Mathias Sommerhielm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mathias Sommerhielm
Sommerhielm1 (cropped).jpg
Født 22. august 1764
Kolding
Død 15. november 1827
Stockholm
Utdannet ved Københavns Universitet
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Serafimerordenen

Mathias Otto Leth Sommerhielm (født 22. august 1764 i Kolding, Danmark, død 15. november 1827 i Stockholm, Sverige) var en dansk advokat som ble norsk statsminister.

Han giftet seg første gang i 1791 med Frederikke Dorothea Sehested. I 1800 giftet han seg for annen gang, nå med Henriette Hermine Fugleberg. I 1819 ble han enkemann for annen gang. Og i 1823 giftet han seg for tredje gang, nå med den svenske grevinne Christine Marie Lewenhaupt.

Sommerhielm tok juridisk embedseksamen ved Universitetet i København 1782. Han ble prokurator i samme by 1786. 1789–1797 var han assessor i den norske Overhoffretten. I 1797 ble Overhoffretten opphevet. Fra 1797 til 1801 var han så assessor ved Akershus Stiftsoverrett. I 1801 ble han generalauditør i Norge. I denne egenskap var han med på å få Torkild Gåsdelen dødsdømt og henrettet i 1803. Fra 1803 av var Sommerhielm deputert i kommissariatskollegiet. I 1809–10 var han medlem av regjeringskommisjonen i Norge.

Fra 1810–1814 av var han amtmann i Smaalenene. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814. Fra 1814 var Sommerhielm medlem av Regjeringsrådet/statsrådet og sjef for 3. departement (justissaker). Ved Riksforsamlingen var han sammen med Trondhjems stifts biskop Peder Olivarius Bugge og Akershus stifts biskop Bech med i en komite uavhengig av Riksforsamlingen som gjennomgikk representantenes adresser og fullmakter. [1]

Fra 11. november 1814 i det første Wedel-ministeriet var han i perioder justisminister og førstestatsråd, og representerte et svensk-vennlig og konge-vennlig element i denne.[trenger referanse]. I tiden fra 1815 til 1822 var han medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm. Fra 9. juli 1822 frem til sin død var han norsk statsminister i Stockholm.

Sommerhielm fikk den svenske Serafimerordenen i 1823. Hans våpenplate som ridder henger fortsatt i Riddarholmskyrkan, Stockholm. På platen er malt skjoldet fra det våpenet som faren Otto M. von Sommer var blitt adlet med i 1764 da han fikk slektsnavnet Sommerhielm. Skjoldet er delt av blått og rødt med i 1. felt tre sølv liljer og i 2. felt en gull krone med tre blad og to perler. Hans valgspråk er på et bånd over skjoldet: «Semper idem» (alltid den samme).

Mathis Sommerhielms Serafimskjold.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Utgave ved Arnet Olafsen og Kr. Birch-Reichenwald (1914). Riksforsamlingens forhandlinger. 2: Adresser og fuldmakter. Kristiania: Grøndahl & Søns Boktrykkeri. s. 1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]