Hopp til innhold

Norges finansminister

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norges finansminister
Sittende
Jens Stoltenberg
siden 4. februar 2025; 18 måneder siden (2025-02-04)
TypeFinansminister
VirkeområdeNorge
ResidensAkersgata 40
Utpekes avNorges statsminister
i egenskap av regjeringssjef
Etablert2. mars 1814; 212 år siden (1814-03-02)
Første
embetsholder		Frederik Gottschalk von Haxthausen
Nettstedhttps://regjeringen.no/fin
Finansdepartementets inngangsparti i Akersgata 40
Foto: Ludvikhk (7. februar 2008)

Norges finansminister er politisk ansvarlig for arbeidet i departementet og presenterer regjeringens forslag til statsbudsjett hvert år. Nåværende finansminister, siden 4. februar 2025, er Jens Stoltenberg (Ap).

Finansdepartementets viktigste oppgaver i dag er å planlegge og iverksette den økonomiske politikken, samordne og lede arbeidet med statsbudsjettet, kreve inn skatter og avgifter samt å overvåke og utarbeide regler for finansmarkedene. På grunn av sin rolle innenfor den økonomiske politikken blir det ofte regnet som det mektigste av departementene.[1]

Norge har hatt 74 finansministre siden embetet ble opprettet i 1814. 32 av disse har hatt stillingen i flere perioder: 21 i to perioder, 6 i tre perioder, to i fire perioder, en i fem, en i seks og en i ni perioder. I denne listen har de ikke unike nummer, men er nummerert etter statsrådsskifter. Listen omfatter derfor 130 statsrådsperioder.[2]

Statsrådsstillingene var i tida fram til 1884 i praksis avansementsstillinger for embetsmenn. Selv om mange statsråder hadde innehatt verv som stortingsrepresentanter, ble ikke statsrådspostene ansett som direkte politiske før 1880.[3]

Historikk og navn

[rediger | rediger kilde]

Den første norske regjeringen i moderne tid var statsrådet i 1814. Det ble etablert av Christian Frederik 2. mars 1814 og hadde først betegnelsen regjeringsråd. Etter kongevalget på Eidsvoll 17. mai 1814 ble denne benevnelsen endret til statsråd. Embetsverket var delt inn i fem departementer. I begynnelsen hadde 1. departement ansvaret for rikets finanser, skatter og regnskap, mens 4. departement behandlet saker som angikk toll og landets handel. 30. november 1814 ble departementsordningen endret, og ansvaret for finans-, handels- og tollsaker ble flyttet til 5. departement.

Neste endring ble vedtatt 17. november 1818 med ikrafttredelse 1. januar 1819. Da ble Departementet for Finans-, Handels- og Tollvesenet opprettet. Fra 1. august 1822 til 1. juli 1918 var revisjonssaker utskilt i Revisjonsdepartementet. Statsrådene i dette departementet er å finne i en egen liste. Revisjonssakene ble i 1918 overtatt av Statsrevisjonen, og deretter i 1938 av Riksrevisjonen.

Neste navneendring skjedde 1. januar 1846, og navnet ble da Departementet for Finansene og Tollvesenet.[4] Samme dag overtok det nye Indredepartementet ansvaret for handelspolitikken. Det eksisterte frem til 1902, og ble i 1903 erstattet av Handelsdepartementet.

Finansdepartementet fikk sitt nåværende navn 1. januar 2000.[5] En mer formell betegnelse er Det kongelige finansdepartement. Tillegget «det kongelige» foran departementsnavnene ble tatt i bruk etter okkupasjonstiden som en nasjonal markering.[6]

Liste over statsråder

[rediger | rediger kilde]

Listen over Norges finansministre er en liste over statsråder og sjefer i det norske Finansdepartementet og lignende departementer siden 2. mars 1814.

Parlamentarismen i Norge ble innført som sedvanerett i 1884, før den ble grunnlovsfestet 20. februar 2007 i Grunnloven § 15. Denne listen er delt i to deler, en for tida før og en for tida etter innføringen av et de facto parlamentarisk system.

De hyppige statsrådskiftene på 1800-tallet skyldtes delvis regjeringsordningen under unionen med Sverige. Norge hadde da, i tillegg til regjeringen i Christiania, en statsrådsavdeling i Stockholm bestående av en formann (statsminister) og to statsråder. Regjeringsmedlemmene i Christiania vekslet på å innha statsrådspostene i Stockholm, idet disse skulle skifte årlig. Når finansministeren var utsett til en post i Sverige, måtte det oppnevnes en ny departemenstssjef i Norge. Det samme var tilfelle når finansministeren var medlem i en av interimsregjeringene.

Statsråder fra 1814 til 1884

[rediger | rediger kilde]
# Navn Fra Til Regjering
1 Frederik Gottschalk von Haxthausen[7]
(1750–1825)		 2. mars 1814 20. august 1814 Statsrådet i 1814[8]
2 Carsten Tank[7]
(1766–1832)		 2. mars 1814 27. juli 1814
3 Poul Christian Holst[9]
(1776–1863)		 20. august 1814 7. oktober 1814
4 Jørgen Herman Vogt[10]
(1784–1862)		 7. oktober 1814 18. november 1814
5 Herman Wedel Jarlsberg
(1779–1840)		 18. november 1814 15. august 1816 Wedel-Jarlsberg 1
6 Christian Krohg
(1777–1828)		 15. august 1816 15. oktober 1816
7 Herman Wedel Jarlsberg
(1779–1840)
(andre gang)		 15. oktober 1816 15. oktober 1818
8 Jonas Collett
(1772–1851)		 15. oktober 1818 30. november 1818
9 Herman Wedel Jarlsberg[11]
(1779–1840)
(tredje gang)		 30. november 1818 1. januar 1822
10 Jonas Collett[12]
(1772–1851)
(andre gang)		 1. januar 1822 19. september 1836
19. september 1836 17. desember 1836 Wedel-Jarlsberg 2
11 Jørgen Herman Vogt[12]
(1784–1862)
(andre gang)		 17. desember 1836 8. mars 1844
8. mars 1844 15. mai 1846 Løvenskiold/Vogt
12 Olaus Michael Schmidt
(1784–1851)		 15. mai 1846 15. juli 1847
13 Jørgen Herman Vogt
(1784–1862)
(tredje gang)		 15. juli 1847 29. august 1849
14 Valentin C.W. Sibbern
(1779–1853)		 29. august 1849 30. april 1850
15 Christian Zetlitz Bretteville
(1800–1871)		 30. april 1850 10. juli 1852
16 Niels Andreas Thrap
(1793–1856)		 10. juli 1852 20. september 1852
17 Jørgen Herman Vogt[13]
(1784–1862)
(fjerde gang)		 20. september 1852 29. juni 1853
18 Hans Riddervold[13]
(1795–1876)		 29. juni 1853 5. august 1853
19 Jørgen Herman Vogt
(1784–1862)
(femte gang)		 5. august 1853 9. september 1853
20 Christian Zetlitz Bretteville
(1800–1871)
(andre gang)		 9. september 1853 22. mars 1854
21 Niels Andreas Thrap
(1793–1856)
(andre gang)		 22. mars 1854 2. juli 1854
22 Jørgen Herman Vogt
(1784–1862)
(sjette gang)		 2. juli 1854 27. september 1855
23 Otto Vincent Lange
(1797–1870)		 27. september 1855 17. juni 1856
17. juni 1856 26. juni 1856 Vogt
24 Erik Røring Møinichen
(1797–1875)		 26. juni 1856 11. august 1857
25 Otto Vincent Lange
(1797–1870)
(andre gang)		 11. august 1857 15. september 1858
26 Erik Røring Møinichen
(1797–1875)
(andre gang)		 15. september 1858 16. desember 1858
16. desember 1858 15. oktober 1859 Sibbern/Birch/Motzfeldt
27 Otto Vincent Lange
(1797–1870)
(tredje gang)		 15. oktober 1859 15. september 1861[14]
28 Erik Røring Møinichen
(1797–1875)
(tredje gang)		 15. september 1861[14] 17. desember 1861
17. desember 1861 15. september 1862 Stang
29 Otto Vincent Lange
(1797–1870)
(fjerde gang)		 15. september 1862 22. juni 1863
30 Henrik Laurentius Helliesen
(1824–1900)		 22. juni 1863 15. oktober 1865
31 Erik Røring Møinichen
(1797–1875)
(fjerde gang)		 15. oktober 1865 15. oktober 1866
32 Henrik Laurentius Helliesen
(1824–1900)
(andre gang)		 15. oktober 1866 15. oktober 1869
33 Erik Røring Møinichen[15]
(1797–1875)
(femte gang)		 15. oktober 1869 1. februar 1870
34 August Christian Manthey[16]
(1811–1880)		 1. februar 1870 20. september 1870
35 Henrik Laurentius Helliesen[16]
(1824–1900)
(tredje gang)		 20. september 1870 6. juli 1872
36 August Christian Manthey
(1811–1880)
(andre gang)		 6. juli 1872 15. juni 1873
37 Henrik Laurentius Helliesen
(1824–1900)
(fjerde gang)		 15. juni 1873 24. februar 1874
38 August Christian Manthey
(1811–1880)
(tredje gang)		 24. februar 1874 7. april 1874
39 Henrik Laurentius Helliesen
(1824–1900)
(femte gang)		 7. april 1874 26. mai 1875
40 Jacob Aall jr.
(1809–1879)		 26. mai 1875 5. juni 1875
41 Henrik Laurentius Helliesen
(1824–1900)
(sjette gang)		 5. juni 1875 6. juli 1875
42 Jacob Aall jr.
(1809–1879)
(andre gang)		 6. juli 1875 21. juli 1875
43 Henrik Laurentius Helliesen
(1824–1900)
(syvende gang)		 21. juli 1875 15. oktober 1875
44 Jens Holmboe
(1821–1891)		 15. oktober 1875 15. november 1876
45 Henrik Laurentius Helliesen
(1824–1900)
(åttende gang)		 15. november 1876 15. september 1879
46 Jens Holmboe
(1821–1891)
(andre gang)		 15. september 1879 15. september 1880
47 Henrik Laurentius Helliesen
(1824–1900)
(niende gang)		 15. september 1880 11. oktober 1880
11. oktober 1880 15. september 1883 Selmer
48 Christian Schweigaard
(1838–1899)		 15. september 1883 3. april 1884
49 Herman Johan Foss Reimers
(1843–1928)		 3. april 1884 26. juni 1884 Schweigaard

Statsråder fra 1884 til nå

[rediger | rediger kilde]
# Navn Fra Til Parti Regjering
50 Baard Madsen Haugland
(1835–1896)		 26. juni 1884 1. april 1888 V Sverdrup (V)
51 Olaj Johan Olsen
(1851–1920)
(fungerende)		 1. april 1888 1. juni 1888 V
52 Baard Madsen Haugland
(1835–1896)
(andre gang)		 1. juni 1888 16. juli 1888 V
53 Olaj Johan Olsen[17]
(1851–1920)
(andre gang)		 16. juli 1888 1. mai 1889 V
54 Peter Olrog Schjøtt
(1833–1926)		 1. mai 1889 6. juni 1889 V
55 Edvard Hagerup Bull
(1855–1938)
(fungerende)		 6. juni 1889 8. juli 1889 uavh.[18]
56 Olaj Johan Olsen
(1851–1920)
(tredje gang)		 8. juli 1889 13. juli 1889 V
57 Evald Rygh
(1842–1913)		 13. juli 1889 6. mars 1891 H Stang I (H)
58 Johannes Steen
(1827–1906)		 6. mars 1891 2. mai 1893 V Steen I (V)
59 Ole Furu
(1841–1925)		 2. mai 1893 9. august 1895 H Stang II (H)
60 Francis Hagerup
(1853–1921)		 9. august 1895 14. oktober 1895 H
61 Fredrik Stang Lund
(1859–1922)		 14. oktober 1895 15. november 1895 V Hagerup I (V)
62 Birger Kildal
(1849–1913)		 15. november 1895 17. februar 1898 V
63 Elias Sunde
(1851–1910)		 17. februar 1898 19. mai 1900 V Steen II (V)
64 Georg August Thilesen
(1837–1917)
 19. mai 1900 6. november 1900 V
65 Søren Tobias Årstad
(1861–1928)		 6. november 1900 8. juni 1901 V
66 Elias Sunde
(1851–1910)
(andre gang)		 8. juni 1901 21. april 1902 V
21. april 1902 9. juni 1903 V Blehr I (V)
67 Gunnar Knudsen
(1848–1928)		 9. juni 1903 22. oktober 1903 V
68 Birger Kildal
(1849–1913)
(andre gang)		 22. oktober 1903 1. september 1904 V Hagerup II (Saml., V, H)
69 Christian Michelsen
(1857–1925)		 1. september 1904 11. mars 1905[19] Saml.
70 Gunnar Knudsen
(1848–1928)
(andre gang)		 11. mars 1905 31. oktober 1905 V Michelsen (V, H, MV, Saml.)
71 Christian Michelsen
(1857–1925)
(andre gang)		 31. oktober 1905 27. november 1905 Saml.
72 Edvard Hagerup Bull
(1855–1938)
(andre gang)		 27. november 1905 7. november 1906 H
73 Abraham Berge
(1851–1936)		 7. november 1906 23. oktober 1907 V
74 Magnus Halvorsen
(1853–1922)		 23. oktober 1907 19. mars 1908 MV Løvland (V, MV, Uavh.)
75 Gunnar Knudsen
(1848–1928)
(tredje gang)		 19. mars 1908 2. februar 1910 V Knudsen I (V)
76 Abraham Berge
(1851–1936)
(andre gang)		 2. februar 1910 20. februar 1912 FV Konow (H, FV)
77 Fredrik Ludvig Konow
(1864–1953)		 20. februar 1912 31. januar 1913 FV Bratlie (H, FV)
78 Anton Omholt
(1861–1925)		 31. januar 1913 23. april 1915 V Knudsen II (V)
79 Otto Albert Blehr
(1847–1927)
(fungerende)		 23. april 1915 16. juli 1915 V
80 Anton Omholt[20]
(1861–1925)
(andre gang)		 16. juli 1915 12. desember 1919 V
81 Gunnar Knudsen
(1848–1928)
(fungerende)
(fjerde gang)		 12. desember 1919 21. juni 1920 V
82 Edvard Hagerup Bull
(1855–1938)
(tredje gang)		 21. juni 1920 22. juni 1921 H Halvorsen I (H, FV)
83 Otto Albert Blehr
(1847–1927)
(andre gang)		 22. juni 1921 6. mars 1923 V Blehr II (V)
84 Abraham Berge
(1851–1936)
(tredje gang)		 6. mars 1923 30. mai 1923 FV Halvorsen II (H, FV)
30. mai 1923 25. juli 1924 FV Berge (H, FV)
85 Arnold Holmboe
(1873–1956)		 25. juli 1924 5. mars 1926 V Mowinckel I (V)
86 Fredrik Ludvig Konow
(1864–1953)
(andre gang)		 5. mars 1926 28. januar 1928 FV Lykke (H, FV)
87 Christopher Hornsrud
(1859–1960)		 Christopher Hornsrud 28. januar 1928 15. februar 1928 Ap Hornsrud (Ap)
88 Per Berg Lund
(1878–1954)		 15. februar 1928 12. mai 1931 V Mowinckel II (V)
89 Peder Kolstad
(1878–1932)		 12. mai 1931 1. februar 1932 Bp Kolstad (Bp)
90 Jon Sundby
(1883–1972)		 1. februar 1932 14. mars 1932 Bp
14. mars 1932 3. mars 1933 Hundseid (Bp)
91 Per Berg Lund
(1878–1954)
(andre gang)		 3. mars 1933 3. november 1934 V Mowinckel III (V)
92 Gunnar Jahn
(1883–1971)		 3. november 1934 20. mars 1935 V
93 Adolf Indrebø
(1884–1942)		 20. mars 1935 13. november 1936 Ap Nygaardsvold (Ap)
94 Kornelius Bergsvik
(1889–1975)		 13. november 1936 1. juli 1939 Ap
95 Oscar Torp[21]
(1893–1958)		 1. juli 1939 28. november 1941 Ap
96 Paul Hartmann
(1878–1974)		 28. november 1941 28. februar 1942 Hjf.
97 Oscar Torp
(1893–1958)
(andre gang)		 28. februar 1942 20. mars 1942 Ap
98 Paul Hartmann[22]
(1878–1974)
(andre gang)		 20. mars 1942 25. juni 1945 Hjf.
99 Gunnar Jahn
(1883–1971)
(andre gang)[23]		 25. juni 1945 5. november 1945 V, Hjf.[24] Gerhardsen I (Saml.)[25]
100 Erik Brofoss
(1908–1979)		 5. november 1945 6. desember 1947 Ap Gerhardsen II (Ap)
101 Olav Meisdalshagen
(1903–1959)		 6. desember 1947 19. november 1951 Ap
102 Trygve Bratteli
(1910–1984)		 19. november 1951 22. januar 1955 Ap Torp (Ap)
103 Mons Lid
(1896–1967)		 22. januar 1955 28. desember 1956 Ap Gerhardsen III (Ap)
104 Trygve Bratteli
(1910–1984)
(andre gang)		 28. desember 1956 23. april 1960 Ap
105 Petter Jakob Bjerve
(1913–2004)		 23. april 1960 5. januar 1962 Ap
106 Trygve Bratteli
(1910–1984)
(tredje gang)[26]		 5. januar 1962 19. februar 1962 Ap
107 Petter Jakob Bjerve
(1913–2004)
(andre gang)		 19. februar 1962 4. februar 1963 Ap
108 Andreas Cappelen
(1915–2008)		 4. februar 1963 28. august 1963 Ap
109 Dagfinn Vårvik
(1924–2018)		 28. august 1963 25. september 1963 Sp Lyng (H, KrF, Sp, V)
110 Andreas Cappelen
(1915–2008)
(andre gang)		 25. september 1963 12. oktober 1965 Ap Gerhardsen IV (Ap)
111 Ole Myrvoll
(1911–1988)		 12. oktober 1965 17. mars 1971 V Borten (H, KrF, Sp, V)
112 Ragnar Christiansen
(1922–2019)		 17. mars 1971 18. oktober 1972 Ap Bratteli I (Ap)
113 Jon Ola Norbom
(1923–2020)		 18. oktober 1972 16. oktober 1973 V Korvald (KrF, Sp, V)
114 Per Kleppe
(1923–2021)		 16. oktober 1973 15. januar 1976 Ap Bratteli II (Ap)
15. januar 1976 8. oktober 1979 Ap Nordli (Ap)
115 Ulf Sand
(1938–2014)		 8. oktober 1979 4. februar 1981 Ap
4. februar 1981 14. oktober 1981 Ap Brundtland I (Ap)
116 Rolf Presthus
(1936–1988)		 14. oktober 1981 25. april 1986 H Willoch (H)
Willoch (H, KrF, Sp, fra 8. juni 1983)
117 Arne Skauge
(1948–)		 25. april 1986 9. mai 1986 H
118 Gunnar Berge
(1940–)		 9. mai 1986 16. oktober 1989 Ap Brundtland II (Ap)
119 Arne Skauge
(1948–)
(andre gang)		 16. oktober 1989 3. november 1990 H Syse (H, KrF, Sp)
120 Sigbjørn Johnsen
(1950–)		 3. november 1990 25. oktober 1996 Ap Brundtland III (Ap)
121 Jens Stoltenberg
(1959–)		 25. oktober 1996 17. oktober 1997 Ap Jagland (Ap)[27]
122 Gudmund Restad
(1937–2021)		 17. oktober 1997 17. mars 2000 Sp Bondevik I (KrF, Sp, V)
123 Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
(1959–)		 17. mars 2000 19. oktober 2001 Ap Stoltenberg I (Ap)
124 Per-Kristian Foss
(1950–)		 19. oktober 2001 17. oktober 2005 H Bondevik II (H, KrF, V)
125 Kristin Halvorsen
(1960–)		 17. oktober 2005 20. oktober 2009 SV Stoltenberg II (Ap, SV, Sp)
126 Sigbjørn Johnsen
(1950–)
(andre gang)		 20. oktober 2009 16. oktober 2013 Ap
127 Siv Jensen
(1969–)		 16. oktober 2013 24. januar 2020 Frp Solberg (H, Frp)[28]

(H, FrP, V, fra 17. januar 2018)
(H, FrP, V, KrF fra 22. januar 2019)
(H, KrF, V fra 24. januar 2020)

128 Jan Tore Sanner
(1965–)		 24. januar 2020 14. oktober 2021 H
129 Trygve Slagsvold Vedum
(1978–)		 14. oktober 2021 4. februar 2025 Sp Støre (Ap, Sp)

(Ap fra 4. februar 2025)

130 Jens Stoltenberg
(1959–)
(andre gang)		 4. februar 2025 Ap

Det okkuperte Norge 1940–45

[rediger | rediger kilde]
Norske finansministre etter 1945
Jens StoltenbergTrygve Slagsvold VedumJan Tore SannerSiv JensenSigbjørn JohnsenKristin HalvorsenPer Kristian FossKarl Eirik Schjøtt PedersenGudmund Olav RestadJens StoltenbergSigbjørn JohnsenArne SkaugeGunnar BergeArne SkaugeRolf PresthusUlf Oscar SandPer Andreas Hildhe KleppeJon Ola NorbomRagnar ChristiansenOle MyrvollAndreas Zeier CappelenDagfinn VårvikPetter Jakob BjerveTrygve Martin BratteliMons LidTrygve Martin BratteliOlav MeisdalshagenErik Brofoss

For krigsperioden 1940–45 viser tabellen de finansministrene som fungerte i den norske eksilregjeringen i London. Det var også en administrasjon i det okkuperte Norge.

Vidkun Quisling utropte umiddelbart etter den tyske innmarsjen 9. april 1940 seg selv til regjeringssjef og utnevnte en regjering. I denne var godseier Frederik Prytz (1878–1945) finansminister.[29] Regjeringen kom aldri i funksjon, og 15. april ble et nyetablert administrasjonsråd oppnevnt av Høyesterett i samråd med den tyske minister i Oslo, Curt Bräuer (1889–1969). Rådet var ledet av fylkesmann Ingolf Elster Christensen (1872–1943), med Gunnar Jahn (1883–1971) som sjef for Finansdepartementet.[30]

24. april ble Josef Terboven utnevnt til «rikskommissær for de besatte norske områder». Han igangsatte reorganiseringen av statsarbeidet, og i en tale 25. september («Nyordningen i Norge») ble det oppnevnt konstituerte statsråder. Finansminister ble banksjef Erling Sandberg (1879–1956).[31]

1. februar 1942 ble så Quisling utnevnt til ministerpresident, og Vidkun Quislings andre regjering ble utpekt. I denne var igjen Frederik Prytz finansminister[32] frem til sin død 19. februar 1945. Da overtok Per von Hirsch (1902–1987), som fungerte til okkupasjonens slutt. Utnevnelsen var imidlertid ikke permanent, han var ikke fullverdig regjeringsmedlem og deltok ikke på regjeringsmøtene.[33]

Lengst og kortest tjenestetid

[rediger | rediger kilde]

Siden 26. juni 1884 har disse hatt lengst sammenlagt tjenestetid[34] som finansminister:

  • 3640 dager – Sigbjørn Johnsen
  • 2422 dager – Anton Omholt
  • 2417 dager – Trygve Bratteli
  • 2289 dager – Siv Jensen
  • 2183 dager – Per Kleppe
  • 1982 dager – Ole Myrvoll
  • 1792 dager – Per Berg Lund
  • 1654 dager – Rolf Presthus
  • 1605 dager – Abraham Berge
  • 1552 dager – Elias Sunde
  • 1464 dager – Kristin Halvorsen
  • 1459 dager – Per-Kristian Foss
  • 1444 dager – Olav Meisdalshagen
  • 1420 dager – Baard Madsen Haugland
  • 1285 dager – Paul Hartmann
  • 1256 dager – Gunnar Berge
  • 1244 dager – Gunnar Knudsen
  • 1208 dager – Trygve Slagsvold Vedum
  • 1141 dager – Birger Kildal[35]
  • 1040 dager – Fredrik Ludvig Konow

Kortest tjenestetid har disse hatt:

  • 18 dager – Christopher Hornsrud
  • 28 dager – Dagfinn Vårvik
  • 31 dager – Fredrik Stang Lund[35]
  • 36 dager – Peter Olrog Schjøtt
  • 66 dager – Francis Hagerup

Nøyaktig tjenestetid før 1884 er vanskelig å fastslå, ettersom det ofte mangler presise datoer for statsrådsskiftene. Imidlertid står Jonas Collett i en særstilling med nærmere femten år i sjefsstolen fra januar 1822 til desember 1836. Dette utgjør mer enn 5400 dager.

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Se for eksempel «Statens mektigste 2012» Arkivert 3. februar 2014 hos Wayback Machine. i Stat & styring 12. desember 2012; besøkt 1. februar 2014.
  2. ↑ Tallene omfatter ikke departementets ledelse under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–45.
  3. ↑ Jan Debes, side 17.
  4. ↑ Rettskrivningen har variert opp gjennom tidene. Det samme gjelder om det vanlige har vært å sette fagfeltet foran- eller etterstilt i navnet. Således er betegnelsen som brukes i Norges statskalender for 1878, Finants- og Told-Departementet.
  5. ↑ Offisielt fra statsråd 3. desember 1999.
  6. ↑ Departementsboka. En orientering om arbeidet i departementene og om departementenes forhold til Regjering og Storting, Administrasjonsdepartementet, desember 1994, 3. utgave, kapittel 2.1.
  7. 1 2 Tank og von Haxthausen delte den første tiden ledelsen av 1. departement. Fra 19. mai hadde medlemmene av regjeringsrådet tittelen statsråd.
  8. ↑ Carsten Anker var utnevnt til leder av 5. departement (økonomisaker) fra 2. mars, men han tiltrådte aldri, da han var på diplomatisk reise i England.
  9. ↑ Holst var konstituert som departementssjef («kommitert») uten å ha sete i statsrådet.
  10. ↑ Vogt var konstituert som departementssjef («referent») uten å ha sete i statsrådet.
  11. ↑ Herman Wedel Jarlsberg sluttet januar 1822, men fikk formell avskjed først 3. oktober 1822.
  12. 1 2 Faktisk overgang mellom Jonas Collett og Jørgen Herman Vogt var 17. desember 1836, men det formelle skiftet var 10. november 1836.
  13. 1 2 Skiftet mellom Jørgen Herman Vogt og Hans Riddervold fant sted 29. juni 1853. Vogt ble imidlertid ikke formelt permittert før i juli 1853.
  14. 1 2 Dato er ikke oppgitt i kildene. Møinichen var imidlertid i Stockholm som medlem av interimsregjeringen under kong Karl IVs sykeleie 12.–25. september 1861. Lange var oppnevnt til samme interimsregjering, men tiltrådte ikke. Dette gir grunn til å anta at Lange bestyrte Finansdepartementet det meste av september.
  15. ↑ Erik Røring Møinichen fikk avskjed 26. november 1869, men satt i praksis frem til 1. februar 1870
  16. 1 2 August Christian Manthey var statsråd i Stockholm fra 20. september, hvor Henrik Laurentius Helliesen fratrådte samme dato.
  17. ↑ Utnevnelsen skjedde 13. juli 1888.
  18. ↑ Bull var seinere stortingsrepresentant og statsråd for Høyre, men regnet seg under fungeringen i 1889 som «ren fagstatsråd, uten partiforankring» (artikkel av Lars Roar Langslet i Norsk biografisk leksikon).
  19. ↑ Kilden Debes oppgir at Francis Hagerups andre regjering gikk av 13. mars 1905. Dette er feil. Det framgår av Stortingets referat at dette skjedde 11. mars; se Stortingsforhandlinger. 1904/1905, volum 54, nr. 7a, side 1503.
  20. ↑ Omholt gikk i praksis av 12. desember 1919, men hadde permisjon inntil han formelt fikk avskjed 16. juni 1920.
  21. ↑ Johan Nygaardsvold var konstituert finansminister 12.–14. april 1940 og 13.–30. mai 1940, mens Torp var på reise i Stockholm.
  22. ↑ Egil Kaare Sundt var (med tittelen «rådmann») bestyrer av det hjemlige departementet i perioden mellom Tysklands kapitulasjon og Hartmanns ankomst til landet 12. mai 1945.
  23. ↑ Dette var Jahns tredje periode dersom en regner med tida da han ledet departementet som medlem av Administrasjonsrådet.
  24. ↑ Jahn var medlem av Venstre, men representerte Hjemmefronten i regjeringen.
  25. ↑ Denne regjeringen var en samarbeidsregjering inngått etter krigen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Bondepartiet, Norges Kommunistiske Parti og Hjemmefronten.
  26. ↑ Dette var en kort fungeringsperiode, mens Bjerve hadde permisjon. Bratteli var samtidig samferdselsminister.
  27. ↑ Jagland-regjeringen opprettet et eget plandepartement, Planleggings- og samordningsdepartementet, fra 1. januar 1997. Dette var hovedsakelig en sammenslåing av Administrasjonsdepartementet og Finansdepartementets planleggingsavdeling. Fra regjeringsskiftet høsten 1996 til årsskiftet hadde administrasjonsministeren også det parlamentariske ansvaret for planleggingsavdelingen. Dette var i perioden 15.–29. november Terje Rød-Larsen, deretter Bendik Rugaas.
  28. ↑ Saker som angikk klimakvoter, ble 1. januar 2014 overført til Miljøverndepartementet. Miljøvernminister Tine Sundtoft (H) styrte disse sakene, og dermed en liten del av Finansdepartementet, også fra 16. oktober til 31. desember 2013.
  29. ↑ Straffesak mot Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling, stenografisk referat fra behandlingen i Eidsivating lagstols landssvikavdeling, Oslo 1946, side 76.
  30. ↑ Høyesteretts proklamasjon er gjengitt på side 162 f i Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945, Aschehoug 1946.
  31. ↑ Talen er gjengitt i Straffesak mot Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling, stenografisk referat fra behandlingen i Eidsivating lagstols landssvikavdeling, Oslo 1946, side 514 ff.
  32. ↑ 1. februar 1942, Blix forlag 1942.
  33. ↑ Oddvar Høidal: Quisling – en studie i landssvik, Universitetsforlaget 1988, side 536.
  34. ↑ I tjenestetida er tiltredelsesdagen inkludert, men ikke fratredelsesdagen.
  35. 1 2 Skiftet mellom Fredrik Stang Lund og Birger Kildal er i kildene oppgitt til november 1895 uten spesifisert dato. Ved beregning av tjenestetid her er datoen stipulert til 14. november.

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norges_finansminister&oldid=24957101»