Bygdøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′21,388″N 10°40′47,687″Ø

Kart over Oslo sentrum med Bygdøy til venstre
Bygdøynes med Sjøfartsmuseet og Frammuseet
Fra strandlinjen med byen i bakgrunnen

Bygdøy[1][2] (også kalt Bygdø[3] og tidligere bare Øya[4] eller Lagårdsøya[5], som var det offisielle navnet frem til 1877 blant annet med skrivemåten Ladegaardsøen) er ei halvøy i den vestlige delen av Oslo og en matrikkelgard på halvøya, som nå er et byområde. Halvøya ligger mellom Bestumkilen og Frognerkilen. Garden inkluderer også Herbern og Dyna. Bygdøy kongsgard, som dekker omtrent halvparten av halvøya, ligger også her.

Bygdøy er primært et boligstrøk. Det bor 3 391 personer her (over tre roder), men det er også store områder med landbruksdrift, skog og park som er kjent for sin rike flora. Halvøya tilhørte før kommunesammenslåingen i 1948 Aker kommune. Bygdøy har siden 1800-tallet vært et populært frilufts- og utfartsområde, særlig om sommeren, på grunn av de gode tur- og bademulighetene.

På Bygdøy ligger Oscarshall slott. Også flere museer er beliggende på Bygdøy; Vikingskipshuset, Kon-Tiki Museet med sivbåten «Ra», Frammuseet med polarskipene «Fram» og «Gjøa», Sjøfartsmuseet og Norsk Folkemuseum.

Riksantikvaren varslet i april 2007 et forslag om å områdefrede en stor del av Bygdøy som kulturmiljø i henhold til kulturminneloven. Området omfatter blant annet kongsgården, Folkemuseet, Vikingskipshuset, Dronningberget og øya Killingen, som hører til Bestum. Fredningen ble vedtatt ved Kongen i Statsråd 17. februar 2012.

Bygdøy har bussforbindelse med Oslo gjennom buss 30 (Bygdøy–Nydalen) som har sin endeholdeplass her.

Lokalt (og ellers i Bydel Frogner) er navneformen Bygdø vanlig.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fram til en gang på 1600-tallet var Bygdøy, etter alt å dømme, en øy, men landheving og utfyllinger har gjort den landfast. Øya var opprinnelig klostergods under CistercienserneHovedøya men ble lagt inn under kongen som krongods ved reformasjonen. Cistercienserne hadde drevet aktiv landsbruksutvikling på Bygdøy, herunder fiskeoppdrett, og gården Bygdøy ble ladegård, eller avlsgård, forsyningsgård for Akershus festning. Dette var opphavet til det eldre navnet på halvøya. Kongen bruke også den rike naturen på Bygdøy som jaktområde, og kong Christian IV satte opp en jakthytte i 1608. Det ble begynnelsen til dagens kongsgård. Gårdens hovedbygning ble oppført i 1733 som sommerresidens for stattholder Christian Rantzau. Kong Christian Frederik bodde her sommeren 1814 etter at han hadde måttet frasi seg tronen 10. oktober . Kongene Haakon VII og Olav V brukte huset som sommerbolig. Kongsgården på Bygdø var det første stedet i landet hvor man med sikkerhet vet at det ble avviklet en frimurerloge sommeren 1749.[6] St. Olai loge ble på denne dagen, St. Hansaften 1749, stiftet av grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig.

Fra 1775 ble det bygslet bort en del tomter, men kong Karl Johan kjøpte flere av dem tilbake i 1837. Han var opptatt av området og syslet med planer om et sammenhengende parkområde fra Slottet til Bygdøy. Restene av denne planen kan fremdeles ses i Gyldenløves gate i Oslo og alléen opp til Bygdøy kongsgård. Alléen var mer eller mindre sammenhengende frem til godt inn på 1920-tallet og ble brukt av både Dronning Maud og Kong Haakon til transport og rideturer. Kong Oscar I bygde lystslottet Oscarshall i perioden 18471852. Kong Oscar II bygget Kongevillaene ytterst i Kongeskogen mot Huk og brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. På Kongsgården anla han i 1881 verdens første friluftsmuseum, som skulle gi et overblikk over norsk bygningshistorie ved hjelp av 8–10 tilflyttede bygninger. Bare fem hus ble fullført, med Gol stavkirke som midtpunkt. Samlingen ble i 1907 innlemmet i Norsk Folkemuseum.

Stortinget innløste Karl Johans eiendommer i 18621863 og stilte kongsgården til disposisjon for den til enhver tid regjerende konge med familie. Resten av området ble offentlig friområde. Ytre del med gamle landstedseiendommer ble senere regulert til åpen villabebyggelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sentralt stedsnavnregister (vist på yr.no) om navnet på byområdet.
  2. ^ Sentralt stedsnavnregister (vist på yr.no) om navnet på halvøya.
  3. ^ Red. Jørn Sandnes og Ola Stemshaug (1997, 3. opplag 2007) Norsk Stadnamnleksikon (4. utgave) Det Norske Samlaget ISBN 978-82-521-4905-0
  4. ^ Norske Gaardnavne
  5. ^ Stedsnavnarkivet (søk på oppslagsformene Lad% og Bygdøy med herredene Aker og Oslo)
  6. ^ Frimurer.no – Leoparden

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]