Dag Solstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dag Solstad

Dag Solstad (født 16. juli 1941 i Sandefjord) er en norsk forfatter. Solstad er bosatt delvis på Skillebekk i Oslo og delvis i Berlin. Solstad er en romanforfatter, som siden sin debut har publisert artikler og essays som kommenterer sine egne verker. Fra 2011 tildeles han Statens æreslønn.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Dag Solstad vokste opp i Sandefjord på 40- og 50-tallet. Hans far døde da Solstad var 11 år. Faren etterlot seg en kolonialforretning som gikk konkurs. Dag Solstads ni år eldre bror hadde dratt til sjøs, og deres mor, nå alenemor, måtte livnære seg ved å selge sko. Solstad tok seg jobb på Jarlsberg travbane[1] og var dessuten keeper på juniorlaget til fotballklubben Store Bergan. Etter gymnaset var han lærervikar i Kabelvåg en periode på 1960-tallet hvor han en kort periode spilte som keeper på deres lag.[2]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Debut[rediger | rediger kilde]

Dag Solstad debuterte med novellesamlingen Spiraler i 1965. En novelle hvor man møter fremmedgjorte mennesker som lengter etter noe egentlig, men som opplever tilværelsen som mer eller mindre uegentlig eller absurd. I artikkelen Norsk prosa – europeisk modernisme fra 1967 fremmer han mistro til den tradisjonelle romanen, og et ønske om å bringe norsk litteratur à jour med nyere europeisk modernisme. Her henviser han bl.a. til James Joyce, Marcel Proust, Alain Robbe-Grillet og Samuel Beckett.

I kortprosasamlingen Svingstol fra 1967 har han endret posisjon. Her og i artikkelen Tingene og verden (1967) fremmer han en nyenkel konkretisme der tingene ikke lenger skal tjene som symboler for en indre menneskelig tilstand: «Vi vil la kaffekjelen være kaffekjelen og se den stå på frokostbordet, blank av aluminium og fylt med rykende kaffe.» sier han i teksten Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger.

I 1969 kom romanen Irr! Grønt! hvor han tar frem problemstillingen mellom identitet og rolle. Hovedpersonen Geir Breivik oppgir jakten på selvet, og inntar det standpunktet at mennesket er lik summen av sine skiftende roller. Frihet består i å være seg rollespillet bevisst. Temaet tas også opp i artikkelen Om nødvendigheten av å leve inautentisk.

Kommunistisk fase[rediger | rediger kilde]

I årene 19741980 kom fire romaner som oppfyller den kommunistiske bevegelsens krav om at forfatterne skulle skrive for folket og at litteraturen skulle tjene de arbeidende massene. Først kom 25. septemberplassen, som skildrer en arbeiderfamilie gjennom to generasjoner i det sosialdemokratiske Norge fra frigjøringen i 1945 til folkeavstemningen om EEC i 1972. Senere kom krigstrilogien Svik. Førkrigsår, Krig. 1940 og Brød og våpen, som gjennom et stort persongalleri viser konflikten mellom kommunister og sosialdemokrater innenfor den norske arbeiderklassen før, under og etter krigen.

I to romaner fra 1982 og 1987, Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land og Roman 1987, spiller partiet en annen rolle. Hovedpersonene Knut Pedersen og Fjord ser på årene innenfor partiet i tilbakeblikk, og forholdene i AKP(m-l) behandles humoristisk og ironisk. I Roman 1987 er Fjord til slutt tilbake der Arild Asnes begynte i 1970 – i desillusjonen. Solstad selv omtaler denne litterære perioden i hans forfatterskap som «min utopiske periode».

Moralsk-eksistensielle fase[rediger | rediger kilde]

I 1990-tallsromanene skjedde et romanteknisk omskifte og Solstads forfatterskap tok en ny vending. I romanene fra denne perioden svinner den ytre handlingen inn, og kretser rundt én betydningsmettet situasjon. Ellevte roman, bok atten (1992) kretser omkring bildet av Bjørn Hansen i rullestolen, som han frivillig lar seg lenke til etter at han har fått omverdenen til å tro at han er blitt lam. I Genanse og verdighet fra 1994 er det bildet av lektor Elias Rukla som ikke makter å slå opp paraplyen sin i skolegården som illustrerer hvordan livssammenhengen rakner og plasserer hovedpersonen som en fremmed i tilværelsen. Felles for Hansen, Rukla, professor Andersen og T. Singer er følelsen av at kulturen og samfunnet er i forfall, at kommersialisering og forflatning overtar, og at de er blitt stående utafor sin egen tid. I stedet for å prøve å gripe inn mot forfallet, synker de inn i seg selv og ender opp som tilskuere til virkeligheten omkring seg.

Tilbakeblikk[rediger | rediger kilde]

I 16.07.41 fra 2002 introduserte Solstad seg selv som hovedperson. Tilsynelatende møter vi her forfatteren i egen person som mot slutten av sin forfattergjerning griper tilbake til hendelser i sin egen oppvekst.

I Armand V. fra 2006, bruker Solstad igjen en jeg-person som i alle ytre henseender sammenfaller med hans egen biografi. Foruten å fortelle historien om en norsk karrierediplomats vilkår under den nyimperialistiske verdensorden diskuterer han her hvordan hans egne romaner er blitt til. Hovedspørsmålet han stiller er om forfatteren skriver romanen, eller om romanen ligger der ferdig i utgangspunktet, slik at forfatterens rolle består i å grave den fram. I Armand V. proklamerer Solstad videre: «Mitt forfatterskap endte med T. Singer, skrevet og utgitt i 1999. Alt etter dette er et unntak, som aldri skal gjenta seg.»

Solstads foreløpig siste roman, 17. Roman, er en oppfølger til Ellevte roman, bok atten fra 1992. Her møter vi igjen Bjørn Hansen, kemneren fra Kongsberg, som har store problemer med å innordne seg som familiefar og samfunnsborger. Vi følger hans vei mot forsoning med sønnen og hans familie.

Annet[rediger | rediger kilde]

Han har tidligere vært gift to ganger og har tre døtre. Han er nå gift med Therese Bjørneboe, datter av forfatteren Jens Bjørneboe.

Medaljens forside var et bestillingsverk for industribedriften Aker, og forteller selskapets historie, med genrebetegnelsen «en roman om Aker» på tittelbladet.

Dag Solstad er en kjenner av fotballsporten. Sammen med Jon Michelet rapporterte han i bokform fra VM i fotball i 1982, 1986, 1990, 1994 og 1998.

I 2003 var Solstad festspilldikter ved Festspillene i Bergen. I 2011, i forbindelse med Solstads 70-årsdag, ble en plass oppkalt etter Solstad i Sandefjord, Dag Solstads plass.[3]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

Noveller og kortprosa[rediger | rediger kilde]

  • Spiraler – Noveller, (1965)
  • Svingstol – Prosatekster, (1967)
  • Svingstol og andre tekster – Prosatekster, (1994)

Skuespill[rediger | rediger kilde]

  • Georg: sit du godt? – (1968) – sammen med Einar Økland
  • Kamerat Stalin, eller familien Nordby – (1975)

Artikler og essayistikk[rediger | rediger kilde]

  • Tilbake til Pelle Erobreren – Artikler, (1977)
  • Artikler om litteratur 1966-1981 – (1981)
  • Sleng på byen – Petiter, (1983)
  • 14 artikler på 12 år – (1993)
  • 3 essays – (1997)
  • Artikler 1993-2004 – (2004)

Reportasjebøker[rediger | rediger kilde]

  • VM i fotball 1982 – (1982) – sm.m. Jon Michelet
  • VM i fotball 1986 – (1986) – sm.m. Jon Michelet
  • VM i fotball 1990 – (1990) – sm.m. Jon Michelet
  • VM i fotball 1994 – (1994) – sm.m. Jon Michelet
  • VM i fotball 1998 – (1998) – sm.m. Jon Michelet

Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]

  • Gymnaslærer Pedersen (2006), basert på romanen Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelse som har hjemsøkt vårt land (1982)

Priser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Dag Solstad – sitater


Forrige mottaker:
 Finn Alnæs 
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
 Hans Børli 
Forrige mottaker:
 Vidar Sandbeck 
Vinner av Språklig samlings litteraturpris
Neste mottaker:
 Erling Pedersen 
Forrige mottaker:
 Thor Vilhjalmsson 
Vinner av Nordisk Råds litteraturpris
Neste mottaker:
 Tomas Tranströmer 
Forrige mottaker:
 Kjell Askildsen 
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
 Øystein Lønn 
Forrige mottaker:
 Kjell Askildsen
og Tor Ulven 
Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Wera Sæther

Neste mottaker:
 Kjartan Fløgstad og
Lars Amund Vaage 
Forrige mottaker:
 Ingen – Solstad var først 
Vinner av Gyldendalprisen
Neste mottaker:
 Bjørn Aamodt 
Forrige mottaker:
 Karl Ove Knausgård 
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
 Jonny Halberg 
Forrige mottaker:
 Margaret Skjelbred 
Vinner av Vestfolds Litteraturpris
Neste mottaker:
 Trude Marstein 
Forrige mottaker:
 Steinar Opstad 
Vinner av Aschehougprisen
Neste mottaker:
 Hans Herbjørnsrud 
Forrige mottaker:
 Marita Fossum 
Vinner av Brageprisen
Neste mottaker:
 Carl Frode Tiller