Russlands invasjon av Ukraina 2022

Russlands invasjon av Ukraina 2022
Konflikt: Krigen i Ukraina
Dato 24. februar 2022– Sted Ukraina Resultat Pågående: Russiske bakkestyrker har gått inn i Ukraina fra Russland, Krim og Belarus.
Stridende parter
Russland	Ukraina
Kommandanter og ledere
V. Putin	V. Zelenskyj
Styrker
Russland: 175 000–190 000	Ukraina: 209 000 (forsvaret) 102 000 (paramilitære) 900 000 (reserve)

Russlands invasjon av Ukraina 2022 begynte tidlig om morgenen 24. februar, da russiske styrker gjennomførte et stort angrep på Ukraina. Dette var en kraftig opptrapping av krigen i Ukraina, som har pågått siden 2014 og blant annet omfattet okkupasjon av Krym. Invasjonen har ført til titusenvis av døde på hver side, og ledet til Europas største flyktningkrise siden andre verdenskrig. Om lag 8 millioner ukrainere var internflyktninger i juni 2022, og over 8 millioner hadde flyktet fra landet i mai 2023.

I flere måneder før invasjonen hadde russiske styrker blitt samlet langs Ukrainas grenser, mens russiske talspersoner gjentatte ganger benektet at de planla å angripe. Den 24. februar 2022 kunngjorde Russlands president Vladimir Putin en «spesiell militær operasjon» for å støtte de russisk-kontrollerte utbryterområdene i Donetsk og Lugansk. Han oppga at målet var å «demilitarisere» og «denazifisere» Ukraina. Putin støttet gjenerobring av russiske områder (irredentisme), han fornektet Ukrainas rett til å eksistere og hevdet at landet var styrt av nynazister som forfulgte den etniske russiske minoriteten. Minutter etter angrep russiske fly- og bakkestyrker fra nord gjennom Belarus mot Kyiv, fra nordøst mot Kharkiv, fra sørøst mot Donbass og fra Krym i sør mot Kherson. Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj erklærte unntakstilstand og alminnelig mobilisering. Som en forklaring på utviklingen på bakken pekes det fra flere hold på god stridsmoral hos de ukrainske forsvarerne, og tilsvarende dårligere stridsmoral hos de russiske styrkene.

Grunnet uventet sterk ukrainsk motstand trakk russiske styrker seg tilbake fra den nordlige fronten i april 2022. På den sørlige og sørøstlige fronten erobret Russland byen Kherson i mars 2022 og Mariupol i mai, etter en ødeleggende beleiring. I april 2022 innledet russiske styrker en fornyet offensiv i Donbass. Russiske styrker fortsatte å bombe både militære og sivile mål langt fra frontlinjen, inkludert Ukrainas strømforsyning. Høsten 2022 begynte ukrainske styrker mot-offensiver i sør og øst. Kort etter kunngjorde Russland den folkerettsstridige anneksjonen av fire delvis okkuperte ukrainske oblaster (tilnærmet norske fylker). I november 2022 frigjorde Ukraina deler av Kherson oblast, inkludert byen Kherson. I februar 2023 mobiliserte Russland nær 200 000 for en fornyet offensiv i Donbass. I juni 2023 iverksatte Ukraina en ny mot-offensiv mot russiske styrker i Kherson, Zaporizjzja og de vestlige delene av Donetsk oblast.

Etter tilbakeslag i invasjonens første uker endret Putin målet med krigen fra avnazifisering og demilitarisering av Ukraina til "frigjøring" av Donbas.

De militære tapstallene (døde, sårede og savnede) ble i midten av februar 2023 (etter nesten ett år med krig) anslått til å ligge på om lag 150 000 på hver side. Vestlig etterretning har ofte anslått de russiske tapstallene å være noe høyere enn tapene på ukrainsk side. Blant annet anslo britisk etterretning på samme tid de russiske tapstallene til over 175 000.

Russlands invasjon har blitt møtt med bred internasjonal fordømmelse. FNs generalforsamling vedtok resolusjon ES-11/1 som fordømte invasjonen og forlangte full tilbaketrekning av russiske styrker. Den internasjonale domstolen (FNs øverste juridiske organ) beordret Russland til å stoppe militære operasjoner og Europarådet ekskluderte Russland. Mange land innførte sanksjoner mot Russland og dets allierte Belarus, og ga humanitær og militær hjelp til Ukraina. Det var protester verden over mot Russlands invasjon, de i Russland ble møtt med arrestasjoner og sensur av media. Over 1 000 utenlandske firma forlot Russland og Belarus som følge av invasjonen. Den internasjonale straffedomstolen åpnet etterforskning i mulige forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, barnebortføringer og folkemord under invasjonen, og domstolen utstedte en arrestordre mot president Putin i mars 2023.

Bakgrunn

Utdypende artikkel: Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022

Under den russisk-ukrainske krisen som tok til i 2021 stilte Russland en rekke krav til NATO og Vesten. Blant kravene, av Russland kalt «sikkerhetsgarantier», var forsikringer om at Ukraina aldri skal bli medlem av NATO, og at alliansen må trekke ut en rekke styrker fra Øst-Europa. NATO avviste kravene, og Russland svarte med å oppmarsjere (deployere) store styrker mot grensen til Ukraina.

I Polen bodde det ved begynnelsen av krisen omkring 1 million ukrainske borgere. Polen er det EU-landet som er lettest å nå fra Kyiv. Grensen mellom Ukraina og Polen er omkring 500 km lang.

Flere private selskaper har satellittfotografier av den militære virksomheten i og rundt Ukraina. Ukrainas forsvar drar nytte av disse bildene. Nytt for denne krigen er at offentligheten har tilgang til slike bilder, blant annet har det amerikanske selskapet Planet Labs lagt bildene fritt tilgjengelig på sine nettsider.

Russland begynte ifølge Jakub M. Godzimirski (NUPI) forberedelser til invasjon i april 2021. Etter samtaler mellom Putin og Joe Biden så det ut til at Russland la krigsplanene på is, før Russland på nytt utplasserte store styrker ved grensen i desember og i desember stilte krav til NATO om at Ukraina ikke skulle bli medlem.

Energileveranser fra Russland

De viktigste gassrørledningene vestover fra Russland.

Russland leverer naturgass til Sentral-Europa og Vest-Europa via flere rørledninger:

• Jamal-Europa-ledningen går gjennom Belarus og Polen til Tyskland
• Soyuz- og Brorskaps-ledningene går gjennom Ukraina til Slovakia og Ungarn
• Nord Stream 1 gjennom Østersjøen til Tyskland
• Nord Stream 2 gjennom Østersjøen er ferdigbygd, men ikke godkjent av tyske myndigheter og leverer ikke gass

Russland sto i 2021 for 45 % av EUs import av gass og dessuten 46 % av EUs import av kull samt 25 % av EUs oljeimport. EU hadde ved krigens utbrudd ikke alternative kilder som kunne erstatte leveransene fra Russland. Tyskland importerte 55 % av gassforbruket og 34 % av sitt oljeforbruk fra Russland. EU-landene betalte daglig omkring 7 milliarder kroner til Russland for disse leveransene også etter at krigen begynte. Omtrent 40 % av elektrisk strøm ble i EU produsert med fossilt brennstoff. Tyskland sto i volum for den største importen av naturgass, dernest Polen, Belarus og Tyrkia. Stans i gassleveranser fra Russland til Tyskland ble ansett å kunne føre til økonomisk tilbakegang i Tyskland. Anslagene var usikre og spente fra 0,5 til 6 % fall i brutto nasjonalprodukt med fare for at tilbakegangen kunne vare i mange år med ringvirkninger i andre land.

Naturgass fra Russland utgjør 6 til 8 % av EU-landenes totale energiforbruk. Det stor forskjell i hvor avhengig EU-landene er av russisk gass. Ungarn er mest avhengig av russisk gass ved at denne dekker 40 % av energiforbruket i landet. Italia, Latvia, Slovakia og Tsjekkia får rundt 20 % av sitt energiforbruk dekket av russisk gass. For eksempel kan Latvias årlige forbruk dekkes med noen få skipslaster LNG. Halvparten av tyske boliger varmes opp med gass og 15 % av Tysklands elektrisitet produseres ved hjelp av russisk gass. Tyskland er den største kjøperen av russisk gass og har få alternativer. I EU er det 26 terminaler som kan ta i mot LNG fra skip og disse dekker 25 % av EUs gassforbruk. Tyskland har selv ingen LNG-havner og må i såfall importere gassen via for eksempel Belgia eller Frankrike. Konsulentselskapet Rystad Energy mener at det er nok LNG i verden til å dekke EUs behov, men at terminalene er flaskehals. Qatar er en stor LNG-aktør. Norge har leveranseproblemer etter brannen på Equinors anlegg på Melkøya i 2020. Rystad tror at EU-landene kan redusere gassbehovet med 20 % ved energisparing. Med iverksetting av alle tiltak kan EU-landene klare seg helt uten russisk gass innen utgangen av 2022 ifølge Rystad. Mot slutten av august 2020 var gassprisen i Europa på et nivå som nær tilsvarte 500 US dollar for et fat olje, altså fem ganger oljeprisen. Ifølge råvareanalytikeren Bjarne Schieldrop i SEB er markedet så høyt at det er nær ved å ikke fungere.

Landene som tidligere (2020) har importert mest gass fra Russland (milliarder m³):

• Tyskland 42,6
• Italia 29,2
• Tyrkia 16,2
• Nederland 15,7
• Ungarn 11,6
• Kasakhstan 10,2
• Polen 9,6
• Kina 9,2
• Japan 8,8

Land som tidligere (2021) har importert størst andel (%) av sin olje fra Russland:

• Litauen 83 %
• Finland 80 %
• Slovakia 74 %
• Polen 58 %
• Ungarn 43 %
• Estland 34 %
• Tyskland 30 %
• Hellas 29 %

Matproduksjon

Russland og Ukraina står til sammen for nær 30 % av verdens eksport av hvete. De to landene står til sammen for 60 % verdens produksjon av solsikkeolje. 25 afrikanske land importerer mer enn en tredjedel av sin hvete fra Russland og Ukraina. Av Somalias hveteimport kommer 30 % fra Russland og 70 % fra Ukraina, for Egypt er tallene henholdsvis 60 % og 20 %, og for Sudan 70 % og 4 %. For råvarene hvete, bygg, mais, og raps samt solsikkefrø og -olje kommer 23 % av Tyrkias import fra Russland, mens for Kina kommer 17 % fra Ukraina.

Omtrent 25 % av råvarene til verdens samlede produksjon av kunstgjødsel kommer fra Russland. Nitrogen, kalium og fosfor er de viktigste og særlig innenfor kalium er Russland en stor produsent. Kunstgjødselproduksjon bruker blant annet energi fra naturgass og knapphet/høye priser på gass kan forplante seg til matproduksjon. Blant annet den norsk produsenten Yara kjøper store deler av kalium og fosfor fra Russland særlig fra selskap eid av Dimitrij Mazepin som har nær forbindelse med Putin.

Advarsler og antatte planer

Visestatsminister Olha Stefanisjyna og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på konferanse 10. januar 2022 om en potensiell russisk invasjon.

Foto: Office of U.S. Ambassador to NATO

Vladimir Putin, Russlands president, signerer 21. februar avtale om samarbeid og gjensidig bistand med «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk.

Foto: kremlin.ru

Ifølge New York Times arbeidet CIA nært med ukrainsk etterretning fra 2016 og CIA drev opplæring av elitestyrker som blant annet skulle kapre russiske droner med tanke å bryte krypteringen. CIA medvirket til å bygge opp 16 overvåkningsstasjoner langs grensen mot Russland. CIA bidro med avgjørende informasjon i ukene og dagene før invasjonen.

De første amerikanske advarslene kom i mars 2021 på bakgrunn av russiske øvelser i Russland, nær grensen til Ukraina. Utover høsten 2021 begynte USA å formidle etteretning om Russland med Ukrainas ledelse og med offentligheten. Det var uvanlig og historisk nytt å offentliggjøre opplysninger fra etterretningstjenestene på denne måten. Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten i Norge, uttalte 5. mars 2022 at de høsten 2021 fikk indikasjoner på at Putin planla å invadere og at dette ble tydelig i begynnelsen av 2022. Ifølge Stensønes kjente Etterretningstjenesten til invasjonen før den var i gang og at det ikke er tvil om at den endelige beslutningen ble tatt av Putin selv.

William Burns, sjef for det amerikanske Central Intelligence Agency (CIA), var i Moskva i november 2021 og samtalte med Putin om situasjonen. Bakgrunn for møtet var russisk styrkeoppbygging langs grensen og mulighet for utvidet russiske militær tilstedeværelse inne i Ukraina og en eventuell invasjon av Ukraina. Amerikanske myndigheter anså styrkeoppbyggingen langs grensen for uvanlig. Den amerikanske ledelsen ville med møtet gjøre det klart for Putin at USA var kjent med hva som foregikk. Tidlig i desember var CIA usikre på om Russland ville invadere, men fordi russiske styrker var klargjort antok CIA at Russland kunne angripe i løpet av vinteren. Amerikanske myndigheter ba 11. februar amerikanske borgere om å forlate Ukraina.

De norske forskerne Karen-Anna Eggen og Tor Bukkvoll ved Institutt for forsvarsstudier advarte i november 2021 om muligheten for fullskala krig. De forutså samtidig at krigen ville bli kostbar for Russland fordi Ukraina hadde modernisert sitt forsvar siden 2014 og ventelig ville kjempe med nebb og klør for å holde Russland ute. Eggen advarte i april 2021 om at Russlands styrkedemonstrasjon ved grensen trolig var forkledning av noe større.

Center for Strategic and International Studies (CSIS) antok at det russiske angrepet ville komme på flere steder: Fra nord (inkludert fra belarusisk territorium) mot Kyiv, fra nord ved Kharkiv, fra øst (Donetsk/Luhansk retning elva Dnipro samt fra Rostov langs Asovhavet) og fra Krim mot blant annet Kherson. CSIS antok at et vellykket angrep på østlige og sentrale områder ville bli fulgt av fremrykning vest for elva Dnipro mot Odesa/Budzjak, mot Vinnytsia, og mot Volyn oblast og Lviv.

Amerikanske myndigheter antok at Putin ville vente med et angrep til etter olympiske vinterleker i Beijing (avsluttet 20. februar), blant annet for å ikke irritere Kinas ledere. Kinesiske myndigheter nektet for at angrepet ble utsatt etter avtale med Xi Jinping. Russlands okkupasjon av Krim i 2014 begynte noen dager etter Vinter-OL 2014 i den russiske byen Sotsji. Krigen i Sør-Ossetia 2008 begynte samtidig som Sommer-OL 2008. Ifølge etterretningsrapport sitert av New York Times ba den kinesiske ledelsen om at invasjonen ble utsatt til etter OL; den kinesiske ledelsen har avvist påstanden. Drøftingen mellom Russlands og Kinas regjeringer kan ha skjedd mellom tjenestemenn på nivå under Putin og Xi. Bloomberg meldte 22. januar 2022 at Putin og Xi kan ha tatt opp temaet i en samtale de hadde i januar; kinesiske myndigheter understreket i den forbindelse at alle land ventes å legge ned våpnene under olympisk leker samt syv dager før og etter lekene.

Utover vinteren 2022 advarte NATO og USA mot at et russisk angrep var nært forestående og antok at Russland ville bruke en konstruert hendelse, og spre videoer av dette, for å få et påskudd til å invadere. En såkalt falsk flagg-operasjon. President Biden orienterte fredag 18. februar president Macron, generalsekretær Stoltenberg og andre NATO-ledere om at Putin ifølge amerikansk etterretning hadde bestemt seg for å invadere. Samme kveld (europeisk tid) fortalte Biden pressen at russiske styrker ville invadere i løpet av få dager eller en uke.

Ifølge Iver B. Neumann gjorde disse advarslene det vanskelig for Russland å bruke slik påskudd for å invadere. Massedrap på russere i det østlige Ukraina ble på forhånd antatt å være det mest trolig påskuddet fra Putin. I dagene før invasjonen anerkjente Russland de selverklærte «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk, og 21. februar ble det meldt om at styrker fra Russlands forsvar ble sendt inn i Donbas-regionen i Øst-Ukraina.

Mange land evakuerte diplomater og egne borgere før invasjonen. Kina begynte evakuering av egne borgere 1. mars 2022.

Motiver og begrunnelser

Ifølge Bloomberg News var det Putin selv, sammen med tre «hauker» i toppledelsen, som tok den endelige beslutningen om å invadere Ukraina; forsvarsminister Sergej Sjojgu, leder i Russlands sikkerhetsråd Nikolaj Patrusjev og sjef for generalstaben Valerij Gerasimov.

Russlands begrunnelser

I en tale natt til 24. februar da angrepet startet fokuserte Putin på den nære historien, og en geopolitisk motivert frykt for en østlig utvidelse av NATO til det som oppfattes som Russlands historiske landområder.

Putin sa i denne talen natt til 24. februar at målet med angrepet var å «demilitarisere» og «avnazifisere» Ukraina, ikke å okkupere landet. Putin beskyldte NATO for å true «vår historiske fremtid som nasjon». Putin begrunnet angrepet med å ville beskytte befolkningen mot forfølgelse og folkemord.

Russiske myndigheter hevdet 24. februar at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer.

I talen han holdt den 21. februar 2022 trakk Putin i tvil Ukrainas rett til suverenitet ved å hevde at Ukraina ikke har hatt en stabil tradisjon for en reell statsdannelse. Samtidig anerkjente han uavhengigheten og suvereniteten til «Folkerepublikken Donetsk» og «Folkerepublikken Lugansk».

Putin sa i fjernsynstalen 21. februar at Ukraina ikke bare er et naboland, men en uadskillelig del av Russlands historie og kultur, og at russere og ukrainere er ett folk. Han sa at et NATO-medlemskap for Ukraina ville være en fiendtlig handling.

Putin uttalte 16. mars 2022 at Russland ikke hadde annet valg enn å invadere fordi Ukraina ifølge Putin innen kort tid ville fått atomvåpen og sammen med Vesten planla angrep på Russland.

Kommentarer til begrunnelsene

Den rådende fremstillingen i det offisielle Russland i forbindelse med invasjonen var at det er ny-nazister som styrer dagens Ukraina, ifølge forskeren Seva Gunitsky til vox.com. Volodymyr Zelenskyj er av jødisk opphav og mistet slektninger under holocaust og avviser noen nazi-tilknytning. Vestlig presse peker på at det ikke har pågått noe folkemord i Ukraina etter uavhengigheten fra Sovjetunionen.

Ifølge en artikkel i den amerikanske næringslivsavisen The Wall Street Journal var den reelle begrunnelsen for Putins fokus på Ukraina hans frykt for at en vellykket utvikling av landet ville føre til krav om tilsvarende i Russland.

Russlands påstand om nazister i Ukraina

Propaganda fra Putin har i mange år gitt inntrykk av at sosiale og politiske forhold i Ukraina styres av nazister. Sven Holtsmark ved Forsvarets høyskole sier at det finnes høyreekstreme grupper i Ukraina men at disse er av liten betydning i det ukrainske samfunnet og ikke har påvirket den sittende regjeringen. Putin forsøker å fremstille angrepet på Ukraina som en fortsettelse av krigen mot nazistene (det vil si andre verdenskrig) 1941–1945. Andre verdenskrig innebar store tap for Sovjetunionen, og i Sovjetunionen var historien om seieren over nazistene sentral og krigen var et levende minne og sentralt i sovjetisk identitet. Sovjetunionens rolle som en av de allierte i etterkrigstidens Tyskland innebar et fokus på å demilitarisere og avnazifisere Tyskland, og forestillingen om «landet som bekjempet nazistene» ble i 1960-årene fremmet som en del av den sovjetiske identiteten.

Påstanden om Ukraina som en nazi-stat kan ha røtter i russisk nasjonalisme med røtter tilbake til andre verdenskrig. Noen ukrainske partisaner tok parti med Nazi-Tyskland mot Sovjetunionen. Putin har pekt på eksistensen av enheter som den høyreekstreme Azov-bataljonen i det ukrainske militæret som en av grunnene for å sette i gang operasjonen for å «de-militarisere» og «de-nazifisere» Ukraina.

Kommentarer og analyser

Før invasjonen

Den amerikanske statsviteren John Mearsheimer (til venstre) har fremmet teorien om at USA og de vestlige landene ved sin ekspansjon østover har provosert Russland til å angripe. Foto fra debatten «Russia, Ukraine and The West: Is Confrontation Inevitable?» ved Chatham House, London, juni 2014. Roger Cohen i New York Times til høyre.

Ifølge Alexander Gabuev, ved Carnegie Moscow Centre, har en elite rundt Putin kapret den russiske staten og forveksler private interesser med Russlands. Gabuev skrev i februar 2022 at selv en rask seier med små tap i Ukraina ville være skadelig for Russland. Gabuev fremholder at Putin og hans krigskabinett består av menn på rundt 68 år og de fleste med bakgrunn fra KGB. Ifølge Gabuev er det disse som i realiteten har utformet utenrikspolitikken, ikke drevne diplomater som Sergej Lavrov. Gabuev antok at disse personene har lite å tape på sanksjoner mot Russland.

Zbigniew Brzeziński konkluderte i 1997 med at uten Ukraina er ikke Russland et eurasiatisk imperium. Han trodde at dersom Russland gjenerobret Ukraina ville Russland på ny bli en stormakt. Brzeziński forutså at Ukrainas utvikling ville være avgjørende for sikkerhetspolitikken i Europa etter den kalde krigen. Han mente i 2015 at situasjonen hadde utviklet seg til en ny kald krig og at vesten burde gjøre det mer kostbart for Putin å bruke militærmakt. Han mente at Putin burde få en troverdig garanti for at Ukraina ikke ville bli medlem av NATO.

Harley Balzer ved Georgetown University skrev i 2015 at Ukraina er langt viktigere for Russlands ledelse enn det er for USA eller EU. Ifølge Balzer er en «eurasisk» union siktemålet med Putins utenrikspolitikk og en slik union er utenkelig uten Ukraina. Den russiske militære ledelsen anså Ukrainas nærmere økonomiske forbindelser med EU som et steg mot medlemskap i NATO. Ifølge Balzer anser Putin et økonomisk vellykket og demokratisk Ukraina som en trussel mot Putins regime og den styrende eliten i Russland. Meningsmålinger i Ukraina viste at i 2012 var 17 % for NATO-medlemskap og 70 % mot; i juli 2014 (etter okkupasjonen av Krim) var 44 % innbyggerne for NATO-medlemskap og 34 % mot (støtte til ukrainsk NATO-medlemskap vokste utover høsten 2014). Meningsmålinger i Russland sommeren 2014 viste at 5 til 10 % av russerne støttet militær aksjon mot Ukraina, mens 90 % støttet annekteringen av Krim. Ifølge Balzer har europeiske bedrifter og politikere som tjener godt på samarbeid med russiske statsbedrifter ledet an i legitimeringen av Putins politikk overfor Ukraina. Balzer advarte mot å la Putins politikk overfor tidligere sovjetiske territorier lede til væpnet konflikt.

John Brennan, tidligere CIA-sjef, uttalte i 2017 hadde vesten burde ha forsynt Ukraina med våpen i 2014 for krigføring i Donbas.

RAND Corporation beskrev i 2019 flere geopolitiske tiltak (measures) USA kunne bruke overfor Russland hvorav våpenforsyninger (lethal aid) til Ukraina samt støtte et fremtidig NATO-medlemskap var ett. RAND advarte om at dette kunne føre til intensivering av konflikten i Donbas med fare for at Putin ville utplassere flere soldater i Donbas og la disse trenge dypere inn på ukrainsk territorium. RAND skisserte støtte til regimeskifte i Belarus som et av de andre tiltakene.

Den amerikanske statsviteren John Mearsheimer mener NATO og de vestlige landene bærer ansvar for å ha provosert Russland til å angripe. Ifølge Mearsheimer begynte problemet i 2008 da president George Bush uttalte at Ukraina og Georgia ville bli medlemmer av NATO, noe russiske leder anså som en eksistensiell trussel mot Russland. USA ignorerte advarselen fra Russland og fortsatte med å støtte vestorienteringen av Ukraina. Situasjonen ble ifølge Mearsheimer tilspisset under Trump med blant annet salg av «defensive» våpen til Ukraina og under Biden med blant annet marineøvelse i Svartehavet. Mearsheimer mener det ikke er Putins imperieambisjoner eller irrasjonalitet som er årsaken til krigen. Mearsheimer uttalte i februar 2022 at Russland burde få tydelig budskap om at Ukraina ikke ville bli tatt opp i NATO. Han sammenlignet et Russlands forhold til Ukraina med USAs forhold til Mexico og Cuba, og der USA neppe ville aksperte andre stormakter å inngå militærallianser. Mearsheimer sammenligner dette med Monroedoktrinen. Mearsheimer har lenge ment at ekspansjonen østover har økt faren for krig mellom land med atomvåpen. Fra Mearsheimers perspektiv er utvidelse av NATO det sentrale i den vestlige strategien og utvidelse av EU er en del av strategien sammen med omdanning av Ukraina til et USA-vennlig liberalt demokrati.

Vladislav Surkov, Putins rådgiver til 2020, oppfatter Russlands annektering av Krim i 2014 som et veivalg som markerer «slutten på Russlands episke reise til Vesten, opphøret av gjentatte og fruktløse forsøk på å bli en del av den vestlige sivilisasjonen». Denne slutten innebærer også en begynnelse på hva han omtaler som «Fra det 14. året og utover strekker det seg en uendelig lang ny tid, epoken 14+, der vi vil ha hundre (to hundre? Tre hundre?) år med geopolitisk ensomhet.» Han forbindes med framveksten av begreper som Suverent demokrati, og peker i et 2019-utspill på både Putinismen og eksportpotensialet til den russiske modellen.I 2020, etter avgangen fra det russiske maktapparatet, uttaler han om Ukraina «Kraftfull tvang for broderlige forhold, dette er den eneste metoden som historisk har vist seg effektiv når det gjelder Ukraina. Jeg tror ikke at noen annen vil bli oppfunnet.»

Historikeren Timothy Snyder advarte mot Putins planer blant annet i boken The road to unfreedom (2018). Ifølge Snyder handler russisk propaganda om å blande fakta og fiksjon slik at det skapes mest mulig uklarhet og forvirring. Snyder nevner blant annet at etniske russere i Ukraina ble tvunget til å bruke ukrainsk språk samtidig som russiske myndigheter hevder at det ikke finnes et eget ukrainsk språk; et publikum fikk høre at Ukraina er et jødisk påfunn, et annet at Ukraina er nazistisk. Putins regime representerer ifølge Snyder en høyrevridd imperialisme der Russland har rett til å fortelle ukrainerne at de egentlig er russere. Oppretting av forestilt urett fra fortiden er vesentlig for Putin, ikke fremtiden.

Barack Obama, USAs president, uttalte i 2016 at Ukraina er et kjerneområde i Russlands interessesfære (men ikke USAs) slik at Russland alltid vil kunne dominere Ukraina ved opptrapping. Ukraina er ikke NATO-land og vil være utsatt for russisk militær dominans uansett hva USA gjør, uttalte han.

Professor Geir Flikke skrev i Aftenposten 23. februar at han var nokså sikker på at Russland ville invadere. Han begrunnet dette med blant annet kravene fra Putin støttet av omfattende av styrkeoppbygging inkludert utplassering av militære feltsykehus.

Jan Espen Kruse i NRK fremholdt 14. februar 2022 at Russlands hær er veldig mye større og bedre utrustet enn den ukrainske og ville helt sikkert klare å okkupere hele eller deler av Ukraina innen forholdsvis kort tid. Russland ville ved et fullskala angrep få militær kontroll over landet. Kruse fremholdt samtidig at den ukrainske hæren var blitt bedre siden 2014 (blant annet vestlige raketter som kan brukes mot stridsvogner) og at den russiske hæren ville få store tap. Kruse mente at noen av sikkerhetsgarantiene Putin krevde med vilje var gjort helt urealistisk.

Etter invasjonen

Historikeren Halvor Tjønn spådde 24. februar at de russiske styrkene ville møte en befolkning som er langt mer forent enn i 2014. Tjønn ventet at ukrainske styrker ville drive en form for partisankrig som ville påføre de russiske styrkene store tap. Han spådde også at vestlige land ville innføre mer omfattende sanksjoner enn noen gang og som ville være belastende for økonomien og de velstående i Russland. Tjønn mener at Putins perspektiv er preget av en tankegang er preget av imperietiden på 1700-1800-tallet. I 2023 beskrev Tjønn Putins regime som revisjonistisk opptatt av endre landegrensene satt ved oppløsningen av Sovjetunionen.

Karl Johan Mjør ved Universitetet i Bergen uttalte 24. februar at Kremls aggresjon og Putins sinne er vanskelig å forstå. Ifølge Mjør er Putins betraktninger og uttalelser om Ukraina synes ekstremt i vesten, men er vanlig tankegods russisk debatt og det politiske miljøet. I noen tilfeller plukker Putin opp ideer og betraktninger fra andre før han selv fremfører det som sitt eget. Putin ønsker ifølge Mjør gjenskape Russlands hegemoni i det tidligere sovjetiske området, blant annet gjennom en eurasisk økonomisk union (opprettet i 2014) der Ukraina var tiltenkt en sentral rolle. Oransjerevolusjonen (2004) skapte mye sterkere reaksjoner i Kreml enn at Estland, Latvia og Litauen ble medlemmer av NATO samme år. Ifølge Mjør dreier invasjonen av Ukraina seg om at Ptuin og Russland ønsker å sikre seg en posisjon som en viktig aktør i internasjonal politikk.

Den russiske regjeringens avvisning av Ukrainas suverenitet og anerkjennelse av utbryterrepublikkene anser Washington Post som en krig mot og redefinering av suverenitetsprinsippet. Kommentatoren B.R.Young uttalte at Putins påstand om en plikt og rett til å forsvare interessene til russisktalende over hele verden innebærer en avvisning av det westfalske statssystemet til fordel for en irredentistisk visjon for en ekspansjonistisk russisk sivilisasjon.

Ifølge professor Daniel Hamilton ved Johns Hopkins University er det avgjørende for Putin at han ikke går inn i historien som den lederen som mistet Ukraina. Hamilton tror Putin ønsker å gå inn i historien som russisk leder av stort format på samme måte som Katarina den store som utvidet Russlands territorium blant annet sørover mot Svartehavet. Hamilton tror at Putin kan være urealistisk, men at han er kalklulerende og rasjonell i tankegangen og ikke bisarr. Putins metode er destabilisere og manipulere nabolandene blant annet i form av lovløse regioner med uoffisielle russiske styrker.

Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap, mener Russland er et diktatur sentrert rundt Putin personlig der de demokratiske prosessene bare er en fasade. Knutsen mener krigen i Ukraina bør forstås like mye ut fra Putins egne interesser som ut fra Russlands interesser. Russland under Putin er et såkalt personalistisk autoritært styre (diktatur) i kontrast til autoritære regimer basert på et politisk parti (som Kina under kommunistpartiet) eller på det militære (som Myanmar). Et personsentrert system har skjøre institusjoner og regimet overlever som regel ikke når hovedpersonen forsvinner. Den amerikanske statsviteren Timothy M. Frye kaller Putin Weak Strongman («den svake sterke mann»).

Beslutninger om krigføringen blir ifølge The Guardian tatt av Putin i samråd med et sikkerhetsråd bestående «hauker» og teknokrater. Putin har ukentlige møtet med sikkerhetsrådet som fungerer som et krigskabinett. Det enkelte medlem av sikkerhetsrådet har relativt liten innflytelse og utenom de ukentlige møtene må tjenestemennene vente til Putin tar kontakt. Den russiske staten har blitt enda mer sentralisert i forbindelse med krigføringen. Jermey Fleming, leder for den britiske etterretningen GCHQ, hevdet at medarbeiderne er redde for å fortelle Putin sannheten slik at Putin ikke får et riktig bilde av utviklingen. Vestlig etterretning fremstiller Putin som en isolert leder som tar dårlige besltuninger fordi han ikke får presis informasjon og ærlige synspunkter fra medarbeiderne. Ifølge The Guardian (mai 2022) er Putin involvert i detaljerte operative og taktiske beslutninger om krigføringen, på det nivå der beslutninger normalt tas av en oberst eller brigadegeneral.

Ifølge Odd Arne Westad, professor i historie, har Putin en ide om at Russland står overfor et historisk skjebnevalg når det gjelder Ukraina: Dersom Ukraina hadde fått utviklet seg videre i vestlig retning ville landet for alltid vært tapt for Russland og Putin måtte handle før det var for sent. Putin har også en ide om å forene slaviske broderfolk i Russland og Ukraina. Ifølge Westad handler for Putin hva som skal inn i historiebøkene og hva Putin skal bli husket for.

Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef i Norge, mener Putin har to grunnleggende motiver: Frykten for at et vestvendt, økonomisk vellykket og politisk stabilt Ukraina ville smitte over på russiske borgere som kan true hans eget regime; og et nostalgisk ønske om å gjenreise det russiske imperiet noen som Putin tro kan sikre hans ettermæle.

Den løpende konflikten kan oppfattes som delvis en stedfortrederkrig ifølge Michel Wyss Både Russlands støtte til separatistbevegelser i Ukraina, og Europa/Nato's militære støtte til Ukraina kan sees i det perspektivet.Før krigen brøt ut advarte The Guardian ved Simon Tisdall Boris Johnson om at den «lange blodige historien om stedfortrederkriger bør være en advarsel til Jonhson i Ukraina.» USA har i møte med Kina advart mot kinesisk involvering i konflikten.

Den britiske historikeren Niall Ferguson antar USA ønsker å holde krigen i Ukraina gående slik at Russland blir stående fast i en hengemyr. USA kan oppnå dette med å levere defensive våpen som Stinger og Javelin samt overtale andre NATO-land til å levere tyngre defensive våpen. Russland vil på denne måten svekkes i en stedfortrederkrig, ifølge Ferguson.

Ifølge Faktisk.no har russiske myndigheter i mange år før bygget opp en forestilling om at Ukraina driver folkemord og at Ukraina er styrt av fascister som støttes av Vesten. Informasjonskampanjen om drap og overgrep på etniske russere er ofte emosjonelt fremstilt og med vanskelig etterprøvbare påstander. Opprinnelig rettferdiggjorde denne fremstillingen konflikten i Donbas fra 2014, i 2022 brukes det til å rettferdiggjøre krigen i Ukraina. Informasjonskampanjen er rettet både mot egne borgere og mot et internasjonalt publikum.

Professorene Torunn Laugen Haaland og Sven G. Holtsmark mener at påstanden om Russlands frykt for NATO som militær trussel er lite troverdig blant annet fordi angrep fra NATO mot Russland ville vært utelukket av politiske og militære grunner. Haaland og Holtsmark viser også til at de kravene fremlagt av Russland i desember 2021 ville være umulig for USA og NATO akseptere, blant annet at NATO ikke skulle opptat nye medlemmer og trekke seg militært ut av østeuropeiske NATO-land. De mener at kravene fra Putin ikke var reelle forhandlingsutspill, men hadde til hensikt å rettferdiggjøre angrep på Ukraina.

Etter angrepet på Georgia i 2008 og okkupasjonen av Krim i 2014 har trolig Putin konkludert med at han slipper med noen svake reaksjoner fra andre land, ifølge blant andre Holtsmark. Holtsmark mener det var en strategisk feil av de europeiske landene å gjøre seg så avhengig av russisk gass. Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt er i tvil om mer omfattende og tidligere sanksjoner ville vært tilstrekkelig. Ifølge Bukkvoll er Ukraina så viktig for Putin at han er villig til å ofre økonomien; i Putins perspektiv må Ukraina sikres nå ellers er det tapt for alltid. Bukkvoll mener at den russiske ledelsen har gjort en grov feil i undervurdering av ukrainske forsvaret og tidligere våpenforsyninger fra vesten kunne ha avverget denne grove feilvurderingen.

Historikeren Timothy Snyder mener det er avgjørende at Putin ikke må lykkes med krigen. Krigen vil ikke være over før Putin forstår at han har tapt, uttalte Snyder som går inn for EU-medlemskap og en slags Marshall-plan for Ukraina. Snyder beskriver Russlands invasjon en kolonikrig og Ukraina som et postkolonialt land.

Leidulv Namtvedt, tidligere Norges ambassadør til Russland, trodde på forhånd at Putin ikke ville gå til fullskala krig fordi kostnadene for Russland ville bli for stor. Namtvedt tror Russland kan holde krigen gående et år eller mer.

Jakub M. Godzimirski (NUPI) skrev 28. april at Russland møtte uventet stor motstand og lidd store tap på slagmarken. Putin har ikke lykkes med å kontrollere Ukraina slik han planla. Godzimirski tror at Russland være i stand til å ta full kontroll over Donbas og deler av det sørlige Ukraina, men kostnaden militært og politisk vil være stor og kan føre til slutten på Putins regime.

Sverre Lodgaard beskrev i juni 2022 det vestlige landenes involvering med våpenstøtte og sanskjoner som en krig mot Russland, ikke bokstavelig talt men som uttrykk for omfanget av pressmidlene mot Russland.

Den tsjekkiske historikeren Jaroslav Simov mener at det er en form for kolonikrig der den kolonimakten ikke vil gi slipp på sin tidligere koloni omtrent slik Frankrike ikke ville gi slipp på Algerie. Den russiske statsviteren Grigorij Golosov mener at krigen er et middel for Putins regime til å beholde makten i Russland; denne store og de tidligere mer begrensede invasjonene av Ukraina styrket Putins legitimitet.

Bjørn Aksel Sund ved Institutt for forsvarsstudier antar to mulige intensjoner med invasjonen: Innlemme Ukraina i Russland eller gjøre Ukraina til et lydrike under Russland (i en slags konføderasjon av slaviske land).

Ifølge SkyNews planla den russiske ledelsen å ta kontroll over Ukraina på 10 dager og annektere landet innen august 2022. Russiske spesialstyrker skal ha fått i oppdrag å drepe den ukrainske toppledelsen.

Pål Kolstø, professor i Russland-studier ved Univeristetet i Oslo, er rystet og overrasket over invasjonen fordi den etter Kolstøs vurdering åpenbart ikke er i Russlands og Putins interesse. Kolstø mener det vil være vanskelig å komme tilbake til situasjonen før 24. februar 2022.

Russisk nasjonalisme

Putins nasjonalisme

I et skrift fra 2021 med tittel Om den historiske enhet mellom russere og ukrainere vektlegger Putin hovedsakelig historiske og kulturelle forhold, med tilbakeblikk til Russlands røtter tilbake til det gamle «Rus» (Kievriket) og tilknytningen til ortodoks kristendom etter Dåpen av Rus (i Kyiv).

Russiske nasjonalister

Aleksandr Dugin Foto:Tasnim News Agency

Forestillingen om en egen distinkt russisk sivilisasjon, et Russkij Mir eller Russisk Verden kan sees som en forlengelse av ideer fra tidlig i 1990-årene om en unik euro-asiatisk russisk sivilisasjon, en retning kjent som eurasianisme, litt senere forbundet med bla nt annet Aleksandr Dugin og hans bok Grunnlag for Geopolitikk: Russlands geopolitiske framtid (1997). Dugin hevder at «Ukraina som stat ikke har geopolitisk betydning. Det har ingen spesiell kulturell betydning eller universell betydning, ingen geografisk unikhet, ingen etnisk eksklusivitet». «Ukraina som en uavhengig stat med visse territorielle ambisjoner», «representerer en enorm fare for hele Eurasia, og uten å løse det ukrainske problemet, er det generelt meningsløst å snakke om kontinentalpolitikk.» Det er uklart hvilken innflytelse Aleksandr Dugin har i Russland og på Putins nasjonalisme.

Russisk hegemoni

Forestillingen om Ukraina som en del av det historiske Russland har historisk bakgrunn. Det russiske imperiet har omfattet tre «Russland»: «Lillerussland» - malorossy (Ukraina), Belarus - belorusy og Storrussland - velikorossy (Russland selv). «Ukrainskhet ble oppfattet som en krysning mellom russiskhet og polskhet» – og ukrainere utsatt for en massiv russifisering, ifølge Pål Kolstø. Forståelsen av et etablert russisk hegemoni over Ukraina og områder i Ukraina, er under press av nasjonalistbevegelser, ukrainsk identitet og vestlig innflytelse.

Russkij Mir

I Putins «Russkij Mir»-verdenssyn og det 21. århundrets russiske identitet er det en forestilling om en egen distinkt russisk sivilisasjon og en ide om å beskytte russisktalende i Eurasia. Den politisk-kulturelle rollen som Ukraina spiller i samtidens russiske ideologi viktigere enn strategiske hensyn i Putins langsiktige visjon, ifølge kommentatoren B.R. Young på nettstedet Foreignpolicy.com. Den politiske kommentatoren I. Zevelev fra CSIS mener at forestillingen om den russiske verden reflekterer spenningen imellom de faktiske statsgrensene i Russland og det mentale kartet over «russiskhet» som eksisterer i hodet til mange russere. For majoriteten av den ukrainske befolkning, og for hele den politiske klassen, er ideen om den russiske verden synonymt med krig. I februar 2021 uttalte Putins talsmann Peskov at Ukraina er en del av Russkij Mir.

Kirkens rolle

Klavdy Lebedev. Dåpen av Kievs Rus (ved Dnipro)

Mosaikk i de væpnede styrkenes hovedkirke.

I 2018 erklærte Patriarken i Moskva uavhengighet av Patriarken i Konstantinopel og senere samme år ble Den ukrainske ortodokse kirke dannet og søkte seg inn under Konstantinopel og vekk fra Moskva. Dette førte til sinne i Moskva, beskrevet slik av metropolitt Epifanj: «Dette betød spikeren i kista for ønskene deres om å gjenopprette Det russiske imperiet og den russiske patriarkens ønske om å få den ledende rollen innenfor den ortodokse kirken». Etter krigsutbruddet var Metropolitten Onufrijs (i den ukrainske ortodokse kirken underlagt Moskva-patriarkatet) respons å be den russiske presidenten om å avslutte krigen, «De ukrainske og russiske folkene kommer fra Dnipro-døpefonten, en krig mellom disse folkene er en gjentakelse av synden til Kain, som drepte sin egen bror av misunnelse. Det er ingen unnskyldning for en slik krig, verken fra Gud eller fra mennesker.» Denne kirken brøt alle bånd med Moskva i slutten av mai 2022.

Kirill satt 9. mai (frigjøringsdagen) sammen med den politiske toppledelsen ved militærparaden på den røde plass. Søndag 8. mai holdt Kirill preke i de militæres hovedkirke («Katedralen for de væpnede styrker», innviet i 2020) og han hyllet der landets militære. Kirill fremstilte invasjonen av Ukraina som en forsvarskrig i kampen mot det onde og for Russlands frihet. Han fremstilte krigen som uttrykk for nestekjærlighet og sammenlignet falne soldater med Jesus.

Militære styrker og utrustning

Både Russland og Ukraina bruker helikoptre av typen Mi-24, foto fra Sibir 2007.

Foto: Gleb Osokin

Se også: Russlands væpnede styrker og Ukrainas forsvar

Status før invasjonen

Ukrainas forsvar har blitt reformert og noe oppgradert siden 2014, blant annet med våpen (inkludert FGM-148 Javelin panservernmissil, patruljebåter, kjøretøy, rifler for skarpskytter, droner (både militære og sivile) og elektronisk utstyr) fra vestlige land samt fra Polen, Litauen og Tyrkia. CIA innledet i 2015 opplæring av spesialstyrker og etterretningspersonell i Ukraina.

De tyrkiske dronene Bayraktar TB2 har et vingespenn på 12 meter og flyr relativt sakte (220 km/t) og er sårbare for håndvåpen på bakken samt elektronisk krigføring. De kan være i luften i opp til ett døgn, frakt 150 kg våpen og styres av en operatør 300 km unna. Disse dronene er relativt stillegående, avgir lite varme som kan brukes av varmesøkende våpen og flyr så lavt at de ikke oppdages av radar. Bayraktar TB2 kan utrustes med fire laserstyrte missiler med stor treffsikkerhet. Slike droner er gunstige for land som Ukraina med presset offentlig økonomi (Ukraina betalt 10-20 millioner kroner for hver). Aserbajdsjan brukte med stor suksess slike tyrkiske droner i krigen med Armenia i 2020.

Russlands flyvåpen er Ukrainas helt overlegent i utrustning. I 2022 hadde Russland 800 angrepsfly (mot under 50 i Ukraina), 400 angrepshelikoptre (mot 30 i Ukraina) og 250 jagerfly (mindre enn 100 i Ukraina). Det russiske flyvåpenet har en svakhet når det gjelder luftetterretning som kan oppdatere bildet av motstanderens posisjoner.

Ukrainas hær hadde per februar 2022 omkring 145 000 soldater (mot 64 000 i 2014), 850 stridsvogner og 1184 andre pansrede kjøretøy til bruk i strid, 1818 artillerienheter, minst 75 luftvernbatterier og 90 ballistiske missiler med kort rekkevidde. Den ukrainske forsvarsmakten hadde generelt mye utstyr som stridsvogner og artilleri, og en del av dette er gammelt som vel 700 T-64 stridsvogner. Det russiske militæret er overlegent med hensyn til rekognosering, etterretning og elektronisk krigføring. Russlands bakkestyrker bestod av rundt 400 000 soldater, hvorav 280 000 er i hæren, 50 000 er luftbårne og 35 000 er marineinfanterister. Russland hadde 2840 stridsvogner og 5220 andre kampkjøretøyer, 4684 artillerienheter, minst 1500 luftvernbatterier og 150 ballistiske missiler. Ukraina hadde 900 000 reservister (personer som har gjort militærtjeneste de siste 5 årene), mot Russlands 2 millioner. Russlands forsvarsbudsjett var de foregående årene på rundt 40 milliarder amerikanske dollar, mens Ukrainas forsvarsbudsjett har vært på 1 til 3 milliarder dollar. Ukrainas forsvarsbudsjett økte fra 1,5 % av BNP i 2014 til 4 % i 2020; Russlands forsvarsbudsjett var i 2020 på omtrent samme andel av BNP. Ifølge Reuters er Ukrainas forsvarsbudsjett på om lag 3 % av BNP, og en like stor andel har årlig blitt brukt på innenlands sikkerhet. Russlands forsvarsbudsjett er omtrent 10 ganger så stort som Ukrainas. Russland bruker en langt større andel av BNP på militære formål enn de fleste europeiske land, og på samme måte som det var i Sovjetunionen, representerer militærbudsjettet en stor belastning på landets totale økonomi.

Ifølge forskeren Ståle Ulriksen ved Forsvarets høgskole er logistikk et svakt punkt for russiske styrker: De er avhengig av jernbane og har liten kapasitet til å etterforsyne styrker i felt. Ukrainsk luftvern er for en stor del fra Sovjetunionen og regnes som et svak punkt. Det ukrainske forsvaret er utstyrt med nytt anti-tank-våpen blant amerikanskprodusert og luftvernskyts med kort rekkevidde. En av det ukrainske forsvarets tidligere svake punkter var militærdoktriner overtatt fra Sovjetunionen noe som gjorde det forutsigbart for russiske styrker. Det ukrainske militæret har siden 2014 realistisk erfaring fra konflikten øst i landet med preg av geriljakrig og små trefninger. Det ukrainske flyvåpenet har ikke blitt brukt ved konflikten i øst. Ukrainas militære fly er for det meste fra før 1991, og pilotene har lite trening.

Russlands militære styrker var i dårlig forfatning rundt år 2000, da Putin tok over. Krigen i Sør-Ossetia i 2008 avslørte betydelige svakheter i det tekniske utstyret, for eksempel hva angikk driftssikkerheten til kjøretøyene og radiokommunikasjon. Under Putins ledelse har den russiske hæren blitt sterkt oppgradert og modernisert i form av moderne våpen, reformert kommandostruktur og profesjonelle soldater – kjernen i militæret består av 400 000 vervede soldater. I årene 2010–2020 anskaffet det russiske forsvaret 1000 nye fly, deriblant Su-35S som er Russlands mest avanserte kampfly. Deltakelsen i krigen i Syria ga russiske styrker trening og mulighet til å prøve ut våpen. Russlands evne til elektronisk krigføring antas per 2022 å være klart overlegent USAs tilsvarende evne.

Russland hadde per februar 2022 rundt 150 000 mannskap i marinen med 74 krigsskip og 51 ubåter. Ukraina hadde per februar 2022 rundt 15 000 soldater i marinen med to krigsskip (samt mindre patrulje- og hjelpefartøy). Russlands luftforsvar hadde per februar 2022 rundt 165 000 mannskap med 1328 fly (inkludert MiG-29 og Su-24) og minst 478 helikoptre (inkludert Mi-24 og Ka-52). Ukraina hadde på samme tidspunkt 35 000 i luftforsvaret med 146 fly (inkludert MiG-29, Su-27 og Su-24) og 42 helikoptre (inkludert kamphelikoptre av typen Mi-24). Russlands krigsskip er relativt gamle, men er ofte utrustet med moderne kryssermissiler. I 2021 ble det anslått at Russland hadde 10.000 stridsvogner (det er uklart hvor mange av disse var reelt operative).

Dersom det blir erklært krig kan myndighetene i Russland kalle inn vernepliktig og reservister utover de opprinnelig styrkene utplassert for å delta i invasjonen. Verneplikten omfatter i prinsippet en stor del av befolkningen. Oberstløytnant Joakim Paasikivi i den svenske hæren tror det i praksis kan dreie seg om 100.000 til 200.000 soldater.

Vurderinger før invasjonen

Ifølge Foreign Policy er knapt 200 000 soldater trolig klart for lite til å opprettholde en fiendtlig okkupasjon av et så stort land som Ukraina. Under den andre krigen i Tsjetsjenia var det rundt 90 000 russiske soldater i et lite land med rundt 1 million innbyggere. Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia omfattet opprinnelig 250 000 soldater og ble økt til 500 000 etter kort tid. Ukrainas forsvars- og sikkerhetsråd anslo per februar 2022 at det trengtes én million soldater for å okkupere et så stort land. I forkant av angrepet ble det antatt at ved en eventuell okkupasjon ville den ukrainske befolkningen trolig være negativt innstilt til okkupanten, og at Ukrainas store areal og lange grenser til NATO-land ga gode forutsetninger for motstandsbevegelser.

Fred Kagan ved American Enterprise Institute anslo tidlig i januar 2022 at det ville være behov for over 300 000 soldater for å holde Kyiv samt 3-4 hovedbyer sør og øst i landet. Han ventet at en russisk invasjon ville komme langs fire ruter: fra nord mot Kyiv og mot Kharkiv, fra øst via utbryterrepublikkene, og fra Krim mot Kherson. Invasjonen var ventet i februar mens det fortsatt var tele som kunne bære de tunge kjøretøyene. Ifølge Seth Jones, ved CSIS, er 150 000 russiske soldater (3,4 soldater per 1000 innbygger) langt fra nok til å holde et land som Ukraina okkupert. Jones viser til den allierte okkupasjonen av Tyskland der det var 90 soldater per 1000 innbyggere, IFOR i Bosnia hadde 17 per 1000 og KFOR hadde 19 per 1000. Ifølge Jones er den russiske styrken heller ikke store nok til å holde de store byene. En krig inne i en storby som Kyiv er angrep med bakkestyrker risikabelt og det anslås at angriperen trenger fem ganger så mange soldater som forsvarerne.

Før invasjonen ble medlemmer av kongressen i USA gitt informasjon, hvor konklusjonen fra USAs ledelse var at krigen ville være over i løpet av tre dager, og at deretter måtte USA begrense seg til å støtte en motstandsbevegelse.

Kommandanter

Aleksandr Dvornikov overtok i april 2022 ledelsen av de samlede russiske styrkene i angrepet mot Ukraina.

Styrkeforhold NATO - Russland

Iskander-M kan også utstyres med atomvåpenstridshode.

Russland har anklaget den vestlige alliansen NATO for å drive en fordekt krig mot landet ved å støtte Ukraina med våpen. NATO-landene har samlet et bruttonasjonalprodukt om lag 30 ganger større enn Russlands, og bruker rundt 15 ganger mer på forsvar enn hva Russland gjør.

På 1980-tallet, ved slutten av den kalde krigen, hadde USA rundt 9000 taktiske atomvåpen og Sovjetunionen mellom 13.000 og 22.000 slik våpen. Taktiske atomvåpen er atomvåpen med liten eller moderat sprengkraft og laget for bruk innenfor moderat rekkevidde på slagmarken. Strategiske atomvåpen er laget for å skape enorme ødeleggelser langt inne på motstanderens territorium. De taktiske våpnene var ikke omfattet av nedrustningsavtalen START og Russland beholdt 1000 til 2000 slike våpen, mens USA destruerte de fleste sine og antas å ha rundt 200 stridshoder per 2022. Russland beholdt trolig sine fordi det russiske militæret er NATO helt underlegne med hensyn til konvensjonelle våpen. Den russiske raketten Iskander-M, som har blitt brukt med konvensjonelt stridshode i Ukraina, kan også brukes til å bære atomvåpen.

Før invasjonen ble Russland regnet som verdens nest største militærmakt, bare forbigått av USA.

Krigshandlinger

Utdypende artikkel: Tidslinje for Russlands invasjon av Ukraina

Ukraina bruker fortsatt T-64 stridsvogner opprinnelig utviklet i 1960-årene (foto fra 2017).

Foto: 7th Army Training Command

Rundt klokken 04.00 sentraleuropeisk tid (05.00 Ukraina-tid) kunngjorde Russlands president Vladimir Putin at en militæroperasjon var i gang i østlige Ukraina. Kort tid etter ble flere ukrainske byer og flybaser rammet av missilangrep (kryssermissiler og ballistiske missiler), blant dem hovedstaden Kyiv. Ukrainas grensetjeneste meldte samtidig at landets grenseoverganger mot Russland og Belarus (også kjent som Hviterussland) var under angrep. Klokken 07.00 sentraleuropeisk tid rykket bakkestyrker inn i Ukraina, og flere nye angrep fulgte utover dagen. Det russiske angrepet er det mest omfattende i Europa siden andre verdenskrig.

Ramzan Kadyrov, Tsjetsjenias leder, uttalte 26. februar at tsjetsjenske styrker var sendt til Ukraina og han oppfordret ukrainerne til å avsette regjeringen i landet. Kadyrov mente at russiske styrker lett ville ta Kyiv og andre hovedbyer i landet.

Rundt 200.000 russiske soldater ble satt inn i selve invasjonen, inkludert soldater rekruttert i utbryterregionene øst i Ukraina. Det reelle tallet soldater kan ha vært betydelig lavere. Ifølge britisk etterretning utgjorde angrepsstyrken 65 % av de russiske landstyrkene. Den 9. juni ble det anslått at Russland kontrollerte om lag 20 % av Ukrainas territorium, opp fra om lag 7 % før krigen brøt ut (okkupasjon av Krym og den østlige delen av Donbass fra 2014).

Rett etter invasjonen i februar 2022 kontrollerte Russland om lag 25 % av Ukrainas territorium, andelen var redusert til om lag 15 % i februar 2023.

I løpet av krigens første år begynte russiske myndigheter å sende rekrutter med lite opplæring til fronten i Donbas, blant dem en del soldater rekruttert fra fengsler (opp mot 50 000 straffedømte ifølge estiske myndigheter).

Utvikling

Animert kart over utviklingen av den russiske invasjonen av Ukraina over tid.

Russiske styrker tok kontroll over Kherson oblast i løpet av 24. februar og det pågikk kamper ved Hostomel-flyplassen utenfor Kyiv (etter russisk angrep med helikoptre). Flyplassen ble først okkupert av russerne, og deretter gjenerobret av ukrainske styrker. Et militært kommandosenter i Kharkiv ble truffet av russiske raketter. Ifølge The Guardian krysset de russiske styrkene grensen rett nord for Kyiv og ved Kharkiv (der den militære flyplassen ble bombet). I sør krysset styrkene delelinjen mot Krim samt fra den opprørskontrollerte delen av Luhansk oblast. Styrkene som rykket nordover fra Krim møtte liten motstand.

Ifølge The Guardian og Julie Wilhelmsen ved NUPI var målet å omringe Kyiv og fremtvinge regimeskifte. Marianne Riddervold ved NUPI uttalte at Putin ønsker sikkerhetsbuffer mellom Russland og vesten. Den ukrainske overkommandoen fikk natt til 22. februar sikker og sensitiv etterretning om det forestående angrepet og flyttet i full fart deler av flyvåpenet og andre styrker. Dette medvirket til at det russiske angrepet ikke var så vellykket som ventet.

Per 11. mars hadde russiske styrker kontroll over en stripe langs den nordlige grensen fra Tsjernobyl til Kharkiv, inkludert byen Konotop. I øst hadde russiske styrker kontroll over vesentlige deler av Donbas. I sør hadde russiske styrker tatt kontroll over områdene nærmest Krim inkludert byene Kherson og Melitopol samt Zaporozjzjya kjernekraftverk. Mariupol var omringet. Det var små endringer frontlinjene i løpet av de syv foregående dagene.

Russiske styrker trakk seg i slutten av mars ut av områdene ved Kyiv. Ukrainske myndigheter hevdet ukrainske styrker også tok tilbake kontrollen over områdene mellom Sumy og grensen i nord.

I slutten av april ble det meldt at russisk og pro-russiske styrker i Transnistria mobiliserte.

Det var opprinnelig ventet at Russland raskt ville ta kontroll over Ukraina og at det ukrainske forsvaret ville kollapse. I slutten av april var det klart at de russiske styrkene møtte mye motstand. De russiske styrkene hadde tatt kontroll over en stripe land i sør fra Kherson til Donetsk; og de russiske styrkene hadde på dette tidspunktet ikke erobret særlig land i fylkene Luhansk og Donetsk. Russiske styrker hadde ikke lykkes å erobre Kharkiv som er 40 km fra grensen. Den russiske ledelsen hadde opprinnelige regnet med å ta Kharkiv på 3 dager. Etter bombing og inntrenging i Kharkiv var det harde kamper i ukrainske styrker drev tilbake de russiske styrkene. Noen av de russiske styrkene ble helt utslettet av de ukrainske.

Ifølge britisk etterretning var en fjerdedel av de russiske angrepsstyrkene kampudyktige per 1. mai 2022.

9. september 2022 iverksatte ukrainske styrker et omfattende motangrep i retning Kharkiv. I forberedelsesfasen, omkring 29. august, hadde Ukrainas hær kunngjort og gjennomført en rekke angrep sør i landet for å lokke russiske tropper bort fra hovedangrepet, hva som lyktes, idet Russland omgrupperte viktige hærenheter til den sørlige sektoren. De russiske gjenværende russiske styrkene ved Kharkiv var uforberedt på det omfattende angrepet. Desinformasjon om forestående stort angrep ved Kherson ble spredt blant annet via internett samtidig som store ukrainske styrker i det stille ble ble flyttet nord til Kharkiv.

Motangrepet ble utført med strategisk rådgivning fra blant annet USA, og var avhengig av vestlig militærmateriell, slik som HIMARS- og AGM-88 HARM-missiler, som var blitt levert på forhånd.

I sin daglige tale 12. september hevdet president Zelenskyj at landets tropper hadde gjenerobret rundt 6 000 kvadratkilometer territorium.

The Economist meldte at til slutten av september hadde ukrainske styrker sikret seg minst 380 russiske stridsvogner. Ifølge Forbes har russiske styrker til slutten av september mistet minst 1000 stridsvogner (ødelagt eller kapret av ukrainske styrker) hvorav over 750 T-72. Ukrainske myndigheter hevdet at Russland hadde mistet minst 2000 stridsvogner.

Russland gjennomførte 10-11. oktober 2022 missilangrep mot flere byer i Ukraina. Dette var det største missilangrepet siden krigen begynte og omfattet omkring 80 krysserraketter av typen kalibr. Hvert missil koster ifølge Reuters over 6,5 millioner dollar slik at angrepet kostet rundt 500 millioner dollar. USA lovet avanserte luftforsvarssystemer til Ukraina etter det russiske angrepet. Angrepet antas å være svar på eksplosjonen på Kertsjbroen noen dager tidligere.

Etter at den planlagt raske erobringen mislykkes i begynnelsen av krigen gikk Russland over til tradisjonell taktikk med bruk av overlegen ildkraft. I løpet av august 2022 avfyrte russiske styrker rundt 60.000 granater daglig mot ukrainske stillinger. Russiske styrker fikk i løpet av 2022 knapphet på ammunisjon. Våpensystemer sendt fra vestlige land er overlegne når det gjelder presisjon, og til dels i sprengkraft og mobilitet. En del russisk utstyr som 2S3 SPG ble produsert på tidlig 1970-tallet og er teknologisk utdatert. I september 2022 tok russiske styrker i bruk den iranske dronen Shahed-136 som detonerer når den treffer målet og kan brukes på samme måte som en krysserrakett. Shahed-136 koster rundt 20.000 dollar. Høsten 2022 sendte russiske myndigheter stadig flere T-62-stridsvogner til fronten; denne modellen ble produsert på 1960-tallet og regnes som utdatert. Innen utgangen av 2022 hadde russiske styrker avfyrt over 16.000 missiler mot Ukraina, tildels mot byer og infrastruktur. Missilene ble avfyrt fra bakken, fra skip i Svartehavet og fra fly. I sist del av 2022 brukte Russland i økende grad missiler. Ukrainsk luftvern, blant annet det tyske IRIS-T, fikk samtidig stadig bedre treffsikkerhet med for eksempel rundt 75 % nedskytninger på en dag i november. Noen missiler er kostbare: For eksempel koster et eksemplar av Kalibr (kryssermissil) rundt 6,5 millioner doller. I november ble amerikanskskaffede NASAMS operativt med nedskytinger av missiler og droner.

Tsjernobyl

Russiske styrker trakk seg 31. mars ut av Tsjernobyl kjernekraftverk som de hadde kontrollert siden 24. februar. Ukrainsk personell overtok deretter kontrollen. IAEA ble orientert om overføringen.

Vestlige områder

De første dagene av angrepet var områdene vest for elva Dnipro lite berørt av krigshandlinger.

De sørlige områdene

Per 26. februar hadde russiske styrker inntatt Melitopol og var i ferd med å etablere en korridor mellom Donetsk og Krim via Mariupol.

Kherson ble inntatt av russiske styrker 2. mars, dette var den første hovedbyen erobret av russiske styrker.

Russiske styrker tok 4. mars kontroll over kjernekraftverket Zaporozjzjya ved elven Dnipro i byen Enerhodar. Verket er det største i Europa, det har seks reaktorer og står for 20 % av landets elektrisitetsproduksjon. Det var krigshandlinger med bombenedslag og brann ved verket før de russiske styrkene tok kontroll.

I den innledende fasen av krigen ble den befestede Slangeøya (ved Odesa) angrepet av russiske skip under ledelse av krysseren «Moskva» og inntatt av russiske styrker. I slutten av juni 2022 ble det meldt at øya var gjenerobret av ukrainske styrker.

Kherson

Britisk etterretning meldte 28. juli at de russiske styrkene i Kherson i stor grad var avskåret fra øvrige erobrede områder etter ukrainsk motoffensiv. Den russiske ledelsen kan ha gjort feil å satse både på Donbas og Kherson, uttalte Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant. Kherson er vesentlig for en eventuell russisk fremrykning mot Odesa over land.

Rundt 4. november beordret Putin evakuering av sivile fra Kherson med omland trolig i påvente av et større slag om byen. Hver dag ble 5000 sivile fraktet over til østsiden av elven Dnipro. I ukene før hadde ukrainske styrker gjenerobret store områder i Kherson oblast, men fremrykningen gikk sakter da de nærmet seg elven. I slutten av oktober forlot den regionale administrasjonen vestsiden av elven. Kherson er en havneby ved Dnipros nedre del nær utløpet til Svartehavet.

Det ble 9. november meldt at den russiske forsvarsledelsen hadde beordret tilbaketrekking fra Dnipros vestlige side og ut av Kherson. Det ble samtidig meldt at ukrainske styrker rykket stadig nærmere Kherson og sto bare 15 kilometer fra byen. Kherson var den eneste regionale hovedstad som russiske styrker hadde erobret fullt ut. Bakgrunnen for tilbaketrekkingen fra Kherson var ukrainsk motoffensiv som begynte 29. august og tidlig i november 2022 sto russiske styrker i fare for å bli omringet. Tilbaketrekkingen omtales som en betydelig seier for Ukraina og et de største tapene for Russland. Kontroll over Kherson gir ukrainske styrker et fortrinn med hensyn til å angripe russiske stillinger. Samtidig har russiske styrker befestet sine stillinger på elvens østside der de utnytter naturlige barrierer som kanaler og våtmarker. Kontroll over Kherson bidrar til kontroll over Dnipro som løper midt gjennom Ukraina. Kherson og omland er forbindelsen til Krim som Russland okkuperte i 2014. Det ble 11. november meldt om harde kamper ved Kherson og russiske styrker hadde problemer under tilbaketrekking blant annet på grunn av at broene over Dnipro var sprengt. Ukrainske styrker nådde sentrum av Kherson 11. november. Det ble 12. november meldt at alle russiske soldater hadde krysset elven og Kherson var under ukrainsk kontroll og vestlige journalister reiste inn i byen.

Tapet av Kherson er et stort prestisjenederlag for Putin og han har problemer med å forklare dette hjemme i Russland. Putin erklærte Kherson-regionen som en del av Russland seks uker tidligere. Russiske kommentatorer og tjenestemenn har unngått å kalle det en tilbaketrekning, og omtaler det i stedet som omgruppering av styrkene til bedre stillinger. Etter gjenerobringen av byen Kherson var fortsatt 70 % av Kherson-regionen under russisk kontroll. Kherson med omland er porten til Krim og med kontroll over omlandet kan ukrainske styrker angripe russiske stillinger på Krime og ukrainske myndigheter kan kontrollere ferskvannstilgangen på Krim.

Mariupol

Mariupol ble omringet og bombet samtidig med Kherson 2. mars. Mariupol er strategisk viktig fordi kontroll over byen vil danne en landveis korridor mellom Donetsk og Krim. Mariupol er Ukrainas nest viktigste havneby. Byen hadde anslagsvis 450.000 innbyggere før krigen, og 21. april 2022 meldte NRK at det fleste hadde flyktet og det var 100.000 sivile igjen i byen mens sluttkampene pågikk.

Lørdag 5. mars ble forsøkt å opprettholde en våpenhvile for å evakuere sivile fra Mariupol. Nytt forsøk på evakuering 6. mars lyktes ikke. Etter mange dagers beleiring ble det 19. mars meldt at kampen om Mariupol hadde flyttet seg inn i selve bygatene. Omkring 3500 soldater forsvarte byen mot 14 000 russiske soldater.

I slutten av april sto kampene særlig omkring stålverket Azovstal som er et av verdens største. Det store anlegget med sitt omfattende nettverk av relativt bombesikre underjordiske ganger og kommunikasjonssystemer gir forsvarerne et stort fortrinn. Stålverket dekker rundt 10 kvadratkilometer langs sjøkanten og ble opprinnelig oppført under sovjetisk styre i mellomkrigstiden. Verket ble rasert i kamp mot tyske styrker under andre verdenskrig og gjennombygget. Mariupol var midt i april den siste vesentlige byen i Donetsk utenfor full russisk kontroll. Azovstal utgjorde sammen med det andre stålverket i Mariupol omtrent 30 % av Ukrainas stålproduksjon og sysselsatte 40.000 personer. Russiske myndigheter anslo 21. april at 2000 ukrainske soldater hadde forskanset seg inne på området; Ukrainske myndigheter meldte at det dessuten var 1000 sivile og 500 sårede soldater der. Putin uttalte 21. april at han ville stanse stormingen av Azovstal og i stedet «blokkere stålverket så ikke en flue slipper inn». Tre dager senere rapporterte Ukraina at russiske styrker igjen angrep stålverket.

De østlige områdene

I slutten av april konsentrerte russiske styrkene angrep i Donbas, og 29. april ble meldt om russisk offensiv fra flere retninger mot Kramatorsk.

Jernbanestasjonen i Lyman (foto fra 2012).

Svitlodarsk i Donetsk fylke ble rundt 23. mai erobrert av russiske styrker støttet av lokale separatister, ifølge reportasjer 26. mai. Det russiske flagget ble heist på byens administrasjonsbygg. De ukrainske styrkene trakk seg raskt ut for å unngå å bli omringet. Ukrainske myndigheter beskrev kampene som de mest intense så langt i krigen. Byen fikk store skader under kamper med separatistene 2014-2016.

Rundt 10. juni var striden om Donbas konsentrert om Sievjerodonetsk. Det ble 11. juni meldt at russiske styrker hadde kontroll over store deler av byen. Kampene pågikk i bygatene. Dersom Russland får kontroll over Sievjerodonetsk samt nabobyen Lysytsjansk vil Russland ha erobret Luhansk fylke. Krigen hadde på dette tidspunkt et statisk preg med relative lite bevegelse i frontlinjene. Det ble 25. juni meldt at russiske styrker hadde kontroll over Sievjerodonetsk.

Russisk T-90M av typen som ble erobret stort sett intakt ved Kharkiv (foto fra oppvisning i 2021)

I løpet av september 2022 gjenerobret ukrainske styrker store deler av Kharkiv-regionen. Da russiske styrker ved Kharkiv trakk seg tilbake etterlot de et stort antall stridsvogner og ukrainske styrker fikk blant annet tak i et stort sett intakt eksemplar av den moderne T-90M (tatt i bruk i 2020). Informasjonen fra denne T-90M er av stor verdi for ukrainsk militære og vestlig etterretning. T-90M er den meste moderne i den russiske hæren og antas å være utstyrt med det nyeste av teknologi.

Ukrainske styrker meldte 1. oktober 2022 at de hadde gjenerobret byen Lyman i Donetsk oblast etter harde kamper. Byen hadde vært under russisk kontroll siden juni. Lyman regnes som strategisk viktig blant annet fordi den er et jernbaneknutepunkt. Russiske myndigheter meldte 1. oktober at deres styrker ble trukket tilbake fra Lyman, trolig av frykt for å bli omringet.

Ved Kyiv

Omkring 3. mars ble en flere mil lang kolonne med russiske militærkjøretøy (inkludert stridsvogner) stående i flere dager nord for Kyivs Hostomel-flyplass. Konvoien sto stille på samme sted 8. mars. Kolonnen ble fotografert av en satellitt tilhørende Maxar Technologies. Det ble antatt at kjøretøyene var en del av en landstyrke som skulle innta eller omringe Kyiv. Konvoyen ble angrepet fra siden av ukrainske styrker med panserbrytende raketter og med droner ovenfra. Kjørtøyene stanset trolig opp på grunn av mangel på forsyninger (drivstoff), tekniske problemer med kjøretøyene, traffikkork, ukrainsk motstand og gjørme i vårløsningen (russisk: rasputitsa). Området er preget av myrer og skog noe som gjør det vanskelig kom forbi gjennom terrenget. En bro på vei mot Kyiv var ødelagt og forsinket trolig fremdriften. Ukrainske fly skal også ha angrepet konvoien. Oversvømmelser i det flate terrenget kan ha vært skapt med vilje for å hindre russiske fremrykning. Straks etter invasjonen begynte åpnet ukrainske styrker en demning i elven Irpin slik at over 100.000 dekar i Kyivs nordvestlige utkant ble oversvømmet og gjort ufremkommelig. Før demningen ble anlagt av Sovjetunionen var området en naturlig våtmark.

Ifølge Los Angeles Times er den russisk hæren godt forberedt på å kjøre i gjørme. Det ble før invasjonen antatt at den russiske hæren var avhengig av tele nord for Kyiv for å kunne invadere. Raspusitsa stanset Napoleons fremdrift i 1812 og den tyske hærens fremdrift i 1941. Forsøket på å omringe Kyiv tok lenger tid en ventet og hadde per 10. mars ikke lykkes. Fredag 11. mars ble det meldt at konvoien hadde fordelt seg utover og var i langsom bevegelse til dels i retning Kyiv.

Lørdag 12. mars ble det meldt at konvoien som hadde stått stille på veien omkring om en uke var spredt og det var en delvis vellykket russisk fremrykning mot Kyiv.

Kyivs forsteder i vest (Irpin) og i øst (Brovary) ble angrepet av russiske styrker fra 12. mars. Russiske styrker har nærmet seg byen, og 16. mars ble det meldt om kraftig motstand ved de ytre forstedene. Ifølge The Guardian hadde de russiske styrkene problemer med å krysse Irpin-elven. Mens de russiske styrkene har nærmet seg langsomt har innbyggerne i Kyiv forberedt forsvaret av byen blant annet med fysiske hindringer for militære kjøretøy og ved at en del har meldt seg frivillig som reservister for hæren.

Russiske styrker tok kontroll over Hostomel-flyplassen (også kjent som Antonov-flyplassen) ved Kyiv 24. februar straks etter invasjonen. Satellittbilder offentliggjort 2. april viser at russiske styrker trakk seg ut av flyplassen.

Russisk flyvåpen

Russland brukte mindre flyangrep enn det de på forhånd var antatt å ha kapasitet til. Ekspertene var overrasket over dette, og det er usikkert hvorfor flyvåpenet har blitt lite brukt. De russiske flyene har stort sett fløyet to sammen, og få fly er i luften i samtidig i store operasjoner eller formasjoner. De russiske flyene har stort sett flydd lavt der de er mindre utsatt for luftvern og radarovervåking. Ukraina har amerikanske stinger-antiflymissiler som søker mot varmen fra jetmotorer og er effektive mot fly og helikoptre i lav høyde. Ved innledningen til invasjonen sendte russiske styrker missiler mot flybaser i et forsøk på å slå ut Ukrainas flystyrker og luftvern; dette angrepet ga lite resultat og Ukraina spredte sitt luftvern slik at det ble vanskeligere å lokalisere. Ukraine varslet luftangrep med luftalarm og smarttelefoner. Ifølge BBC skal russiske myndigheter den 18. mars 2022 ha delt en video på Twitter som viser øyeblikket våpenlageret i byen Deliatyn, som ligger 10 mil fra grensa til Romania ble truffet av et Kh-47M2 Kinzjal missil. Det har i ettertid blitt påvist at missilet traff en gård i øst-Ukraina.

Svartehavet

Missilkrysseren «Moskva» sank 14. april etter ukrainsk angrep. Dette er det Russlands største tap av marinefartøy siden andre verdenskrig og blir av The Economist beskrevet som et avgjørende øyeblikk i krigen. Senkingen hadde stor betydning for moralen og gjorde et eventuelt russisk fremstøt mot Odesa vanskeligere. Senkingen av ARA «General Belgrano» (1951) i 1982 var forrige gang et skip av denne størrelsen ble senket.

Krim

Kertsjbroen, også kjent som Krim-broen, oppført etter annektering av Krim. Det er Europas største bro.

Tidlig i august 2022 var det eksplosjoner på den russiske flybasen Saky på Krim. Flere russiske krigsfly ble ødelagt i det som antas å ha vært et ukrainsk angrep. Noen dager senere eksploderte et våpenlager i Maiske på Krim. Ukrainske myndigheter tok i september på seg ansvaret for eksplosjonen.

På Kertsjbroen var det 8. oktober 2022 en stor eksplosjon. Deler av veibane kollapset og falt i vannet og videoopptak viser at flere jernbanevogner lastet med drivstoff i full fyr. Jernbanenlinjen på broen går parallelt med veibanen. Russiske myndigheter uttalte samme dag at det var en lastebil som eksploderte. En talsperson for Ukrainas president antydet at det var et ukrainsk angrep. Eksplosjonen har militærstrategisk betydning fordi det er viktigste forbindelse mellom Russland og Krim; øvrige veiforbindelser fra Russland går gjennom områder erobret fra Ukraina i 2022. Bil- og togtrafikken ble stanset etter eksplosjonen. For de russiske styrkene i det sørlige Ukraina, rundt Kherson og Zaporizjzja, er dette trolig den viktigste forsyningsruten. Broen ble delvis gjenåpnet noen timer etter eksplosjonen.

Svartehavsflåten i Sevastopol ble 29. oktober utsatt for et omfattende angrep med droner i luften og i sjøen. Russiske myndigheter hevdet at britiske styrker medvirket i angrepet. Skadeomfanget på den russiske flåten er usikkert. Det ble meldt om eksplosjoner i havnen og utenfor. Amatørvideoer skal ha vist angrep på fregatten «Admiral Makarov» (som erstattet flaggskipet «Moskva» som ble senket i april). Russiske myndigheter uttalte at et droneangrep ble slått tilbake av marinen. Russland svarte at de ikke ville følge opp avtalen om transport av korn fra Ukraina ut via Svartehavet.

Ukrainas motoffensiv sommeren 2023

Ukrainas forventede motoffensiv sommeren 2023 begynte for fullt 4. juni. Motoffensiven gikk på forsommeren sakte blant annet på grunn av omfattende russiske minefelt (trolig flere hundretusen eller millioner miner) og solide russiske befestninger. De russiske forsvarsverkene langs frontlinjen er de meste omfattende siden andre verdenskrig. I midten av august ble det meldt om små fremrykninger (10-20 km i flere retninger) og mindre taktiske seire. Ukrainsk fremrykning har blant annet gått i retning av Melitopol og Berdjansk ved Asov-havet. Ukrainske myndigheter ønsker med dette å bryte landforbindelsen mellom Krim og øvrige russiskkontrollerte områder; denne landforbindelsen er viktig for russiske forsyninger vestover (den andre forbindelsen går over Kertsjbroen). Vestlige stridsvogner og andre tunge våpen har begrenset nytte uten støtte av kampfly.

Frontlinjen i Øst-Ukraina er 1500 km lang. Etterretning fra vestlige om russiske styrker er trolig den viktigste militære bistanden til Ukraina. I august 2023 pågikk det kamper øst for Kharkiv, ved Bakhmut, ved Zaporizja og Kherson. Ukrainas ventede motoffensiv begynte tidlig i juni og i løpet to sommermåneder frigjorde ukrainiske styrker 170 km². Ukrainske styrker angrep russiske styrkers bakre områder med droner og raketter, mens selve fronten ble angrepet med artilleri. Palle Ydstebø ved Krigsskolen beskriver det som en skyttergravskrig med langsom bevegelse.

Avdijivka

Ukrainske styrker trakk seg i februar 2024 ut av byen Avdijivka nær Donetsk by. Dette skjedde etter flere måneder med harde kamper. Dette regnes som den største seieren for Russland siden Bakhmut i mai 2023 og regnes som symbolsk viktig for Putin. Avdijivka lå i en lomme langs frontlinjen og russiske styrker kunne angripe fra tre kanter. Byen har vært et viktig støttepunkt for Ukraina etter tapet av Donetsk by i 2014. Etter kampene i 2023-2024 er byen for en stor del ødelagt og mindre enn 1000 av byens 30.000 innbyggere var igjen da russiske styrker overtok. Anslagsvis en halv million kilogram bomber har blitt sluppet fra fly på et 30 km² område. Erobringen av Avdijivka gjør det lettere for russiske styrker å beskytte Donetsk by.

Belarus' medvirkning

Amerikanske myndigheter hevdet 28. februar 2022 at belarusiske styrker var klare til å gå inn i Ukraina i løpet av noen dager. Ukrainske myndigheter hevdet 1. mars at belarusiske styrker hadde krysset grensen til Ukraina. Lukasjenko opplyste 2. mars at han flyttet belarusiske styrker til grensen mot Ukraina.

Sårede russiske soldater ble evakuert blant annet til Mazyr i Homjel voblasts i Belarus.

Attentat på Ukrainas president

Ifølge den britiske avisen The Times (28. februar 2022) hadde Russland sendt leiesoldater fra Wagnergruppen inn i Ukraina for ta livet av president Volodymyr Zelenskyj. Angrep fra leiesoldatene ble slått tilbake. The Times meldte 3. mars at Zelenskyj hadde blitt utsatt for minst tre angrep fra Wagnergruppen og fra tsjetsjenske spesialstyrker. Ifølge ukrainske ble Zelenskyj utsatt for over ti angrep de to første ukene av krigen.

Vurderinger og analyser

Sjef for Etterretningstjenesten i Norge, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, uttalte 17. mars 2022 at Putin og den russiske ledelsen gjorde flere betydelig feilvurderinger blant annet når det gjelder Ukrainas evne og vilje til å yte motstand. Stensønes uttalte at den russiske planen opprinnelig var å bruke lette styrker som raskt ville innta Kyiv og ta kontroll. Angrep flere steder samtidig skulle ifølge den russiske planen føre til at det ukrainske forsvaret ville gå i oppløsning. Den pensjonerte norske generalløytnanten Arne Bård Dalhaug uttalte 18. mars at de russiske bakkestyrkene tilsynelatende ikke hadde kapasitet til å omringe Kyiv. Dalhaug uttalte 2. april 2022 at den russiske krigføringen har vært preget av dårlig planlegging og mangel på disiplin.

Ukrainas standhaftighet mot den russiske invasjonen, ved både ukrainske sivile og militæres vilje til å forsvare landet, synes å ha vært en avgjørende faktor for at den innledende fasen av angrepet ikke nådde sine mål. En kommentar fra en ansatt hos den britiske tankesmien Royal United Services Institute (RUSI) peker på den ukrainske sidens moral som vesentlig, og tilsvarende manglende moral og motivering hos de russiske angripernes styrker. Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt peker også på høy moral hos de ukrainske styrkene, og tilsvarende lav moral hos de angripende russiske soldatene. New York Times, BBC og The Guardian vektlegger lav moral hos de russiske styrkene, og tilsvarende høy moral hos de ukrainske forsvarerne som vesentlig for utviklingen av krigen. Den britiske forsvarssjefen, admiral Tony Radakin, uttalte 31. mars 2022 i et intervju med den britiske avisen Financial Times at de russiske styrkenes moral var synkende, grunnet misnøye blant både soldater og offiserer. Britisk etterretning hevdet at russiske soldater har sabotert krigføringen ved å gjøre sabotasje på eget utstyr og ved å ikke følge ordre.

Krigens innretning og mål var et regimeskifte i Ukraina. Med henvisning til Clausewitz's forståelse av at det finnes to typer krig, den ene typen har avgrensede mål, den andre typen har som mål å velte fienden fullstendig - uttaler den franske krigsteoretikeren Edouard Jolly til Morgenbladet en måned ut i krigen - «Nå vet vi ikke hvilken krig vi står overfor.»

Det er ingen som har gjort mer for å etablere den ukrainske nasjonen enn Putin [...] Tidligere kunne ikke innbyggerne i det østlige Ukraina forstå oss i det vestlige Ukraina og hvorfor hatet vi Russland for alle overgrepene under andre verdenskrig. Nå forstår de.

Yaroslav Azhnyuk, ukrainsk gründer, til nettstedet Politico

Ifølge en artikkel fra nettstedet Politico synes den russiske invasjonen av Ukraina å ha ledet til en vesentlig sterkere følelse av nasjonal samhørighet i landet. Før invasjonen den 24. februar beskriver artikkelen eksempler på forskjell i holdning mellom de østlige og sørlige delene av landet (med flere russisktalende) og de vestlige (med et flertall ukrainsktalende). Invasjonen endret holdningene raskt, eksempelvis ble det etter invasjonen mer vanlig for tospråklige i sør og øst å bruke ukrainsk som dagligspråk, som en form for protest mot invasjonen.

Den russiske offiseren og forhenværende agent i FSB (Russland), Igor Vsevolodovitsj Girkin (kjent som Igor Strelkov), ble av Politico gjengitt som kritisk til den russiske krigføringen i Ukraina. I artikkelen i Politico ble det vist til at Girkin mente den russiske invasjonen begynte å feile allerede den femte dagen, at de russiske styrkene hadde lidd nederlag ved Kyiv, og at det var fare for at de også ville lide nederlag i kampene ved Donbass. Girkin hevdet at invasjonen feilet fordi den var basert på at innbyggerne i Ukraina ikke ville kjempe, og at den nå (pr. 21. april 2022) har stanset opp på alle frontavsnitt. Girkin hadde en sentral rolle ved Russlands anneksjon av Krim i 2014, i den påfølgende krigen i Donbas, og er av nederlandske myndigheter ettersøkt som krigsforbryter etter hans antatte rolle i nedskytingen av Malaysia Airlines Flight 17 i 2014 over Ukraina.

Ifølge den ukrainske overkommandoen var anti-tank missiler (blant annet Javelin) viktig for å forsinke den russiske fremrykkingen, men tungt artilleri var avgjørende for å motstå de russiske styrkene.

The Economist beskriver (30. april) invasjonen av Ukraina som en katastrofe for de russiske militære med store tap av soldater, tap av tusenvis av kjøretøy (hvorav minst 1600 pansrede ifølge britiske myndigheter) og tap av flaggskipet «Moskva». Det som skulle være det avgjørende angrepet på Kyiv var kaotisk og mislykket.

Etterretningssjef Stensønes uttalte 8. mai at russiske styrkene på den tiden hadde kjørt seg fast: De tok noen nye områder, tapte andre og hadde relativt liten fremgang.

Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen beskriver det russiske angrepet som et kuppforsøk ved at invasjonsstyrken forsøkte å ta Kyiv som raskt som mulig. Ifølge Ydstebø spilte angrep med panserbrytende raketter, molotovcocktails, droner og artilleri en vesentlig rolle for å forsinke eller stanse den russiske fremrykkingen. Forsyningskonvoien nord for Kyiv stanset blant annet på grunn av lite fremgang ved fronten og konvoien ble da utsatt for angrep. Ved Tsjernihiv stanset 1. stridsvognsbrigade (med 120 stridsvogner og 4000 soldater) den russiske fremrykkingen i fem uker. Ifølge Ydstebø ble de russiske soldatene overrasket over den sterke motstanden. I slutten av mars var de russiske styrkene i nord utmattet og Putin måtte endre tilnærming. I månedsskiftet mars/april ble de russiske styrkene trukket tilbake fra grenseområdene nord for Kyiv, ved Tsjernihiv og ved Sumy. I første del av mai tapte de russiske styrkene terreng ved Kharkiv mens områder i Donbas ble erobret.

Tormod Heier ved Forsvarets høgskole uttalte i juli 2022 at Russland er i ferd med å tape krigen. Heier mener at Russland måtte hatt minst 500.000 soldater mer enn de 190.000 som ble satt inn i invasjonen for å vinne. Russland har ifølge Heier også tapt politisk på krigen og han tror at situasjonen i Ukraina gir økt fare for at Russland vil bruke atomvåpen. Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier mener vesten bør være forberedt på militær konflikt med Russland. Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt uttalte i juli 2022 at det på kort sikt er lite fare for konflikt mellom Russland og NATO. Østhagen fremholder at Russlands militærmakt, med unntak for atomvåpen, er ubetydelig sammenlignet med NATO og at Russland ikke har kapasitet til flere militær aksjoner.

Professor Øyvind Østerud skisserte i juni 2022 flere scenarier for utgangen av krigen. Ukrainsk seier og russisk tilbaketrekking anslo han som den minst sannsynlige utviklingen. Full russisk seier er ifølge Østerud lite trolig og det er uklart om russisk seier i så fall vil begrense seg til full kontroll over og annektering av Donbas. Østerud tror at en langvarig krig med permanent krigstilstand er mulig og vil innebære et stadig mer ødelagt Ukraina og økende politisk splittelse blant vestlige land. Full krig mellom NATO og Russland er det verst tenkelige scenariet. Østerud anslår at en forhandlet løsning er mest sannsynlig og det eneste som kan føre til fred; en forhandlet løsning vil innebære politiske eller territorielle innrømmelser noe som vil være politisk svært vanskelig for Zelenskyj. Tom Røseth ved Forsvarets høgskole tror det blir en langvarig utmattelseskrig der begge ønsker å vinne militært, mens Ukraina vil ha problemer med å gjenvinne territorium og frontlinjene trolig vil bli stillestående.

Richard Dannatt, Storbritannias tidligere hærsjef, uttalte i august 2022 at krigen har utviklet seg helt annerledes enn Putin og at krigen har blitt et mareritt for Putin. Dannatt tror at Putin håpet på en rask seier ved å invadere fra belrusisks territorium og ta kontroll over Ukraina ved å avsette regjeringen.

Oberst Palle Ydstebø ved Krigsskolen mener det var tre vendepunkter i krigen: (1) Det planlagte raske angrepet på Kyiv møtte problemer på invasjonens første dag da russiske styrker ikke klarte få rask kontroll over Hostomel-fyplassen. Deretter stoppet angrepet med 30.000 russiske soldater i en lange rekke kjøretøy og stridsvogner opp. Den russiske ledelsen ventet at Kyiv ville være tatt på 2 dager. (2) Per 25. mars hadde den russiske ledelsen gitt opp å ta politisk kontroll over Ukraina og skiftet ambisjon til å få kontroll over regionene Donetsk og Luhansk. Dette målet var innenfor rekkevidde med den kapasiteten de russiske styrkene hadde, men i løpet av 3 måneder hadde de russiske styrkene beveget seg bare 10-15 kilometer ifølge Ydstebø. (3) Det vellykkede ukrainske motangrepet ved Kharkiv og Kherson var krigens tredje vendepunkt.

Ifølge Ydstebø lykkes Ukraina fordi hele landet er i en eksistensiell krig. Det ukrainske militæret har siden 2014 gjennomgått en omfattende reform bort fra det toppstyrte systemet som ble arvet fra Sovjetunionen. I tillegg har det kommet betydelig militærhjelp fra vestlige land. Pensjonert general Arne Bård Dahlhaug er overrasket over hvor mislykket den russiske krigføringen har vært. Dahlhaug mener det er misforhold mellom Putins ambisjoner og den militære kapasiteten. Han mener ingen av målene satt av den russiske ledelsen er nådd. I midten av november 2022 anslo Dahlhaug at de russiske styrkene ikke hadde kapasitet til å være offensive.

Journalisten Hans-Wilhelm Steinfeld fremholder at med støtte fra vesten er det ikke mulig for Russland å vinne krigen: USA og EU har til sammen nesten 1 milliarder innbyggere mot Russlands 140 millioner; Russland har en økonomi på størrelse med Italia; NATOs samlede militærbudsjett er 25 ganger større enn Russlands.

Ifølge Halvor Tjønn var beslutning og planlegging styrt av Putin og forsvarsminister Sjojgu, som ikke er militære, mens generalene i stor grad og nesten helt frem til 24. februar ble holdt uvitende om hva Putin planla. Da ordren plutselig kom var de militære ikke forberedt og Tjønn mener det var amatørmessig.

I første del av 2024 brukte Russland stadig mer gamle stridsvogner ifølge International Institute for Strategic Studies fordi 3000 stridsvogner av nyere generasjon var tapt i strid. Ifølge Palle Ydstebø ved Krigsskolen har man ikke sett slike tap av stridsvogner og kjøretøy siden Østfronten under andre verdenskrig. Ukraina har fått forsyninger fra Vesten og har fått materiall av nyere generasjon og bedre kvalitet. Stort forbruk av ammunisjon og tap av materiell betyr at krigsindustriens kapasitet antas å være avgjørende for krigens utfall.

Rettslige vurderinger

Den europeiske menneskerettsdomstolen konkluderte i januar 2023 med at Russland hadde vært til stede i øst-Ukraina fra 2014 og at det ikke var en borgerkrig i Donbas. Bakgrunnen var søksmål fra Ukraina og Nederland, og spørsmålet var om Russland kunne holdes ansvarlig for nedskyting av Malaysia Airlines Flight 17 i 2014. Domstolen fant det bevist at russiske militære var i Donbas og at Russland i realiteten hadde kontroll over området. De såkalte separatislederne i Donbas var ifølge domstolen russiske offiserer som tok ordre fra Moskva og Russland har forsynt området med våpen. Ukraina har gått til sak mot Russland i Den internasjonale domstolen i Haag i Nederland, hvor Ukraina hevder at Russland lyver om grunnlaget for invasjonen av landet, da Russland har påstått at det skjedde fordi Ukraina utførte et folkemord i den østre delen av landet. Rettssaken begynner 25. september 2023.

Atomvåpen

Bjørn Aksel Sund ved Institutt for forsvarsstudier mener at tanken om russisk bruk av taktiske atomvåpen mot ukrainske styrker er helt urealistisk: Ukraina er et stort land og landets styrker er spredt over store områder slik at noen få taktiske atomvåpen ikke vil ha betydning, det vil ifølge Sund være nødvendig med et massivt angrep. Før et massivt angrep må russiske soldater trekkes ut, et angrep vil føre til radioaktivt nedfall over Russland og Belarus, og slagmarken i Ukraina vil være radioaktiv. Fabian Hoffmann ved Universitetet i Oslo fremholder at bruk av taktiske atomvåpen stort er effektivt bare til å spre eller ødelegge konsentrerte styrker særlig pansrede kolonner. Et stridshode på størrelse med Hiroshima-bomben vil kunne ødelegge stridsvogner innenfor en radius på rundt 370 meter, noe som forutsetter at Ukrainske styrker er nokså konsentrerte. Kampene har så langt foregått med relativt små konsentrasjoner av styrker, Kharkiv-offensiven skal fra ukrainsk side ha involvert 14 stridsvogner. Bruk av større stridshoder vil i liten grad kompensere fordi effekten avtar raskt med avstanden. Hoffmann mener i tillegg at bruk av atomvåpen vil være brudd med viktig norm og isolere Russland ytterligere internasjonalt.

I forbindelse med et møte i G20 (en gruppe velstående land) i november 2022 understreket den amerikanske presidenten Joe Biden og den kinesiske lederen Xi Jinping deres motstand mot bruk av atomvåpen og trusler om samme, inkludert i forbindelse med krigen i Ukraina.

Bistand til Ukraina

Ukraine Defense Contact Group ble etablert 26. april 2022 for å koordinere donasjonen av militærhjelp til Ukraina som da var gitt.

USA hadde per 27. juni 2022 bevilget over 50 milliarder dollar til militær og humanitær bistand til Ukraina. USA hadde per 15. januar 2023 gitt eller lovet 44 milliarder euro i militær støtte, mens Storbritannia som den nest største hadde gitt vel 5 milliarder euro. EU hadde gitt rundt 30 milliarder euro i finansiell støtte, mens USA hadde gitt 25 milliarder. For alle typer bistand samlet hadde USA gitt mer en alle andre land til sammen. USAs kongress vedtok 19. april 2024 en ny støttepakke på 62 milliarder dollar. Vedtaket skjedde etter fire måneders tautrekking og sterk motstand mot videreføring av støtten særlig fra høyresiden i det republianske partiet.

Militært utstyr

Polsk MiG-29 med F-16 fra US Airforce

Foto: U.S. Air Force, Tech. Sgt. Shaun Kerr

Utdypende artikkel: Operasjon Ellisiv#Forsvarets donasjoner av militært materiell

Den 25. februar 2022 organiserte Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace en digital donorkonferanse for militær støtte til Ukraina. NATO var også representert på konferansen, der Storbritannia, USA og 25 andre land ble enige om å forsyne Ukraina med ammunisjon, pansergjennomtrengende våpen og luftvernskyts, samt medisinsk utstyr.

Den 27. februar 2022 opplyste det norske utenriksdepartementet at land som hadde kjøpt ammunisjon produsert i Norge, hadde lov til å videreeksportere dette til Ukraina. Samme dag sa forsvarsminister Odd Roger Enoksen at det var riktig å donere militært utstyr til Ukraina, og at Norge i første omgang ville bidra med hjelmer og beskyttelsesvester, fordi Ukraina konkret hadde bedt om dét. Han sa videre at den norske regjeringen vurderte eventuelle andre behov fortløpende.

Den 20. april 2022 kunngjorde Forsvarsdepartementet at Norge har sendt over 100 luftvernmissiler av typen Mistral, samt utskytnigsenheter, til Ukraina. 29. juni ble det kunngjort at det er donert langtrekkende rakettartilleri av typen MLRS til Storbritannia. Da de norske skytsene har behov for oppgradering ble det avtalt at Storbritannia mottar de norske skytsene, og sender sitt eget skyts til Ukraina.

Den 27. februar 2022 kunngjorde EUs utenrikssjef Josep Borrell at EU skal levere våpen til en verdi av 450 millioner euro.

Den 28. februar 2022 kunngjorde EUs seniorrådgiver Alexandre Krauss at EU hadde besluttet å sende jagerfly av typen MiG-29 til Ukraina. Bulgaria og Slovakia uttalte 1. mars at de ikke kom til å donere jagerfly til Ukraina.

Den 28. februar 2022 bekreftet den norske regjeringen at Norge ville donere inntil 2000 panservernvåpen av typen M72 produsert av Nammo på Raufoss. Den 30. mars 2022 ble det kjent at Norge har donert ytterligere 2000 M72.

Den amerikanske generalen Mark A. Milley, Chairman of the Joint Chiefs of Staff, opplyste 7. april 2022 til det amerikanske senatet at vestlige land har levert 60 000 våpen mot stridsvogner og 25 000 luftvernsystemer til Ukraina.

Amerikanerne, britene og alle Ukrainas allierte må forstå én sak. Du kan ikke være halvveis gravid... Det er enten helt inn eller helt ute. Dette 'vi kan ikke gi dere dette, men vi kan kanskje gi dere dette' er meningsløst.

Dmytro Firtash, ukrainsk oligark, i intervju med Financial Times

USA har per 28. september gitt våpen og militær støtte verdt 184 milliarder kroner blant annet Mi-17 helikoptre, artillerisystemer, ammunisjon, håndvåpen, radarer, droner og over 8500 Javelin-missiler. Polen donerte i april 200 stridsvogner.

29. juli ble det kunngjort at Norge donerte pansrede kjøretøy av typen IVECO LAV III til Ukraina og 8. september ble det kunngjort donasjoner av Hellfire missiler og nattoptikk.

USA hadde til 2022 våpenboikott av Kypros på grunn av konflikten der. USA fjernet sanksjonene mot Kypros i september 2022 for å overføre russisk-produserte våpen fra Kypros til Ukraina. Kypros har stort lager av russisk-produserte bakke-til-luft-missiler og pansrede kjøretøy som landet ønsker å bytte mot moderne amerikanske våpen. Tyrkiske myndigheter var svært misfornøyde med at sanksjonene mot Kypros ble fjernet.

I februar 2023 ble det meldt at USAs militære øker produksjonen av artillerigranater (særlig 155 millimeter) fra 15.000 per måned til 70.000 eller 90.000 per måned. I januar 2023 ble det anslått at ukrainske styrker skjøt 4000 til 7000 artillerigranater daglig (i november anslått til 4000 daglig). Dette er mye lavere enn antallet skutt fra russisk side, anslagene ligger på rundt 20.000 daglig. I september 2022 ble det meldt at USA alene hadde donert 1 million artillerigranater til Ukraina.

Stridsvogner

Leopard 2A6 er en tyskprodusert stridsvogn.

De ukrainske styrkene har for en stor del basert seg på stridsvogner fra Sovjetunionen, særlig den gamle T-72. Ukraina begynte vinteren 2022–2023 å få små lager av ammunisjon og reservedeler til dette sovjetiskproduserte materiellet.

President Volodymyr Zelenskyj taler på videolink til møte i kontaktgruppen for Ukraina, Ramstein Air Base, 20. januar 2023.

Foto: USAs forsvarsminister

Landet ønsket seg tilførsel av flere hundre nye stridsvogner som særlig vil være nyttig ved fremrykking under gjenvinning av territorium, blant annet Leopard 2, som er relativt enkle å bruke og vedlikeholde, og ventes å kunne være et vesentlig bidrag til de ukrainske styrkenes kampevne. Leopard har mer ildkraft og beskyttelse av personellet enn de sovjetiskproduserte. Leopard 2 har 120 mm kanon og toppfart på 70 km/t.Leopard er primært et offensivt våpen og brukes i front ved angrep og erobring av territorium. Det tar flere uker med opplæring for å få fullt utbytte av Leopard.

15. januar 2023 ble det klart at britiske myndigheter vil sende stridsvogner av typen Challenger.

Flere land har moderne tyskproduserte stridsvogner av typen Leopard 2. Salg eller overføring av dem til tredjeland har vært avhengig av tillatelse fra tyske myndigheter, og dette var et tema under et stort møte mellom forsvarsministre på Ramstein-basen 20. januar 2023. Tyskland var under sterkt internasjonalt press for å tillate at Leopard ble sendt til fronten. Den tyske regjeringen ga 25. januar klarsignal til overføring av Leopard-vognene til Ukraina og kunngjorde at Tyskland selv vil bidra med fjorten Leopard 2A6.

Det finnes i Europa omkring 2500 Leopard 2 i tjeneste eller på lager, hvorav over 500 i Tyskland.

Ifølge rapporter ville USA også begynne å forsyne landet med mer moderne stridsvogner av typen M1 Abrams, i første omgang 31.

Polen meddelte i januar 2023 at landet ville levere 60 stridsvogner, hvorav 14 Leopard 2 og 30 PT-91 Twardy. Norge meddelte i februar 2023 at landet ville levere åtte stridsvogner av Leopard-typen og fire støttevogner, i tillegg til ammunisjon og annet utstyr.

Militær opplæring og rådgivere

Ifølge avisen Dagens Næringsliv deltar soldater både fra Storbritannia og USA i krigen. De britiske soldatene kommer fra elitestyrken Special Air Service (SAS), mens de amerikanske soldatene skal tilhøre Deltastyrken. Deres oppgaver skal være opplæring og etterretning.

Etterretning

Det amerikanske mediekonsernet NBC News meldte 26. april at amerikansk etterretning har assistert ukrainske styrker med informasjon, blant annet koordinater (posisjon) for russiske styrker. Det har dels tillatt ukrainske styrker å flytte sine enheter så de ikke ble angrepet, dels latt ukrainske enheter beskyte russiske, blant annet ble et transportfly med flere hundre russiske soldater skutt ned i begynnelsen av invasjonen. Ifølge New York Times har ukrainske styrker brukt amerikansk etterretning til å målrette angrep på russiske generaler. Opprinnelig hadde CIA forbud mot å medvirke til offensive operasjoner. Angrep på skipet «Moskva» skal ha skjedd dels på grunnlag av amerikansk etterretning.

Økonomisk bistand

Den norske regjering kunngjorde 6. februar 2023 at landets bistand til Ukraina ville beløpe seg til ca. 75 milliarder kroner, som tilsvarte ca 7 milliarder euro. Beløpet gjaldt den kommende femårsperiode og skulle gå til både sivile og militære formål. Bistanden fikk navnet «Nansen-programmet for Ukraina».

Konsekvenser for sivilbefolkningen

Mariupol var per 20. mars særlig berørt av krigshandlinger etter at byen ble omringet og bombet av russiske styrker. Satellittbilder fra Maxar viser at mange boligblokker og butikker i sentrum har fått stor skader. Ifølge NRK/BBC har 90 % av byen skader etter bombing og kamper.

Togene internt i Ukraina, blant annet mellom Kyiv og Odesa, fortsatte for en stor del å gå mens krigshandlingene pågikk i februar-mars 2022. En stor del av flyktningene har reist med tog og natten går togene helt mørklagt. Etter invasjonen ble det iverksatt en hemmelig plan for drift av jernbane og tog i tilfelle nasjonal krise. Blant annet ble pensjonerte arbeidere satt i arbeid igjen og den sentrale ledelsen er om bord i tilfeldige tog og nesten i konstant for å unngå i bli truffet. Stasjonsmestre har fått vide fullmakter og arbeider sammen med militærpoliti for å holde stasjonene gående.

Humanitær bistand til Ukraina

Den norske regjering økte den 24. februar den humanitære bistanden til Ukraina med 200 millioner kroner. Den 27. februar satte regjeringen av ytterligere inntil to milliarder kroner til humanitær bistand til Ukraina.

7. april opplyste Tine at de ville sende 40 000 liter melk til Ukraina på forespørsel fra Ukrainas ambassade i Oslo.

Flyktninger

I løpet av de fire første dagene etter den russiske invasjonen flyktet rundt 500 000 mennesker fra Ukraina, omtrent halvparten til Polen, ifølge FN. Polen slapp inn alle som kom til grensen. Ungarske myndigheter uttalte at alle fra Ukraina ville slippe inn. Rumenske myndigheter satte i løpet av krigens første dager i all hast opp flyktningmottak med provisorisk innkvartering ved grensen. Ukrainske myndigheter tillot ikke menn mellom 18 og 60 år å forlate landet, ettersom de ble ansett som stridsdyktige og var vernepliktige. FN venter at flere millioner vil forsøkte å flykte fra Ukraina. EU anslo i begynnelsen av mars 2022 at mellom 5 millioner og 7 millioner mennesker kunne komme til å forlate Ukraina i forbindelse med krigen.

Frivillige hjelper flyktninger på jernbanestasjonen i Przemyśl, Polen, 28. februar

Foto: Pakkin Leung

Innkvartering av flyktninger i en idrettshall i Chișinău, Moldova, 4. mars

Foto: Gikü

Til Slovakia kom 10 000 flyktninger den første dagen av invasjonen. Slovakia kunngjorde 26. februar at landet ville ta i mot alle inkludert personer uten reisedokumenter. I løpet av de fem første dagene hadde 70 000 flyktninger tatt seg inn i Moldova.

Innen 3. mars hadde ifølge UNHCR rundt 1 million flyktet til nabolandene, omtrent halvparten av disse til Polen. Moldova hadde tatt i mot nær 100 000 flyktninger, rundt 140 000 hadde krysset grensen til Ungarn og knapt 50 000 hadde flyktet til Russland. Samtidig var flere hundre tusen på vei eller ventet på å komme seg over grensene. På noen grenseoverganger var det opp til 60 timer ventetid for å komme over. Noen flyktninger hadde gått til fots i flere dager for å komme til grensen. Fra invasjonen begynte til og med 5. mars hadde 750 000 reist til Polen. Reuters meldte 6. mars at så langt hadde 1,5 millioner flyktet. FNs høykommissær for flyktninger beskrev dette som den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig. Dette er det største registrerte antallet flyktninger fra et land på så kort tid. Per mandag 7. mars 2022 var det registrert ca. 1,735 millioner flyktninger, og ifølge Unicef var halvparten av dem barn. Av disse hadde 1 028 000 reist til Polen, 128 000 til Slovakia, 180 000 til Ungarn, 79 000 til Romania og 82 000 til Moldova. Ca. 183 000 var reist til andre stater i vest. Russland hadde mottatt 56 000 flyktninger og Belarus ca. 500.

FNs høykommissær uttalte at trolig rundt 4 millioner flykte fra landet før sommeren 2022, og i verste fall 10 millioner. Per 8. mars hadde 2 millioner forlatt Ukraina etter at invasjonen begynte; 1,2 millioner hadde flyktet til Polen og omkring 200 000 hadde reist videre fra Ukrainas nærmeste naboland til andre deler av Europa. Per 9. mars hadde 2,3 millioner flyktet til nabolandene, hvorav 1,4 millioner flyktninger hadde søkt tilflukt i Polen. De fleste flyktningene er kvinner og barn. Borgermesteren i Kyiv, Vitalij Klitsjko, sa 10. mars at halvparten av innbyggerne hadde forlatt Kyiv. Per 14. mars hadde 2,8 millioner flyktet til nabolandene. Per 15. mars hadde over 3 millioner krysset grensen til nabolandene. I tillegg var omtrent 2 millioner interne flyktninger. Per 18. mars hadde Moldova tatt i mot over 350 000 flyktninger.

Afrikanske og asiatiske studenter som forsøkte å komme seg ut av Ukraina opplevde forskjellsbehandling og problemer med å krysse grensene i vest.

Den 9. mars 2022 ble det åpnet en flyktningekorridor fra Sumy til Poltava. Fra Poltava skulle flyktningene reise videre til Lviv og naboland i EU. Andre flyktningekorridorer gikk fra Izium til Lozova og fra til Enerhodar til Zaporizjzja.

Det ble ventet 60.000 flyktninger til Norge i løpet av 2022.

De fleste flyktet til Polen som tok i mot flere flyktninger enn alle andre land til sammen. Rundt 600.000 ukrainere bor hjemme hos polske familier, de øvrige bor hos slektninger og venner, i hoteller og sovesaler. Polske myndigheter har omgjort kontorer og andre næringsbygg til flyktningemottak. I Polen arbeidet det før krigen rundt 110.000 ukrainske lastebilsjåfører, rundt 40.000 av disse reiste til Ukraina for å delta i krigen. Fra rundt 9. mai var det flere ukrainere som returnerte enn som forlot landet. Dette skjedde etter at russiske styrker trakk seg tilbake fra området ved Kyiv og Kharkiv, og situasjonen ble oppfattet som tryggere.

Ved slutten av januar 2023 var det ifølge UNHCR over 8 millioner flyktninger fra Ukraina i andre europeiske land:

• Russland 2,8 millioner
• Polen 1,5 millioner
• Tyskland 1,05 millioner
• Tsjekkia 486.000
• Italia 169.00
• Spania 161.000
• Storbritannia 158.000
• Frankrike 118.000
• Moldova 108.000
• Romania 108.000
• Slovakia 107.000

Opinion om krigen internt i Ukraina

Meningsmålinger våren 2022 viste at 73,4 % av de spurte mente landet skulle fortsette å kjempe inntil det vant over Russland. 18,3 % oppga at det var avhengig av kompromisser ved fredsforhandlinger, mens 6,1 % svarte at det var avhengig av hvor store tap Ukraina fikk. Før den russiske invasjonen viste meningsmålinger at selv i den østlige delen av Ukraina var det et klart mindretall (maksimalt 18 % i Donbass) som ønsket at Russland og Ukraina skulle bli ett land.

I en meningsmåling utført i Ukraina i august 2023 svarte 90,4 % at de ikke godtok å anerkjenne de okkuperte områdene som en del av Russland. Mindre enn 5 % av ukrainere var villig til å avgi territorium for å få en slutt på krigen.

Økonomiske konsekvenser

Konsekvensene internt i Ukraina:

• 35 % fall i brutto nasjonalprodukt
• 60 % av innbyggerne lever under fattigdomsgrensen (mot 18 % i 2021)
• Inflasjonen økt fra 9 % til 30 %
• 30 % fall i produksjon av korn
• 138 milliarder amerikanske dollar i skade på infrastruktur

Døde og sårede

Utdypende artikkel: Døde og sårede under krigen i Ukraina

Russiske soldater

Andrei Paliy (Андрей Николаевич Палий, født 1971 i Kyiv) var kommandør i den russiske marinen og ble drept 20. mars i kampene om Mariupol. Han var nestkommanderende i Svartehavsflåten.

Ifølge britiske myndigheter var det per 26. april 2022 15 000 drepte russiske soldater. Til sammenligning mistet Sovjetunionen 15 000 soldater i krigen i Afghanistan i løpet av 10 år og 35 000 sovjetiske soldater ble såret i Afghanistan.

Fire russiske generaler (blant andre Oleg Mitjajev og Andrej Sukhovetskyj), av totalt omkring 20, ble drept de tre første ukene; det regnes som uvanlig at generaler blir drept i strid.

Ifølge the Economist overgår de russiske tapstallene det første året av krigen summen av alle sovjetiske/russiske tap i krig siden 1945.

Ifølge britiske myndigheter hadde Russland tapt (såret eller drept) 350.000 soldater i løpet av fullskala krigens første to år. The Economist meldte at mellom 290.000 og 460.000 russiske soldater var drept, såret eller savnet. BBC meldte at minst 45.000 navngitte russiske soldater er drept de to første årene, basert på åpne kilder.

Ukrainske soldater

Den ukrainske presidenten uttalte 25. februar 2024 at 31.000 ukrainske soldater var drept på de to årene; dette var første gang uttalte seg om egne tapstall. Anonyme amerikanske etterretningskilder oppgav i februar 2024 de ukrainske dødstallene til 70.000.

Sivile tap

I november 2022 anslo Pentagon at om lag 40 000 sivile hadde blitt drept eller såret.

Det ble 16. mars meldt at journalistene Pierre Zakrzewski, Oleksandra Kuvshynova (arbeidet for Fox News) og amerikanske Brent Renaud hadde omkommet. Renaud arbeidet for Times.

Tap av militært materiell

Det britiske tidsskrifet The Economist skrev at russiske styrker har tapt fire ganger så mye utstyr som ukrainske styrker. Anslåtte tall (inkludert materiell tatt av motparten) til 14. mars:

• Lastebiler og lette kjørtøy: Russland 400; Ukraina 80
• Stridsvogner: Russland 200; Ukraina 50
• Pansrede stridskjøretøy: Russland 120; Ukraina 45
• Helikopter og fly: Russland 25; Ukraina 10

Britiske myndigheter anslo at russiske styrker per 26. april hadde mistet 2000 pansrede kjøretøy samt 60 helikoptre og jagerfly.

Den nederlandske nettsiden Oryxspioenkop som baserer seg på frikildeetterretning har per oktober 2022 dokumentert over 6800 russiske ødelagte, overtatte og forlatte kjøretøy. Oryx anslo at i november 2022 at Russland hadde mistet minst 1520 hovedstridsvogner, det reelle tallet er trolig høyere. En stor del av stridsvognene ble etterlatt og deretter tatt i bruk av ukrainske styrker.

Russiske styrker skal ha mistet 364 stridsvogner og 748 pansrede kjøretøy i slaget om Avdijivka.

Mulige krigsforbrytelser og eventuell straffeforfølgelse

Utdypende artikkel: Mulige krigsforbrytelser under krigen i Ukraina

Av Russland eller russiske styrker

Russisk stridsvogn krysser Donets på en provisorisk bro.

Foto: Russlands forsvardepartement

Invasjonen anses av folkerettsjurister som et brudd på FN-pakten og en angrepskrig eller aggresjonsforbrytelse (crime of aggression) etter internasjonal strafferett. Invasjonen var også et brudd på Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol.

Flere stater, folkerettsjurister og kommentatorer har tatt til orde for å straffeforfølge Putin, hans regjering og russiske soldater for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og angrepskrig, enten ved Den internasjonale straffedomstolen eller gjennom etablering av et eget krigsforbrytertribunal etter mønster av blant annet Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. USAs president Joe Biden har uttalt at Putin er en krigsforbryter.

I begynnelsen av april 2022 frigjorde ukrainske styrker forstaden Butsja utenfor Kyiv etter en periode med russisk okkupasjon, og avdekket Butsja-massakren der rapporter tyder på at flere hundre sivile hadde blitt torturert og drept.

Av Ukraina eller ukrainske styrker

Etter Ukraina ble angrepet er det flere eksempler på at russiske fanger har blitt fremstilt i sosiale media av den ukrainske siden, som et ledd i informasjonskrigen mellom de to landene. Det er i strid med regler for krigføring å fremstille krigsfanger slik.

Det fremkom i april 2022 en video som synes å vise at ukrainske soldater skyter russiske soldater som er tatt til fange. Dersom videoen viser skyting av fanger er det en krigsforbrytelse, i henhold til ukrainsk lov, og folkeretten.

Den internasjonale domstolen

Den 26. februar 2022 anla Ukraina sak mot Russland ved Den internasjonale domstolen (ICJ) som er FNs høyeste domstol. ICJ ba i sin kjennelse 16. mars 2022 Russland om umiddelbart å stoppe krigshandlingene.

Den internasjonale straffedomstolen

Den 27. februar 2022 ba Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba Den internasjonale straffedomstolen (ICC) om å innlede etterforskning av russiske krigsforbrytelser. Den 28. februar uttalte sjefanklager ved ICC Karim Ahmad Khan at det var «rimelig grunn» til å undersøke påstander om at Russland har begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Den 3. mars åpnet ICC formell etterforskning.

Putin kan ikke stilles for ICC fordi Russland ikke har sluttet seg til domstolen. ICCs jurisdiksjon dekker ikke angrepskrig. Bare FNs sikkerhetsråd kan sende Russlands ledelse til domstolen noe som i praksis ikke vil skje uten et regimeskifte i Moskva. Domstolen kan straffe krigsforbrytelser begått av de militære styrkene.

Reaksjoner

Ursula von der Leyen og Josep Borrell fra EU i Kyiv med Zelenskyi.

Demonstrasjon i sentrum av Berlin, 27. februar 2022.

Invasjonen ble møtt av fordømmelse og kritikk fra en rekke land, og flere land har innført omfattende økonomiske sanksjoner mot Russland.

Tyrkia annonserte 1. mars 2022 at Dardanellene og Bosporus-stredet kan bli stengt for militære fartøy. Tyrkias rett til å stenge adgangen til Svartehavet følger av Montreuxkonvensjonen av 1936.

Den amerikanske filmskaperen Sean Penn var i Ukraina for å lage en dokumentar om forholdene da Russland invaderte. Penn mente at USA burde støtte Ukraina mot den russiske invasjonen Penn uttalte at Putin hadde gjort en grusom feil ved å invadere (a most horrible mistake for all of humankind). Den amerikanske politikeren Nancy Pelosi besøkte Kyiv og møtte Zelenskyi 30. april.

Biden i Kyiv sammen med Zelensky, 20. februar 2023.

Foto: White House

Andrej Kozyrev, tidligere utenriksminister, mener at Putin gjorde tre alvorlig feil: Putin undervurderte Ukrainas styrke, han overvurderte Russlands militære styrke (blant annet basert på sminkede rapporter fra forsvaret) og han undervurderte reaksjonene som ville komme fra vesten (blant annet basert på forestilling om president Biden og EU som svake). Professor Jardar Østbø er enig i Kozyrevs analyse og mener Putin undervurderte patriotismen i Ukraina.

Russisk-ortodokse prester i Nederland brøt med patriarken i Moskva, Kirill, fordi de opplever press til å støtte krigen. Prestene har bedt om å bli knyttet til patriarken i Konstantinopel i stedet. Kirill har beskrevet motstandere av Russlands invasjon som «onde krefter» og motstandere av russisk enhet.

Den brasilianske politikeren Luiz Inacio Lula da Silva uttalte i mai 2022 at Zelenskyj er medskyldig i krigen. Lula mener at Ukraina skulle ha vært imøtekommende overfor Russlands krav om at landet ikke skulle inn i NATO. Lula mener at NATO og USA burde ha sagt klart fra at Ukraina ikke ville bli medlem, og problemet ville ha vært løst uten krig.

USAs president Joe Biden besøkte Kyiv 20. februar 2023. Biden kom med tog (fra Polen) og ikke fly av frykt for nedskyting ved et uhell. Amerikanske myndigheter informerte russiske myndigheter om besøket rett før Biden reiste.

Norges forsvarsminister og forsvarssjef besøkte Kyiv 10. mars 2023 og lovte da å gi luftvern til Ukraina.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg kom på overraskende besøk til Kyiv 20. april 2023. Dette er første gang generalsekretæren besøkte landet etter Russlands angrep. Stoltenberg uttalte at Ukrainas sin fremtid er i NATO.

En meningsmåling utført av Globesec Trends i 2023 viste at 40 % av innbyggerne i Slovakia mente at Russland var skyld i krigen mot 85 % i Polen og 71 % i Tsjekkia. I Latvia var andelen 74 %, i Litauen 79 %, Ungarn 54 %, Romania 65 % og Bulgaria 44 %.

Europeiske land

Statsministrene fra Polen (Mateusz Morawiecki sammen med partileder Jarosław Kaczyński), Slovenia (Janez Jansa) og Tsjekkia (Petr Fiala) reiste 15. mars med tog fra Warszawa til Kyiv og hadde der møte med Volodymyr Zelenskyj. Det pågikk kamper i den vestlige utkanten av Kyiv mens møtet ble holdt om kvelden 15. mars. De reiste med tog fordi russiske myndigheter kunne oppfatte et polsk fly over Ukraina som fiendtlig. Ursula von der Leyen og Josep Borrell fra EU var i Kyiv 8. april. Boris Johnson, Storbritannias statsminister, reiste 9. april 2022 til Kyiv for å ha møte med president Zelenskyj. Østerrikes statsminister Karl Nehammer var 9. april i Kyiv for å møte Zelenskyj og borgermester Vitalij Klitsjko. Bulgarias statsminister Kiril Petkov besøkte krigsskadde områder ved Kyiv 28. april og uttalte at europeiske land ikke kan være likegyldige til det som skjer.

Østerrikes kansler, Karl Nehammer, var som den første vestlige leder etter invasjonen i Moskva 11. april. Etter samtalene med Putin der uttalte Nehammer at Putin opplever sanksjonene som harde, at Putin ønsker krigen snart er over og at Putin mener krigen er nødvendig av hensyn til Russlands sikkerhet.

I Tyskland førte invasjonen til at landets forsvarspolitikk (som i stor grad har vært uendret siden landet gikk inn i NATO) på kort tid ble lagt om. Det har siden andre verdenskrig vært en utbredt pasifistisk holdning i Tyskland. Den tyske regjeringen under sosialdemokratisk ledelse bestemte seg for å ruste opp og sende tunge våpen til det ukrainske forsvaret. Regjeringspartneren Bündnis 90/Die Grünen («De grønne») presset mest på for ommleggingen. De grønne begynte opprinnelig som et blant annet pasifistisk parti som ville nedlegge det tyske militæret.

Ledelsen i Frankrike og Tyskland har lite tro på russisk militær nederlag og har lagt mest vekt på diplomatiske løsninger. De baltiske landene har satset på russisk tap og har ønsket stadig mer våpenstøtte til Ukraina; en linje tidsskriftet The Economist har vært eksponent for.

NATO

24. februar ba de de baltiske landene Polen, Estland, Latvia og Litauen om konsultasjoner i NATO i tråd med Atlanterhavspaktens artikkel 4. 25. februar erklærte NATO at de aktiverte reaksjonsstyrken NATO Response Force og ville sende flere styrker til Øst-Europa.

Etter et besøk i Kyiv uttalte USAs forsvarsminister Lloyd Austin at USA ønsket å se Russland svekket. En artikkel i CNN knyttet uttalelsen til en endring i president Bidens linje overfor den russiske invasjonen av Ukraina. Mens USA etter invasjonen forsøkte å bistå Ukraina så landet hadde et godt utgangspunkt for forhandlinger, har USAs standpunkt blitt endret til å støtte en full seier for Ukraina.

På bakgrunn av NATO-landenes våpenleveranser hevdet utenriksminister Sergej Lavrov (26. april) at NATO i praksis er i krig med Russland. NATO og USA sier at landene ikke er i krig med Russland. President Biden utelukker direkte militær konfrontasjon med Russland. Tormod Heier uttalte at Lavrov har et poeng ved at det har blitt en stedfortrederkrig. Karsten Friis ved NUPI uttalte at man ikke er krig før man skyter direkte på hverandre. Ukraina mottar i tillegg etterretning fra Storbritannia og USA, noe som gir dem god oversikt over russiske styrkers bevegelser. I april utvidet de vestlige landene leveransene til å omfatte mer offensive våpen som stridsvogner. President Emmanuel Macron var i mars bekymret for at leveranse av tunge, offensive ville føre til at Russland definerte NATO som medvirkende (co-belligerent) i krigen og dermed gjøre NATO-land til legitime angrepsmål. Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit uttalte i mars at det ikke er i strid med FN-pakten å levere våpen til den ene parten og at det ikke gjør NATO-landene til part i krigen. Ifølge Hellestveit gjør våpenleveransene NATO-landene til medkrigere og Russland kan gjøre enkelte militære tiltak mot leveransene uten å bryte NATO-landenes suverenitet. Jussprofessor Knut Einar Skodvin uttalte i mars at det er lang praksis for at land har levert våpen uten å bli ansett som part i konflikten for eksempel USAs våpenleveranser før USA gikk inn i andre verdenskrig på Storbritannias side.

FN

En resolusjon fra FNs sikkerhetsråd om å kreve at Russland trekker seg ut av Ukraina ble nedlagt veto av Russland 25. februar.

---

██ Stemte for

██ Stemte mot

██ Avsto

██ Deltok ikke

FNs generalsekretær António Guterres oppfordret Russland til å umiddelbart avslutte aggresjonen i Ukraina, mens de franske og amerikanske ambassadørene kunngjorde at de ville presentere en resolusjon for FNs sikkerhetsråd den 25. februar 2022. Storbritannia, USA, Canada, og EU stemplet angrepet som uprovosert og uberettiget og lovet harde sanksjoner mot russiske enkeltpersoner, bedrifter og eiendeler. Den 25. februar la Russland ned veto mot et utkast til resolusjon fra Sikkerhetsrådet som «på det sterkeste beklager den russiske føderasjonens aggresjon». Elleve land stemte for, og tre avsto: Kina, India og De forente arabiske emirater.

FNs ekstraordinære generalforsamling vedtok 2. mars 2022 en resolusjon som fordømte Russlands invasjon av Ukraina. 141 land stemte for og 35 avsto (inkludert Kina, India, Pakistan og Sør-Afrika). Fem land stemte i mot: Russland, Belarus, Nord-Korea, Eritrea og Syria.

Guterres besøkte Ukraina 28. april blant Borodjanka og andre ødelagte områder utenfor Kyiv. Guterres uttalte at krig er absurd, ondskapsfult og uakseptabelt. Sentrale deler av Kyiv ble truffet av russiske missiler mens Guterres var i byen.

Sanksjoner

Utdypende artikler: Internasjonale sanksjoner i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina og Idrettslige sanksjoner relatert til Russlands invasjon av Ukraina 2022

USA, EU og Storbritannia innførte en rekke strenge sanksjoner mot Russland og Belarus. Målet med sanksjonene var å ramme Russland i lang tid, og minimere konsekvenser for Europa. SWIFT ble omtalt som et særlig omfattende og viktig sanksjons-virkemiddel mot Russland. EU-landene fortsatte å kjøpe olje og gass fra Russland til en verdi av rundt 1 milliarder dollar daglig. Etter Butsja-massakren i april 2022 ble sanksjoner mot russisk olje og gass diskutert, mens det tyske kanslerkontoret anså at den tyske økonomien ikke kunne tåle tap av russisk olje og gass.

Forholdene internt i Russland

Russiske myndigheter innførte mulighet for fengselsstraff for spredning av «falsk informasjon» om hendelsene i Ukraina. Det er ikke tillatt å bruke orde «krig» og «invasjon» og russiske media omtaler det i stedet som en «spesiell militær operasjon». Det ukrainske forsvaret omtales som «nasjonalister» eller «nasjonalistiske bataljoner», og Ukraina omtales som «territorium» (ikke som egen stat). Enkelt russere tror på Putins fremstilling om at russiske styrker skal redde Ukraina fra nazister. BBC, Voice of America og Deutsche Welle ble blokkert i Russland 4. mars.

• Russland blokkerte Facebook og Twitter, basert på påstander om at disse krenker rettigheter og friheter til russiske borgere.
• Russland stengte russiske massemedia som fortalte noe annet enn den offisielle russiske versjonen av hva som skjer.
• Russland innførte en lov om inntil 15 års fengsel for de som forteller noe annet enn den offisielle russiske versjonen av hva som skjer.
• Russland blokkerte Instagram, basert på at Meta (moderselskapet til Facebook og Instagram) endret retningslinjene slik at det i noen land var lov til å publisere innhold som «Død over Putin».
• Russland innførte sanksjoner mot USAs president Joe Biden, utenriksminister Antony Blinken, forsvarsminister Lloyd Austin og en rekke andre amerikanske ledere.
• Russland forbød Meta, morselskapet til Facebook og Instagram i Russland etter at en domstol stemplet selskapet som «ekstremistisk».
• Russland vil trekke seg ut av Europarådet etter kritikk.
• Russland trekker seg fra Den europeiske menneskerettskonvensjon med virkning fra 16. september.
• Russland har krevet at Wikipedia må slette informasjon om Russlands invasjon av Ukraina 2022 i den russisk-språlige versjonen. Det ble påstått at Wikipedia formidlet «falsk» informasjon til det russiske folk. Blant annet er det forbudt å omtale invasjonen som en krig i Russland. Det ser ikke ut til at Wikipedia har etterkommet kravet.
• Registrering av Amnesty og Human Rights Watch i Russland trukket tilbake.

Den russiske komikeren Maksim Galkin kritiserte krigføringen og sa at Russland er ansvarlig for skrekkelige ting. Galkin er også kjent som Alla Pugatsjovas ektemann. De to har flyttet til Israel. Galkin er en av Russlands ledende komikere og har 9,5 millioner følgere på instagram.

Putin har gjort det ulovlig å si at andre verdenskrig begynte med en allianse mellom Hitler og Stalin, og at Stalin begrunnet invasjonen av Polen i 1939 omtrent på samme måte som Putin begrunnet invasjonen av Ukraina. Russiske forlag ble etter invasjonen pålagt å fjerne omtale av Ukraina fra skolebøker.

I mai 2022 ble det meldt at 3,8 millioner innbyggere har forlatt Russland siden invasjonen. Blant disse anslås det å være 100.000 IT-ingeniører og det er ventet at flere titusen vil følge etter. Russland har en betydelig IT-sektor med mange dyktige IT-arbeidere og IT-selskapene har dels konkurrert med og dels vært underleverandører til store internasjonale selskap.

Den russiske statsviteren Greg Yudin anslår at den russiske befolkningen grovt kan deles i tre hovedkategorier: (1) De radikale utgjør 15-25 % og er «hauker» støtter krigen høylytt. (2) Dissidentene utgjør 20-25 % og er sterkt undertrykte motstandere av krigen. (3) Passive lekfolk utgjør 50-60 % og holder seg unna krig og politikk; disse kan støtte krigen på en passiv måte uten å ønske delta i krigen for eksempel ved mobilisering.

Den russiske journalisten Anton Krasovsky ble i november 2022 tatt av luften i fjernsynskanalen RT. Bakgrunnen var at han argumenterte for å drukne ukrainske barn og at ukrainere burde stenges inne i husene for å bli brent levende.

Kirken

Patriark Kirills (Den russisk-ortodokse kirkes leder i Moskva) posisjon etter invasjonen har blitt forstått som uttrykk for en teologisk legitimering av invasjonen, samtidig som det hevdes en kirkelig autoritet over Kyivs kirkeledere.

Stater og territorier som begikk «uvennlige handlinger mot Russland»

Den 5. mars 2022 godkjente Russlands regjering en liste over stater og territorier som Russland mente begikk «uvennlige handlinger mot Russland», russiske selskaper og russiske borgere. Russland grunngav landene i listen med at de hadde sluttet seg til sanksjonene mot Russland etter Russlands invasjon av Ukraina. Dette innebar at russiske enkeltpersoner, selskaper og myndigheter som har utenlandske handels-obligasjoner i utenlandske selskaper, kunne betale utenlandske kreditorer i rubler.

Listen inneholdt følgende stater og territorier:

• USA
• Canada
• EU-landene
• Storbritannia (inkludert Jersey, Anguilla, De britiske jomfruøyer, Gibraltar)
• Ukraina
• Montenegro
• Sveits
• Albania
• Andorra
• Island
• Liechtenstein
• Monaco
• Norge
• San Marino
• Nord-Makedonia
• Japan
• Sør-Korea
• Australia
• Mikronesia
• New Zealand
• Singapore
• Taiwan

Sanksjoner

Russland stengte 8. april 2022 kontorene til 15 internasjonale kontorer i landet, herunder kontorene til Human Rights Watch og Amnesty International. Russland stanset også all kontakt med partinære tyske stiftelser som Adenauer-, Ebert-, Böll-, Naumann- og Brandt-stiftelsene.

Russiske myndigheter offentliggjorde 21. mai 2022 en liste over 963 amerikanske borgere som er utestengt fra Russland. Listen omfatter blant andre president Joe Biden, visepresident Kamala Harris, utenriksminister Anthony Blinken, Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg og skuespiller Morgan Freeman.

Mangel på arbeidskraft

Ved at så mange russiske menn ble opptatt med krigshandlinger, ble drept eller invalidisert i kamper, flyktet fra Russland for å unngå mobilisering, eller ble flyttet over til rustningsindustri, oppstod mangel på arbeidskraft i en del bransjer, som for eksempel jordbruk og maskinførere.

Fredsfremstøt

Utdypende artikkel: Fredsforhandlinger i forbindelse med krigen i Ukraina

Den første runden med resultatløse forhandlinger mellom delegasjoner fra Russland og Ukraina, ble holdt mandag 28. februar 2022. Torsdag 3. mars og og 7. mars 2022 var det samtaler uten resultat. Torsdag 9. mars 2022 møttes den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kuleba og russlands utenriksminister Sergej Lavrov i Antalya, Tyrkia, møtet førte ikke til noen våpenhvile.

Den 23. februar 2023 la Kina frem en plan på 12 punkter for å få en politisk løsning på konflikten. Fredsforslaget fikk blandet mottakelse. Russland og Ukraina stilte seg positive, mens USA var mer avvisende.

Annektering av de erobrede områdene

I slutten av september 2022 ble det i fire regioner under delvis russisk kontroll avholdt folkeavstemninger om tilslutning til Russland. President Putin erklærte straks deretter (30. september) annektering av Luhansk oblast, Donetsk oblast, Zaporizjzja oblast og Kherson oblast. Putins raske avgjørelse kan ha bakgrunn i de ukrainske styrkenes fremgang blant annet rundt byen Lyman.

Økonomiske konsekvenser

Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer at krigen fører til raskere utfasing av fossil energi slik russisk gass, olje og kull erstattes av fornybar energi. Volumnedgang har på kort sikt blitt kompensert av økt priser som har opprettholdt Russlands inntekter. Krigen fil trolig føre til at de europeiske landene vil forsøke å gjøre seg uavhengig av fossil energi fra Russland, særlig gass. Russlands andel av verdenshandelen med energi ventes å fall fra 20 % til 13 % i 2030. Norge ventes å tjene 900 milliarder kroner mer på salg av gass i 2022 på grunn av økte priser.

De meste omfattende russiske luftangrepene anslås å koste rundt 7 milliarder kroner daglig. Missilene Х-101 er de dyreste koster over 100 millioner kroner hver. Krigen utgjør 6 % av russiske BNP ifølge El Pais, andre anslag er på 10 % av BNP og 40 % av statsbudsjettet. Økonomiprofessor Renaud Foucart ved Lancaster University mener Russlands utgifter ikke er bærekraftige. Cecilie Sendstad ved FFI anslår at Russland bruker 2 milliarder kroner daglig på krigen og anslår at Russland kan bære disse utgiftene i lang tid.

Russlands utgifter på krigen er hemmelig. Russland hadde i 2023 et samlet militærbudsjett på over 100 milliarder amerikanske dollar, noe som er tre ganger så mye som i 2021. Korrigert for prisnivået i Russland tilsvarer dette omkring 300 milliarder dollar i vesten. Fredsforskningsinstituttet i Stockholm (SIPRI) anslår at Russlands offisielle statsbudsjett viser omkring 75 % av de virkelige militærutgiftene. Utgiftene i 2024 ventes å være over 100 milliarder dollar. Utgiftene dekkes ved ekstraordinære skatter og avgifter blant annet en ekstra avgift for vestlige bedrifter som trekker seg ut av Russland og ekstra avgifter på alkohol og tobakk.

Se også

• Budapest-memorandumet (1994)
• Øvelse Unionens besluttsomhet-2022

Bilder

• 
  Bygning i Kyiv truffet av et missilfragment, 24. februar 2022

  Foto: Arrikel
• 
  En boligblokk i Kyiv (Oleksandr Koshyts gate) etter bombing, 25. februar 2022.

  Foto: Kyiv City Council
• 
  Boligblokk i Kyiv (Valeriy Lobanovskyi allé) truffet av et missil, 26. februar 2022.

  Foto: Kyiv City Council
• 
  Boligblokk i Kharkiv delvis ødelagt av et missil, 26. februar 2022.

  Foto: State Emergency Service of Ukraine
• 
  Utstyr fra en russisk sabotasje- og rekognoseringsgruppe som ble tatt til fange i Odesa oblast.

  Foto: Border Guard Service of Ukraine
• 
  Sentrumsgate i Kharkiv ødelagt etter bombing, 28. februar 2022.

  Foto: Ministry of Internal Affairs of Ukraine
• 
  Fakkeltog og paroler i Longyearbyen, 1. mars 2022.

  Foto: Ssu
• 
  Ødeleggelser etter en bombing av Russlands invasjon av Ukraina. Tsjernihiv oblast, 28. februar 2022.

  Foto: Emergency Service of Ukraine
• 
  Brandenburger Tor opplyst med det ukrainske flagget.

  Foto: Leonhard Lenz
• 
  Szczecin-filharmonien med ukrainsk flaggbelysning, 27. februar 2022.

  Foto: Szczecinolog
• 
  Ukrainske sivile drept under den russiske bombingen av Tsjernihiv, 28. februar 2022.

  Foto: Ministry of Internal Affairs of Ukraine
• 
  Ødelagte russiske våpen etter slaget ved Konotop, 25. februar 2022.

  Foto: ZomBear
• 
  Buss som brenner på veien mellom Kharkiv og Kyiv, 24. februar 2022.

  Foto: Yan Boechat/VOA

Video

• Kjøretur fra Kharkiv, mot hovedstaden Kyiv 24. februar 2022.

  Foto: Voice of America
• Russisk beskytning mot den regionale statsadministrasjonen i Kharkiv, 1. mars 2022.

  Foto: State Emergency Service of Ukraine

Eksterne lenker

• (en) 2022 Russian invasion of Ukraine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons