Kristensamfunnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kristensamfunnet
Hovedgren Kristendom[1]
Grunnlagt 1922
Grunnlegger Friedrich Rittelmeyer og Emil Bock
Leder Erzoberlenker Vicke von Behr
Antall medlemmer Ca. 35 000
Hvor Nederland, USA, Tyskland, Storbritannia, Sveits, Østerrike og Skandinavia
Sakramenter Nattverd, dåp, konfirmasjon, skriftemål, ektevielse, prestevielse og den siste olje

Kristensamfunnet, (på tysk Die Christengemeinschaft) er et kristent kirkesamfunn og humanistisk kristenfellesskap som ble dannet av en gruppe protestantiske og katolske teologer og prestestudenter i Sveits i 1922, påvirket av den antroposofiske bevegelsen. Kristensamfunnet praktiserer en form for kristendom som baserer seg på en humanistisk grunntanke, og på Rudolf Steiners gnostiske[2] tanker om kristendom. Kristensamfunnet har i motsetning til de fleste andre kristne kirker ingen religiøse dogmer og praktiserer lærefrihet for prestene.[3] Trossamfunnet er åpent for alle som finner et hjemsted for sitt religiøse liv i sakramentene (de religiøse ritualene).[4] Trossamfunnet har ca. 35 000 medlemmer på verdensbasis, hovedsakelig i Nederland, USA, Tyskland, Storbritannia, Sveits, Østerrike og Norden. Kristensamfunnet regner ikke døpte personer automatisk som medlem, kun voksne som aktivt melder seg inn.[5] Trossamfunnet har presteseminarer i Stuttgart, Hamburg og Spring Valley, New York. Kristensamfunnet i Norge ble etablert i 1927, og er medlem i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Prestegjerningen i Kristensamfunnet har alltid vært åpen for både kvinner og menn. Kristensamfunnet er en forholdsvis liten bevegelse innenfor det som ofte blir kalt den antroposofiske bevegelse, men forutsetter ikke noe forhold til antroposofi.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Et kirkerom i Helsingfors
En kirke i Bremen med karakteristisk arkitektur

Etter den første verdenskrig var det særlig yngre mennesker som søkte en samfunnsfornyelse. Trossamfunnet ble grunnlagt i 1922 i Sveits av en krets bestående av 45 stort sett unge teologer og prestestudenter rundt de protestantiske prestene Friedrich Rittelmeyer (1872–1938) og Emil Bock (1895–1959). De søkte råd hos Rudolf Steiner for å få hjelp til å fornye det religiøse liv. Rudolf Steiner ga råd og hjelp, men presiserte at det ikke var hans oppgave å virke i et religiøst samfunn. Kristensamfunnet forutsetter derfor ikke noe forhold til antroposofien, kun et forhold til kristendommens kjerneinnhold.[6]

Trossamfunnet spredte seg snart til en rekke tyske byer, til Praha, Sveits, Østerrike, Nederland, Sverige, Norge og Storbritannia.

I 1933 ble det første presteseminaret etablert i Stuttgart og i 1936 ble de første kirkene innviet i Dresden og Haag. I 1941 ble Kristensamfundet forbudt av nasjonalsosialistene, og prester ble sendt i nazistenes fengsler og konsentrasjonsleirer. Dette skjedde som ledd i et forbud mot en rekke antroposofiske aktiviteter, ettersom antroposofene i følge nazistene stod i ledtog med både jøder og frimurere og hadde et internasjonalt sinnelag. Først etter den andre verdenskrig kunne virksomheten i Tyskland gjenopptas. Kristensamfunnet klarte imidlertid å opprettholde aktiviteten i bl.a. Sveits og Storbritannia under krigen.

Trossamfunnet er aktivt i 32 land og har omkring 35 000 medlemmer, de fleste i Tyskland, USA og de skandinaviske land. Både menn og kvinner kan bli prester. I tillegg til det opprinnelige presteseminaret i Stuttgart er det siden blitt etablert presteseminarer i Hamburg og Chicago. Trossamfunnets øverste leder kalles Erzoberlenker; siden 2005 har Vicke von Behr vært Erzoberlenker.

Kristensamfunnet, som den antroposofiske bevegelsen forøvrig, har alltid ansett seg selv og blitt regnet av mange som en avant-garde, ettersom de har tiltrukket seg enkelte deler av samfunnets øvre skikt, som f.eks. en del akademikere og kunstnere. Men andre vil fremheve at bevegelsen også er konservativ på flere områder.

Forhold til antroposofien[rediger | rediger kilde]

Kristensamfunnet anser seg som et antroposofisk inspirert kristent trossamfunn. Dette må likevel ikke forstås som at Kristensamfunnet er antroposofenes trossamfunn, da det finnes antroposofer med tilhørighet til en rekke andre trossamfunn, slik som andre kristne kirker, jødedom, islam, hinduisme og buddhisme, eller som er ateister eller humanetikere. Rudolf Steiner understreket selv at det måtte skilles mellom de to bevegelsene. Det er bare en liten andel av de som er tilknyttet andre antroposofiske bevegelser som f.eks. steinerskolebevegelsen som også er tilknyttet Kristensamfunnet.

Lære[rediger | rediger kilde]

Kristensamfunnet legger særlig stor vekt på Det nye testamente, og spesielt Johannesevangeliet, som beskriver en fremtidig kristendom, preget av mer åndelighet. Sentralt står anskuelsen av Kristus som Guds sønn, som tok bolig i mennesket Jesus fra Nasaret ved dåpen i Jordan. Etter oppstandelsen kan Kristus være virksom i menneskets indre, og gi mennesket mulighet til å bli fritt og skapende ut fra sin guddommelige natur. Tolkningen av kristendommen er påvirket av gnostisk tankegods.

Som Den katolske kirke har Kristensamfunnet syv sakramenter: Menneskevielsens handling (nadverdsgudstjenesten), dåp (barn døpes med salt, vann og aske), konfirmasjon, skriftemål, ektevielse, prestevielse og Den siste olje (til døende). Videre finnes det en barnegudstjeneste (Søndagshandlingen for barn), og gravferdsritualene for voksne og barn som ledsager den avdøde på den videre veien etter døden.

Den er et registrert trossamfunn med prester, kirker og kultus. Prestene har lærefrihet så lenge det de forkynner er i samsvar med sakramentene. Trossamfunnet understreker selv at dets intensjon dermed er det samme som urkirken. De vil representere en kristendom som oppmuntrer det moderne mennesket til selvstendig erkjennelse av det guddommelige.

Allikevel er det endel teologer fra andre kirkesamfunn som legger større vekt på dogmatikk, som tviler på at Kristensamfunnet kan betegnes som kristent, ettersom de mener flere grunnleggende trekk er i strid med kristne dogmer, dvs. elementer man gjenfinner i alle kristne trosretninger som protestantisme, katolisisme, ortodoks kristendom samt mindre kirker som den koptiske og armenske og andre. Enkelte teologer[hvem?] mener at Kristensamfunnet mer ligner en karmisk religion som hinduismen og ikke en abrahamittisk religion som kristendom, jødedom og islam. Kristensamfunnets kristologi er også særegen ettersom de mener at Kristus og Jesus er to forskjellige størrelser (Jesus er forstått som to personer i første del av hans liv, hvorav den ene døde ved tolvårsalderen, mens den andre kroppen ble hjem for de gjenfødte sjelene til Zarathustra og Buddha[7]). Noen kristne teologer anser Kristensamfunnet å være et hinduistisk inspirert trossamfunn som er tilpasset europeisk tradisjon og religion.[8]

Økumenikk[rediger | rediger kilde]

Kristensamfunnet hadde fra begynnelsen et økumenisk utgangspunkt ettersom grunnleggerne var prester og prestestudenter fra både den katolske og den lutherske retningen. Kristensamfunnet selv inkorporerer elementer fra begge disse tradisjonene. Kristensamfunnet ser seg selv som en del av en større kristen kirke som omfatter alle kristne kirker, og mener de andre kirkenes kristendom er like gyldig som deres egen. Derfor anerkjenner Kristensamfunnet også dåpen og de andre sakramentene til andre kristne kirker. De store dogmatiske kirkene, slik som Den katolske kirke og de store protestantiske kirkene, anerkjenner derimot ikke Kristensamfunnets dåp, ettersom den er noe forskjellig fra deres egen.[9]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Kristensamfunnet i Norge ble etablert i 1927, og har omkring 2 500 medlemmer. Christian Smit var trossamfunnets første prest og den første i de nordiske land. Trossamfunnet har menigheter i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Hamar. I Oslo har Kristensamfunnet en kirke i Oscars gateFrogner, viet i 1990.

Kristensamfunnet er en selvstendig bevegelse som er åpen for alle. For prestene i Kristensamfunnet er antroposofien en viktig inspirasjonskilde i arbeidet med evangeliene og som bakgrunn for sjelesorg.


Kjente personer i Norge med tilknytning til Kristensamfunnet[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Veien til religiøs fornyelse, Kristensamfunnets pionérår i Norge 1927-60, John Baum, 2009

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kristensamfunnet kan ikke klart plasseres som hverken protestantisk eller katolsk, men har tatt opp impulser fra begge retningene
  2. ^ Hubert Knoblauch, Religionssoziologie, side 162, ISBN 3110163470, 1999
  3. ^ Tom Ravetz: Vom Dogma befreit. Erfahrungswege zur Theologie der Christengemeinschaft. Stuttgart 2010, ISBN 978-3-8251-7693-8
  4. ^ Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
  5. ^ Hans-Werner Schroeder: Die Christengemeinschaft – Entstehung, Entwicklung, Zielsetzung; Stuttgart: Urachhaus, 2012, ISBN 3-87838-649-4, s. 136.190f.
  6. ^ http://www.antroposofi.no/antroposofi_i_praksis/religioes_fornyelse/
  7. ^ [1]
  8. ^ [2]
  9. ^ Materialdienst der Evangelischen Zentralstelle für Weltanschauungsfragen. Stuttgart 1993, 267 u. a.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]