Jørgen Herman Vogt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For NKP-politikeren med samme navn, se Jørgen Vogt.
Jørgen Herman Vogt malt av Amalia Lindegren i 1847.

Jørgen Herman Vogt (født i Bragernes 21. juli 1784, død i Christiania 12. januar 1862) var en norsk embetsmann, statsråd og «statsminister» i en periode da embetet fremdeles ble benevnt som regjeringens formann.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans far var trelasthandler og ble senere sorenskriver. Jørgen Herman Vogt tok artium i 1800, 16 år gammel. Hans far solgte sin trelastbedrift for at sønnene kunne studere i København. Han begynte der høsten 1800 og tok juridisk embedseksamen i 1806. Han ble sekretariatsfullmektig i 1808, og flyttet hjem til Norge i 1809, hvor han arvet embetet som sorenskriver i Nordfjord etter sin far. Fra 1812 arbeidet han igjen i København, og ble som Christian Frederiks assistent medlem av finanskomiteen under Riksforsamlingen i 1814. Samme høst ble han ansatt i den nye statsforvaltningen i Christiania: ekspedisjonssekretær i Finansdepartementet i 1814[1], og fra 1822 statssekretær, det vil si daglig leder av statsforvaltningen.

I 1825 begynte han en 33-årig statsrådkarriere. Han var

  • sjef for Armédepartementet fra oktober 1825
  • sjef for Justisdepartementet fra september 1826
  • medlem av statsrådavdelingen i Stockholm 1827-1829, konstituert statsminister mellom Sommerhielms død i 1827 og utnevnelsen av Severin Løvenskiold i juli 1828.
  • permisjon fra statsrådet 1829-1836; var medlem av lovkommisjonen
  • sjef for Finansdepartementet fra desember 1836
  • medlem av statsrådavdelingen i Stockholm 1846-1847
  • sjef for Finansdepartementet fra juli 1847
  • sjef for Kirkedepartementet fra september 1849
  • sjef for Kirkedepartementet fra august 1850
  • sjef for Revisjonsdepartementet fra september 1850
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholmfra september 1851
  • sjef for Finansdepartementet fra september 1852
  • sjef for Justisdepartementet fra september 1853
  • førstestatsråd november 1856 til desember 1858

Vogt var i tillegg konstituert som sjef for en rekke departement i kortere perioder. Vogt gikk av som «statsminister» i desember 1858 etter å ha kritisert kronprins Karls vurderinger i noen militære utnevnelser.

I 1845 ble Vogt stilt for riksrett, men frikjent. Advokat, senere statsminister, Frederik Stang var Vogts forsvarer i riksrettsaken.

Vogt giftet seg 26. november 1822 i Christiania med den svenske grevinnen Hedvig Lovisa Frölich (født 26. juni 1787, død 7. januar 1880 i Kristianstad, og hadde med henne datteren Ingeborg Hedvig Vogt (født 11. februar 1825 i Christiania, død 17. august 1904 i Tosterup, Skåne, Sverige), hvis dattersønns sønnesønn er den svenske industrimannen og politikeren Gustaf Douglas.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Vogt ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han var innehaver av Borgerdådsmedaljen og ble i 1857 av kongen utnevnt til storkors av St. Olavs orden «for fortjenstfuld Embedsvirksomhed». Han var ridder av Serafimerordenen og bar storkors av Nordstjerneordenen. Vogt var også ridder av den russiske Sankta Annas orden.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Høsten 1814, i de siste seks ukene før unionen med Sverige ble inngått, var Vogt fungerende leder av departementet, men uten å væer medlem av statsrådet.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Optegnelser om sit liv og sin embedsvirksomhed. 2 bind, 1871 og 1895.
  • Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]