Mark A. Milley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mark A. Milley
General Mark A. Milley.jpg
Født20. juni 1958Rediger på Wikidata (63 år)
Winchester, USA
Beskjeftigelse ArméoffiserRediger på Wikidata
Embete Stabssjef i United States Army, Chairman of the Joint Chiefs of Staff (2019–)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Princeton University (1980), Naval War College, School of International and Public AffairsRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Defense Superior Service Medal, Bronze Star Medal, Meritorious Service Medal, legionær av Legion of MeritRediger på Wikidata
VåpenartUnited States Army
Militær gradGeneral
Deltok iKrigen i Afghanistan, Operasjon Enduring Freedom, Irak-krigen
Signatur
Mark A. Milleys signatur

Mark Alexander Milley (født 20. juni 1958) er en amerikansk offiser (general i U.S. Army). 14. august 2015 ble han utnevnt til sjef for den amerikanske hæren.[1]

Milley ble født i Winchester i Massachusetts og var elev ved Belmont Hill School.[2] Han har en bachelor of arts-grad i statsvitenskap fra Princeton University, en master of arts-grad i internasjonal politikk fra Columbia University og en ytterligere master of arts-grad i nasjonal sikkerhet og strategiske studier fra U.S. Naval War College.[3]

Han ble utnevnt til panseroffiser etter å ha gjennomgått reserve officers' training corps-programmet ved Princeton i 1980 og har tilbrakt det meste av sin karriere i infanteriet.[4] Han ble utnevnt til den 39. sjefen for arméen den 14. august 2015,[1] og nominert til formann for den militære sjefsnemnd den 8. desember 2018.[5]

Milley sverget inn som Chairman of the Joint Chiefs of Staff

Etter å ha deltatt på 75-årsjubileet for Ardenneroffensiven i Belgia og Luxembourg den 16. desember 2019, møtte Milley den russiske militære stabssjefen Valery Gerasimov i Bern, Sveits, den 18. desember 2019. Dette fortsatte en rekke jevnlige møter mellom russiske og amerikanske militærsjefer for å sikre åpen kommunikasjon og unngå konflikter.[1]

I juni 2021 kom en rapport om at minimum 1 900 skytevåpen som tilhørte det amerikanske militære hadde forsvunnet eller blitt stjålet. De fleste stjålne skytevåpen kom fra US Army. En del av disse stjålne skytevåpnene ble funnet i besittelse av kriminelle gjeng-medlemmer, antatt å ha blitt solgt av tyvene som stjal våpen fra militæret. Rapporter sier at når general Milley fikk vite om skandalen, uttalte han at han ønsket å vurdere en mer systematisk løsning på hvordan militæret holder kontroll over skytevåpnene sine. Men det blir imidlertid påstått at Milley forsøkte å bagatelliserte rapporten om 1900 tapte eller stjålne militære skytevåpen.[2]

Kort tid etter at tilbaketrekningen av amerikanske tropper fra Afghanistan begynte, startet Taliban en offensiv mot den afghanske regjeringen, og fikk raskt kontroll fra de kollapsende Afghanistans forsvar. 21. juli 2021 rapporterte general Milley at halvparten av alle distriktene i Afghanistan allerede var under Talibans kontroll.[3]

Milley ble sterkt kritisert for sin rolle i planleggingen av den mislykkede tilbaketrekning av amerikanske soldater fra Afghanistan. Etter den amerikanske tilbaketrekningen begynte Taliban umiddelbart en hard kampanje for å ta kontroll over Afghanistan fra myndighetene i Kabul. Byen ble til slutt beleiret av Taliban, som tok offisiell kontroll den 15. august 2021 - noe som resulterte i massepanikk blant afghanske statsborgere som forsøkte å flykte fra landet, spesielt de som tidligere hadde hjulpet USAs okkupasjon.[4]

Tusenvis av afghanske statsborgere reiste blant annet til Hamid Karzai internasjonale lufthavn, i et desperat forsøk på å forlate landet. Milley nektet senere for at han skal ha visst om den kritiske tilstanden som Kabul var i. Som et resultat av den mislykkede amerikanske tilbaketrekningen krevde en rekke folkevalgte kongressmedlemmer i USA at Milley burde trekke seg og erkjenne den amerikanske fiaskoen etter alle problemene i Kabul. [5] [6][7]

General Milley var også arkitekten for daværende president Donald Trumps fredsforhandlinger med Taliban, som ble holdt på Camp David.[8] Etter den nye administrasjonen til president Joe Biden, ble general Milley kritisert fordi han holdt motsatte beslutninger under to forskjellige politiske administrasjoner. Fordi han støttet fredsforhandlinger med Taliban under en administrasjon, men senere motarbeidet slike forhandlinger under en annen president og administrasjon.[9]

I august 2021 etter en selvmordsaksjon ved Kabul internasjonale lufthavn som førte til at 183 mennesker døde, inkludert 13 amerikanske militære,[10] vokste presset vokste enda mer, som ba general Milley om å trekke seg umiddelbart fra stillingen som leder for stabssjefene - Blant disse kritikerne var senator Josh Hawley og Marsha Blackburn. [11]

Milley ble også anklaget for å være inkompetent, og ikke klarte å komme med nøyaktige råd eller gi oppdatert informasjon til det nasjonale sikkerhetsrådet angående situasjonen i Afghanistan. [12] Hendelsene i Afghanistan ble sammenlignet den amerikanske Operasjon Gotisk Slange i 1993 i Mogadishu, Somalia som resulterte i at 19 amerikanske militære ble drept.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Michelle Tan (14. august 2015). «Milley takes over as new chief of staff; Odierno retires» (engelsk). Army Times. Besøkt 9. desember 2018. 
  2. ^ Bram Berkowitz (27. august 2015). «Winchester native Mark A. Milley becomes U.S. Army Chief of Staff» (engelsk). Wicked Local Winchester. Besøkt 9. desember 2018. 
  3. ^ «General Mark A. Milley - Commanding General - U.S. Army Forces Command» (engelsk). forscom.army.mil. 15. august 2014. Arkivert fra originalen 6. september 2015. Besøkt 9. desember 2018. 
  4. ^ Heather Graham-Ashley, III Corps and Fort Hood Public Affairs (20. desember 2012). «III Corps' new commander views road ahead, training, support» (engelsk). army.mil. Besøkt 9. desember 2018. 
  5. ^ «Donald Trump makes it official: Gen. Mark Milley to chair Joint Chiefs of Staff». USA TODAY (engelsk). Besøkt 8. desember 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]