Ole Anton Qvam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ole Anton Qvam
Ole Anton Qvam
Født 5. august 1834
Molde, Norge
Død 8. juli 1904 (69 år)
Egge, Norge
Ektefelle Fredrikke Marie Qvam
Yrke Høyesterettsadvokat
Parti Venstre
Norges statsminister i Stockholm
1902–1903
Forgjenger Otto Albert Blehr
Etterfølger Sigurd Ibsen
Venstres formann
1894–1896
Forgjenger Viggo Ullmann
Etterfølger Viggo Ullmann
Venstres formann
1884–1889
Forgjenger Johan Sverdrup
Etterfølger Johannes Steen

Ole Anton Qvam (født 5. august 1834 i Molde, død 8. juli 1904 i Steinkjer) var en norsk jurist og politiker (V). Han var en av Venstres ledende politikere fra rundt 1870 og frem til sin død, og satt på Stortinget fra 1874–1888 og 1895–1900, mesteparten av tiden for Nordre Trondhjems amt. Qvam var partiformann to ganger, justisminister tre ganger, samt Norges statsminister i Stockholm, indreminister, revisjonsminister og landbruksminister én gang. Han tilhørte Venstres «venstrefløy», og gjorde kanskje sin største innsats i forarbeidet til en ny straffeprosesslov og innføringen av juryordningen av 1887.[1]

Han ble alltid liggende som nummer to i partiet Venstre, først under Johan Sverdrup, så under Johannes Steen og Otto Albert Blehr. Dette skyldtes nok hans radikalisme og kompromissløshet.[1] Han stod dog for en viktig del av landets politiske ledelse. I debatter kunne han være «brutal» ifølge motstandere i Høyre. Privat avreagerte han gjennom musikken, og han skrev flere komposisjoner.[1]

Innhold

Tidlig liv[rediger]

Ole Anton Qvam ble født i Bolsøy i dagens Molde i Romsdal i 1834. Han var sønn av gårdbruker Ole Larsen Qvam (1782–1844) og Johanne Pedersdatter Ryen (1797–1850), som begge døde tidlig. Han vokste opp på gården Mek (Kvam) i Bolsøy, som også gav ham og hans bror Peter deres etternavn. Han gikk på borgerskolen i Molde sammen med blant andre Bjørnstjerne Bjørnson, og tok examen artium i 1853.

Qvam arbeidet deretter som lærer i Christiania, Arendal og Setesdal noen år, mest avgjørende som huslærer hos David Andreas Gram på Helge-Rein-By bruk i Stod i Nord-Trøndelag 1857–1859, som oppdaget Qvams talenter. Qvam begynte så å studere rettsvitenskap ved Universitetet i Christiania, og ble cand.jur. i 1862.

Han giftet seg deretter med Grams datter, som han også hadde hatt som elev, den 21. mai 1865 i Stod, nemlig Fredrikke Marie Gram (1843–1938). De kjøpte sammen storbruket Gjævran Gård på Egge. Fullmektig hos sorenskriveren i Stjør- og Verdal 1863–1864. Qvam åpnet sakførerforretning i Steinkjer. Han fikk bevilling som overrettssakfører og høyesterettsadvokat i henholdsvis 1863 og 1867. Amtsmann i Nord-Trøndelag 1894–1898.

Politisk arbeid[rediger]

Stortingsrepresentant[rediger]

Hans politiske løpebane startet lokalt, og han markerte seg tidlig ved å grunnlegge Sparbu og Egge sparebank i 1872, hvor han var styreformann 1873–1886. Også formann i Stenkjær Dampskibsselskab. Medlem av Stod herredsstyre fra 1867, ordfører 1868–1869. Ordfører i Egge 1869–1885. Qvam ble deretter valgt inn på Stortinget for Nordre Trondhjems amt 1874–1885, og for Søndre Trondhjems amt 1885–1888. Han samlet nordtrønderbenken til å danne den radikale fløyen av opposisjonen, og Nordre Trondhjems amt fikk tilnavnet «det røde amt».[1]

Han gikk tidlig inn for målsaken, og foreslo så tidlig som i 1874 at norrønt og landsmål skulle innføres ved lærerseminarene. Påvirket av sin ektefelle ble Qvam også en tidlig talsmann for allmenn stemmerett, også for kvinner, og at kvinnene skulle være fullmyndige som gifte og at særeie skulle være utgangspunkt mellom ektefeller. Qvams forhold til Johan Sverdrup ble etterhvert anstrengt, da Qvam var kompromissløs i kampen for parlamentarisme i 1884. Qvam motsatte seg dessuten kongens bevilgningsveto under forfatningsstriden.

Han ble så satt på utsiden av politikken i noen år grunnet sitt rykte for å være en fremstående radikaler.[1] På nytt på Stortinget for Søndre Trondhjems amt 1894–1897, og Nordre Trondhjems amt 1897–1903. Han var formann i Stortingets protokollkomité 1877–1879, og Stortingets justiskomité 1880–1888. President i Lagtinget 1882–1885, og president i Odelstinget 1886–1888.

Partipolitiker[rediger]

Qvam gikk inn for en sterk partiorganisasjon med et fast program og medlemsdisiplin da Norges Venstreforening, eller bare Venstre, ble dannet som Norges første politiske parti i 1884. Han hadde på forhånd vært med på å stifte Nord-Trøndelag Venstre året før. Johan Sverdrup ville det imidlertid annerledes, og det endte med at Sverdrup ble partiets første formann, mens Qvam ble dets første viseformann. Qvam tok uansett over formannskapet i partiet da Sverdrup ble statsminister senere samme år, og ble sittende inntil 1889, og kom senere også tilbake som formann 1894–1896. Da partiet ble splittet i 1880-årene gikk Qvam sammen med Jacob Lindboe inn for å radikalisere Venstres unionspolitikk gjennom det som ble kalt Hammarresolusjonen.

Statsråd[rediger]

Qvam var justisminister i Johannes Steens første regjering fra 6. mars 1891 til 1. mai 1893, og senere også justisminister i Johannes Steens andre regjering fra 17. februar 1898 til 31. mars 1899. Han var deretter indreminister fra 1. april 1899 til 28. februar 1900, og tok over som revisjonsminister fra 1. februar. Landbruksminister fra 31. mars. Gikk av som revisjonsminister 31. oktober 1900, og som landbruksminister 5. november. Justisminister for tredje gang fra 6. november 1900 til 20. april 1902. Qvam nådde toppen av sin politiske karriere den 21. april 1902, da han ble statsminister i Stockholm i Otto Albert Blehrs første regjering. Qvam måtte gå av som statsminister etter en tids sykdom den 21. oktober 1903, og døde hjemme på Egge den 8. juli 1904. Han fikk derfor aldri oppleve unionsoppløsningen.

Utmerkelser[rediger]

Han er avbildet på døren til Tinghuset i Trondheim, og det ble reist en bautastein over hans grav på Egge i 1919. Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden fra 1891, kommandør av 1. klasse fra 1899, og storkors fra 1901.

Referanser[rediger]

  1. ^ a b c d e (Ole) Anton Qvam. Norsk biografisk leksikon.

Litteratur[rediger]

  • Jon Segtnan: Stortingsmann Ole Anton Qvam i 1870-åra : Nasjonal/kulturell og konstitusjonell politikk 1874–1880. Hovedoppgave. Universitetet i Bergen, 1974.
  • Jon Segtnan: «Ole Anton Qvam». I: Årbok for 1995. Nord-Trøndelag Historielag, 1995.

Eksterne lenker[rediger]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ole Anton Qvam – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Einar Løchen 		 Norges justisminister
 Etterfølger:
 Søren T. Årstad 
Forgjenger:
 Einar Løchen 		 Norges justisminister
 Etterfølger:
 Einar Løchen 
Forgjenger:
 Ulrik F. Chr. Arneberg 		 Norges justisminister
 Etterfølger:
 Francis Hagerup 
V • D • R
Norges statsministre i Stockholm 1814–1905

Peder Anker (1814–22) · Mathias Sommerhielm (1822–27) · Poul Christian Holst (1827) · Jørgen Herman Vogt (1827–28) · Severin Løvenskiold (1828–41) · Frederik Due (1841–58) · Georg Sibbern (1858–71) · Otto Richard Kierulf (1871–84) · Wolfgang Wenzel Haffner (1884) · Carl Otto Løvenskiold (1884) · Ole Richter (1884–88) · Jacob Stang (1888–89) · Gregers Gram (1889–91) · Otto Blehr (1891–93) · Gram (1893–98) · Blehr (1898–1902) · Ole Anton Qvam (1902–03) · Sigurd Ibsen (1903–05) · Jørgen Løvland (1905)
V • D • R
Norges landbruksministre 1900–45

Ole Anton Qvam (1900) · Wollert Konow (1900–03) · Gunnar Knudsen (1903) · Christian P. Mathiesen (1903–04) · Johan E. Mellbye (1904–05) · Aasmund H. Vinje (1905–06) · Sven Aarrestad (1906–08) · H.K. Foosnæs (1908–10) · Wollert Konow (SB) (1910) · Bernt Holtsmark (1910–12) · Erik Enge (1912–13) · Gunnar Knudsen (1913–19) · Håkon Five (1919–20) · Gunder A. Jahren (1920–21) · Håkon Five (1921–23) · Anders Venger (1923–24) · Håkon Five (1924–26) · Ole Bærøe (1926–28) · Johan Nygaardsvold (1928) · Hans J. Aarstad (1928–31) · Jon Sundby (1931–32) · Ivar Kirkeby-Garstad (1932–33) · Jens Hundseid (1932–33) · Håkon Five (1933–35) · Hans Ystgaard (1935–45)
V • D • R
Venstres ledere

Johan Sverdrup (1884) · Ole Anton Qvam (1884–89) · Johannes Steen (1889–93) · Viggo Ullmann (1893–94) · Ole Anton Qvam (1894–96) · Viggo Ullmann (1898–1900) · Lars Holst (1900–03) · Carl Berner (1903–09) · Gunnar Knudsen (1909–27) · Johan L. Mowinckel (1927–40) · Jacob S. Worm-Müller (1945–52) · Bent Røiseland (1952–64) · Gunnar Garbo (1964–70) · Helge Seip (1970–72) · Helge Rognlien (1972–74) · Eva Kolstad (1974–76) · Hans H. Rossbach (1976–82) · Odd Einar Dørum (1982–86) · Arne Fjørtoft (1986–90) · Håvard Alstadheim (1990–92) · Odd Einar Dørum (1992–96) · Lars Sponheim (1996–2010) · Trine Skei Grande (2010–)
V • D • R
Nord-Trøndelags fylkesmenn

Caspar Conrad Rafn (1805–15) · Christen Elster (1815–33) · Adam Johan Frederik Poulsen Trampe (1833–57) · Fredrik August Wessel-Berg (1857–66) · Carsten Smith (1867–84) · Lars Otto Roll Grundt (1884–94) · Ole Anton Qvam (1894–98) · Halvor Bache Guldahl (1898–1902) · Thorvald Løchen (1902–16) · Halvor Bache Guldahl (1916–27) · Håkon Five (1927–44) · Asbjørn Lindboe (1945–59) · Gustav Sjaastad (1959–64) · Ole Bae (1964–71) · Dagfinn Sakshaug (1971–72) · Leif Granli (1972–79) · Ola H. Kveli (1979–91) · Oddbjørn Nordset (1991–93) · Inger Lise Gjørv (1993–2008) · Oddbjørn Nordset (2008–09) · Inge Ryan (2009–)
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ole_Anton_Qvam&oldid=12376704»