Odesa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Odesa
Odessa
Одеса
Одесса
Operniy-1.jpg
Operahuset i Odesa

Flagg

Våpen

LandUkraina Ukraina
OblastOdesa oblast Odesa oblast
Grunnlagt1794
Oppkalt etterQ112902064
TidssoneEET
Postnummer65000–65480
Retningsnummer048
Areal236,9 km²
Befolkning1 017 699[1] (2020)
Bef.tetthet4 295,9 innb./km²
SpråkRussisk, ukrainsk Rediger på Wikidata
Høyde o.h.40 meter
Nettsideomr.gov.ua/
Posisjonskart
Odesa ligger i Ukraina
Odesa
Odesa
Odessa
Odesa (Ukraina)

Odesa
46°28′39″N 30°43′57″Ø

Odesa (ukrainsk: Одеса), eller Odessa (russisk: Одесса), er en havneby i Odesa oblast i Ukraina. Byen ligger ved bredden av Svartehavet og var tidligere en sovjetisk marinebase. Odesa er den tredje største byen i Ukraina. Byen fikk sitt nåværende navn da russerne opprettet fortet. De aller fleste innbyggerne i Odesa er russisktalende.

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 er Odesa blitt utsatt for enkelte russiske angrep, blant annet rakettangrep mot boligblokker.[2] Russland hevder at de ikke angriper sivile mål, mens blant annet FNs høykommissær for menneskerettigheter har registrert mange russiske angrep mot sivile mål i Ukraina.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Det har vært bosetting i området minst siden 1396 under navnet Kachibey. Tartarer er belagt på stedet siden senest 1415.

Det moderne Odesa ble grunnlagt 2. september 1794 på territorium som i 1789 var blitt annektert av Russland fra Det osmanske rike. På stedet fantes det da bare et enklere fort, oppført 1764. Byen ble oppkalt etter antikkens gresk-romerske koloni Odessos, tilsvarende dagens Varna i Bulgaria.

Under guvernør Armand Emmanuel du Plessis de Richelieu (senere fransk statsminister), ble byen utviklet, og i 1814 hadde den 35 000 innbyggere.[4]

Byen fortsatte å vokse sterkt, særlig i perioden 1817–59 da Odesa var frihavn, og dens betydning tiltok ytterligere i 1866 ved ferdigstillingen av jernbanen til Kyiv og Kharkiv. I 1852 hadde byen 97 000 innbyggere, og i 1900 var det 449 673. Særlig påtagelig ble den store befolkningen av fattige arbeidere. I samband med Den russiske revolusjon i 1905 utbrøt voldsomme kamper i Odesa, og befolkningen gikk ned med 80 000. Men i 1912 var den igjen økt, til 631 040.

Etter Kerenskij-regjeringens fall i 1917 var Odesa lenge et sentrum for kontrarevolusjonære styrker og utenlandske intervensjonsstyrker. Først i 1920 klarte Den røde armé å ta kontroll over byen, hvis befolkning da hadde sunket til 314 480.[5]

Odesa ble sterkt skadet under andre verdenskrig. Odessamassakren pågikk 22.–25. oktober 1941; anslagene på antall drepte varierer fra 15 000,[6] 25 000,[7] 40 000[8] og til og med opp til 50 000.[9][10] Byen var deretter hovedstad i det rumensk-styrte Transnistria-guvernementet til dette ble omgjort til «militærguvernementet mellom Dnestr og Bug» 29. januar 1944: Byen ble gjenerobret av Den røde armé 10. april 1944.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Skipsverft, oljeraffinerier, kjemisk industri, metallindustri, næringsmiddelproduksjon, fiske og turisme er de viktigste næringsveier.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Gater og hus ligger spredt ut på terrasserte åser omkring havnen. Arkitekturen i Odesa er sterkt påvirket av fransk og italiensk stil.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Odesa Nasjonalmusum for Kunst er et av byens fremste kunstmuseer.

Odesa arkeologiske museum ble etablert i 1825 og er et av Ukrainas eldste arkeologiske museer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://od.ukrstat.gov.ua/arh/demogr/demogr1_12_2019.htm.
  2. ^ «Ukrainske myndigheter: Flere døde etter at raketter traff boligblokker». www.vg.no. 23. april 2022. Besøkt 25. april 2022. 
  3. ^ «Storbyen Odesa skal ha blitt angrepet av russiske styrker». VG Nå (norsk). 21. mars 2022. Besøkt 25. april 2022. 
  4. ^ Gunnar Carlquist (red.): Svensk uppslagsbok, bind 20, Malmö, 1937, s. 599
  5. ^ Gunnar Carlquist (red.): Svensk uppslagsbok, bind 20, Malmö, 1937, s. 599-600
  6. ^ Deletant, s.127
  7. ^ Final Report - Internation Commission on the Holocaust in Romania Arkivert 1. mars 2012 hos Wayback Machine., ss. 150, 152, besøkt 16. april 2015
  8. ^ Traşcă, ss.393, 398
  9. ^ Delia Radu: «Serialul 'Ion Antonescu şi asumarea istoriei' (episode 3)», BBC rumensk utgave, 1. august 2008
  10. ^ Weinberg, s.239

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]