Mikronesia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Etnografisk kart over Mikronesia
Geografisk kart over Mikronesia
Ulithi, en laguneøy ved Karolinene.

Mikronesia er en etnografisk region i vestre del av Stillehavet. Filippinene ligger i vest, Indonesia i sørvest, Papua Ny-Guinea og Melanesia i sør og Polynesia i sørøst og øst. Området er på ca. 2,7 mill. km² og har ca. 400 000 innbyggere(1991) fordelt på hundrevis av øyer. Området bebos hovedsakelig av mikronesiere, dvs personer som ikke snakker polynesisk eller melanesiske språk.

Mikronesia betyr "de små øyene" (gresk mikros – små og nesos – øyer.

Navnet Mikronesia ble først brukt av den franske oppdagelsesreisende Jules Dumont d'Urville i 1831 for å skille regionen fra Melanesia og Polynesia.

Regionen omfatter[rediger | rediger kilde]

Territorier og områder[rediger | rediger kilde]

Stater[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Guam, Nord-Marianene, og Karolinene (som senere ble Mikronesiaføderasjonen og Palau) ble tidlig kolonisert av Spania og styrt fra det da spanske Filippinene. Spania hadde kontroll over området fra tidlig på 1600-tallet og frem til 1898. Full europeisk kontroll kom imidlertid først tidlig på 1900-tallet og området ble da delt mellom:

Etter den første verdenskrigen mistet Tyskland sine besittelser og disse ble mandatområde under Folkeforbundet. Australia overtok kontrollen over Nauru og de andre områdene ble gitt til Japan.

Etter Japans kapitulasjon etter den andre verdenskrigen ble regionen tilsynsområde under FN, og området ble styrt av USA som Trust Territory of the Pacific Islands.

I dag er de fleste av øyene med i selvstendige stater, mens Nord-Marianene, Guam og Wake Island er uinnlemmede territorier tilhørende USA.

Språk[rediger | rediger kilde]

De native språkene til de ulike mikronesiske folkegruppene tilhører den austronesiske språk-familien.

Kilder[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]