Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Verifiserbarhet: Denne sidens fremstilling lar seg ikke verifisere. Dette impliserer ofte at det er nødvendig å sette på kilder og referanser for å få et startpunkt for informasjonssøk. Det har gått mer enn to uker siden siden ble merket. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.
NASAMS i Bodø

Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (forkortet NASAMS; oversatt Norsk avansert bakke-til-luft missilsystem) er et mobilt modulbasert luftvernsystem utviklet av Kongsberg Gruppen. Systemet opereres i Norge av Luftforsvaret. Hvordan systemet transporteres rundt vil variere fra land til land og versjon til versjon.

Radarene plasseres rundt området systemet skal beskytte. Hver radar kobles til en kontrollvogn som samler og analyserer data fra radarene. Kontrollvognene kan kommunisere seg imellom med et trådløst kryptert nettverk. Når en trussel blir oppdaget vil en av de mange lette utskytningsrampene avfyre ett eller flere missil. AMRAAM-missilene har egne radarer for å finne og ødelegge målene og er ikke avhengige av resten av systemet etter utskyting.

En av NASAMS sine fordeler er at det er et desentralisert system, for å minske skadevirkningene av et eventuelt angrep. NASAMS er også utviklet for å være et mobilt system. Alle modulene kan raskt flyttes ved hjelp av kjøretøy.

Erfaringer viser at NASAMS-systemet er i stand til å utføre oppgavene sine selv med mange mangler. Det trenger ikke å være et helt batteri for å fungere tilnærmet optimalt.

Bakgrunn og historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norwegian Adapted Hawk

Norwegian Adapted Hawk (NOAH) var en norsk utgave av det amerikanske, missilbaserte bakke-til-luftsystemet HAWK (Homing All the Way Killer). Det ble innført Norge i 1986 og tatt ut av operativ bruk i 1995, for å bli erstattet NASAMS, som delvis er en videreutvikling av NOAH. Norge fikk først tilbud om å motta det originale HAWK-systemet som amerikansk våpenhjelp i 1959, men takket nei. På 70-tallet reiste NATO krav om at de norske flyplassene som skulle motta allierte forsterkninger i krig måtte få en bedre beskyttelse mot flyangrep. En rekke missilsystemer – blant annet det franske Crotale og det tyske Roland ble vurdert. Valget falt opprinnelig på Crotale, men da det ble avdekket at deler til dette systemet ble produsert i det daværende apartheidlandet Sør-Afrika ble denne løsningen politisk umulig. Det ble i stedet bestemt å utvikle et eget norsk missilsystem, NASAMS, og leie amerikansk HAWK-utstyr i utviklingsperioden.

NOAH var ment for bekjemping av middels- og lavtflygende mål i nærheten av norske militære flyplasser. Systemet ble i løpet av perioden 1987 til 1989 utplassert ved de militære flyplassene Bodø, Evenes, Bardufoss, Andøya, Værnes og Ørlandet. NOAH ble utviklet ved HKV, et selskap eid i fellesskap av Raytheon Company (tidligere Hughes Aircraft Company) og Kongsberg Defence & Aerospace (tidligere Norsk Forsvarsteknologi). Selve missilen var basert på amerikanske Improved HAWK (I-HAWK, MIM-23B).

Tidslinje og oppdateringer[rediger | rediger kilde]

  • NASAMS 1: Startet i Norge i 1994, operativ fra 1998
  • NASAMS 2 ble operativ i 2007
  • NASAMS 3 forventes i bruk i 2018

NASAMS 1[rediger | rediger kilde]

Et fullt oppsatt NASAMS-batteri bestod av ni utskytningsramper (LCHR) hver med seks AMRAAM-missiler, fire radarer (LASR), fire kontrollsentre (FDC), fire elektro-optiske kameraer (NTAS-N) og et ledelseselement (GBADOC: Ground Based Air Defence Operations Centre). NASAMS 2 er senere blitt innført (se under), og NTAS-N er byttet ut med en ny multisensor.

NASAMS 2[rediger | rediger kilde]

Norwegian Advanced Surface to Air Missile System.jpg
Finsk Sisu E13TP med NASAMS 2

NASAMS 2 er en oppdatering av systemet som ble operativt i 2007. Det er pr 1 august 2014 oppsatt ved luftvernbataljonen på Ørland. Systemet har mange oppdateringer i forhold til forgjengeren.

Et fullt oppsatt NASAMS2-batteri består av inntil tolv utskytningsramper (LCHR) hver med inntil 6 AMRAAM-missiler, inntil åtte radarer (MPQ-64 Sentinel), inntil fire kontrollsentre (FDC), fire elektro-optiske kameraer (MSP500) og en TCC (Tactical Control Cell / Taktisk Kontroll Celle).

Utover dette består oppgraderingene i hovedsak i:

  • Fire Distribution Center (FDC) i original NASAMS er erstattet av en mindre Common Tactical Operation Center (CTOC) montert på Forsvarets feltkjøretøy. Denne kan operere enten i modus som Senior FDC, FDC eller Tactical Control Cell (TCC).
  • Radarene har blitt oppgradert og er montert på Forsvarets BV-206 eller feltkjøretøy. De har eget aggregat og prosesserer måldata selv før den distribuerer. Tilkobles trådløst med radiolinje, med feltkabel, over Multirolleradio eller gjennom TADKOM.
  • Radarene har fått variabel rotasjonshastighet og økt måloppdagelses- og målfølgekapasitet
  • Samtlige moduler er utstyrt med northfinder og GPS, så posisjonering er automatisk.
  • Kontrollsenterene er montert på Forsvarets feltvogner
  • MSP500 Elektro-optisk-sensor er utstyrt med laser avstandsmåler og TV-kamera samt et IR-kamera. Ved bruk av LINK-11/TADIL-A eller LINK-16/TADIL-J kan systemet engasjere mål som ikke sees av egne radarer.

Kontrollsentrene kan trekkes bort fra sensorene for å være mindre synlig.

Brukerland[rediger | rediger kilde]

Chile, Finland, Nederland, Spania og Norge. Norge planlegger imidlertid å oppgradere systemet til NASAMS III i 2018, se under. Spania skal ha kjøpt våpensystemet som en del av gjenkjøpsavtalen ettersom Norge kjøpte fregatter fra Spania.

NASAMS 3[rediger | rediger kilde]

High Mobility Launcher[rediger | rediger kilde]

Et «underprosjekt» av NASAMS3-programmet er High Mobility Launcher (HML). Det er en ny type missilutskytingsramper som Luftforsvaret etter planen skal ta i bruk fra 2018. HML står plassert på lasteplanet til et Humvee-kjøretøy, noe som gjør det langt mer mobilt enn tradisjonelt NASAMS / NASAMS 2. I tillegg kan det pga den mindre størrelsen kjøre rett om bord i Hercules-transportfly, mens vanlig NASAMS må fraktes med lastebil.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forsvaret.no - Luftvern til himmels. (29. januar 2016)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]