Kjernefysiske våpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bildet viser soppskyen over Nagasaki, Japan, 9. august 1945.
Bildet viser den første atombomben, Trinity, før prøvesprengningen (16. juli 1945).

Et kjernefysisk våpen eller et kjernevåpenatomvåpen») er et våpen med enorme og ødeleggende krefter som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner. Ett enkelt kjernevåpen kan ødelegge en hel by, noe som ble bevist under 2. verdenskrig, da USA bombet de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i august 1945. Dette er de eneste gangene kjernevåpen har blitt brukt i krig, men et stort antall kjernefysiske prøvesprengninger har blitt gjennomført av flere land.

Kjernevåpen deles inn i to hovedklasser: basert på fisjon eller fusjon.

Sprengkraften til kjernevåpen oppgis i enheten «kilotonn» (tusen tonn tnt), underforstått hvor mange kilotonn TNT (konvensjonelt eksplosiv) som teoretisk sett ville gitt samme sprengkraft. Den første kjernefysiske eksplosjonen ble prøvesprengt i New Mexico, USA, 16. juli 1945.

De kjente atommaktene er (kronologisk i henhold til år før første prøvesprengning) USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan og Nord-Korea. I tillegg antas det at Israel har kjernevåpen, selv om landet verken bekrefter eller avkrefter dette.

Våpentyper[rediger | rediger kilde]

Kjernevåpen deles inn i to hovedklasser: fisjonvåpen og fusjonsvåpen.

Fisjonsvåpen[rediger | rediger kilde]

Fisjonsvåpen utnytter energien fra en fisjon (spalting) av tunge atomkjerner (uran eller plutonium), hvor de blir spaltet til mindre enheter når de absorberer nøytroner. Fisjonen produserer flere nøytroner, som igjen kan absorberes av andre atomkjerner (en kjedereaksjon).

Fisjonsbombene ble tidligere omtalt som «atomvåpen» i fagspråket og omtales fortsatt som dette i dagligtalen. Dette bør unngås siden det er faglig misvisende, i og med at reaksjonene foregår i selve atomkjernene (ikke i atomene).

Fusjonsvåpen[rediger | rediger kilde]

Fusjonsvåpen frigjør energi ved hjelp av fusjon (sammensmelting) av lette atomkjerner, oftest hydrogen. Disse våpnene kalles også termonukleære våpen (fordi det kreves ekstremt høye temperaturer for at fusjon finner sted). Et kallenavn på fusjonsvåpen er også «hydrogenbomber».

Såkalte nøytronbomber er en variant av fusjonsvåpenet. Våpenet konstrueres med sikte på å skape gjennomtrengende og dødelige nøytroner, mens andre virkninger (heriblant fisjon og sprengkraft) reduseres.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Forskning på kjernevåpen kom som en følge av Albert Einsteins oppdagelse av sammenhengen mellom masse og energi og oppstod etter utbruddet av andre verdenskrig. Manhattanprosjektet, et hemmelig, storstilt forskningsprosjekt i USA for å utvikle kjernevåpen, ble startet i 1942. Prosjektet kulminerte med den første prøvesprengningen i Alamogordo-ørkenen i New Mexico i USA 16. juli 1945.

Kjernevåpenkappløpet[rediger | rediger kilde]

Oversikten viser noen viktige datoer for noen viktige hendelser i det kjernefysiske kappløpet mellom særlig USA og NATO på den ene sida, og Sovjetunionen og Warszawapakten på den andre[1]

1945
  • 16. juli: Den første kjernefysiske prøvesprengningen i New Mexico i USA.
  • 6. august: USA benytter for første gang kjernevåpen i krig og slipper en bombe over Hiroshima i Japan.
  • 9. august: USAs andre kjernevåpen slippes over Nagasaki i Japan.
1946
1949
  • 29. august: Sovjetunionens første kjernefysiske prøvesprengning.
  • USA tar i bruk bombefly (B-50 og B-36) som kan frakte kjernevåpen fra USA til Sovjetunionen. Tilsvarende fly utplasseres i Storbritannia.
1952
  • 3. oktober: Storbritannias første kjernefysiske prøvesprengning.
  • 1. november: USAs første prøvesprengning av termonukleært våpen.
1953
  • 12. august: Sovjetunionens første prøvesprengning av termonukleært våpen.
1954
1955
1956
  • Sovjetunionen utplasserer ubåter med SS N-4-raketter som kan nå 600 km.
1957
  • 15. mai: Storbritannias første prøve med termonukleære våpen.
  • USA prøver mellomdistanserakettene Jupiter og Thor.
  • 19. desember: NATOs regjeringssjefer bestemmer å forhåndslagre kjernevåpen i Europa
1958
  • En konferanse om stans i kjernefysiske prøvesprengninger blir holdt i Genève.
1959
  • USA plasserer ut Thor mellomdistanseraketter i Storbritannia.
  • Sovjet plasserer ut SS-4
1960
1961
  • 30. august: Sovjet gjenopptar kjernefysiske prøvesprengninger.
  • 15. september: USA gjenopptar sine underjordiske kjernefysiske prøvesprengninger.
  • 30. oktober: Sovjet sprenger historiens største kjernevåpen — RDS-220 på mer enn 50 megatonnNovaja Zemlja.
1962
  • 22-27. oktober: Cuba-krisen fører nesten til krig, men sovjetunionen trekker tilbake sine atomraketter som er planlagt utplassert på Cuba og som er rettet mot amerikanske byer. Seinere trekker amerikanerne Jupiter- og Thor-rakettene sine tilbake fra Europa.
1963
  • 10. oktober: Avtalen mellom Sovjetunionen, USA og Storbritannia om delvis prøvestans av kjernefysiske prøvesprengninger(PTB) trer i kraft. Avtalen forbyr prøvesprengninger i atmosfæren, verdensrommet og under vann, men ikke under jorda.
1964
1967
  • 17. juli: Kina foretar termonukleær prøvesprengning.
1968
1969
1970
  • 5. mars: Ikke-spredningsavtalen (NPT) trer i kraft.
  • Frankrike tar i bruk ubåt med kjernevåpen.
1971
  • Frankrike plasserer ut landbaserte mellomdistanseraketter.
1974
1977
  • Sovjet tar i bruk MIRV på strategiske raketter.
1981
  • USA og Sovjetunionen begynner forhandlinger om å begrense mellomdistanse- og krysserraketter i Europa

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ . Oppslagsordet «Atomvåpenkappløp» i Pax leksikon utgitt 1978-1983