Kertsjbroen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kertsjbroen
Krimbroen
Construction of the Crimean bridge (2016-09-15) 02.jpg
Broforbindelsen under byggingen i 2016.
Type:Broforbindelse med to broer
Sted:Russland, Krim
Åpnet:2018
Strekning:Krasnodar krajRepublikken Krim (E97)
Lengde:19 kilometer
Fri høyde:35 m
Største spenn:227 meter
Krysser:Kertsjstredet
Geo. koor.:45°18′00″N 36°30′00″Ø

Kertsjbroen
45°18′31″N 36°30′22″E

Kertsjbroen eller Krimbroen[1] (russisk: Керченский мост, norsk transkripsjon: kertsjenskij most, eller Крымский мост, krymskij most) er en 19 kilometer lang broforbindelse som knytter regionen Krasnodar i Russland sammen med Krimhalvøya.[2] Arbeidet ble startet i desember 2015, etter den russiske anneksjonen av det ukrainske Krim, og den ble åpnet for biltrafikk 15. mai 2018, syv måneder før planlagt ferdigstillelse 18. desember 2018. Den skal åpnes for jernbanetrafikk i 2019. Broen styrker Russlands kontroll over Krim, mens den økonomiske effekten er usikker. Broen var på åpningstidspunktet bare knyttet til småveier og den er ikke knyttet til hovedveier i Russland og hovedveien til Sevastopol i vest er ikke ferdig. Hele prosjektet er anslått å koste 7,5 milliarder dollar.[3][4]

Broen er egentlig to broer, dels mellom Krim og øya Tuzla (5,5 km), og dels mellom Tuzla og det russiske fastlandet (7 km). Strekningen over øya er 6,5 km.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ruten over Kertsjstredet.
Kart med de viktigste byene på Krim, Kertsjstredet er helt til høyre med byen Kertsj (tysk tekst)

En bro over Kertsjstredet har vært planlagt siden antikken, men vært umulig å gjennomføre uten moderne teknologi. I 1870 vurderte den britiske regjeringen å bygge en bro som kunne koble sammen en jernbanerute fra India, men ble skrinlagt ettersom det ville bli for dyrt å bygge. I 1903 ville tsar Nikolaj II byge en bro for å koble sammen riket, men planene måtte skrinlegges på grunn av krig.

Under andre verdenskrig var Nazi-Tyskland godt i gang med å bygge en bro, men måtte gi opp prosjektet da krigslykken snudde. Prosjektet var på dette tidspunktet rundt en tredel ferdig.

Sovjetunionen hadde også planer om å bygge en bro, men økonomiske prioriteringer puttet prosjektet tilbake på listen frem til oppløsningen i 1991. Siden den gang har Ukraina og Russland samarbeidet om prosjektet. I 2014 trakk Ukraina seg ut av prosjektet etter Russland sin annektering av Krimhalvøya, og fra da av har prosjektet vært fullfinansiert av Russland.

Kerch Strait Bridge, 2018-04-14.jpg

Kertsjbroen er et prestisjeprosjekt for president Vladimir Putin, ettersom en landbro mellom Krim og Russland senker logistikkostnadene betydelig. Frykt for sanksjoner fra vestlige land, kort frist for ferdigstillelse, vanskelig geologi og dårlig byggegrunn gjorde at mange entreprenører vegret seg for å medvirke i anlegg.[4] Putin satte press på landets ressursrike personer til å finansiere prosjektet, og Putins personlige venn Arkadij Rotenberg fikk i januar 2015 delegert ansvaret for bygningen: eter 51 prosent av selskapet Strojgazmontazj som forestod byggingen. Arkadij Rotenberg var en av de første personene i Russland som Vesten rettet sanksjoner mot etter Krim-annekteringen.[5] Byggingen ble påbegynt i desember 2015 på land, og i januar 2016 ble det gitt endelig byggetillatelse til alternativet via øya Tuzla.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «‘Crimean Bridge’ Tops Online Vote To Name Kremlin’s Mega-Project» (engelsk). Besøkt 15. mai 2018. 
  2. ^ «Russia's Crimea bridge gets giant arch». BBC News (engelsk). 28. august 2017. Besøkt 15. mai 2018. 
  3. ^ «Crimean bridge will open to car traffic in May, well ahead of schedule». RT International (engelsk). Besøkt 15. mai 2018. 
  4. ^ a b «Putin Opens Bridge to Crimea, Cementing Russia’s Hold on Neighbor». The New York Times (engelsk). 15. mai 2018. ISSN 0362-4331. Besøkt 19. mai 2018. 
  5. ^ Grönt ljus för brobygge till Krim - SVT.se