Kunstgjødsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Reklame for norsk kunstgjødsel på keramiske fliser i Peñafiel, Valladolid, Spania

Kunstgjødsel er en betegnelse som brukes på kjemisk framstilt plantenæring, i motsetning til husdyrgjødsel eller organisk gjødsel der næringen i stor grad er bundet organisk.

Planter kan i utgangpunktet bare ta opp næring i form av uorganiske forbindelser som nitrat (NO3-), ammonium (NH4+) og fosfat (PO43-). Kunstgjødsel inneholder plantenæring på uorganisk form og gjør dermed næringen direkte tilgjengelig for planter. Dette sikrer maksimal utnyttelse av plantens vekstpotensial, men gjør også at næringsstoffene lettere blir utsatt for utvasking eller imobilisering i jorda.

De fleste kunstgjødselslag inneholder en blanding av nitrogen (N), fosfor (P), og kalium (K) evt med innslag av kalsium (Ca), svovel (S),Magnesium (Mg) eller Bor (B). Disse betegnes som NPK-gjødsel eller fullgjødsel og produseres med ulike forhold mellom næringsstoffene. Sammensetningen av en NPK-gjødsel angis med en tallkombinasjon som angir den prosentvise mengden av N, P, og K i blandingen Fullgjødsel 22 – 3 – 10 består dermed av 22 % nitrogen, 3 % fosfor og 10 % kalium.

Kunstgjødsel kommer i ulike formuleringer og med ulike sammensetninger av de viktigste plantenæringsstoffene. Vanligst er pelletert vare, enten mekanisk eller kjemisk blandet, men det finnes også formuleringer i væskeform som sprøytes ut på plantene. Kunstgjødsel kan også pumpes ned i jorda som flytende gass (ammoniakk). Sammensetningen av kunstgjødsel er tilpasset de ulike veksters behov for næring.

Vanlig er også ulike typer av ren nitrogengjødsel som f.eks. Kalksalpeter, Opti KAS 27-0-0, UREA eller Nitrabor. Nitrabor er en form av kalksalpeter tilsatt næringsstoffet Bor. Kalksalpeter og nirtabor inneholder også en del (Ca) kalsium. Urea og Opti KAS inneholder ikke (Ca). Alle nitrogen gjødseltyper har en negativ effekt på pH-verdier i jorden. Det er kun handelsvaren kalksalpeter som ikke har en negativ effekt på pH-verdiene i jorden.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Yara International er blant verdens største produsenter av kunstgjødsel, og har i Norge produksjon på Herøya og i Glomfjord.

Produksjon av kunstgjødsel skjer gjennom Haber-Bosch-prosessen, som lager amoniakk med elektrisitet gjennom reaksjon mellom hydrogen fra naturgass og nitrogen fra luft. Produksjon skjer i to trinn, hydrogenseparasjon og amoniakksyntese. Amoniakken benyttes deretter til å lage nitrater sammen med andre grunnstoffer. Kunstgjødsel tilsettes gjerne andre grunnstoffer i henhold til hvilket bruksområde. Ulike plantesorter har ulike behov for mineralsk / uorganisk næring.

Miljøaspekter[rediger | rediger kilde]

Kunstgjødsel har utvilsomt vært viktig for utviklingen av verdens matvareproduksjon og ikke minst som en av drivkreftene bak Den grønne revolusjonen. Allikevel har det kommet opp mange negative aspekter rundt bruken og produksjonen av lettløselig næring.

Avrenning[rediger | rediger kilde]

Ideelt sett vil plantene utnytte all næringen som tilføres, forutsatt at det ikke overgjødsles. Bønder i Norge er pålagt hvert år å beregne hvor mye næring som trengs for neste års vekster, nettopp for å hindre overgjødsling. Allikevel er det et stort problem med næringsavrenning fra landbruksarealer. I tillegg er det stor avrenning fra private hagearealer der korrekt gjødselmengde ikke blir nøye beregnet slik som det blir gjort i landbruket. Nitrogen i form av ammonium og nitrat er vannløselig og vil derfor følge vannstrømmen ved nedbør og overvanning, og dermed fraktes ut i vassdrag. Fosfor, i form av fosfater, bindes sterkt til jordpartiklene og følger derfor ikke vannstrømmen, men føres ut i vassdragene ved erosjon. Fosfor er minimumsfaktoren for vekst i vann og derfor en av de viktigste årsakene til eutrofisering av vassdrag.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]