Hopp til innhold

Cecilie Hellestveit

Legg til lenke
Dette er en god artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cecilie Hellestveit
Hellestveit i 2023
Foto: Thor Brodreskift
Født25. aug. 1972Rediger på Wikidata (53 år)
BeskjeftigelseFolkerettsjurist, freds- og konfliktforsker Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.mag.
cand.jur. (deles ut av: Universitetet i Bergen)
ph.d. (2014; deles ut av: Universitetet i Oslo)[1]
Utdannet vedDet juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen
Doktorgrads-
veileder		Gro Nystuen
NasjonalitetNorge
Medlem av
UtmerkelserÅrets navn i akademia (2021)[2]
ArbeidsstedInstitutt for fredsforskning
Norsk senter for menneskerettigheter
International Law and Policy Institute
Norges institusjon for menneskerettigheter
Folkerettsinstituttet
Cecilie Hellestveit på Commons

Cecilie Hellestveit (født 1972)[3][4] er en norsk jurist. Hun er samfunnsviter og jurist med doktorgrad i internasjonal humanitærrett/krigens folkerett.[5][6][7]

Hellestveit har arbeidet som frittstående akademiker og som konflikt- og folkerettsforsker ved ulike institusjoner er siden begynnelsen av 2000-tallet. Hun er fra 2025 tilknyttet NTNU som forsker og førsteamanuensis ved Institutt for historiske fag,[8][9] Norges institusjon for menneskerettigheter som speisalrådgiver,[10] og det uavhengige Folkerettsinstituttet. Hun arbeider med, underviser og publiserer om krig og geopolitikk, folkerett, krigens folkerett, menneskerettigheter og folkerettens regulering av ny teknologi. Hun har blant annet forfattet monografien Krigens folkerett med Gro Nystuen.

Bakgrunn og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Cecilie Hellestveit ble født 25. august 1972. Hun gikk på Katedralskolen i Bergen og var på utveksling til Riga (da en del av Sovjetunionen).[10]

Hellesveit studerte jus ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB), og tok juridisk embetseksamen (cand.jur.) ved UiB.[5] Hun studerte internasjonale studier og folkerett i Paris.[11] Hun er cand.mag. med språk- og områdestudier i arabisk/midtøstenstudier, russisk/sovjetstudier og spansk/latinamerikastudier.[12] Hellesteit behersker spansk, fransk, russisk og arabisk som arbeidsspråk.[10] Hun har rundt 12 års botid i Europa, Midtøsten, Øst-Europa og USA.

Hun avla Norges første doktorgrad i rettsvitenskap innen faget internasjonal humanitærrett ved Det juridiske fakultet ved UiO i 2014. Avhandlingen var en monografi om folkerettens regler for kamphandlinger i ikke-mellomstatlige væpnede konflikter.[5][6][7]

Virke

[rediger | rediger kilde]

Hellestveit var sivil observatør i Hebron via Flyktninghjelpen knyttet til Oslo II-avtalen (1997–1998, 2000).[12][13] Hun var praktikant ved FN-hovedkvarteret i New York (2001) og forsker ved Institutt for fredsforskning (2002–2004).[12]

Hellestveit var stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter (2005–2010), der Gro Nystuen veiledet henne til doktorgraden. De har også siden ofte samarbeidet og skrevet to bøker sammen. Fra 2012–2016 var hun juridisk seniorrådgiver ved International Law and Policy Institute (ILPI),[14] etablert av Nystuen og to andre akademikere. Hun har også arbeidet for Forsvaret og Norsk utenrikspolitisk institutt.[13] Hun har vært gjesteforsker ved Atlantic Council i Washington DC (2016–2017) og Max Planck-instituttet for offentlig rett og folkerett i Heidelberg, samt ved juridisk fakultet ved Hebrew University. Hun har også vært ansatt ved Det estiske militærakademiet. I 2018 etablerte hun, Nystuen og andre ILPI-veteraner Folkerettsinstituttet, som særlig arbeider med internasjonal traktatforhandlingsprosesser. Hun er også medlem av International Society for Military Law and the Laws of War og var internasjonal rapportør for stridighetsregler (2008–2010).[15] Hellestveit var i 2023 internasjonal uavhengig ekspert under OSCEs Mosvka-mekanisme for å kartlegge omfang og karakter av Russlands bortføring av ukrainske barn under krigen.[16] I 2024 var Hellestveit oppnevnt under den samme mekanismen for å kartlegge folkerettsbrudd i tilknytning til ukrainske sivile i russisk krigsfangenskap.[17]

Hellestveit har særlig arbeidet med krigens folkerett, menneskerettigheter i væpnet konflikt, menneskerettigheter i islam og og folkerettslig regulering av ny teknologi.[18] Hellestveit har arbeidet med spørsmål knyttet til autonome våpensystemer, og har publisert og forelest om temaet i akademiske sammenhenger.[19][20][21] Hun har vært utenrikspolitisk kommentator i media, blant annet som spaltist i Morgenbladet, Dagens Næringsliv og Dag og Tid.[22][10][23][24]

Hellestveit var medlem av Etikkrådet for oljefondet fra 2015 til 2025 og satt i Mestad-utvalget for å revidere fondets etiske retningslinjer 2019–2020.[25][26][27] Hun har ledet Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd fra 2021. Hun var medlem av Ekstremismekommisjonen i 2022- 2024. Tidligere har hun hatt styreverv i Flyktninghjelpen, Afghanistankomiteen og Norges Fredssenter samt vært medlem av Utlendingsnemnda, herunder Stornemnd, og regional etisk komite for Helse Øst/Helse Sør-Øst.[28] Hun var styreleder i Oslo World Music Festival fra 2021 til 2025.

Debatter

[rediger | rediger kilde]

I 2021 deltok Hellestveit i en debatt om internasjonalisering av akademia.[29] Hun argumenterte for at norske universiteter bør tjene det norske samfunnet og understreket behovet for et folkerettsmiljø med Norge som ståsted.[30] Hun var ikke mot utenlandske forskere, men mente at norsk språk- og kulturkunnskap er viktig i kjernen av norske akademiske miljøer, og at forskningspolitikken bør sikre norske perspektiver i akademia.[31][32]

Priser og hedersbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Utgivelser

[rediger | rediger kilde]
  • 2025: Folkerettsnøkkelen, med Gro Nystuen, Universitetsforlaget
  • 2022: Dårlig nytt fra Østfronten
  • 2021: Ulykkelige Arabia – verden etter Jemen, Spartacus
  • 2020: Krigens folkerett – Norge og vår tids kriger, med Gro Nystuen, Universitetsforlaget
  • 2017: Syria. En stor krig i en liten verden. Pax, ISBN 9788253037424.
  • 2014: Conduct of hostilities under the international humanitarian law of non-international armed conflict. Doktoravhandlinger
  • 2010: Practice and Customary Law in Military Operations, including Peace Support Operations. Medredigerer med Heintschel von Heinegg. Recueil, Brussel

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.jus.uio.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ khrono.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Forsvarets forum nr 5, 2016, s. 57.
  4. ^ «Cecilie Hellestveit – 3 roller i norsk næringsliv». www.proff.no. Besøkt 21. august 2021. 
  5. ^ a b c Frøken Hellestveits fornemmelse for krig. Dagens Næringsliv, 7. januar 2017 (Magasinet s.30)
  6. ^ a b «Disputas: Cecilie Hellestveit - Norsk senter for menneskerettigheter». www.jus.uio.no. Besøkt 12. januar 2017. 
  7. ^ a b «Farvel til våpnene». Dagbladet. 18. februar 2006. 
  8. ^ «Cecilie Hellestveit - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 18. januar 2026. 
  9. ^ «Cecilie Hellestveit - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 21. oktober 2025. 
  10. ^ a b c d Tveitereid, Simen (18. mars 2022). «– Jeg var opptatt av å teste meg selv mentalt, for å se hva jeg tålte (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 21. november 2025. 
  11. ^ «Noe å gå på». Dagen. 20. april 2015. 
  12. ^ a b c Cecilie Hellestveit, PRIO (arkivert versjon 17. okt. 2003; )
  13. ^ a b «Cecilie Hellestveit: Nerd på høye hæler - Oslo». Dagsavisen. 27. november 2015. Besøkt 12. januar 2017. 
  14. ^ Cecilie Hellestveit, ILPI
  15. ^ Editors and contributors
  16. ^ «Moscow Mechanism: "Report on Violations and Abuses of International Humanitarian and Human Rights Law, War Crimes and Crimes Against Humanity, related to the Forcible Transfer and/or Deportation of Ukrainian Children to the Russian Federation"». www.osce.org (på engelsk). Besøkt 10. november 2025. 
  17. ^ «Moscow Mechanism: "Report on violations and abuses of international humanitarian and human rights law, war crimes and crimes against humanity, related to the arbitrary deprivation of liberty of Ukrainian civilians by the Russian Federation"». www.osce.org (på engelsk). Besøkt 21. november 2025. 
  18. ^ «Cecilie Hellestveit». Norges institusjon for menneskerettigheter. Besøkt 21. august 2021. 
  19. ^ «Accountability for Lethal Autonomous Weapons Systems under IHL». UiO. Besøkt 6. november 2025. 
  20. ^ «Fagprofil: Cecilie Hellestveit». Prosjekt Utsyn. Besøkt 6. november 2025. 
  21. ^ «Cecilie Hellestveit - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 21. november 2025. 
  22. ^ «Cecilie Hellestveit – DAG OG TID». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 21. november 2025. 
  23. ^ Svendsen, Njord V.; Eriksen, Siri Øverland (12. desember 2021). «— Ytringsfridomen bør brukast til å provosere. Ikkje til hurrarop og halleluja». www.khrono.no. Besøkt 21. november 2025. 
  24. ^ «Cecilie Hellestveit - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 21. november 2025. 
  25. ^ «Utvalg vil ikke be Oljefondet vurdere etikk før aksjekjøp: – Ikke ambisiøse nok». e24.no. 17. juni 2020. Besøkt 7. januar 2024. 
  26. ^ Finansdepartementet (15. juni 2020). «NOU 2020: 7». Regjeringen.no. Besøkt 7. januar 2024. 
  27. ^ Nerbøberg, Sunniva (10. november 2025). «Cecilie Hellestveit trekker seg fra Etikkrådet». NRK. Besøkt 10. november 2025. 
  28. ^ People
  29. ^ Svendsen, Njord V.; Schei, Amanda (29. september 2021). ««Hun bør beklage». Rektor mener norsk forsker sprer fordommer mot akademikere fra utlandet». www.khrono.no. Besøkt 27. mars 2025. 
  30. ^ «Det handler ikke om nasjonalitet, men om kunnskap». www.aftenposten.no. 17. oktober 2021. Besøkt 27. mars 2025. 
  31. ^ Schei, Amanda (24. september 2021). «Mener forskere som stikker seg fram blir uglesett». www.khrono.no. Besøkt 27. mars 2025. 
  32. ^ Hellestveit, Cecilie (1. januar 2022). «En gang for alle: Jeg har ikke kritisert de internasjonale forskerne». www.khrono.no. Besøkt 27. mars 2025. 
  33. ^ Løkeland-Stai, Espen (17. desember 2021). «Hun er Årets navn i akademia». Khrono. Besøkt 17. desember 2021. 
  34. ^ «Minerva Årets intellektuelle: Cecilie Hellestveit Publisert 23.12.2024». 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cecilie_Hellestveit&oldid=25580758»