Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia var et militærpolitisk angrep hvor nasjoner tilhørende Warszawapakten (minus Albania og Romania) rykket inn med militære styrker i Tsjekkoslovakia den 20. august 1968. Invasjonen hadde som kodenavn «Operasjon Danube» og ble ledet frem av Sovjetunionen med støtte fra de allierte kommunistiske nasjonene Polen, Øst-Tyskland, Bulgaria og Ungarn.[1] Angrepene startet rundt klokken 23.00 på kvelden den 20. august og innen 24 timer hadde Warszawapakten oppnådd kontroll over hele det Tsjekkoslovakiske territorium.[2] Årsaken til invasjonen var å sette en stopper for Tsjekkoslovakias nylige påtroppende kommunistiske leder Alexander Dubček sine liberaliserende reformer som hadde utspilt seg våren 1968, også kjent som Praha-våren.[3] Invasjonen endte med at Dubček ble arrestert og tvunget til å signere Moskva-protokollen, og reversere sine reformer.[4]

Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia
Konflikt: Den kalde krigen
Dato20. august 1968 - 21. august 1968
StedTsjekkoslovakia
ResultatMoskva-protokollen undertegnes, økt sovjetisk militær kontroll i Tsjekkoslovakia frem til 1991. Reformene under Prahavåren blir avsluttet.
Stridende parter
Warszawapakten:
Sovjetunionens flagg Sovjetunionen
Polens flagg Polen
Ungarns flagg Ungarn
Bulgarias flagg Bulgaria
Støttet av:
Øst-Tysklands flagg Øst-Tyskland		Tsjekkoslovakias flagg Tsjekkoslovakia
Støttet av:
Jugoslavias flagg Jugoslavia
Romanias flagg Romania
Albanias flagg Albania
Kommandanter og ledere
Sovjetunionens flagg Leonid Bresjnev,
Sovjetunionens flagg Ivan Pavlovsky,
Sovjetunionens flagg Andrej Gretsjko
Sovjetunionens flagg Andrej Gromyko
Sovjetunionens flagg Ivan Jakubovskij
Polens flagg Władysław Gomułka
Polens flagg Florian Siwicki
Ungarns flagg János Kádár
Ungarns flagg Ljos Czinege
Bulgarias flagg Todor Zjivkov		Tsjekkoslovakias flagg Alexander Dubček
Tsjekkoslovakias flagg Ludvík Svoboda
Tsjekkoslovakias flagg Martin Dzúr
Styrker
250.000, i senere tid estimert til 500.000ukjent
Tap
Sovjetunionens flagg 96 drept i kamp,
Polens flagg 8 drept i kamp
Ungarns flagg 4 drept i kamp
Bulgarias flagg 2 drept i kamp
TOTALT: 110 drept		137 drept i kamp, over 500 skadet i kamp

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I januar 1968 ble Alexander Dubček utnevnt til leder av kommunistpartiet i Tsjekkoslovakia etter at landet hadde vært utsatt for en økonomisk nedgangsperiode, og han begynte raskt å innføre mer demokratiske og liberale politiske reformer. «Sosialisme med et menneskelig ansikt» ble prosjektet kalt og innebar blant annet oppheving av sensur, mer ytringsfrihet, mindre reiserestriksjoner, og åpenhet for flerparti-politikk.[5]

Lederne for Sovjetunionen mente Dubček hadde gått for langt og så på denne nye retningen som et ideologisk avvik. I tråd med Brezjnev-doktrinen, som ga sosialistlandene mulighet til å gripe inn i land hvor de anså det sosialistiske systemet for truet, sendte Warszawapakten inn militære styrker i Tsjekkoslovakia.[6]

Invasjonen og okkupantene[rediger | rediger kilde]

Et estimat på rundt 200.000[7] warszawapakt-soldater og 4600 tanks inntok Tsjekkoslovakia den august-natten, og innen en uke hadde 500.000 soldater og 6000 tanks ferdet over landets territorium.[8] Alle medlemslandene i Warszawapakten sendte styrker inn i landet bortsett fra Øst-Tyskland, Albania og Romania.

16 500 soldater fra Øst-Tyskland sto klare på grensen og ventet på ordre om å marsjere inn, men mottok i siste liten et direktiv fra Moskva om å avbryte. Grunnen skal være at tsjekkoslovakiske kommunistpolitikere som støttet invasjonen bønnfalt Leonid Bresjnev om å ikke sende inn øst-tyske styrker fordi minnene fra Wehrmacht-invasjonen fortsatt sto sterkt blant den tsjekkiske befolkningen, og de var redde for at en slik invasjon ville føre til et enda større opprør.[9]

Romania støttet ikke den tsjekkoslovakiske invasjonen. Landets leder, Nicolae Ceauşescu, hadde tidligere uttrykt sin støtte til Dubček og hans reformer.[10] Albania derimot, støttet ikke invasjonen av motsatte grunner. Landet mente at Sovjetunionen hadde styrt kommunismen for langt unna marxistisk ortodoksi etter Stalins død.[11]

Motstand[rediger | rediger kilde]

Tsjekkoslovakiske autoriteter ble ikke varslet om invasjonen på forhånd og hadde tidligere sett på en sovjetisk invasjon som lite sannsynlig. Likevel ble et anonymt varsel levert til Dubček 6 timer før invasjonen fra den tsjekkoslovakiske ambassadøren i Ungarn.[12]

Fredelig protest[rediger | rediger kilde]

Dubček ba folket om å ikke gjøre voldelig motstand, men oppfordret til å protestere fredelig.[3] Regjeringen var også enig med Dubček om å ikke gjøre militær motstand, med fare for tap av menneskeliv og fordi det tsjekkoslovakiske militærets kommandokjede var svekket. I tillegg fryktet de samme utfall som hadde utspilt etter Sovjet inntok Ungarn i 1956.[13]

Warszawapaktens styrker var suverene og de fikk raskt kontrollen i hovedstaden Praha, men tsjekkoslovakisk radio hadde likevel mulighet til å lage sendinger via sin radiostasjon på morgenen 21. august. En større mengde mennesker samlet seg utenfor bygningen og dannet en barrikade for å hindre soldatene. Det var også her det blodigste opprøret befant seg.[14]

Utfall[rediger | rediger kilde]

Totalt mistet 137 tsjekkoslovakere livet, og over 500 ble alvorlig skadet under invasjonen.[1] Dubček og regjeringsmedlemmer ble arrestert og fløyet til Moskva. Den 27. august returnerte han tilbake til Praha. Sterkt preget med ustø stemme erklærte Dubcek at «friheten i en periode vil bli begrenset». Han hadde gått med på kravet om å bremse reformen fra de sovjetiske lederne.[3]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Invasjonen vakte sterke reaksjoner verden rundt. En blomstrende hippiekultur, sosialrevolusjon i Frankrike, og Praha-vår ga håp om slutt på kald krig og todeling av Europa, så en slik invasjon ble sett på som et enormt tilbakeslag. Likevel forble reaksjonshandlingene utenfra midle; USA var for oppslukt i Vietnamkrigen og egen valgkamp til å svare med fysiske represalier og reaksjonene verden rundt forble for det meste symbolske.[15]

Synkende popularitet[rediger | rediger kilde]

Invasjonen markerer også slutten på kommunismens tiltrekningskraft; ideologien var allerede svekket etter oppreisingen av Berlinermuren og jernteppets faktum, i tillegg til at invasjonen av Ungarn 12 år tidligere hadde skapt frakturer blant de kommunistiske unionslandene.[5]

Minne[rediger | rediger kilde]

I dag bruker tsjekkiske aktivister en rekke strategier for å holde minnet om invasjonen levende i folkets bevissthet. Ved å ta i bruk bilder og musikk fra perioden, i tillegg utføre markeringer ved minnesmerker og i gater, ønsker de å formidle betydningen av minnet videre til den yngre befolkningen.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «The History of Czechoslovakia: Warsaw Pact Invasion of Czechoslovakia». The History of Czechoslovakia: The history behind the self-determined split of the federal state of Czechoslovakia into the Czech Republic and Slovakia (engelsk). Besøkt 1. juli 2022. 
  2. ^ «Operation Danube». www.casematepublishers.com. Arkivert fra originalen 13. august 2022. Besøkt 1. juli 2022. 
  3. ^ a b c «50 år siden sovjetiske stridsvogner rullet inn i Praha». www.aftenposten.no. Besøkt 1. juli 2022. 
  4. ^ «Alexander Dubček: The leader of the 1968 Prague Spring – Prague Blog». www.private-prague-guide.com. Besøkt 1. juli 2022. 
  5. ^ a b Elster, Kristian (21. august 2018). «50 år siden Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakia». NRK. Besøkt 1. juli 2022. 
  6. ^ Goplen, Ådne (31. mai 2021). «Warszawapakten». Store norske leksikon. Besøkt 1. juli 2022. 
  7. ^ Editors, History com. «Soviets invade Czechoslovakia». HISTORY (engelsk). Besøkt 1. juli 2022. 
  8. ^ Williams, Kieran, red. (1997). «The failure of Operation Danube». The Prague Spring and its Aftermath: Czechoslovak Politics, 1968–1970. Cambridge University Press. s. 112–143. ISBN 978-0-521-58803-4. Besøkt 1. juli 2022. 
  9. ^ «NVA-Truppen machen Halt an der tschechoslowakischen Grenze». Radio Prague International (tysk). 22. august 2008. Besøkt 1. juli 2022. 
  10. ^ «Romania 1968: The Spring of Our Hopes». RFE/RL (engelsk). Besøkt 1. juli 2022. 
  11. ^ Editors, History com. «The Warsaw Pact is formed». HISTORY (engelsk). Besøkt 1. juli 2022. 
  12. ^ Skilling, Harold Gordon (31. desember 2015). «Czechoslovakia's Interrupted Revolution»: s. 714. doi:10.1515/9781400871155. Besøkt 1. juli 2022. 
  13. ^ Kurlansky, Mark (2005). 1968: The Year that Rocked the World 291. Random House Trade Paperbacks. s. 291. ISBN 9780345455826. 
  14. ^ «The Prague Spring». Radio Prague International (engelsk). Besøkt 1. juli 2022. 
  15. ^ «1968: Russia brings winter to 'Prague Spring'» (engelsk). 21. august 1968. Besøkt 1. juli 2022. 
  16. ^ «Remembering the 1968 Soviet invasion of Czechoslovakia». Global Voices (engelsk). 21. august 2019. Besøkt 1. juli 2022. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Warszawapaktens_invasjon_av_Tsjekkoslovakia&oldid=23711511»