Brennmanet
| Brennmanet | |
|---|---|
![]() Brennmanet fotografert i Østersjøen |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Cyanea capillata L., 1758 |
| Norsk(e) navn: | brennmanet |
| Hører til: | skivemaneter, stormaneter, nesledyr |
| Habitat: | hav |
| Utbredelse: | circumpolart på den nordlige halvkule, i Atlanterhavet sør til Biscaya |
Brennmanet (Cyanea capillata) er en skivemanet. Det kan bli opptil 2 m i diameter, og er det største av alle nesledyr. Den er meget vanlig langs hele norskekysten.
Nesledyr (Cnidaria) er en av de mest vellykkede rekker i dyreriket, og kan spores minst 500 millioner år tilbake. Med sitt våpen i form av nesleceller (cnidocytter), som består av nematocyster som inneholder en oppkveilet harpunlignende tråd med gift, har nesledyrene skapt frykt blant badegjestene i årevis. Neslecellene utløses ved kjemisk eller fysisk kontakt og da slynges den oppkveilede gifttråden ut. Det er beregnet at tråden har en fart på 2 m/s, og den kan bane seg vei gjennom en kirurgisk hanske.
Brennmaneten er som regel gul til brungul eller rød i farge, med tentakler som kan bli 30 m lange. Disse har nesleceller som benyttes til å lamme byttedyr slik at de kan spises. De største eksemplarene finnes i arktiske strøk.
Levetiden for en brennmanet er omtrent ett år. De første eksemplarene blir observert i april-mai og vokser svært raskt utover sommeren. Befruktning skjer i juli-august og larvene klekkes kort tid etter. Larvene fester seg raskt til bunn og begynner sitt fastsittende polyppstadium. Neste vår frigjøres det så 3-5 små maneter. Utover høsten og vinteren når snøen kommer dør alle brennmanetene. Den vanlige gulrøde brennmaneten, Cyanea capillata, er observert i 386 områder langs hele Norskekysten.
Yngel av hvitting og taggmakrell gjemmer seg ofte blant tentaklene til brennmaneten uten å ta skade.
En annen art, blå brennmanet (Cyanea lamarckii), er observert nord til Røst, og forekommer ofte langs Sørlandskysten og på Østlandet.
Innhold |
[rediger] Symptomer
De vanligste symptomer er en umiddelbar brennende smerte i det affiserte området, etterfulgt av kløe og hudirritasjon. Først ser man gjerne røde, hovne striper på kontaktstedene, og dette kan senere utvikle seg til blemmer og eventuelt også sår.
Noen opplever allmennsymptomer i form av kvalme, muskelsmerter og tungpustethet, samt en fornemmelse av sammensnøring i brystet.
Noen mennesker vil også kunne reagere med sjokkutvikling på grunn av allergi/hypersensitivitetsreaksjoner.
[rediger] Behandling
Fjern eventuelle gjenværende brenntråder, uten å gni eller skrubbe.
Skadet kroppsdel holdes i ro.
Senk kroppsdelen i varmt vann (40-45°C), dersom dette er mulig. Dette gir ofte rask smertelindring, siden det varme vannet ødelegger giftstoffene. Hold kroppsdelen i vannet til smerten har gitt seg.
Hvis varmebehandling ikke gir tilstrekkelig smertelindring, kan smertelindrende salver, kortisonkrem eller antihistamintabletter forsøkes.
Enkelte lokalbedøvende midler kan føre til at flere nesleceller blir avfyrt. Pass derfor på at alle nesleceller er fjernet før behandling med lokalbedøvelse. Eddik, som ellers er effektivt på kubemaneter, skal ikke benyttes på norske brannmaneter, da eddik vil kunne gjøre vondt verre ved at flere nesleceller utløses.
Hvis det utvikles en allergisk reaksjon, eller hvis et lite barn har brent seg på større deler av kroppen og huden er svært rød og smertefull, bør lege kontaktes.
[rediger] Se også
- Kubemaneter
- Småmaneter
- Stormaneter (med glassmanet og brennmanet som er de to mest kjente manetene i Norge)
- Ribbemaneter
[rediger] Noter
[rediger] Eksterne lenker
| Commons: Cyanea capillata – bilder, video eller lyd |
| Wikispecies: Cyanea capillata – detaljert artsinformasjon |
- Kart over dokumenterte dødsfall
- shdir.no/giftinfo
- A Randomized, Controlled Field Trial for the Prevention of Jellyfish Stings With a Topical Sting Inhibitor", J Travel Med); 13: 166-171 (2006)
- Efficacy of a Jellyfish Sting Inhibitor in Preventing Jellyfish Stings in Normal Volunteers", Wilderness and Environmental Medicine, 15, 102 108 (2004)
- C. Wulff & S. Haeberlein &W. Haas: Cream formulations protecting against cercarial dermatitis by Trichobilharzia, Parasitol Res 101:91–97 (2007)
