Skarpskytter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amerikansk militær skarpskytter med KAC SR-25.
Amerikansk politiskarpskytter med Tango 51.
Amerikansk skarpskytter med Barrett M82A1 materiellødeleggelsesrifle

Skarpskytter betegner opprinnelig en infanterisoldat som har spesialkompetanse på skarpskyttergevær og disipliner tilknyttet strategisk og taktisk utnyttelse av skytevåpenet.

Politiavdelinger er i dag satt opp med skarpskyttere, men det er en rekke forskjeller på skarpskytternes utfordringer i militæret og politiet.

Skarpskytter brukes i dagligtale som en hedersbetegnelse på en treffsikker skytter.

Skarpskyttere i det norske forsvaret[rediger | rediger kilde]

Skarpskyttere har vært en del av kavalerioppsetninger. I Norges forsvar er en skarpskytter tradisjonelt kalt «jeger». Funksjonen har vært organisert på en rekke forskjellige måter, tilpasset enhetens behov. Den har vært tildelt én enkelt person i et lag, et lag i en tropp, men også utgjort en hel tropp i et spesialkompani eller et jegerkompani i en bataljon.

I dagens oppsetninger benyttes våpen som f.eks. skarpskyttergeværet NM149 eller Barrett M82A1. Skarpskyttere opererer alene, som par eller lag. Som par er den ene skytter og den andre observatør, også kalt spotter.

Grunnleggende skarpskytterutdanning omhandler emner som skyting, avstandsbedømmelse, måloppdagelse, målangivelse, skjul/kamuflasje, observasjonstjeneste, patruljetjeneste, fremrykningsmetoder, kommunikasjon, kart og kompass, m.m.

Bruk av Raufoss NM140 MP materiellødeleggelsesammunisjon mot personell i Afghanistan har medført noe kontrovers i Norge.[1]

Militær mot Sivil bruk[rediger | rediger kilde]

Politiets skarpskyttere skyter på kortere hold enn sine like i militæret. Typiske avstander for politiets skyttere er 50-150 meter, mens militære sjelden skyter på kortere hold enn 300 meter. Avhengig av våpen, kan profesjonelle skarpskyttere treffe mennesker på over 1000 meter, og materiell som stridsvogner og andre større mål kan treffes på mer enn 2000 meters hold. Det har vært tilfeller hvor skarpskyttere har truffet mennesker fra over 2000 meter. I 2002 traff en canadisk skarpskytter en Taliban-soldat fra 2430 meter, noe som er den lengste avstanden som er registrert. Canadieren brukte en 12,7 mm McMillan TAC-50-rifle. Selv om det i teorien er fullt mulig å treffe mennesker på dette holdet, forutsatt at man har en riktig kombinasjon av våpen, kikkertsikte og ammunisjon, skal det sies at treff på slike avstander hører til sjeldenhetene, og at treff på første skudd er nærmest umulig. En vindstyrke på 1 m/s vil flytte et 12,7 mm-prosjektil over 2 meter på 2500 meter, og hvis skarpskytteren feilvurderer lufttemperaturen til 19°C, når den egentlig er 20°C, vil det samme prosjektilet treffe rundt 60 cm for lavt. Det blir da lettere å korrigere det andre skuddet i forhold til hvor det første traff, dette er avhengig av at man har en måloppdager ved sin side som kan gi de riktige korreksjonene. Tatt i betraktning alle faktorene som spiller inn på ekstreme hold, blir effektiv skuddrekkevidde på et Barrett M82A1-skarpskyttergevær beregnet til å være rundt 2000 meter, avhengig av ammunisjonstype. I det norske forsvaret brukes det nevnte geværet på avstander ut mot 2000 meter, og det sies at "et kjøretøy skal treffes med god margin på 1500 meter, men gode skarpskyttere treffer også på 2200 meter". I Kystjegerkommandoen skal skarpskyttere utstyrt med et Barrett M82A1-skarpskyttergevær kunne treffe en fotball med alle skuddene på 800 meters hold, mens på 1500 meters hold skal skuddene sitte innenfor 75 cm.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]