Ole Bachke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ole Bachke
Ole Andreas Bachke.png
Ole Andreas Bachke. Illustrasjon i Verdens Gang, 1883.
Født6. mai 1830
Røros
Død3. januar 1890 (59 år)
Christiania
Søsken Anton Sophus Bachke
Yrke Dommer, politiker
NasjonalitetNorge

Ole Andreas Bachke (født på Røros 6. mai 1830, død i Kristiania 3. januar 1890) var en norsk jurist og statsråd.

Han var sønn av lensmann Halvard Bachke og Anna Sofie Ditlevsen og bror til Anton Sophus Bachke.

Han ble cand.jur. i 1852, og studerte deretter i utlandet i fire år. Han giftet seg 9. oktober 1856 i Heidelberg i Tyskland med Augusta Marie Krauter. Ekterparet fikk 10 barn.

Fra 1856 var han overrettssakfører i fire år, før han ble ansatt ved Christiania stiftsoverrett. I 1860 ble han referent for justissaker ved Christiania stiftsoverrett, og fra 1864 var han dommer samme sted hvor han ble justitiarius i 1878. Bachke var medstifter av Den norske Sagførerforening i 1861, og deltok i redaksjonen for Ugeblad for Lovkyndighed, Statistik og Statsøkonomi. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1876 og kommandør av den svenske Nordstjärneorden 1881. Han ble i 1879 æresdoktor i jus ved Københavns Universitet. Han skrev rettsvitenskapelige artikler om opphavsrett, og var en aktiv skandinavist.

Han ble statsråd og justisminister i 1879, og beholdt posten etter regjeringsskiftet i 1880. Sammen med de øvrige medlemmer av regjeringen Selmer ble han dømt i riksrettsaken i 1884. I forbindelse med regjeringens avgang var han konstituert statsminister i 18 dager, fra 11. til 29. mars 1884.

Bachke ble senere sammen år utnevnt til høyesterettsassessor.

Statsrådposter[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]