Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia

Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia var et militærpolitisk angrep hvor nasjoner tilhørende Warszawapakten (minus Albania og Romania) rykket inn med militære styrker i Tsjekkoslovakia den 20. august 1968. Invasjonen hadde som kodenavn «Operasjon Danube» og ble ledet frem av Sovjetunionen med støtte fra de allierte kommunistiske nasjonene Polen, Øst-Tyskland, Bulgaria og Ungarn. Angrepene startet rundt klokken 23.00 på kvelden den 20. august og innen 24 timer hadde Warszawapakten oppnådd kontroll over hele det Tsjekkoslovakiske territorium. Årsaken til invasjonen var å sette en stopper for Tsjekkoslovakias nylige påtroppende kommunistiske leder Alexander Dubček sine liberaliserende reformer som hadde utspilt seg våren 1968, også kjent som Praha-våren. Invasjonen endte med at Dubček ble arrestert og tvunget til å signere Moskva-protokollen, og reversere sine reformer.

Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia
Konflikt: Den kalde krigen
Dato 20. august 1968 - 21. august 1968 Sted Tsjekkoslovakia Resultat Moskva-protokollen undertegnes, økt sovjetisk militær kontroll i Tsjekkoslovakia frem til 1991. Reformene under Prahavåren blir avsluttet.
Stridende parter
Warszawapakten:  Sovjetunionen Polen  Ungarn  Bulgaria Støttet av:  Øst-Tyskland	Tsjekkoslovakia Støttet av: Jugoslavia  Romania  Albania
Kommandanter og ledere
Leonid Bresjnev, Ivan Pavlovsky, Andrej Gretsjko Andrej Gromyko Ivan Jakubovskij Władysław Gomułka Florian Siwicki János Kádár Ljos Czinege Todor Zjivkov	Alexander Dubček Ludvík Svoboda Martin Dzúr
Styrker
250.000, i senere tid estimert til 500.000	ukjent
Tap
96 drept i kamp, 8 drept i kamp 4 drept i kamp 2 drept i kamp TOTALT: 110 drept	137 drept i kamp, over 500 skadet i kamp

Bakgrunn

I januar 1968 ble Alexander Dubček utnevnt til leder av kommunistpartiet i Tsjekkoslovakia etter at landet hadde vært utsatt for en økonomisk nedgangsperiode, og han begynte raskt å innføre mer demokratiske og liberale politiske reformer. «Sosialisme med et menneskelig ansikt» ble prosjektet kalt og innebar blant annet oppheving av sensur, mer ytringsfrihet, mindre reiserestriksjoner, og åpenhet for flerparti-politikk.

Lederne for Sovjetunionen mente Dubček hadde gått for langt og så på denne nye retningen som et ideologisk avvik. I tråd med Brezjnev-doktrinen, som ga sosialistlandene mulighet til å gripe inn i land hvor de anså det sosialistiske systemet for truet, sendte Warszawapakten inn militære styrker i Tsjekkoslovakia.

Invasjonen og okkupantene

Et estimat på rundt 200.000 warszawapakt-soldater og 4600 tanks inntok Tsjekkoslovakia den august-natten, og innen en uke hadde 500.000 soldater og 6000 tanks ferdet over landets territorium. Alle medlemslandene i Warszawapakten sendte styrker inn i landet bortsett fra Øst-Tyskland, Albania og Romania.

16 500 soldater fra Øst-Tyskland sto klare på grensen og ventet på ordre om å marsjere inn, men mottok i siste liten et direktiv fra Moskva om å avbryte. Grunnen skal være at tsjekkoslovakiske kommunistpolitikere som støttet invasjonen bønnfalt Leonid Bresjnev om å ikke sende inn øst-tyske styrker fordi minnene fra Wehrmacht-invasjonen fortsatt sto sterkt blant den tsjekkiske befolkningen, og de var redde for at en slik invasjon ville føre til et enda større opprør.

Romania støttet ikke den tsjekkoslovakiske invasjonen. Landets leder, Nicolae Ceauşescu, hadde tidligere uttrykt sin støtte til Dubček og hans reformer. Albania derimot, støttet ikke invasjonen av motsatte grunner. Landet mente at Sovjetunionen hadde styrt kommunismen for langt unna marxistisk ortodoksi etter Stalins død.

Motstand

Tsjekkoslovakiske autoriteter ble ikke varslet om invasjonen på forhånd og hadde tidligere sett på en sovjetisk invasjon som lite sannsynlig. Likevel ble et anonymt varsel levert til Dubček 6 timer før invasjonen fra den tsjekkoslovakiske ambassadøren i Ungarn.

Fredelig protest

Dubček ba folket om å ikke gjøre voldelig motstand, men oppfordret til å protestere fredelig. Regjeringen var også enig med Dubček om å ikke gjøre militær motstand, med fare for tap av menneskeliv og fordi det tsjekkoslovakiske militærets kommandokjede var svekket. I tillegg fryktet de samme utfall som hadde utspilt etter Sovjet inntok Ungarn i 1956.

Warszawapaktens styrker var suverene og de fikk raskt kontrollen i hovedstaden Praha, men tsjekkoslovakisk radio hadde likevel mulighet til å lage sendinger via sin radiostasjon på morgenen 21. august. En større mengde mennesker samlet seg utenfor bygningen og dannet en barrikade for å hindre soldatene. Det var også her det blodigste opprøret befant seg.

Utfall

Totalt mistet 137 tsjekkoslovakere livet, og over 500 ble alvorlig skadet under invasjonen. Dubček og regjeringsmedlemmer ble arrestert og fløyet til Moskva. Den 27. august returnerte han tilbake til Praha. Sterkt preget med ustø stemme erklærte Dubcek at «friheten i en periode vil bli begrenset». Han hadde gått med på kravet om å bremse reformen fra de sovjetiske lederne.

Reaksjoner

Internasjonalt

Invasjonen vakte sterke reaksjoner verden rundt. En blomstrende hippiekultur, sosialrevolusjon i Frankrike, og Praha-vår ga håp om slutt på kald krig og todeling av Europa, så en slik invasjon ble sett på som et enormt tilbakeslag. Likevel forble reaksjonshandlingene utenfra midle; USA var for oppslukt i Vietnamkrigen og egen valgkamp til å svare med fysiske represalier og reaksjonene verden rundt forble for det meste symbolske.

Synkende popularitet

Invasjonen markerer også slutten på kommunismens tiltrekningskraft; ideologien var allerede svekket etter oppreisingen av Berlinermuren og jernteppets faktum, i tillegg til at invasjonen av Ungarn 12 år tidligere hadde skapt frakturer blant de kommunistiske unionslandene.

Minne

I dag bruker tsjekkiske aktivister en rekke strategier for å holde minnet om invasjonen levende i folkets bevissthet. Ved å ta i bruk bilder og musikk fra perioden, i tillegg utføre markeringer ved minnesmerker og i gater, ønsker de å formidle betydningen av minnet videre til den yngre befolkningen.