Johan Ludwig Mowinckels første regjering
Johan Ludwig Mowinckels første regjering | |||
|---|---|---|---|
 Norges regjering | |||
 | |||
| Formet | 25. juli 1924 | ||
| Oppløst | 5. mars 1926 | ||
| Organisering | |||
| Ant. ministere | 9 | ||
| Partier | Venstre | ||
| Status | Mindretallsregjering | ||
| Forgjenger | Abraham Berges regjering | ||
| Etterkommer | Ivar Lykkes regjering | ||
 |
|
|
Johan Ludwig Mowinckels første regjering tiltrådte 25. juli 1924. Den var en ren venstreregjering.
Mowinckel, som hadde vært utenriksminister i Otto Albert Blehrs andre regjering 1922-23 fulgte opp Jørgen Løvlands tradisjon med at statsministeren også var utenriksminister, noe han gjennomførte i alle sine tre regjeringsperioder. Etter Mowinckel har ingen annen norsk statsminister gjort det samme.
Regjeringen kom til makten etter at Abraham Berges regjering måtte gå av i juli 1924, som følge av et kabinettsspørsmål om brennevinsforbudet. Mowinckel og Venstre var blant dem som hadde stemt for at regjeringen måtte gå. Mowinckel tok dermed over som statsminister, og satte sammen en mindretallsregjering som kun bestod av politikere fra Venstre.
Regjeringen overtok bare noen få måneder før Stortingsvalget 1924, og brennevinsforbudet ble hovedtemaet i valgkampen. På valgdagen fikk Venstre 18,6% av stemmene, og valget ble vunnet av Høyre som fikk 32,5%. Venstre fikk dermed 34 mandater i Stortinget, ned fra de 37 de hadde før valget. Regjeringen kunne imidlertid fortsette også etter valget, ettersom Arbeiderpartiet, Høyre, og Frisinnede Venstre også mistet mandater.
Regjeringens store problem etter valget, var statens dårlige finanser. Ettersom Mowinckel også var finansminister, ble han hyppig kritisert fra ulike hold i Stortinget. Mowinckel måtte dermed ved flere anledninger ty til kabinettsspørsmål i saker som økt inntektsskatt, innføring av serveringsskatt, og opphevelse av portofritak for offentlige forsendelser. Regjeringen sørget også for en mer effektiv håndhevelse av brennevinsforbudet.
Mowinckel og regjeringen mottok sterk kritikk for statsbudsjettet de la frem for 1926. Dette resulterte i at både Bondepartiet og Høyre la frem forslag til kutt i statens utgifter, og sosialistpartiene fremmet et konkret mistillitsforslag. Selv om ingen av forslagene fikk flertall tolket Mowinckel disse reaksjonene som at regjeringen ikke lenger hadde tilliten til Stortinget, og regjeringen gikk av 5. mars 1926. De ble erstattet av Ivar Lykkes regjering.