Tidslinje for Russlands invasjon av Ukraina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tidslinje for Russlands invasjon av Ukraina omhandler tiden fra russiske styrker begynte 24. januar 2022 en fullskala invasjon av Ukraina samt forspillet til dette. Invasjonen fulgte etter russisk styrkeoppbygging i 2021 og krav fremmet av den russiske regjeringen.[1] Det russiske angrepet er det mest omfattende i Europa siden andre verdenskrig.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Se også: Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022

2014[rediger | rediger kilde]

Mars 2021[rediger | rediger kilde]

Vladimir Putin og Xi Jinping, Beijing, 4. februar 2022.
  • De første amerikanske advarsler 2021 om russiske øvelser nær grensen til Ukraina.[5]
  • I mars og april 2021 deployerte Russland tusenvis av soldater og militært utstyr nær grensen til Ukraina ved en betydelig styrkeoppbygging.[6][7]

April[rediger | rediger kilde]

Juli 2021[rediger | rediger kilde]

  • 12. juli publiserte Putin essayet «Den historiske enhet mellom russere og ukrainere»[10][11][12] som er en ideologisk begrunnelse for angrepet.[13]

Oktober 2021[rediger | rediger kilde]

  • i oktober og november 2021 ble over 100 000 russiske soldater igjen ble flyttet til grenseområdene mot Ukraina.[14]

November 2021[rediger | rediger kilde]

Desember 2021[rediger | rediger kilde]

  • I desember 2021 la Russland frem to traktatforslag med såkalte «sikkerhetsgarantier» – blant annet løfte om at Ukraina ikke skulle bli med i NATO og at NATO måtte redusere sine styrker og militært utstyr i Øst-Europa,[17]
  • Russland utplasserte store styrker ved grensen og stilte krav til NATO om at Ukraina ikke skulle bli medlem.[18]
  • USA advarte 3. desember om at Russland planla en invasjon av Ukraina fra flere kanter (multi-front invasion).[19]

Januar 2022[rediger | rediger kilde]

  • USA og Russland holdt bilaterale diplomatiske samtaler i januar 2022 uten å lykkes med å dempe konflikten [20]

Februar 2022[rediger | rediger kilde]

  • Putin og Xi Jinping møttes 3. februar ved åpningen av Olympiske vinterleker og ba NATO om å stanse sin utvidelse.[21][22]
  • Militærøvelsen Unionens besluttsomhet-2022 avholdt 10-20. februar med russiske og belarusiske styrker. De russiske styrkene ble stående i Belarus etter 20. februar.[23][24][25]
  • Den 11. februar 2022 advarte USA om at en russisk invasjon av Ukraina kunne skje «når som helst».[26][27][28]
  • Amerikanske myndigheter ba 11. februar amerikanske borgere om å forlate Ukraina.[29]
  • Amerikanske myndigheter begynte 12. februar evakuering av ambassadepersonell fra Kyiv.[30]
  • President Biden orienterte 18. februar NATO-ledere inkludert Stoltenberg om at Putin hadde bestemt seg for å invadere. Biden fortalte media at russiske styrker ville invadere i løpet av få dager eller en uke.[31]
  • Olympiske vinterleker i Beijing ble avsluttet 20. februar (invasjonen kan ha blitt utsatt til etter OL av hensyn til Kina).[32][33][34]
  • I dagene før invasjonen anerkjente Russland de selverklærte «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk..[35]
  • 21. februar sendte Putin russiske styrker inn i Donbas-regionen i "fredsbevarende tjeneste".[35][36]
  • I tale 21. februar 2022 trakk Putin i tvil Ukrainas rett til suverenitet ved å hevde at Ukraina ikke har hatt en stabil tradisjon for en reell statsdannelse. Han anerkjente uavhengigheten og suvereniteten til «Folkerepublikken Donetsk» og «Folkerepublikken Lugansk».[37]
  • Den ukrainske overkommandoen fikk natt til 22. februar sikker etterretning om det forestående angrepet og flyttet i full fart deler av flyvåpenet og andre styrker.[38]
  • Professor Geir Flikke skrev i Aftenposten 23. februar at han var nokså sikker på at Russland ville invadere. På grunn av kravene fra Putin, omfattende av styrkeoppbygging og utplassering av feltsykehus.[39]

Fullskala krig fra 24. februar 2022[rediger | rediger kilde]

President Vladimir Putin om «militær spesialoperasjon» (engelsk teksting) ved innledning til fullskala invasjon.

24. februar[rediger | rediger kilde]

25. februar[rediger | rediger kilde]

  • Den 25. februar 2022 ble en konferanse i regi av Storbritannias 25 land inkludert USA enige om å støtte Ukraina med ammunisjon, pansergjennomtrengende våpen og luftvernskyts, samt medisinsk utstyr.
  • Den 25. februar 2022 ble Russland suspendert fra Europarådet.[50]

26. februar[rediger | rediger kilde]

27. februar[rediger | rediger kilde]

28. februar[rediger | rediger kilde]

  • Resultatløse forhandlinger mellom delegasjoner fra Russland og Ukraina, ble holdt 28. februar 2022.[52]

Mars[rediger | rediger kilde]

Russisk erobring av Mariupol.

April[rediger | rediger kilde]

Mai[rediger | rediger kilde]

  • Søndag 8. mai holdt patriark Kirill preken i de militæres hovedkirke der han hyllet der landets militære. Kirill fremstilte invasjonen av Ukraina som en forsvarskrig i kampen mot det onde og for Russlands frihet.[90]
  • 17. mai overga de siste ukrainske soldater i Azovstal seg.[91]
  • Svitlodarsk i Donetsk fylke ble 23. mai erobrert av russiske styrker støttet av lokale separatister Ukrainske myndigheter beskrev kampene som de mest intense så langt i krigen.[92]

Juni[rediger | rediger kilde]

  • Etter kamper om Sievjerodonetsk ble det 11. juni meldt at russiske styrker hadde kontroll over store deler av byen.[93]
  • Den befestede Slangeøya (ved Odesa) ble i slutten av juni 2022 gjenerobret av ukrainske styrker.[94]
  • Det ble 25. juni meldt at russiske styrker hadde kontroll over Sievjerodonetsk.[95]
  • Ukraina tok 30. juni tilbake Slangeøya.[96][97]

Juli[rediger | rediger kilde]

Røyk fra eksplosjonen på den russiske flybasen ved Saky, Krim, august 2023.
  • 29. juli ble det kunngjort at Norge donerte pansrede kjøretøy av typen IVECO LAV III til Ukraina[98]
  • Antonivka-broen ødelagt av ukrainske styrker i slutten av juli i forbindelse med motoffensiv mot Kherson.[99]

August[rediger | rediger kilde]

  • 1. mai begynte et stort russisk angrep mot Bakhmut; Wagner-gruppen medvirket i angrepet.[100][101]
  • Tidlig i august 2022 ødela eksplosjoner på den russiske flybasen Saky på Krim flere russiske krigsfly.[102] Noen dager senere eksploderte et våpenlager i Maiske på Krim.[103][104]

September[rediger | rediger kilde]

Oktober[rediger | rediger kilde]

  • Ukrainske styrker meldte 1. oktober 2022 at de hadde gjenerobret byen Lyman i Donetsk oblast etter harde kamper. Byen hadde vært under russisk kontroll siden juni.[113][114]
  • På Kertsjbroen var det 8. oktober 2022 en stor eksplosjon som førte til at deler av veibane kollapset og flere jernbanevogner lastet med drivstoff i brant.[115][116][117]
  • Russland gjennomførte 10-11. oktober 2022 missilangrep mot flere byer i Ukraina. Dette var det største missilangrepet siden krigen begynte og omfattet omkring 80 krysserraketter av typen kalibr.[118][119][120]
  • Svartehavsflåten i Sevastopol ble 29. oktober utsatt for et omfattende angrep med droner i luften og i sjøen.[121][122]

November[rediger | rediger kilde]

  • Rundt 4. november beordret Putin evakuering av sivile fra Kherson med omland i påvente av et slag om byen.[123][124]
  • 9. november beordret den russiske forsvarsledelsen tilbaketrekking fra Dnipros vestlige side og ut av Kherson.[125]
  • 12. november hadde alle russiske soldater (rundt 30.000) hadde krysset elven og Kherson var under ukrainsk kontroll[1][126] og vestlige journalister reiste inn i byen.[127]

Januar 2023[rediger | rediger kilde]

  • 15. januar 2023 ble det klart at britiske myndigheter vil sende stridsvogner av typen Challenger.[128][129]
  • Møte mellom forsvarsministre på Ramstein-basen 20. januar 2023 drøftet overført av militært materiell til Ukraina..[130][131]
  • Den tyske regjeringen ga 25. januar klarsignal til overføring av Leopard-vogner fra Tyskland og tredjeland til Ukraina.[130][131]

Februar[rediger | rediger kilde]

  • Norge meddelte i februar 2023 at landet ville levere åtte Leopard-stridsvogner samt ammunisjon og annet utstyr.[133]
  • Den norske regjering kunngjorde 6. februar 2023 bistand til Ukraina ville beløpe seg til ca. 75 milliarder kroner, både sivile og militære formål, under navnet «Nansen-programmet for Ukraina».[134][135][136]
  • 23. februar 2023 la Kina frem en plan på 12 punkter for å få en politisk løsning på konflikten..[137]

Mai 2023[rediger | rediger kilde]

  • 20. eller 21. mai hadde russiske styrker kontroll over Bakhmut etter 9 måneders hard kamp.[138][139]
  • 25. mai Wagner-soldater trakk seg ut av Bakhmut for å overlate byen til regulære russiske styrker.[140]

juni 2023[rediger | rediger kilde]

  • Ukrainas forventede motoffensiv sommeren 2023 begynte for fullt 4.-8. juni.[141][142]
  • Putin annonserte 9. juni at Russland ville utplasser taktiske atomvåpen i Belarus i juli.[143]
  • 11. juni besøkte Justin Trudeau overraskende Kyiv og annonserte en støttepakke.[144]
  • Wagner-gruppen gjorde opprør 23-25. juni og gjorde mislykket fremstøt mot Mosvka.[145][146]

August 2023[rediger | rediger kilde]

Februar 2024[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Has Putin's war failed and what does Russia want from Ukraine?». BBC News (engelsk). 24. februar 2023. Besøkt 2. mars 2024. 
  2. ^ «Joe Biden marshals U.S. allies as Europe faces darkest hour since WW2». Newsweek (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. «The U.S. and its allies have also warned that such an invasion would be a major conflict as around 150,000 to 190,000 Russian troops are amassed along Ukraine's borders. A military offensive of that size hasn't taken place in Europe since World War II.» 
  3. ^ a b http://www.nrk.no/verden/millionbyen-donetsk-har-blitt-en-spokelsesby-1.12173253 Besøkt 26. januar 2015
  4. ^ a b http://www.tv2.no/2015/02/08/nyheter/ukraina/6545661
  5. ^ «Path to war in Ukraine was laid in months of plans, warnings». ABC News (engelsk). 26. mars 2022. Besøkt 26. februar 2022. 
  6. ^ Steve, Holland; Andrea, Shalal; Jonathan, Landay; Will, Dunham (8. april 2021). Franklin, red. «Russian force on Ukraine border larger than any time since 2014, U.S. says» (engelsk). Washington D.C. Reuters. «Russia has more troops on Ukraine’s eastern border than at any time since 2014, when it annexed Crimea and backed separatist territory seizures, and the United States is concerned by growing “Russian aggressions,” the White House said on Thursday.» 
  7. ^ Kramer, Andrew E. (9. april 2021). «Russian Troop Movements and Talk of Intervention Cause Jitters in Ukraine». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  8. ^ Jakub M. Godzimirski (28. april 2022). «Dette kan være en dyrekjøpt seier eller slutten på Putins regime». TV 2 (norsk). Besøkt 2. mai 2022. 
  9. ^ «Russlands styrkedemonstrasjon ved Ukraina kan være en forkledning av et større mål». www.aftenposten.no. 21. april 2021. Besøkt 28. september 2023. 
  10. ^ Putin, Vladimir: «Den historiske einskapen mellom russarar og ukrainarar», Dag og Tid, 8. april 2022, s. 12.
  11. ^ http://en.kremlin.ru/events/president/news/66181
  12. ^ «What's going on inside Putin's mind? His own words give us a disturbing clue | Michel Eltchaninoff». the Guardian (engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 6. juni 2022. 
  13. ^ Halvor Tjønn: «Eit forsvar for erobring», Dag og Tid, 8. april 2022, s.12
  14. ^ Troianovski, Anton; Sanger, David E. (16. januar 2022). «Russia Issues Subtle Threats More Far-Reaching Than a Ukraine Invasion». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  15. ^ Natasha Bertrand, Jim Sciutto (8. november 2021). «CIA Director had rare conversation with Putin while in Moscow last week». CNN. Besøkt 26. februar 2022. 
  16. ^ Eggen, Karen-Anna; Bukkvoll, Tor (29. november 2021). «Innlegg: Går det mot krig i Ukraina?». www.dn.no. Besøkt 28. september 2023. 
  17. ^ «Path to war in Ukraine was laid in months of plans, warnings». ABC News (engelsk). 26. februar 2022. Besøkt 27. februar 2022. «He laid down his demands on Dec. 15: a ban on NATO membership for Ukraine and other ex-Soviet nations, a halt to the deployment of NATO weapons in those countries and a rollback of NATO forces from Eastern Europe.» 
  18. ^ Jakub M. Godzimirski (28. april 2022). «Dette kan være en dyrekjøpt seier eller slutten på Putins regime». TV 2 (norsk). Besøkt 2. mai 2022. 
  19. ^ «Russia’s invasion of Ukraine». The Economist. 26. februar 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 24. februar 2022. 
  20. ^ Matthew, Lee; Konstantin, Manenkov (10. januar 2022). «No progress seen after Russia-US talks over Ukraine tensions». Associated Press News (engelsk). Geneva: Associated Press. Besøkt 31. januar 2022. «The United States and Russia locked horns over Ukraine and other security issues Monday with no sign of progress from either side at highly anticipated strategic talks. Low expectations from both Washington and Moscow about the high-stakes session in Geneva appeared to have been met as senior diplomats from the two countries emerged without offering any hint of success.» 
  21. ^ «At Beijing Olympics, Xi and Putin Announce Plan to Counter US». Voice of America (engelsk). 3. februar 2022. Besøkt 3. mars 2024. 
  22. ^ Chernova, Anna (4. februar 2022). «Putin and Xi call for halt to NATO expansion during show of unity at Beijing Olympics». CNN (engelsk). Besøkt 3. mars 2024. 
  23. ^ Chappell, Bill (10. februar 2022). «Russia holds a massive military exercise with Belarus, raising concerns in Ukraine». NPR (engelsk). Besøkt 7. april 2022. 
  24. ^ «Russia and Belarus begin military drills near Belarusian border with Ukraine». the Guardian (engelsk). 10. februar 2022. Besøkt 7. april 2022. 
  25. ^ «Russia and Belarus extend military drills amid Ukraine tensions». www.aljazeera.com (engelsk). 20. februar 2022. Besøkt 7. april 2022. 
  26. ^ «USAs utenriksminister om Ukraina: – Invasjon kan begynne når som helst». www.vg.no. VG Nett. 11. februar 2022. Besøkt 11. februar 2022. 
  27. ^ NTB, Siril Thesen, Henning Carr Ekroll (11. februar 2022). «Sjefen for E-tjenesten: – En invasjon av Ukraina er ene og alene opp til Putin». www.aftenposten.no. Aftenposten. Besøkt 11. februar 2022. 
  28. ^ «Ukraine tensions: Russia invasion could begin any day, US warns». BBC News (engelsk). 11. februar 2022. Besøkt 11. februar 2022. 
  29. ^ «US warns of ‘distinct possibility’ Russia will invade Ukraine within days». the Guardian (engelsk). 11. februar 2022. Besøkt 27. februar 2022. «Officials tell Americans to leave Ukraine in next 48 hours» 
  30. ^ «Russia’s invasion of Ukraine». The Economist. 26. februar 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 24. februar 2022. 
  31. ^ Mogen, Trym (11. mars 2022). «Her visste han Putins plan». dagbladet.no (norsk). Besøkt 17. april 2022. 
  32. ^ CNN, Jennifer Hansler and Jeremy Herb. «US suggests Winter Olympics could influence Russia's military planning in Ukraine». CNN. Besøkt 27. februar 2022. 
  33. ^ «Russia could be waiting for Olympics to end to move forward with Ukraine invasion». NPR.org (engelsk). Besøkt 27. februar 2022. 
  34. ^ https://www.cbc.ca/sports/the-buzzer-russia-invasion-ukraine-sports-1.6363504
  35. ^ a b David Child og Ramy Allahoum (21. februar 2022). «Putin orders Russian forces to Ukraine rebel regions». Al Jazeera Media Network. Besøkt 28. mars 2022. «Vladimir Putin has ordered Russian troops to “maintain peace” in two breakaway regions in eastern Ukraine, hours after the Russian president recognised Donetsk and Luhansk as independent entities.» 
  36. ^ Roth, Andrew; Borger, Julian (21. februar 2022). «Putin orders troops into eastern Ukraine on ‘peacekeeping duties’». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 3. mars 2024. 
  37. ^ Address by the President of the Russian Federation en.kremlin.ru arkivert av web.archive.org. Tale av presidenten i den Russiske Føderasjon Vladimir Putin, 21 Februar 2022. sitat:It should be noted that Ukraine actually never had stable traditions of real statehood. And, therefore, in 1991 it opted for mindlessly emulating foreign models, which have no relation to history or Ukrainian realities. Political government institutions were readjusted many times to the rapidly growing clans and their self-serving interests, which had nothing to do with the interests of the Ukrainian people. (...) In this regard, I consider it necessary to take a long overdue decision and to immediately recognise the independence and sovereignty of the Donetsk People's Republic and the Lugansk People's Republic. I would like to ask the Federal Assembly of the Russian Federation to support this decision and then ratify the Treaty of Friendship and Mutual Assistance with both republics. These two documents will be prepared and signed shortly.
  38. ^ «Putin ble lurt trill rundt». Dagens Næringsliv. 24. september 2022. 
  39. ^ Flikke, Geir (23. februar 2022). «Konflikten i Ukraina: Hva skal vi tro?». www.aftenposten.no. Besøkt 24. juni 2022. 
  40. ^ a b «Russian military vehicles enter Ukraine from Crimea». CNN (engelsk). 23. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  41. ^ a b «The curious case of Russia’s missing air force». The Economist. 8. mars 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 10. mars 2022. 
  42. ^ «Why is Russia invading Ukraine and what does Putin want?». BBC News (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  43. ^ «Russia has invaded Ukraine: what we know so far». the Guardian (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 26. februar 2022. 
  44. ^ a b «Russia lost the battle for Kyiv with its hasty assault on a Ukrainian airport». Los Angeles Times (engelsk). 10. april 2022. Besøkt 3. mars 2024. 
  45. ^ Wernersen, Camilla (25. februar 2022). «Russerne kan ha møtt sterkere motstand enn ventet». NRK. Besøkt 25. februar 2022. 
  46. ^ Wernersen, Camilla (25. februar 2022). «Russerne kan ha møtt sterkere motstand enn ventet». NRK. Besøkt 25. februar 2022. 
  47. ^ a b https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=89804
  48. ^ a b Mjaaland, Ola (31. mars 2022). «IAEA: Ukrainsk personell har kontrollen på kjernekraftverket i Tsjernobyl». NRK. Besøkt 31. mars 2022. 
  49. ^ "Da grensevaktene ble bedt om å overgi seg, var svaret: – Russisk skip, dra til helvete!", Aftenposten, 25. februar 2022
  50. ^ «Council of Europe suspends Russia’s rights of representation». www.coe.int (engelsk). Besøkt 25. februar 2022. 
  51. ^ «Belarus may be about to send its troops into Ukraine, US official says». the Guardian (engelsk). 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  52. ^ a b Hjetland, Geir Bjarte (3. mars 2022). «Én million mennesker har flyktet fra Ukraina». NRK. Besøkt 3. mars 2022. 
  53. ^ «Kina har begynt evakueringen fra Ukraina». www.aftenposten.no. Besøkt 18. mars 2022. 
  54. ^ «A regional capital in Ukraine falls to Russia for the first time». The Economist. 2. mars 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 3. mars 2022. 
  55. ^ Santora, Marc (2. mars 2022). «What Happened on Day 7 of Russia’s Invasion of Ukraine». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. mars 2022. 
  56. ^ «Mariupol under siege: 'We are being completely cut off'». BBC News (engelsk). 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022. 
  57. ^ «A regional capital in Ukraine falls to Russia for the first time». The Economist. 2. mars 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 3. mars 2022. 
  58. ^ Santora, Marc (2. mars 2022). «What Happened on Day 7 of Russia’s Invasion of Ukraine». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. mars 2022. 
  59. ^ «Mariupol under siege: 'We are being completely cut off'». BBC News (engelsk). 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022. 
  60. ^ «How Russia's 35-mile armoured convoy ended in failure» (engelsk). 22. februar 2023. Besøkt 3. mars 2024. 
  61. ^ Brustad, Ragna Kristine Sandholt, Line (7. mars 2022). «- Veldig sårbar». dagbladet.no (norsk). Besøkt 9. mars 2022. 
  62. ^ Olsson, Svein Vestrum (4. mars 2022). «Derfor står militærkolonnen stille». NRK. Besøkt 5. mars 2022. 
  63. ^ «Why has Russia's 64km convoy stopped moving?». BBC News (engelsk). 3. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022. 
  64. ^ «Why a huge Russian convoy remains stalled north of Kyiv». The Economist. 4. mars 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 5. mars 2022. 
  65. ^ «Ukrainske myndigheter: Russiske styrker har tatt kontroll på Europas største atomkraftverk». www.vg.no. Besøkt 4. mars 2022. 
  66. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Ukraine says Russian forces seize control of nuclear plant — live updates | DW | 04.03.2022». DW.COM (engelsk). Besøkt 4. mars 2022. 
  67. ^ «Mariupol evacuation postponed as Russia accused of breaking ceasefire». the Guardian (engelsk). 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  68. ^ https://www.france24.com/en/live-news/20220310-top-russia-ukraine-diplomats-arrive-in-turkey-for-talks. 
  69. ^ «Ukraine-Liveblog: Kuleba: Keine Fortschritte hinsichtlich Waffenruhe in der Ukraine». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 10. mars 2022. 
  70. ^ Skjeseth, Heidi Taksdal (10. mars 2022). «Ukraina: Ingen enighet om våpenhvile». NRK. Besøkt 10. mars 2022. 
  71. ^ Rønning, Ida Kristin (12. mars 2022). «CNN: Eksplosjoner hørt i Kyiv». NRK. Besøkt 16. mars 2022. 
  72. ^ «Ukraine war before and after photos: Life in these towns will never be the same». www.cnn.com. Besøkt 6. april 2022. 
  73. ^ «Nach Gräueltaten in Butscha: Putin verleiht Ehrentitel an Brigade». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 18. april 2022. 
  74. ^ Thommessen, Julia Kirsebom (18. april 2022). «Zelenskyj: Slaget om Donbas er i gang». NRK. Besøkt 19. april 2022. 
  75. ^ Elster, Kristian (19. mars 2022). «Dette har skjedd i Ukraina i natt». NRK. Besøkt 19. mars 2022. 
  76. ^ «Ekspert om Lviv-angrepet: – Ligger selvfølgelig en beskjed i denne handlingen». www.vg.no. 13. mars 2022. Besøkt 13. mars 2022. 
  77. ^ «Nyhetsstudio - Skal ha angrepet fra Svartehavet». dagbladet (norsk). Besøkt 22. mars 2022. 
  78. ^ Spicer, Jonathan; Garanich, Gleb (29. mars 2022). «Russia pledges to reduce attack on Kyiv but U.S. warns threat not over». Reuters (engelsk). Besøkt 15. april 2022. 
  79. ^ «Sorgen herjer i befridde Butsja: Begravde datteren i hagen». www.vg.no. Besøkt 6. april 2022. 
  80. ^ Jentoft, Morten (3. april 2022). «NRK i Butsja: – Ligger fremdeles døde i gatene». NRK. Besøkt 6. april 2022. 
  81. ^ «In Bucha, the scope of Russian barbarity is coming into focus», Washington Post, 7. april 2022
  82. ^ redaksjon, Nettavisen (24. februar 2022). «Nyhetsstudio: Krigen i Ukraina». Nettavisen (norsk). Besøkt 3. mars 2024. 
  83. ^ Axe, David. «Ukraine’s Best Tank Brigade Has Won The Battle For Chernihiv». Forbes (engelsk). Besøkt 3. mars 2024. 
  84. ^ Tangalakis-Lippert, Katherine. «Satellite images show Russian troops have withdrawn from Antonov Airport outside Kyiv». Business Insider (engelsk). Besøkt 2. april 2022. 
  85. ^ «War in Ukraine: Amongst wreckage in Hostomel Airport near Kyiv» (engelsk). Besøkt 3. mars 2024. 
  86. ^ «FN utviser Russland frå Menneskerettsrådet», NRK, 7. april 2022
  87. ^ «A Russian warship has sunk. Ukraine claims it struck it». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 4. mai 2022. 
  88. ^ «How a Mariupol steel plant became a holdout for the city’s resistance». Washington Post (engelsk). 18. april 2022. ISSN 0190-8286. Besøkt 20. april 2022. 
  89. ^ «As it happened: Mariupol defenders ignore Russia surrender deadline». BBC News (engelsk). 18. april 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  90. ^ Oftestad, Eivor Andersen: Det russiske kallet. Dag og Tid, 13. mai 2022, s. 14.
  91. ^ «Mariupol’s last Ukrainian defenders begin to surrender». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 3. mars 2024. 
  92. ^ Jentoft, Morten (26. mai 2022). «Stor by erobret av Russland i Donbas – de ukrainske styrkene på defensiven». NRK. Besøkt 27. mai 2022. 
  93. ^ CNN, Josh Pennington, Irene Nasser and Jorge Engels. «Russia is now in control of much of Severodonetsk, the epicenter of the battle for Ukraine's eastern Donbas region». CNN. Besøkt 11. juni 2022. 
  94. ^ «The battle for Snake Island». The Economist. 30. juni 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 1. juli 2022. 
  95. ^ AS, TV 2 (25. juni 2022). «Ordfører: Hele Sievjerodonetsk er falt til russerne». TV 2 (norsk). Besøkt 25. juni 2022. 
  96. ^ Hak, Will Ripley,Tim Lister,Victoria Butenko,Kostantyn (20. desember 2022). «On Snake Island, the rocky Black Sea outcrop that became a Ukraine war legend». CNN (engelsk). Besøkt 3. mars 2024. 
  97. ^ Santora, Marc; Nechepurenko, Ivan (30. juni 2022). «Ukraine drives Russian forces from Snake Island, a setback for Moscow.». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. mars 2024. 
  98. ^ Forsvarsdepartementet (29. juli 2022). «Norge donerer pansrede patruljekjøretøy til Ukraina». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 1. oktober 2022. 
  99. ^ NRK (20. juli 2022). «Russland: Viktig bro i Kherson truffet av ukrainske raketter». NRK. Besøkt 3. mars 2024. 
  100. ^ Axe, David. «A Fierce Ukrainian Mechanized Brigade Is Routing Russian Mercenaries In One Symbolic Eastern Town». Forbes (engelsk). Besøkt 3. mars 2024. 
  101. ^ Landry, Carole (28. november 2022). «Russia’s Battle for Bakhmut». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. mars 2024. 
  102. ^ «Russian warplanes destroyed in Crimea airbase attack, satellite images show». the Guardian (engelsk). 11. august 2022. Besøkt 8. oktober 2022. 
  103. ^ «Ukraine war: Russia blames sabotage for new Crimea blasts». BBC News (engelsk). 16. august 2022. Besøkt 8. oktober 2022. 
  104. ^ John, Vasco Cotovio,Tara (17. august 2022). «Ukraine admits it was behind three explosions in Crimea. Here's what we know». CNN (engelsk). Besøkt 8. oktober 2022. 
  105. ^ Realfonzo, Ugo (11. september 2022). «Ukraine using disinformation tactics to recapture territory in Kharkiv region». Brussels Times. Besøkt 13. september 2022. 
  106. ^ Koshiw, Isobel; Tondo, Lorenzo; Mazhulin, Artem (10. september 2022). «Ukraine's southern offensive 'was designed to trick Russia'». The Guardian. 
  107. ^ Hunder, Max; Balmforth, Tom (9. september 2022). «Ukraine retakes territory in Kharkiv region as Russian front crumbles». Reuters. 
  108. ^ «Why is Russia invading Ukraine and what does Putin want?». BBC News (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  109. ^ Axe, David. «Russian Troops Are Dashing Around Ukraine Trying To Block Ukrainian Counterattacks». Forbes. 
  110. ^ Forsvarsdepartementet (8. september 2022). «Donerer Hellfire missiler og nattoptikk til Ukraina». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 1. oktober 2022. 
  111. ^ «Ukrainian forces perform victory dance after liberating eastern city of Lyman». the Guardian (engelsk). 1. oktober 2022. Besøkt 2. oktober 2022. «The rapid Ukrainian counteroffensive appears to have triggered Putin’s speech on Friday, when he announced that Donetsk, Luhansk, Kherson and Zaporizhzhia oblasts were now irrevocably part of Russia, after so-called “referendums” last week. The Kremlin controls almost all of Luhansk and Kherson provinces, but only parts of the other two regions.» 
  112. ^ «Putin signs decrees paving way for annexing Ukraine territories of Kherson and Zaporizhzhia». the Guardian (engelsk). 29. september 2022. Besøkt 2. oktober 2022. 
  113. ^ Bakken, Laila Ø (1. oktober 2022). «Ukrainske styrker erklærer seier i Lyman». NRK. Besøkt 2. oktober 2022. 
  114. ^ «Russland erkjenner tap i Lyman. Derfor er den ukrainske byen så viktig.». www.aftenposten.no. 1. oktober 2022. Besøkt 2. oktober 2022. 
  115. ^ «Key bridge linking Crimea to Russia hit by huge explosion». the Guardian (engelsk). 8. oktober 2022. Besøkt 8. oktober 2022. 
  116. ^ Reuters (8. oktober 2022). «Moscow says truck explosion destroys part of Russia-Crimea bridge». Reuters (engelsk). Besøkt 8. oktober 2022. 
  117. ^ «Crimean bridge: What's next, asks Ukraine, after explosion». BBC News (engelsk). 8. oktober 2022. Besøkt 8. oktober 2022. «An adviser to Ukraine's President Zelensky, Mykhailo Podolyak, did not directly claim Ukrainian responsibility, but wrote: "Crimea, the bridge, the beginning. Everything illegal must be destroyed, everything stolen must be returned to Ukraine, everything occupied by Russia must be expelled."» 
  118. ^ Graff, Peter (12. oktober 2022). «Explainer: Why Russia's missiles on Ukraine have limited impact». Reuters (engelsk). Besøkt 12. oktober 2022. 
  119. ^ NRK (11. oktober 2022). «Nye russiske rakettangrep mot Ukraina». NRK. Besøkt 12. oktober 2022. 
  120. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Ukraine: Biden promises advanced air defense systems following Russian strikes — as it happened | DW | 10.10.2022» (engelsk). Besøkt 12. oktober 2022. 
  121. ^ «'Massive' drone attack on Black Sea Fleet - Russia». BBC News (engelsk). 29. oktober 2022. Besøkt 29. oktober 2022. 
  122. ^ «Russia suspends Ukraine grain deal after attack on Sevastopol naval base». the Guardian (engelsk). 29. oktober 2022. Besøkt 29. oktober 2022. 
  123. ^ Jentoft, Morten (4. november 2022). «Krigen i Ukraina: Faller Kherson nå?». NRK. Besøkt 5. november 2022. 
  124. ^ «Vladimir Putin says civilians must be evacuated from Kherson war zone». the Guardian (engelsk). 4. november 2022. Besøkt 5. november 2022. 
  125. ^ Kruse, Jan Espen (9. november 2022). «Den russiske hæren trekker seg ut fra Kherson». NRK. Besøkt 9. november 2022. 
  126. ^ «Russia-Ukraine war at a glance: what we know on day 262 of the invasion». the Guardian (engelsk). 12. november 2022. Besøkt 12. november 2022. 
  127. ^ CNN, Nic Robertson,Amy Woodyatt (12. november 2022). «No water, power or internet -- only euphoria in newly liberated Kherson». CNN (engelsk). Besøkt 13. november 2022. 
  128. ^ «UK to send Challenger 2 tanks to Ukraine, Rishi Sunak confirms». BBC News (engelsk). 14. januar 2023. Besøkt 22. januar 2023. 
  129. ^ Jeffrey, James (21. januar 2023). «Ukraine is lucky to have Britain’s Challenger 2 tanks». The Spectator (engelsk). Besøkt 22. januar 2023. 
  130. ^ a b «Russia-Ukraine war live: Germany to send 14 tanks to Ukraine and will permit exports by other countries» (engelsk). The Guardian. 25. januar 2023. Besøkt 25. januar 2023. 
  131. ^ a b Carstens, Peter; Berlin. «Leopard-Panzer für die Ukraine: Scholz liefert keine Oldtimer». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 27. januar 2023. 
  132. ^ «Ukraine-Liveblog: Polen liefert 60 Kampfpanzer an die Ukraine». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 27. januar 2023. 
  133. ^ Forsvarsdepartementet (14. februar 2023). «Norge med omfattende stridsvognpakke til Ukraina». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 15. februar 2023. 
  134. ^ «Ukraine-Liveticker: Selenskyj reist nach Brüssel | FAZ». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 6. februar 2023. 
  135. ^ Utenriksdepartementet (6. januar 2023). «Norsk støtte til Ukraina og nabolandene». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 6. februar 2023. 
  136. ^ kontor, Statsministerens (16. februar 2023). «Bred politisk enighet om flerårig Ukraina-program». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 16. februar 2023. 
  137. ^ Ulvin, Philippe Bédos (22. mars 2023). «Kai Eide om Kinas fredsforslag: – Her må amerikanerne ta seg sammen». NRK. Besøkt 22. mars 2023. 
  138. ^ «Zelenskyy says Russia 'destroyed everything' in Bakhmut – DW – 05/21/2023». dw.com (engelsk). Besøkt 3. mars 2024. 
  139. ^ Hatlo, Jesper Nordahl Finsveen, Madeleine (22. mai 2023). «Slaget om Bakhmut: - Overrasket». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. mars 2024. 
  140. ^ Nechepurenko, Ivan (25. mai 2023). «Wagner’s Withdrawal From Bakhmut Would Present Test to Russian Army». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. mars 2024. 
  141. ^ «Ukraine’s counter-offensive is speeding up». The Economist. 1. september 2023. ISSN 0013-0613. Besøkt 2. september 2023. 
  142. ^ «Ukraine launches counteroffensive against Russia». Washington Post (engelsk). 8. juni 2023. Besøkt 4. mars 2024. 
  143. ^ «Putin says tactical nuclear weapons to be deployed in Belarus in July». Reuters. 9. juni 2023. 
  144. ^ «Ukraine counter-offensive actions have begun, Zelensky says» (engelsk). 10. juni 2023. Besøkt 4. mars 2024. 
  145. ^ Ulvin, Philippe Bédos (25. juni 2023). «Store russiske tap under Wagner-opprøret». NRK. Besøkt 4. mars 2024. 
  146. ^ Ulvin, Philippe Bédos (27. juni 2023). «Putin samlet soldater til ett minutts stillhet i Moskva». NRK. Besøkt 4. mars 2024. 
  147. ^ «Wagner chief Yevgeny Prigozhin presumed dead after Russia plane crash» (engelsk). 23. august 2023. Besøkt 4. mars 2024. 
  148. ^ Jentoft, Morten (19. februar 2024). «Ukrainske styrker nær Donetsk: Måtte gi tapt». NRK. Besøkt 20. februar 2024. 
  149. ^ Finsveen, Madeleine Hatlo, Jesper Nordahl (20. februar 2024). «Eksperter: Kunne vært unngått». dagbladet.no (norsk). Besøkt 20. februar 2024. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tidslinje_for_Russlands_invasjon_av_Ukraina&oldid=24380712»