Josef Terboven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Josef Terboven i 1942.

Josef Antonius Heinrich Terboven (født 23. mai 1898 i Essen i Tyskland, begikk selvmord 8. mai 1945Skaugum i Asker) var en tysk nazistisk politiker (NSDAP). Han var gauleiter i Essen og Reichskommissar für die besetzten Norwegischen Gebiete («rikskommissær for de okkuperte norske områder») under andre verdenskrig fra 24. april 1940 til 7. mai 1945. Terboven var øverste sivile tyske leder under okkupasjonen av Norge og hadde kun Hitler som overordnet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ministerpresident Vidkun Quisling, Reichsführer der SS Heinrich Himmler, Reichskommissar für Norwegen Josef Terboven, generaloberst Nikolaus von Falkenhorst og offiserer fra Waffen-SS, Deutsches Heer og Deutsche Luftwaffe 1941.
Josef Terboven (i sivil) sammen med Essen-avdelinga av Sturmabteilung (SA), det tyske Nasjonalsosialistiske partiet NSDAPs paramilitære gatetropper, i 1926. Terboven var gauleiter i Essen.
Tyske offiserer fra Kriegsmarine, Deutsches Heer og Waffen-SS på befaring i Bergen etter Eksplosjonen på Vågen 20. april 1944 da ammunisjonsskipet «Vorboode» og deler av byen ble sprengt. Josef Terboven er nummer fire fra venstre (med lyse frakkeslag). Ved siden av går admiral Otto von Schrader.
Wilhelm Rediess, Josef Terboven, Vidkun Quisling og Paul Wegener i mottagelse på Stortinget under Statsakten 1942
Polizeigeneral og SS-Gruppenführer Kurt Daluege og Josef Terboven (med venstre arm i fatle) sammen med tyske offiserer på Skeikampen i Gausdal april 1942.

Terboven ble født i Essen som sønn av en velstående bonde. Navnet Terboven er nederlandsk. Han tjenestegjorde i det tyske feltartilleri og det voksende luftforsvaret i første verdenskrig og ble tildelt Jernkorset. Ved krigens slutt hadde han nådd løytnants grad. Han studerte jus og statsvitenskap i et par år ved universitetene i München og Freiburg, hvor han for første gang ble involvert i den ekstreme politikken. Han måtte av økonomiske grunner avbryte studiene[1] og arbeidet deretter som læregutt i en bank noen år før han ble oppsagt i 1925 på grunn av den økonomiske krisen i Tyskland.[1]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Dette åpnet for en aktiv karriere i NSDAP hvor han hadde meldt seg inn allerede i 1923.[1] Terboven hjalp til med å etablere partiet i Essen og ble gauleiter der i 1928. Han ble en del av Sturmabteilungen fra 1925. Han ble utnevnt til Oberpräsident der Rheinprovinz i 1935 og ble kjent som en ganske skruppelløs leder av området.[trenger referanse]

Reichskommissar Norwegen[rediger | rediger kilde]

Etter at Curt Bräuer hadde mislyktes med å forhindre at den norske kongen og regjeringen klarte å flykte, ble han 16. april tilbakekalt til Berlin og senere sendt til fronten.[1] Terboven ble utnevnt til rikskommissær (sivil administrator) i Norge 24. april, med oppdrag å få etablert en dansk løsning i Norge.[1] Han flyttet inn i den norske kronprinsens residens på Skaugum og hadde sitt hovedkvarter i Stortinget. Det var i utgangspunktet tenkt at oppdraget i Norge skulle være midlertidig og at han deretter skulle vende tilbake til politisk arbeid i Tyskland.[1]

Den 25. september 1940 innsatte Terboven et marionettstyre med konstituerte statsråder. Vidkun Quisling var ikke med i denne selv om Hitler hadde støttet ham, og Terboven styrte Norge som om han var enehersker, noe han i realiteten nesten var. Han hadde ikke autoritet over de regulære tyske tropper i landet (til tider så mange som 400 000 mann), men kommanderte en styrke på 6 000, hvorav 800 var en del av det hemmelige politiet. Hans mål var å bygge opp Festung Norwegen som skulle være tyskerens siste skanse. Han planla også å bygge en konsentrasjonsleir i Norge (Mysen), noe som ikke ble noe av.

Terboven var som rikskommissær bare underlagt Hitler personlig og hadde i realiteten diktatorisk myndighet over det okkuperte Norge. I denne posisjonen kom han ofte i motsetningsforhold til Vidkun Quisling. Det ble opprettet en egen enhet, som skulle prøve å sette befolkningen opp mot NS-styret.

Fra 1941 konsentrerte Terboven seg stadig sterkere om å slå ned all motstand i Norge. Han var ansvarlig for unntakstilstanden i Oslo, Aker, Bærum og Asker i september 1941 der Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble henrettet, unntakstilstanden i Trøndelagsfylkene og deler av Nordland oktober 1942 der 10 sivile gisler og 24 motstandsmenn ble henrettet mens alle mannlige jøder over 16 år ble arrestert, brenningen av Telavåg 1942 og deportasjon av alle mannlige innbyggere mellom 16 og 60 til tyske konsentrasjonsleirer; henrettelsen av 18 englandsfarere ved Trandumskogen i 1942, henrettelsen av 5 sivile gisler etter en jernbanesabotasje på Mjøndalen oktober 1943, arrestasjonen og deportasjon til Tyskland av alle mannlige studenter i Oslo november 1943 og i juli 1944 dødsdommene over 9 Grini-fanger som represalie for en likvidering som skjedde mens de satt i varetekt.

I 1942 fikk Terboven en norsk elskerinne, Sonja Wigert (1913–1980), som bodde i Sverige, men reiste frem og tilbake til Norge. Hennes sympatier var i virkeligheten på den norske motstandsbevegelses side. Hun var etterretningsagent for Sverige, og senere også for amerikansk etterretning. Det tok et år før Terboven gjennomskuet det hele.

Terboven innførte dessuten flere forordninger som i konsekvens kom til å koste mange nordmenn liv og helse. Herunder forordning om beskyttelse av de besatte norske områder 12. oktober 1942, som innførte dødsstraff for en rekke forbrytelser, bl. a. å forlate landet uten tillatelse, lytte på illegal radio, bli tatt med illegale aviser, hjelpe krigsfanger eller flyktninger. Terboven var også ansvarlig for forslaget om evakuering og brenning av Finnmark nord for Lyngen-området, som ble tatt til følge av Hitler i hans Führerbefehl av 28. oktober 1944.

I september 1941 fikk Terboven besøk av Reinhard Heydrich og Walter Schellenberg på Skaugum. Schellenberg forteller at selskapet endte i ren fyll: «Terboven drakk utrolig meget, og tvang alle omkring til å holde følge. Dette var hans yndlingsbeskjeftigelse.» Han tvang sekretærene til å sykle rundt i rommet, og Schellenberg sa høyt: «For et sirkus!» Terboven reiste seg da, kom bort til ham med en litermugge øl og sa: «Drikk ut i én slurk, De skulker!» Schellenberg unnskyldte seg, men før Terboven rakk å tømme ølet i ansiktet på ham, grep Heydrich inn. Dagen etter unnskyldte Terboven seg, men tilføyde: «Det gale var at De var altfor edru.» En av Terbovens sekretærer fortalte siden Schellenberg om tilværelsen på Skaugum: «Jeg syntes virkelig synd på henne.» Hele følget foretok deretter en seiltur på Oslofjorden. Heydrich innskjerpet overfor Terboven at det var viktig å holde en hard linje overfor nordmennene; og bare noen fire dager etter hans avreise 6.september proklamerte Terboven unntakstilstand og beordret Wickstrøm og Hansteen arrestert.[2]

Like før kapitulasjonen trådte i kraft ved midnatt 8. mai 1945 sprengte Terboven seg i luften.[3] Han ble funnet død med liket av SS- og politisjefen for Norge, obergruppenführer Wilhelm Rediess, i sin bunker på Skaugum. Han ble senere bisatt i Essen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Nøkleby, Berit: Det tyske okkupasjonsstyret i Norge, Norsk Hjemmefrontmuseum, side7 ISBN82-91107-09-2
  2. ^ Knut Kristofersen: Den musikalske bøddel (s. 157-59), forlaget Arneberg, 2008, ISBN
  3. ^ http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/biography/Terboven.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Josef Terboven – bilder, video eller lyd