Bygdøy

Fra strandlinjen med byen i bakgrunnen

Bygdøy, også kalt Bygdø (før 1877 kalt Ladegaardsøen), er en halvøy i den vestlige del av Oslo, mellom Bestumkilen og Frognerkilen, og inkluderer også øyene Killingen i vest og Store og Lille Herbern i sør.

Bygdøy er primært et boligstrøk – det bor 3 391 personer her (over tre roder), men har også store områder med landbruksdrift, skog og park, og er kjent for sin rike flora. Halvøya tilhørte før kommunesammenslåingen Aker kommune. Bygdøy har siden 1800-tallet vært et populært frilufts- og utfartsområde, særlig om sommeren, på grunn av de gode tur- og bademulighetene.

På Bygdøy ligger Bygdø Kongsgård og Oscarshall slott. Også flere museer er beliggende på Bygdøy, Vikingskipshuset, Kon-Tiki Museet med sivbåten Ra, Frammuseet med polarskipene «Fram» og «Gjøa», Sjøfartsmuseet og Norsk Folkemuseum.

Riksantikvaren har i april 2007 varslet forslag å områdefrede en stor del av Bygdøy som kulturmiljø i henhold til kulturminneloven. Området omfatter blant annet kongsgården, Folkemuseet, Vikingskipshuset, øya Killingen og Dronningberget.

Bygdøy har bussforbindelse med Oslo da buss 30 (Bygdøy – Nydalen) har sin endeholdeplass her.

Lokalt (og ellers i Bydel Frogner) er navneformen Bygdø vanlig. Dette er også det offisielle navnet på kongsgården, Bygdø Kongsgård.

Historie

Fram til ca 1800 var Bygdøy en øy, men landheving og utfyllinger har gjort den landfast. Øya var opprinnelig klostergods under Cistercienserne på Hovedøya men ble lagt inn under kongen som krongods ved reformasjonen. Cistercienserne hadde drevet aktiv landsbruksutvikling på Bygdøy, herunder fiskeoppdrett, og gården Bygdøy ble ladegård, eller avlsgård, forsyningsgård for Akershus festning. Dette var opphavet til det eldre navnet på halvøya. Kongen bruke også den rike naturen på Bygdøy som jaktområde, og kong Christian IV satte opp et lite jaktslott. Det ble begynnelsen til dagens kongsgård. Gårdens hovedbygning ble oppført i 1733 som sommerresidens for stattholder Christian Rantzau. Kong Christian Frederik bodde her sommeren 1814 etter at han hadde måttet frasi seg tronen. Kongene Haakon VII og Olav V brukte huset som sommerbolig. Kongsgården på Bygdø var det første stedet i landet hvor man med sikkerhet vet at det ble avviklet en frimurerloge sommeren 1749. St. Olai loge ble på denne dagen, St. Hansaften 1749, stiftet av grev Christian Conrad Danneskiold-Laurwig.

Fra 1775 ble det bygslet bort en del tomter, men kong Karl Johan kjøpte flere av dem tilbake i 1837. Han var opptatt av området og syslet med planer om et sammenhengende parkområde fra Slottet til Bygdøy. Restene av denne planen kan fremdeles ses i Gyldenløves gate i Oslo og alléen opp til Bygdøy kongsgård. Alléen var mer eller mindre sammenhengende frem til godt inn på 1920-tallet og ble brukt av både Dronning Maud og Kong Haakon til transport og rideturer. Kong Oscar I bygde lystslottet Oscarshall i perioden 1847–1852. Kong Oscar II bygget Kongevillaene ytterst i Kongeskogen mot Huk og brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. På Kongsgården anla han i 1881 verdens første friluftsmuseum, som skulle gi et overblikk over norsk bygningshistorie ved hjelp av 8–10 tilflyttede bygninger. Bare fem hus ble fullført, med Gol stavkirke som midtpunkt. Samlingen ble i 1907 innlemmet i Norsk Folkemuseum.

Stortinget innløste Karl Johans eiendommer i 1862–1863 og stilte kongsgården til disposisjon for den til enhver tid regjerende konge med familie. Resten av området ble offentlig friområde. Ytre del med gamle landstedseiendommer ble senere regulert til åpen villabebyggelse.

Eksterne lenker

• Om Riksantikvarens fredningsforslag
• ScenicNorway, bilder fra Bygdøy
• Aktiviteter, attraksjoner og spisesteder på Bygdøy