G20

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
G20-landene
Mørk blå er lik medlemsnasjon, mens lys blå er medlemmer via EU. Land invitert som gjester er markert med rosa.
G20 medlemmene:
  1. Argentina Argentina
  2. Australia Australia
  3. Brasil Brasil
  4. Canada Canada
  5. Frankrike Frankrike
  6. India India
  7. Indonesia Indonesia
  8. Italia Italia
  9. Japan Japan
  10. Folkerepublikken Kina Kina
  11. Mexico Mexico
  12. Russland Russland
  13. Saudi-Arabia Saudi-Arabia
  14. Sør-Afrika Sør-Afrika
  15. Sør-Korea Sør-Korea
  16. Tyrkia Tyrkia
  17. Tyskland Tyskland
  18. Storbritannia Storbritannia
  19. USA USA
  20. Europa Den europeiske union
Statslederne under møtet i Tyrkia i 2015

G20 (eller Group of 20) er et samarbeidsforum bestående av 19 land og i tillegg EU. Gruppen som er selvoppnevnt, omfatter G7-landene, og i tillegg andre land med sterk økonomi, herunder nylig industrialiserte land. G20 er verdens sentrale, uformelle forum for internasjonalt økonomisk samarbeid.

G20 inviterer regelmessig til sine møter Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken, Financial Stability Board, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og De forente nasjoner.[1]

Videre kan det aktuelle presidentskapet i G20 også invitere andre organisasjoner og land.[1] Slike invitasjoner har regelmessig gått til Spania og lederne av Den afrikanske union, New Partnership for Africa’s Development, ASEAN, så vel som andre land og organisasjoner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Som en reaksjon på Asiakrisen i 1990-årene, vedtok G7-landene i 1999, under sitt møte i Köln å etablere G20.[1] G20 gruppen overtok rollen til de tidligere G22 og G33. Det første møtet i G20 ble avholdt i Berlin i desember 1999, med landenes finansministere og sentralbanksjefer til stede. Siden den gang har det vært ministermøter i G20 hver høst.[2]

Foranlediget av den internasjonale finanskrise høsten 2008, ble G20-møtet 15. november 2008 i Washington D.C., for første gang avviklet som et møte mellom stats- og regjeringssjefene.[1] Under møtet i Pittsburgh i september 2009 ble G20 utropt som det sentrale forum for det internasjonale økonomiske samarbeid.

Organisasjonen[rediger | rediger kilde]

G20 driver uten et permanent sekretariat eller fast stab. Møteledelsen roterer mellom medlemmene på årlig basis og velges fra regionale grupperinger av land. Møteleder er del av en ledergruppe på tre medlemmer, der de to andre er tidligere og kommende møteleder. Kommende møteleder etablerer et midlertidig sekretariat for sin lederperiode og koordinerer gruppens arbeid og organiserer møter.

Brasils finansminister, Guido Mantega, var leder for G20 i 2008. I 2009 hadde Storbritannia lederskap i gruppen, i 2010 var det Sør-Korea, i 2011 Tyrkia, og i 2013 var det Russland som hadde formannskapet for G20.

G20-møter[rediger | rediger kilde]

Møter med statsledere[rediger | rediger kilde]

Toppmøtene i G-20 ble etablert som et svar på finanskrisen 2007–2010 og en stadig økt anerkjennelse av store lands økonomier som allerede ikke var inkludert i internasjonale økonomiske diskusjoner og ledelse. Toppmøtene i G-20 kommer i tillegg til G-20-møtene for finansministre og sentralbanksjefer.

Det første toppledermøtet ble avholdt i Washington, D.C. i 2008. De to følgende årene ble det avholdet møte to ganger hvert år, men dette ble redusert til en gang årlig i 2011.[3][4][5]

Dato Vertsland Vertsby Nettsted
1.[6] November 2008 USA USA Washington, D.C.
2.[6] April 2009 Storbritannia Storbritannia London [1]
3.[6] September 2009 USA USA Pittsburgh [2]
4.[7] Juni 2010 Canada Canada Toronto [3]
5.[8] November 2010 Sør-Korea Sør-Korea Seoul [4]
6.[9] November 2011 Frankrike Frankrike Cannes
7.[10] Juni 2012 Mexico Mexico Los Cabos
8.[11] September 2013 Russland Russland St. Petersburg [5]
9. November 2014 Australia Australia Brisbane
10. November 2015 TyrkiaTyrkia Antalya
11. September 2016 KinaKina Hangzhou [6]
12 August 2017 TysklandTyskland Hamburg

Møter med finansministre og sentralbanksjefer[rediger | rediger kilde]

Plakat fra ministermøtet i 2010

Steder i fet skrift viser at møtet ble avholdt samtidig som tilsvarende møte for statsledere.

År Sted Dato Noter
1999 Tyskland Berlin
2000 Canada Montréal
2001 Canada Ottawa
2002 India New Delhi
2003 Mexico Morelia
2004 Tyskland Berlin
2005 Folkerepublikken Kina Beijing
2006 Australia Melbourne
2007 Sør-Afrika Cape Town
2008 Brasil São Paulo
2009 Storbritannia Horsham Mars
Storbritannia London September
Storbritannia St Andrews November
2010 Sør-Korea Incheon Februar
Canada Toronto Juni
Sør-Korea Gyeongju November
2011 Frankrike Paris Februar
USA Washington D.C. April
USA Washington D.C. September
Frankrike Paris Oktober
Frankrike Cannes November
2012 Mexico Mexico by Februar
USA Washington D.C. April
Mexico Mexico by November
2013 Russland Moskva Februar
USA Washington D.C. April
USA Washington D.C. Oktober
2014 Australia Sydney Februar
USA Washington D.C. April
Australia Cairns September
2015 Tyrkia Istanbul Februar
2016 KinaShanghai Februar[12]
USAWashington D.C. April[12]
KinaChengdu Juli[13]

Møter med arbeidsministre[rediger | rediger kilde]

Andre minister- og parlamentarikermøter[rediger | rediger kilde]

Det har som en del av G20-samarbeidet også vært avholdt møter mellom landenes ministere for landbruk, energi, utenriks, turisme og handel, samt for parlamentspresidentene.[19]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Opprettelsen av G20 er kritisert for å mangle legitimitet, blant annet som følge av at organisasjonen er selvoppnevnt. Den daværende norske utenriksminister Jonas Gahr Støre ga i 2010, i et intervju på engelsk med den tyske avisen Der Spiegel, blant annet uttrykk for følgende:

Sitat The G-20 is a self-appointed group. Its composition is determined by the major countries and powers. It may be more representative than the G-7 or the G-8, in which only the richest countries are represented, but it is still arbitrary. We no longer live in the 19th century, a time when the major powers met and redrew the map of the world. No one needs a new Congress of Vienna.


Norsk:G20 er en selvoppnevnt gruppe. Sammensetningen er bestemt av de store landene og maktene. Den er kanskje mer representativ enn G7 eller G8, hvor bare de rikeste landene er med, men den er fremdeles tilfeldig sammensatt. Vi lever ikke lengre på 1800-tallet, i en tid da de store maktene møttes og tegnet kartene på kloden. Ingen har behov for en ny Wienerkongress.[20]
Sitat

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Grup­pe der Zwan­zig (G20)». Bundesfinazministerium. 2014. 
  2. ^ «What is the G20?». www.g20.utoronto.ca. Besøkt 31. juli 2016. 
  3. ^ UK to host G20 financial summit" 26 November 2008 from the UK Prime Minister's Office
  4. ^ US to host next G20 workd meeting BBC News, 28. mai 2009
  5. ^ "Leaders' statement, the Pittsburgh Summit," p. 19 §50, 25. september 2009.
  6. ^ a b c The G-20 Leaders Summit on Financial Markets and the World Economy from the G-20 Information Centre at the University of Toronto
  7. ^ Canada to host 'transition' summit in 2010 (Theglobeandmail.com 27. juni 2010)
  8. ^ Korea to Host G20 in November (The Korea Times 25. september 2009)
  9. ^ Point 31 of the Pittsburgh 2009 Leaders' Statement (Pittsburghsummit.gov 25. september 2009)
  10. ^ Robinson, Dale. "G20 Commits to Deficit Reduction Time Line," Voice of America. 27. juni 2010; "Mexico to host G20 summit in 2012," Xinhua. 28. juni, 2010.
  11. ^ «Divided G20 discusses Syria crisis in St Petersburg», BBC News, 5. september 2013.
  12. ^ a b «2016 G20 Calendar». www.g20.utoronto.ca. Besøkt 31. juli 2016. 
  13. ^ «2016年G20峰会官网». www.g20.org. Besøkt 31. juli 2016. 
  14. ^ Secretary Solis to host G20 Labor and Employment Ministers (Bureau of International Labor Affairs 2. april 2010)
  15. ^ «The G20 on social issues». G20-G8 France 2011 Web Site. 27. september 2011. Besøkt 13. oktober 2011. 
  16. ^ «Agreements adopted at the conclusion of the G20 Labor and Employment Ministerial Meeting». G2012 Mexico. 18. mai 2012. Besøkt 1. juni 2012. 
  17. ^ «G20 Labour Ministers Meeting». Russia G20. 19. juli 2013. Besøkt 20. juli 2013. 
  18. ^ a b c «G20 Labour and Employment Ministers». www.g20.utoronto.ca. Besøkt 31. juli 2016. 
  19. ^ «G20 Ministerial Meetings». www.g20.utoronto.ca. Besøkt 31. juli 2016. 
  20. ^ Der Spiegel 22. juni 2010 besøkt 31. juli 2016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]