M270 MLRS
| M270 MLRS | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Rakettartilleri | ||
| Produsent | Lockheed Martin | ||
| Produsert | 1983- | ||
| Designer | Vought | ||
| Mannskap | 3 | ||
| Plattform | Modifisert M2 Bradley | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 6,39 meter | ||
| Bredde | 2,97 meter | ||
| Høyde | 3,09 meter | ||
| Toppfart | 64 km/t | ||
| Motor | V8 Cummins VTA903 diesel ver2. | ||
| Motoreffekt | 500 hk | ||
| Vekt | Ca 25000 kg | ||
| Rekkevidde | 480 km | ||
| Hovedbestykning | |||
| Kaliber | 227mm | ||
| Skuddtakt | Omlastingstid: 4 min (M270) 3 min (M270A1) | ||
| Maks rekkevidde | 300 km med ATACMS | ||
| Annet | |||
| Pansring | Begrenset pansring. Produsert for å tåle små kaliber og fragmenter. | ||
M270 MLRS (Multiple Launch Rocket System) er en amerikanskprodusert, selvdrevet flerrørs rakettkaster.
US Army-varianten av MLRS-kjøretøyet er basert på chassiset til M2 Bradley. De første M270-ene ble tatt i bruk i 1982. MLRS ble deretter adoptert av flere NATO-land og andre land. MLRS ble først benyttet i strid av USA i Gulf-krigen i 1991. MLRS har blitt oppgradert til å skyte missiler, og har blitt brukt av Ukraina i den russiske invasjonen av Ukraina i 2022.
Ammunisjon[rediger | rediger kilde]
M270 kan bruke en rekke forskjellige ammunisjonstyper. Her er de forskjellige typene ammunisjon som for tiden brukes av M270:
- M26-rakett: Dette er en standard rakett som inneholder 644 M77 Dual-Purpose Improved Conventional Munition (DPICM) subammunisjon. Den er designet for å engasjere et spekter av mål, inkludert fiendtlig personell, lett panser og befestninger.
- M30/M31 Guided Multiple Launch Rocket System (GMLRS) Unitary Rocket: Dette er presisjonsstyrte raketter med et enkelt stridshode. M30 inneholder en enhetlig fragmenteringsstridshode, mens M31 har en penetreringsstridshode. De brukes til presise slag mot høyverdige mål som fiendtlig artilleri, luftforsvar og kommandoplasser.
- M28A1 Reduced Range Practice Rocket (RRPR): Dette er en treningsrakett med redusert rekkevidde, som gjør det mulig med tryggere treningsøvelser innenfor mindre treningsområder.
- M270A1 Extended Range MLRS (ER-MLRS): Denne varianten av MLRS kan skyte raketter med utvidet rekkevidde, slik at den kan engasjere mål på større avstander.
- ATACMS (Army Tactical Missile System) Missile: ATACMS er et overflate-til-overflate missilsystem som gir langtrekkende slagkapasiteter. Den kan være utstyrt med forskjellige stridshoder, inkludert enhetlige, penetrerende og subammunisjonsstridshoder, for å engasjere et bredt spekter av mål. Rekkevidde opp til 300 km.
- GMLRS Alternative Warhead (AW) Rocket: Dette er en variant av GMLRS-raketten som inneholder en last designet for å produsere områdevirkninger uten bruk av subammunisjon, noe som reduserer risikoen for ueksplodert ammunisjon.
- Precision Strike Missile (PrSM): PrSM er en ny overflate-til-overflate missil som blir utviklet for å erstatte ATACMS. Den vil ha økt rekkevidde og presisjon sammenlignet med ATACMS og vil være i stand til å treffe bevegelige mål.
Disse ammunisjonstypene gjør at M270 MLRS kan oppfylle en rekke roller på slagmarken, fra kontrabeskytningsild til undertrykkelse av fiendtlig luftforsvar og ødeleggelse av høyverdige mål. Husk at tilgjengeligheten av spesifikke ammunisjonstyper kan variere avhengig av de operative kravene og inventaret til den utplasserende enheten.
Norske forhold[rediger | rediger kilde]
Det norske forsvaret anskaffet 12 M270 på slutten av 1990-årene til en kostnad av 1,5 milliard. De var i tjeneste i Artilleribataljonen i Brigade Nord på Setermoen, Indre Troms. Systemet var kun operativt i 6 år.[1]
Avvikling og donasjon[rediger | rediger kilde]
Norge tok alle ut av tjeneste allerede i 2005 som følge av at det kun ble kjøpt inn klaseammunisjon. Vognene stod siden lagret i Bjerkvik frem til de ble donert til England i forbindelse med EU sitt donasjonsprogram til Ukrainakrigen. England sendte ned oppgraderte systemer, og bygde om Norges utdaterte systemer i ettertid. 11 systemer er så langt blitt donert til England.[2][3] Det siste norske systemet er i dag gitt til Forsvarsmuseet.
Alliert trening i Norge[rediger | rediger kilde]
I juni 2021 trente amerikanske styrker med MLRS på Setermoen skytefelt. Dette var første gang systemet har blitt brukt på i Norge siden det ble avviklet av Hæren.[4]
Spesielle hendelser[rediger | rediger kilde]
Natt til 9. september brøt en mann seg inn på Setermoen tekniske verksted (SMTV) og stjal en MLRS vogn[5][6]. I løpet av natten var det en stor aksjon med både politi og militære styrker som prøvde å stoppe vognen som kjørte ukontrollert rundt på Setermoen. Til slutt endte mannen opp i et boligfelt der han forlot vognen og la ut på sprang. Vognen var ikke ladd med ammunisjon.
Brukerland[rediger | rediger kilde]
M270[rediger | rediger kilde]
M270A1[rediger | rediger kilde]
M270A2[rediger | rediger kilde]
Tidligere brukere av M270[rediger | rediger kilde]
Danmark: 12 solgt til Finland.
Nederland: 22 stk solgt til Finland i 2006
Norge: 11 stk donert til England
USA: Marinekorpset byttet de ut med HIMARS
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ NRK (16. november 2005). «Stuer bort raketter for milliarder». NRK. Besøkt 26. september 2023.
- ^ Forsvarsdepartementet (18. mai 2023). «Noreg støttar Ukraina med langtrekkjande artilleri og radarar». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 26. september 2023.
- ^ Arstad, Svein; Sørbø, Krister (15. juni 2021). «Her skytes det med rakettartilleri i Norge for første gang på 20 år». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 26. september 2023.
- ^ Arstad, Svein; Sørbø, Krister (15. juni 2021). «Her skytes det med rakettartilleri i Norge for første gang på 20 år». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 26. september 2023.
- ^ «Mann stjal pansret rakettkjøretøy». dagbladet.no (norsk). 9. september 1998. Besøkt 1. oktober 2023.
- ^ Pettersen, Stephan; Sørbø, Krister (30. september 2023). «Vill jakt med stjålet panservogn». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 1. oktober 2023.