Otto Richard Kierulf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Otto Richard Kierulf. Foto av Ludwik Szacinski fra 1892 i Oslo Museums samlinger.[1]

Otto Richard Kierulf (født 29. januar 1825 i Christiania, død 7. januar 1897 i Kristiania) var en norsk artilleri-offiser og statsminister. Han var også stattholder i Den Norske Frimurerorden, den høyeste stilling i frimurerordenen etter kongen og kronprinsen.[2]

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Kierulf var sønn av oberstløytnant Kristian Kierulf og Anne Marie Sofie Winge. Han tok militær utdannelse og avla i 1847 eksamen ved Krigsskolen og den Militære Høiskole. Deretter foretok han i 1849 en vitenskapelig utenlandsreise, gjentatt i 1859.

Kierulf var i utgangspunktet mer offiser enn politiker, og hans 13 år som Norges statsminister i Stockholm under regjeringen Stang og regjeringen Selmer kan sees som et karrieremessig intermesso, selv om han blir betraktet som en dyktig politiker som gjorde en betydelig innsats for et vennskapelig forhold mellom broderfolkene.

Han startet sin militære karriere i infanteriet, og ble secondløytnant i 1842. Fra 1847 tjenestegjorde han i artilleriet, hvor han ble oberstløytnant i 1860. Kierulf deltok aktivt i militærfaglig debatt og utredninger, men også i ikke-militært organisasjonsliv: han var medlem av direksjonen for Hovedbanen, vararepresentant til Stortinget 1871-73, og medlem av DKNVS. Etter riksrettsdommen i 1884 gikk han tilbake til offisersgjerningen, og avsluttet sin karriere som generalløytnant i 1896.

Forfattren og journalisten Olaf Wilhelm Erichsen var Kierulfs nevø (søstersønn).

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kierulf ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han ble i 1859 utnevnt til ridder St. Olavs orden og forfremmet til storkors 19. juli 1873 «for fortjenstlig Embedsvirksomhed». Kierulf var kansler for St. Olavs orden fra 1871 til 1884. Han var ridder av Serafimerordenen, storkors av både Nordstjerneordenen og Vasaordenen og ridder av Karl XIIIs orden. Kierulf var videre ridder av Dannebrogordenen, offiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, storkors av den spanske Karl IIIs orden og innehaver av første klasse (tilsvarende storkors) av den osmanske Osmanieordenen.

Kierulfs våpenplate som serafimerridder henger fortsatt i Riddarholmskyrkan, Stockholm. På platen er malt hans slektsvåpen og valgspråket «Constanter et iuste» (fast og rettvist).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947.
  • Hans Cappelen: «Norske Serafimerridderes våpenskjold», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 240, København 1965-1969

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]