Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
NASAMS i Bodø

Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System, forkortet NASAMS, er et mobilt modulbasert mellomdistanse luftvernsystem utviklet av Kongsberg Gruppen i samarbeid med Raytheon.[1]

NASAMS er utviklet for å være et mobilt system. Alle modulene kan flyttes ved hjelp av kjøretøy

Systemet opereres i Norge av Luftvernbataljonen. Radarene plasseres rundt området systemet skal beskytte. Hver radar kobles til en kontrollvogn som samler og analyserer data fra radarene. Kontrollvognene kan kommunisere seg imellom med et trådløst kryptert nettverk. Når en trussel blir oppdaget vil en av de mange lette utskytningsrampene avfyre ett eller flere missil. AMRAAM-missilene har egne radarer for å finne og ødelegge målene og er ikke avhengige av resten av systemet etter utskyting.

Bakgrunn og historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norwegian Adapted Hawk

Norwegian Adapted Hawk (NOAH) var en norsk utgave av det amerikanske, missilbaserte bakke-til-luftsystemet HAWK (Homing All the Way Killer). Det ble innført Norge i 1986 og tatt ut av operativ bruk i 1995, for å bli erstattet NASAMS, som delvis er en videreutvikling av NOAH. Norge fikk først tilbud om å motta det originale HAWK-systemet som amerikansk våpenhjelp i 1959, men takket nei. På 70-tallet reiste NATO krav om at de norske flyplassene som skulle motta allierte forsterkninger i krig måtte få en bedre beskyttelse mot flyangrep. En rekke missilsystemer – blant annet det franske Crotale og det tyske Roland ble vurdert. Valget falt opprinnelig på Crotale, men da det ble avdekket at deler til dette systemet ble produsert i det daværende apartheidlandet Sør-Afrika ble denne løsningen politisk umulig. Det ble i stedet bestemt å utvikle et eget norsk missilsystem, NASAMS, og leie amerikansk HAWK-utstyr i utviklingsperioden. Dette la grunnlaget for NORSOL-løsningen.

NOAH var ment for bekjemping av middels- og lavtflygende mål i nærheten av norske militære flyplasser. Systemet ble i perioden 1987 til 1989 utplassert ved de militære flyplassene Bodø, Evenes, Bardufoss, Andøya, Værnes og Ørlandet. NOAH ble utviklet ved HKV, et selskap eid i fellesskap av Raytheon Company (tidligere Hughes Aircraft Company) og Kongsberg Defence & Aerospace (tidligere Norsk Forsvarsteknologi). Selve missilet var basert på amerikanske Improved HAWK (I-HAWK, MIM-23B).

Tidslinje og oppdateringer[rediger | rediger kilde]

  • NASAMS 1 startet i Norge i 1994, operativ fra 1998
  • NASAMS 2 ble operativ i 2007
  • NASAMS 3 ble operativ i 2019

NASAMS 1[rediger | rediger kilde]

Et fullt oppsatt NASAMS-batteri bestod av ni utskytningsramper (LCHR) hver med seks AMRAAM-missiler, fire radarer (LASR), fire kontrollsentre (FDC), fire elektro-optiske kameraer (NTAS-N) og et ledelseselement (GBADOC: Ground Based Air Defence Operations Centre). NASAMS 2 er senere blitt innført (se under), og NTAS-N er byttet ut med en ny multisensor.

NASAMS 2[rediger | rediger kilde]

Norwegian Advanced Surface to Air Missile System.jpg
Finsk Sisu E13TP med NASAMS 2

NASAMS 2 er en oppdatering av systemet som ble operativt i 2007. Det er per 1 august 2014 oppsatt ved luftvernbataljonen på Ørland. Systemet har mange oppdateringer i forhold til forgjengeren.

Et fullt oppsatt NASAMS2-batteri består av inntil tolv utskytningsramper (LCHR) hver med inntil 6 AMRAAM-missiler, inntil åtte radarer (MPQ-64 Sentinel), inntil fire kontrollsentre (FDC), fire elektro-optiske kameraer (MSP500) og en TCC (Tactical Control Cell / Taktisk Kontroll Celle).

Utover dette består oppgraderingene i hovedsak i:

  • Fire Distribution Center (FDC) i original NASAMS er erstattet av en mindre Common Tactical Operation Center (CTOC) montert på Forsvarets feltkjøretøy. Denne kan operere enten i modus som Senior FDC, FDC eller Tactical Control Cell (TCC).
  • Radarene har blitt oppgradert og er montert på Forsvarets BV-206 eller feltkjøretøy. De har eget aggregat og prosesserer måldata selv før den distribuerer. Tilkobles trådløst med radiolinje, med feltkabel, over Multirolleradio eller gjennom TADKOM.
  • Radarene har fått variabel rotasjonshastighet og økt måloppdagelses- og målfølgekapasitet
  • Samtlige moduler er utstyrt med northfinder og GPS, så posisjonering er automatisk.
  • MSP500 Elektro-optisk-sensor er utstyrt med laser avstandsmåler og TV-kamera samt et IR-kamera. Ved bruk av LINK-11/TADIL-A eller LINK-16/TADIL-J kan systemet engasjere mål som ikke sees av egne radarer.

Kontrollsentrene kan trekkes bort fra sensorene for å være mindre synlig.

NASAMS 3[rediger | rediger kilde]

Våren 2019 ble systemet oppgradert i det norske forsvaret og skiftet navn til NASAMS III[2]. Det betyr enda større fleksibilitet, lettere utstyr og bedre kommunikasjon mellom enhetene.[3] Tredje generasjon består blant annet av ny radarprogramvare, oppgraderinger av kommandosentralen og av gamle «canister launchere» og et helt nytt kommunikasjonssystem.

I Nasams er vanligvis fire systemer bundet sammen i ett nettverk som deler sensorinformasjon i sanntid, reduserer forsinkelse, korrigerer sensortrack og sørger for mest mulig effektiv leveranse av missilene. I den nye kommunikasjonsløsningen benyttes fortsatt radio, men dette er løftet over på ip-teknologi. Tidligere måtte de enkelte Nasams-enhetene koble seg rett inn i ildledningssentralen. Det endrer seg med det nye utstyret for sikker ip-kommunikasjon, der det altså etableres logisk forbindelse i stedet for fysisk. Det blir langt mer fleksibelt, der de enkelte komponentene kan plasseres hvor som helst i teigen.[4]

Luftvernbataljonen oppgraderte fra NASAMS II i april, og skarpskjøt med NASAMS III for første gang i mai 2019.[5]

High Mobility Launcher[rediger | rediger kilde]

Et «underprosjekt» av NASAMS 3-programmet er High Mobility Launcher (HML). Det er en ny type missilutskytingsramper som Luftforsvaret etter planen skal ta i bruk fra 2018. HML står plassert på lasteplanet til et Humvee-kjøretøy, noe som gjør det langt mer mobilt enn tradisjonelt NASAMS / NASAMS 2. I tillegg kan det pga den mindre størrelsen kjøre rett om bord i Hercules-transportfly, mens vanlig NASAMS må fraktes med lastebil.[6]

Tre HML-er leveres til Hærens 2017-gjenopprettede Kampluftvernet fra dette prosjektet, mens Luftforsvaret også får tre stk.[7]

Kortholdsversjon[rediger | rediger kilde]

En versjon av NASAMS kan leveres med AIM-9X Sidewinder block II missiler, for å gi luftvern på kortere hold.

Dette missilet ble for første gang skutt fra en Nasams-utskytningsplattform på Andøya Space Center i mai 2019.[8][9]

Kampluftvernsystemet SHORAD (Short Range Air Defence) som skal innføres i Kampluftvernet er et høymobilt kort-rekkevidde luftvernsystem som vil gjenbruke viktige funksjoner fra NASAMS-systemet. I tillegg til elementer fra NASAMS, inkluderer dette det mobile launchersystemet til IRIS-T missilet.[10]

Brukerland[rediger | rediger kilde]

NASAMS har per 2019 følgende brukerland:[11][12] [13]

Under forhandlinger (pr juli 2019)
  • India (uoffisiell kunde, direktekjøp fra USA).
Kun kontrollsystemet (Command & Control)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. mars 2017. Besøkt 14. mars 2017. 
  2. ^ forsvaret.no - Tester ut NASAMS III for første gang (07.05.2019)
  3. ^ Forsvaret. «Vokter luftrommet over Finnmark». Besøkt 14. mars 2017. 
  4. ^ https://www.tu.no/artikler/nok-en-russlands-nabo-ruster-opp-med-norsk-luftvern/377926
  5. ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0nWn0G/haeren-oppretter-ny-enhet-oever-luftvern-paa-andoeya
  6. ^ Forsvaret.no - Luftvern til himmels. (29. januar 2016)
  7. ^ tu.no - For første gang på 14 år kan Hæren selv beskytte seg mot luftangrep - Kampluftvernet gjenoppstår - med ny Kongsberg-teknologi. (06.02.2017)
  8. ^ https://ukdefencejournal.org.uk/aim-9x-sidewinder-block-ii-fired-from-nasams-for-first-time/
  9. ^ https://www.tu.no/artikler/kongsbergs-storste-enkeltavtale-noen-gang-luftvern-til-qatar-for-5-6-milliarder-kroner/469622
  10. ^ forsvaret.no - Nytt kampluftvernsystem til Hæren (31.10.2019)
  11. ^ https://www.tu.no/artikler/kongsberg-er-naer-enda-en-avtale-verdt-flere-milliarder-kroner-i-qatar/452843
  12. ^ kongsberg.com Arkivert 6. desember 2018 hos Wayback Machine. «NASAMS is in operational use in Norway, Spain, USA, the Netherlands, Finland and one undisclosed customer. The system is in production for Oman, Lithuania and Indonesia. In addition Poland, Greece, Sweden and Turkey operate the KONGSBERG Command and Control solution for various weapon systems». (2018)
  13. ^ tu.no - India skal beskytte hovedstaden med norsk luftvern (01.08.2018). «Komplette systemer er fra før kjøpt inn av Norge, USA, Finland, Nederland, Spania, Chile og Oman. I tillegg benytter Hellas, Sverige, Tyrkia og Polen Nasams-komponenter.»
  14. ^ https://www.tu.no/artikler/kongsbergs-storste-enkeltavtale-noen-gang-luftvern-til-qatar-for-5-6-milliarder-kroner/469622
  15. ^ tu.no - Sjømålsmissiler til Polen (05.01.2009)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]