Emil Stang d.e.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Emil Stang d.e.
Emil Stang by Klem.png
Emil Stang. Fotografi av Frederik Klem.
Født14. juni 1834[1][2][3]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død4. juli 1912[1][4][3]Rediger på Wikidata (78 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Far Frederik StangRediger på Wikidata
Barn Emil Stang d.y., Fredrik Stang, Augusta StangRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, dommerRediger på Wikidata
Embete
15 oppføringer
Stortingspresident, Norges statsminister (18891891), Norges statsminister (18931895), Norges kirke- og undervisningsminister (18951895), Norges revisjonsminister (18931894), Norges revisjonsminister (18891891), vararepresentant til Stortinget (18801882), stortingsrepresentant (18831885), stortingsrepresentant (18861888), stortingsrepresentant (18891891), stortingsrepresentant (18921894), stortingsrepresentant (18981900), partileder (18841889), partileder (18911893), partileder (18961899)Rediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Den røde ørns orden, storkors av St. Olavs Orden, storkorskommandør av NordstjerneordenenRediger på Wikidata
Norges statsminister
18931895
ForgjengerJohannes Steen
EtterfølgerFrancis Hagerup
Norges statsminister
18891891
ForgjengerJohan Sverdrup
EtterfølgerJohannes Steen

Emil Stang (født 14. juni 1834 i Christiania, død 4. juli 1912 i Kristiana) var en norsk jurist, stortingsrepresentant (H) og Norges statsminister fra 1889 til 1891 og 1893 til 1895. Han var også sjef for Revisjonsdepartementet den første perioden og første halvdel av den andre.

Han ble cand.jur. i 1858, og etablerte egen advokatforretning i 1861. I 1862 ble han høyesterettsadvokat.[5] Fra samme år deltok han i redaksjonen av Ugeblad for Lovkyndighed. Fra 1871 til 1907 var han redaktør av Norsk Retstidende, med unntak av årene han var statsminister. Han ble utnevnt til dommer i Kristiania Stiftsoverrett i 1891, men fungerte aldri i embetet. Han ble lagmann i Borgarting og Agder i 1895 og høyesterettsdommer i 1901. Han pensjonerte seg i 1904.

Stang var stortingsrepresentant fra 1883 til 1894 samt 1898 til 1900. Han var aktiv i dannelsen av Høyre, og var partiets første formann fra 1884 til 1899.

Stang var dessuten parlamentarisk leder for Høyre 1884–1889, 1892–1893 og 1898–1900.

Han ble 21. januar 1890 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden.

Emil Stang var sønn av statsminister Frederik Stang og hustru Augusta Julie Georgine von Munthe af Morgenstierne. Han var far til Emil Stang d.y., Fredrik Stang d.y. og Augusta Stang.

Emil Stangs andre ministerium. Stående fra venstre: Johannes Winding Harbitz, Peder Nilsen, Wilhelm Olssøn og Peter Birch-Reichenwald. Sittende fra venstre: Anton Christian Bang, Ole Andreas Furu, Emil Stang, Gregers Gram, Ernst Motzfeldt og Francis Hagerup.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=emil;n=stang, oppført som Emil Stang
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 820
  3. ^ a b Find a Grave, oppført som Emil Stang, Find a Grave 14814834, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 821
  5. ^ «Stang, Emil», i G. Hallager, Norges høiesteret 1815–1915, bd. 2 (1864–1915), s. 363, Christiania, Aschehoug, 1916

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Wollert Konow (SB), Sivert A. Nielsen
Johannes Steen 
Stortingspresident
(1889–1891)
Etterfølger:
 Viggo Ullmann
Sivert A. Nielsen