Rudolf Steiner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Rudolf Steiner
Rudolf Steiner
Rudolf Steiner, 1905
Født 25. februar 1861
Død 30. mars 1925
Æra 19. og 20. århundre
Region Vestlig filosofi
Tradisjon Fenomenologi, holisme, monisme
Hovedinteresser Metafysikk, epistemologi, vitenskapsfilosofi, esoterisme, kristendom, teosofi, frimureri
Idéer Antroposofi, antroposofisk medisin, biodynamisk landbruk, eurytmi, åndsvitenskap, steinerskolebevegelsen
Påvirket av Franz Brentano, Wilhelm Dilthey, Fichte, Hegel, Goethe, Schiller
Påvirket hvem Owen Barfield, Saul Bellow, Andrej Belyj, Joseph Beuys, Peter Deunov, Michael Ende,Wassily Kandinsky, Selma Lagerlöf, Albert Schweitzer, Andrei Tarkovsky, Richard Tarnas, Michael Tsjekhov, Bruno Walter, Ken Wilber

Rudolf Steiner (født 25. februar 1861[1] i Murakirály i den ungarske delen av Østerrike-Ungarn, nå Kraljevic i Kroatia, død 30. mars 1925 i Dornach nær Basel i Sveits) var en østerriksk filosof, Goetheforsker, pedagog, kunstner, dramatiker, sosial tenker og esoteriker. Steiner etablerte seg først som litteraturforsker og kulturfilosof. Ved begynnelsen av det 20. århundre grunnla han en ny spirituell bevegelse, antroposofi, som en esoterisk filosofi med røtter i europeisk transcendentalisme og teosofi.

Steiner ledet denne bevegelsen gjennom flere faser. I den første, mer filosofisk orienterte fasen, forsøkte Steiner å finne en syntese mellom vitenskap og mystisisme; hans filosofiske arbeid, som han kalte åndsvitenskap, søkte å være en forbindelse mellom den kognitive retning i vestlig filosofi og menneskets indre og spirituelle behov. I den andre fasen, som begynte rundt 1907, begynte Steiner å utvikle kunstneriske impulser innen drama, bevegelseskunst (hvor han utviklet den nye kunstformen eurytmi) og arkitektur. Arbeidet resulterte i byggingen av et kulturelt senter for å huse alle kunstene, Goetheanum. I en tredje fase, som begynte like etter første verdenskrig, arbeidet Steiner for å finne praktiske anvendelser av sin filosofi; i samarbeid med pedagoger, bønder og leger grunnla han waldorfpedagogikken (steinerskolebevegelsen), biodynamisk landbruk, antroposofisk medisin og inspirerte nye retninger innen tallrike andre områder av menneskelig aktivitet som etisk bankvirksomhet og kristendom.

Steiner gikk inn for en form for etisk individualisme, som han senere gav et mer eksplisitt spirituelt innhold. Hans epistemologi var basert på Goethes verdensbilde hvor «tenkning er et sanseorgan i samme grad som øyet og øret. Slik som øyet oppfatter farger og øret lyder, slik oppfatter tenkning idéer»[2]. En rød tråd fra hans tidligste filosofiske fase til hans senere spirituelle orientering er målet om å vise at det ikke er noen begrensninger for menneskelig kunnskap.[3] Albert Schweitzer skrev i sin biografi Aus meinem Leben und Denken at han og Rudolf Steiner hadde det til felles at de begge arbeidet for å skape «en sann kultur levendegjort av humanistiske idealer, og til å oppmuntre mennesker til å bli virkelig tenkende individer»[4].

Innhold

[rediger] Bakgrunn og utdannelse

Rudolf Steiner som student i 1882

Steiners far var en jeger som var i tjeneste hos grev Hoyos i Geras, og senere ble telegrafoperatør og stasjonsmester i den sydøsterrikske jernbane. Da Rudolf ble født var faren stasjonert i Murakirály i Muraköz-regionen i Ungarn, et område som nå ligger i det nordlige Kroatia. Da han var to år gammel flyttet familien til Burgenland ved foten av Alpene i Østerrike.

Steiner viste tidlig interesse for matematikk og filosofi. Fra 1879 til 1883 studerte han matematikk og naturvitenskaper, men også filosofi, litteratur og historie, ved Technische Hochschule i Wien.

Fra 1883 medvirket han i utgivelsen av Johann Wolfgang von Goethes skrifter i Deutsche Nationallitteratur, hvor Steiner hadde ansvar for de naturvitenskapelige skrifter. Fra 1884 til 1890 arbeidet han som huslærer hos kjøpmannsfamilien L. Specht i Wien.

I 1891 tok han doktorgraden med avhandlingen "Die Grundfrage der Erkenntnistheorie mit besonderer Rücksicht auf Fichtes Wissenschaftslehre ved Universität Rostock i Nord-Tyskland.

[rediger] Filosofisk utvikling

Rudolf Steiner i Berlin 1900

Steiners arbeid med Goethe utdypet hans interesse for esoterisk filosofi. Seinere studerte han Giordano Brunos filosofi og kom i kontakt med Madame Blavatskys teosofi. Han var i flere år leder for den tyske seksjonen av Teosofisk Samfunn, men i 1913 tok han sammen med et flertall av de tyske medlemmene intiativ til en ny organisasjon, og under en konstituerende generalforsamling 3. februar ble Antroposofisk Selskap dannet. Den tyske seksjonen ble utelukket fra Teosofisk Samfunn.

Steiners antroposofi bygger på H. P. Blavatskys teosofi, men legger større vekt på Kristusskikkelsens rolle i menneskets og jordklodens utvikling og hevder at det går et avgjørende skille mellom østlig og vestlig esoterisme. Steiner mente liksom Blavatksy at den fremadskridende utvikling av den menneskelige bevisstheten er en avgjørende drivkraft i historiens utvikling.

På grunnlag av sine Goethe-studier argumenterte Steiner for Goethes syn på forholdet mellom tenkning og sanselige iakttakelser. Med utgangspunkt i Goethes vitenskapelige ideer utviklet han goetheanistiske metoder (goetheanisme), som skulle forene naturvitenskap med spiritualitet. Steiner holdt flere tusen foredrag der han anvendte den antroposofiske tenkning på en lang rekke åndelige, psykologiske, kulturelle og samfunnsmessige områder, som han behandlet på nye og overraskende måter.

De mest kjente resultater av Steiners arbeide er steinerskolene og den bio-dynamiske jordbruksmetoden. Det finnes også banker basert på Steiners teorier, i Norge Cultura Sparebank, foruten medisinske og psykologiske behandlingsmetoder og sosialterapeutiske fellesskaper (Camphill). Etter første verdenskrig oppstod dessuten et kirkesamfunn, i Norge kjent som Kristensamfunnet, inspirert av Steiners tenkning. Antroposofien har også inspirert en egen retning innen arkitekturen og gitt viktige impulser innen mange kunstarter. Bevegelseskunsten eurytmi ble skapt av Steiner og hans kone Marie von Sievers.

I Norge er det Antroposofisk Selskap som mest direkte beskjeftiger seg med Rudolf Steiners filosofi. Selskapet er tilknyttet det internasjonale antroposofiske selskapet (Anthroposophische Gesellschaft) som har sitt hovedkvarter i Goetheanum i Dornach i Solothurn, Sveits.

[rediger] Motstander av antisemittismen

Steiner var en fremtredende motstander av antisemittismen allerede ved århundreskiftet, og beskrev antisemitter som «barbariske kulturfiender». Ikke overraskende ble Steiner fra 1920-tallet et viktig hatobjekt for nazistene, som organiserte svertekampanjer mot ham. I følge nazistene var Steiners tenkning og antroposofien uforenlig med den nazistiske raseideologien, og nazistene anklaget Steiner for å være påvirket gjennom sine forbindelser med jøder.

Etter Steiners død og den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen kom det til forfølgelse av antroposofer i det nazistiske Tyskland.

[rediger] Påvirkning

Steiner med Annie Besant

Steiners arbeid har påvirket en rekke kjente forfattere, kunstnere, filosofer og musikere. Bl.a. kan nevnes filosofen Owen Barfield, nobelprisvinneren Saul Bellow, Andrej Belyj, Josef Beuys, Michael Tsjekhov, Michael Ende, Wassily Kandinsky, Selma Lagerlöf, Albert Schweitzer, Andrei Tarkovsky, Richard Tarnas, Bruno Walter, André Bjerke, Alf Sørensen, og Jens Bjørneboe.

[rediger] Biøvelsene

De seks Biøvelsene, (Nebenübungen) ble utformet av Rudolf Steiner i "Anweisungen für eine esoterische Schulung", hvor han ga klare anvisninger på hva som kreves av dem som ønsker å utvide sine skjulte evner for meditasjon og åndsvitenskaplig arbeide. Øvelsene kalles biøvelser fordi de skal gjøres parallelt og komplettere meditasjon.

[rediger] Rudolf Steiners besøk i Norge

Rudolf Steiner besøkte Norge i alt åtte ganger fra 1908 til 1923. Det var Skandinavisk Seksjon av Teosofisk Samfunn som inviterte Rudolf Steiner til en nordisk foredragsreise våren 1908. Steiner holdt 20 foredrag, hvorav tre i Kristiania den 4. og 5. april med et offentlig foredraget i Turnhallen om ”Johannesevangeliet i teosofiens lys”. Rudolf Steiner kom tilbake til Norge allerede 7. juli samme år og holdt en stor foredragsrekke over: ”Johannesevangeliet i tilknytning til teosofien” fra 7. til 21. juli på Nordstrand Middelskole – senere Rudolf Steiner-skolen på Nordstrand. Ved Steiners neste besøk, 8. til 21. mai 1909, talte han om de gammelnordiske myter og deres forhold til kristendommen. I skaren av mennesker som var reist med ham fra Mellom-Europa for å høre hans foredrag, var en tysk dikter med spesiell tilknytning til Norge, Christian Morgenstern. Temaet de nordiske myter ble tatt opp året etter da Rudolf Steiner besøket Norge fra 7. til 20. juni 1910 og holdt 11 foredrag i Nobelinstituttet. 2. til 12. juni 1912 kom Steiner på nytt til Norge og holdt 10 medlemsforedrag i Nobelinstituttet over temaet ”Mennesket i lys av okkultisme, teosofi og filosofi”, og i 1913 besøker han Norge fra 1. til 11. oktober – for første gang i Antroposofisk Selskap regi – med en rekke på fem medlemsforedrag i Nobelsalen, med tittelen ”Det femte evangelium” og et offentlig foredrag i Brødrene Hals’ lokale: ”Dødens port”. Denne gangen besøkte Steiner også Bergen og holdt et offentlig foredrag over ”Livets gåter” og ”Okkulte undersøkelser over livet mellom død og ny fødsel”. På togreisen over fjellet til Bergen oppdaget han den karakteristiske Vosseskiferen. Han falt straks for dens blågrønne fargespill, og etter en tid avgikk et stort lass skifer til de to kuplene på den første Goetheanumbygget.

Etter åtte års fravær blant annet pga Første verdenskrig og byggingen av det første Goetheanum i Sveits, besøker Steiner besøker Norge 23. november til 4. desember i 1921. Besøket har en halvoffentlig karakter og var anlagt for å gi en bred presentasjon av antroposofien og de impulser den hadde å bidra med på forskjellige områder, blant annet to foredragskvelder om temaet ”Oppdragelses- og undervisningsmetoder på antroposofisk grunnlag” som senere dannet grunnlaget for Rudolf Steinerskolen i Oslo grunnlagt 1926. Rudolf Steiner besøkte Norge for siste gang 14.-21. mai 1923, og i den forbindelse ble også Antroposofisk selskap i Norge grunnlagt 17. mai ved Steiners medvirkning.

Minneplate Rudolf Steiner og Marie Steiner v/Sivers i Motzstraße 30, Berlin.
Monument over Rudolf Steiner i parken til Goetheanum, Dornach, Sveits.

[rediger] Biografiske data

  • 1879 – Studier i biologi, kjemi og fysikk på den Tekniske Høyskole i Wien,
  • 1883 – Medvirket i Deutsche Nationalliteratur om Johann Wolfgang von Goethe,
  • 1884 – 1890 – Privatlærer
  • 1891 – Med et arbeide om Die Grundfrage der Erkenntnistheorie tok han doktorgraden (dr. phil.) ved Universität Rostock
  • 1898 – 1900 – Utgiver av Magazin für Literatur i Berlin og lærer på Arbeiterbildungsschule,
  • 1890 – Flyttet til Weimar, medvirkning med Weimarer Goethe-Ausgabe, den såkalte "Sophien-Ausgabe" i Goethe-arkivet,
  • 1897 – Flyttet til Berlin,
  • 1902 – Leder av den tyske avdeling av Teosofisk Samfunn,
  • 1909 – I verket Geheimwissenschaft la Steiner antroposofiens grunntanker frem,
  • 1913 – Forlot den tyske avdeling av Teosofisk Samfunn og grunnla Antroposofisk Selskap som fikk tilslutning fra flere teosofiske grupper i Europa.
  • 1913 – Grunnstensnedlegging på Goetheanum i Dornach nær Basel , et Haus der Sprache eller Haus des Wortes, senere Hochschule für Geisteswissenschaft,
  • 1914 – Gift med sin medarbeider Marie von Sievers,
  • 1919 – Utvikling av Waldorfpedagogikk og grunnleggelse av den første Freie Waldorfschule i Stuttgart, se Steinerskole,
  • 1922 – Nyttårsaften brant trebygningen Gotheanum ned,
  • 1923 – Grunnleggelse av Allgemeine Anthroposophische Gesellschaft
  • 1924 – Grunnstensnedleggelse på det nye, større Gotheanum i Dornach

Rudolf Steiner bodde 1903–1923 med sin hustru i Berlin-Schöneberg, Motzstraße 30, hvor det i dag henger en minnetavle.

I Stuttgart finnes det et Rudolf-Steiner-Haus.

[rediger] Referanser

  1. ^ Steiners fødselsdato oppgis ofte som 27. februar, men dette var hans dåpsdag. Se Christoph Lindenberg: Rudolf Steiner, Rowohlt 1992, ISBN 3-499-50500-2, p. 8
  2. ^ Rudolf Steiner: Einleitungen zu Goethes Naturwissenschaftlichen Schriften (GA 1), 1883–1897
  3. ^ Helmut Zander, Schweizer Fernsehen, Sternstunden Philosophie: Die Anthroposophie Rudolf Steiners, 15. februar 2009
  4. ^ http://sab.org.br/antrop/ASchweitzer-RSteiner.htm


[rediger] Litteratur


[rediger] Tysk litteratur

  • Helmut Zander: Anthroposophie in Deutschland. 1884 S. To bind, Vandenhoeck & Ruprecht Verlag 2007, ISBN 978-3-525-55452-4
  • Gerhard Wehr: Rudolf Steiner. 96 S., Diederichs Verlag 2005, ISBN 3-7205-2580-5
  • Walter Beck: Rudolf Steiner. 396 S., Verlag am Goetheanum 2002, ISBN 3-7235-0964-9
  • Christoph Lindenberg: Rudolf Steiner. Eine Biographie, 1025 S. (2 Bd.), Verlag Freies Geistesleben 1997, ISBN 3-7725-1551-7
  • Jan Badewien: Die Anthroposophie Rudolf Steiners (1994) Evangelischer Presseverlag, München, ISBN 3-583-50662-6
  • Gerhard Wehr: Rudolf Steiner zur Einführung. 176 S., Junius Verlag Hamburg 1994, ISBN 3-88506-899-0
  • Gerhard Wehr: Rudolf Steiner. 271 S., Diogenes Verlag 1993, ISBN 3-257-22615-2
  • Christoph Lindenberg: Rudolf Steiner. Mit Selbstzeugnissen und Bilddokumenten.. 159 S., Rowohlt Verlag 1992, ISBN 3-499-50500-2
  • Wilhelm Rath: Rudolf Steiner und Thomas von Aquino. 120 S., Perseus Verlag 1991, ISBN 3-907564-09-X
  • Jan Badewien: Anthroposophie. Eine kritische Darstellung (1990), ISBN 3-7621-6421-5
  • Walter Kugler: Rudolf Steiner und die Anthroposophie. Wege zu einem neuen Menschen. Neuauflage. 241 S., DuMont Reise Verlag 1991, ISBN 3-7701-2784-6

[rediger] Steiners egne verker

Utover 20 bøker har Steiner offentliggjort en lang rekke skrifter og artikler og avholdt omkring 5 900 foredrag i inn- og utland. Mange av disse er oversatt til en rekke språk – også dansk, norsk og svensk. I Norge er det Antropos forlag og bokhandel som utgir og selger Rudolf Steiners verk og bøker innenfor den antroposofiske tematikken.

  • Philosophie der Freiheit, 1894
  • Rätsel der Philosophie, 1900
  • Das Christentum als mystische Tatsache, 1902
  • Wie erlangt man Erkenntnisse der höheren Welten, 1904
  • Theosophie. Einführung in übersinnliche Welterkenntnis und Menschenbestimmung, Schwetschke, Berlin, 1904, nye utgaver 1908, 1910, 1914, 1915, 1916, 1918, 1919, 1920, Der Kommende Tag/Phil.-Anthroposophischer Verlag, Stuttgart, 1922. Norsk oversettelse av Mimi Grieg Bing: Teosofi. En vei til oversanselig erkjennelse av verden og mennesket, Norsk Antroposofisk forlag, 4. opplag, Oslo, 1972, ISBN 8290016018; Norsk oversettelse av Kaj Skagen: Teosofi. En vei til oversanselig erkjennelse av verden og menneskelivet, Antropos, Oslo, 2005, ISBN 82-7940-047-8
  • Die Geheimwissenschaft, 1909
  • Das Johannesevangelium, 1909
  • Vier Mysteriendramen, 1910-1913
  • Wendepunkte des Geistelebens, 1911
  • Wege zu einem neuen Baustil, 1914
  • Vom Menschenrätsel, 1916
  • Von Seelenrätseln, 1917
  • Aufruf an das Deutsche Volk, 1919
  • Die Kernpunkte der sozialen Frage, 1919
  • Allgemeine Menschenkunde als Grundlage der Pädagogik, 1919
  • Geisteswissenschaft und Medizin, 1920
  • Westliche und östliche Weltgegensätzlichkeit, 1922
  • Über das Wesen der Bienen, 1923
  • Mein Lebensgang, 1924
  • Eurythmie als sichtbare Sprache, 1924
  • Das Initiatenbewußtsein, 1924

[rediger] Nyutgivelser Rudolf Steiner på norsk

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Steiner»
Personlige verktøy
Opprett en bok