Carl Otto Løvenskiold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl Otto Løvenskiold.

Carl Otto Løvenskiold (født i Christiania 23. desember 1839, død på Vækerø 1. oktober 1916) var en norsk marineoffiser, godseier og politiker. Han var Norges statsminister i Stockholm i 1884.

Han var sønn av Otto Joachim Løvenskiold og Julie Caroline Helene Wedel-Jarlsberg, og etterkommer etter tre eidsvollsmenn: oldefaren Peder Anker og bestefedrene Severin Løvenskiold og Herman Wedel Jarlsberg. Han er tippoldefar til Carl Otto Løvenskiold (d.y.). Han giftet seg i 1865 med sin kusine Elise Wedel Jarlsberg (1844–1923), datter av godseier Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897).

Gjennom egen familie og svigerfamilie var Løvenskiold eslet til store embeter, men brøt som ung over tvert og dro til sjøs. Han ble sekondløytnant i marinen 20 år gammel. Han tjenestegjorde i den norske og britiske marine inntil 1875, etter at han hadde blitt trukket inn i driften av Løvenskiold-godset fem år tidligere. Han bygget herregården Vækerø i 1881.

Han deltok i offentlig debatt fra 1883, og ble trukket inn i politikken som statsminister i Stockholm i regjeringen Schweigaard våren 1884. Senere var han stortingsrepresentant i tre perioder 1888–96. På sine eldre dager var han en aktiv mesén.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Løvenskiold ble i 1889 utnevnt til ridder St. Olavs orden, forfremmet til kommandør i 1899 og utnevnt til storkors 13. desember 1912 «for almennyttig virksomhed». Løvenskiold var en kortere periode i 1884 kansler for St. Olavs orden. Han var også storkors av den svenske Vasaordenen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Carl Otto Løvenskiold – bilder, video eller lyd