Artilleri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
M-198 155mm Howitzer avfyres

Artilleri er opprinnelig maskineri for å kaste prosjektiler, slik som beleiringsmaskiner og kanoner. I moderne militær sammenheng betyr det også våpenarten som består av soldater som er utrustet med slike våpen.

Artilleriets skytshelgen er Sankta Barbara.

Typer artilleri[rediger | rediger kilde]

Bofors 40 mm luftvernkanon
Det amerikanske slagskipet USS «Iowa» fyrer av en full bredside

Feltartilleri[rediger | rediger kilde]

Feltartilleri betegner artilleri som beveger seg i felten sammen med andre bakkestyrker. I dag skiller man mellom tauet feltartilleri og selvdrevet feltartilleri. Man har også flere typer skyts; kanoner, haubitser og missiler.

Det norske forsvaret bruker selvdrevet felthaubits av typen M109 A3GNM. Disse var planlagt erstattet av Archer i perioden 2013–2014, men denne kontrakten ble avsluttet i desember 2013 uten at noen skyts var levert.[1]

Den 20. januar 2017 kunngjorde militærenheten Forsvarsmateriell at det var besluttet å kjøpe nytt artilleri, K9i Thunder fra Hanwha Land Systems i Sør-Korea. Kontrakten gjaldt 24 skyts med tilhørende ammunisjonskjøretøy. I tillegg var det inngått opsjonsavtale om ytterligere 24 systemer. Total kostnadsramme for prosjektet var cirka 3,2 milliarder kroner.[2]

Festningsartilleri[rediger | rediger kilde]

Festningsartilleri er en betegnelse på fastmontert artilleri på befestninger. Festningsartilleri som skal forsvare et kystområde, et sund eller lignende kalles kystartilleri.

De siste norske kystfortene ble bygget på 1980-tallet, og mistet sin militær-strategiske betydning på 1990-tallet.

Skipsartilleri[rediger | rediger kilde]

Skipsartilleri er artilleri montert på skip. Den siste typen artilleriskip ble betegnet som slagskip. De siste slagskipene gikk i opplag på 1990-tallet. Det eneste gjenværende slagskipet som fortsatt er i bruk, er USS Iowa BB-61. Skipet ble brukt under invasjonen av Irak i 2003, der det ga artilleristøtte til amerikanske bakkestyrker som rykket inn i landet.

Luftvernartilleri[rediger | rediger kilde]

Luftvernartilleriet ble opprettet først for å bekjempe ballonger og luftskip, og senere fly. De har spesialisert utstyr for å treffe bevegelige mål. I tiden etter andre verdenskrig gikk luftvernartilleriet til en viss grad over til å bruke luftvernmissiler.

Norsk luftvernsartilleri består[når?] av missilene Robot 70 og NASAMS, samt luftvernkanoner i 20 og 40 mm kaliber.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forsvarsdepartementet (6. desember 2013). «Norge avslutter kontrakten om artillerisystemet Archer». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 30. desember 2018. 
  2. ^ «Nå er det klart: Dette blir Norges nye artilleri». Tu.no (norsk). 20. desember 2017. Besøkt 15. januar 2018.