Jens Bratlies regjering
.jpg)
Jens Bratlies regjering ble utnevnt 20. februar 1912. Regjeringen var en samarbeidsregjering mellom Frisinnede Venstre og Høyre.
Bratlies regjering ble utnevnt etter regjeringskrisen der den forrige statsministeren, Wollert Konow, måtte gå av etter å ha snakket varmt om målsaken i en tale til Bondeungdomslaget i Kristiania. Konows utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble dermed en del av Bratlies regjering.[1] Personlig var Bratlie imot Konows avgang på grunn av at han hadde snakket varmt om landsmålet, men flertallet i stortingsgruppen krevde Konows avgang.[2] Utnevnelsen av Bratlie som statsminister førte til at han ble den første statsministeren fra Høyre siden Francis Hagerup.
Bratlie, som selv ønsket en forsoning innen målsaken, valgte å utnevne nynorskmannen Edvard Liljedahl til kirkeminister. Dette ble gjort for å vise vilje til samarbeid med landsmålsbevegelsen og kirkelige strømninger fra Vestlandet. Ved dette viste Bratlie at han ikke fulgte den stramme riksmållinjen satt av hovedstads-Høyre og Morgenbladet. Rent poltisk var Bratlie nemlig det man kan kalle folkelig konservativ, og følte seg sterkt knyttet til bondesamfunnet. Disse holdningene gjorde at Bratlie ikke så på målsaken som en stor politisk sak, og ønsket bare å balansere de stridende partene.[3]
Når regjeringen tiltrådte hadde Høyregruppen på Stortinget håpet at de fleste statsrådene fra Frisinnede Venstre ville bli sittende selv om Konow måtte gå, men slik gikk det ikke. Dramatikken rundt avgangen til Konow hadde skapt en splittelse i Frisinnede Vesntres stortingsgruppe, og flere forlot gruppen for å ikke gi Bratlie sin støtte. Blant disse som forlot gruppen var Konow og Abraham Berge. Dette førte til at i deres øyne, var Bratlies regjering en mindretallsregjering, noe som stred imot god parlamentarisme.[4]
Bratlie ledet koalisjonen gjennom stortingsvalget i 1912. Valget resulterte i et klart nederlag for regjeringspartiene, som seg imellom mistet 40 mandater. Valget ble vunnet av Venstre, i samarbeid med Arbeiderdemokratene. Sammen fikk partiene ca. 40% av stemmene, noe som resulterte i 76 mandater og et klart flertall.[5] På grunn av at regjeringen ikke fikk tilstrekkelig støtte i Stortinget etter valget. søkte de avskjed i statsråd 30. januar 1913. Avskjedssøknaden ble innvilget av kongen, og regjeringsskiftet fant sted dagen etter. Regjeringen ble etterfulgt av Gunnar Knudsens andre regjering.[6]
Regjeringsmedlemmer
[rediger | rediger kilde]| Navn | Parti | Fra | Til | |
|---|---|---|---|---|
| Statsminister Sjef for Forsvarsdepartementet Sjef for Revisjonsdepartementet |
Jens Bratlie | H | ||
| Utenriksminister | Johannes Irgens | H | ||
| Statsråd i | Navn | Parti | Fra | Til |
| Arbeidsdepartementet | Nils Olaf Hovdenak | H | 23. august 1912 | |
| Bernhard Brænne | H | 23. august 1912 | ||
| Kirkedepartementet | Edvard Liljedahl | FrV | ||
| Handelsdepartementet | Ambortius Lindvig | FrV | ||
| Justisdepartementet | Fredrik Stang | H | ||
| Finansdepartementet | Fredrik Ludvig Konow | FrV | ||
| Landbruksdepartementet | Erik Enge | FrV |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Jens Bratlies regjering – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 21. april 2025.
- ^ Kjølås, Harald (25. mars 2025). «Jens Kristian Bratlie». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 21. april 2025.
- ^ Wasberg, Gunnar Christie (26. november 2024). «Jens Bratlie». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 21. april 2025.
- ^ Carstens, Svein (25. mars 2025). «Abraham Berge». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 21. april 2025.
- ^ «Stortingsvalget 1912». Wikipedia. 24. februar 2024. Besøkt 21. april 2025.
- ^ regjeringen.no (14. april 2008). «Jens Bratlies regjering». Regjeringen.no. Besøkt 21. april 2025.