Skarpskytter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aliya Moldagulova, høyt dekorert sovjetisk skarpskytter med Mosin-Nagant-rifle.
Amerikansk skarpskytter med Barrett M82A1 materiellødeleggelsesrifle

Skarpskytter betegner opprinnelig en soldat som er ekstra treffsikker med skytevåpen og som har spesialkompetanse på skarpskyttergevær og disipliner tilknyttet strategisk og taktisk utnyttelse av det. Vanligvis brukes betegnelsen om militært personell, men mange politiavdelinger er i dag satt opp med egne skarpskyttere. I dagligtale brukes betegnelsen «skarpskytter» som en hedersbetegnelse på en treffsikker skytter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Muligheten til å ramme motstandere på¨avstand før de kan ramme egne styrker har vært et element i krigføring så lenge det har eksistert skytevåpen. Skarpskyttere i moderne betydning dukket imidlertid ikke opp før innføringen av politilege kruttdrevne skytevåpen med flintlås. Mens majoriteten av infanterister var utrustet som musketérer med glattløpede musketter, ble erfarne skyttere (ofte jegere) utstyrt med våpen med riflet løp for å skyte etter motstanderens offiserer. Disse soldatene hadde også andre oppgaver som speidere, kurérer og tiraljører. Ofte var de satt opp i egne rifle- eller jegeravdelinger.[1]

Utover på 1800-tallet ble riflede våpen gitt til alle soldater. Under Krimkrigen utviklet en britisk offiser det første praktiske kikkertsiktet til Enfleld forladere.[2] Selv om siktet virket var ikke British Army interessert, men både Frankrike og begge sider i den Amerikanske borgerkrigen brukte dem. Kanskje det mest kjente eksemplet var den amerikanske generalen John Sedgwick som ble drept av en skarpskytter fra Sørstatene på nesten en kilometers hold etter å ha uttalt at «opprørerne kan ikke treffe en elefant på dette holdet».[3]

Maksimal avstand[rediger | rediger kilde]

Det har vært flere tilfeller hvor skarpskyttere har truffet mennesker fra over 2 000 meter. I 2017 traff en canadisk snikskytter en IS-soldat på 3 450 meters hold, som er den lengste avstanden noen gang registrert.[4] Selv om det i teorien er fullt mulig å treffe mennesker på dette holdet, forutsatt at man har en riktig kombinasjon av våpen, kikkertsikte og ammunisjon, slik at å treffe på et slikt hold hører til sjeldenhetene, og at treff på første skudd er nærmest umulig. En vindstyrke på 1 m/s vil flytte et 12,7 mm-prosjektil over 2 meter på 2 500 meter, og hvis skarpskytteren feilvurderer lufttemperaturen til 19°C, når den egentlig er 20°C, vil det samme prosjektilet treffe rundt 60 cm for lavt. Det blir da lettere å korrigere det andre skuddet i forhold til hvor det første traff, dette er avhengig av at man har en måloppdager ved sin side som kan gi de riktige korreksjonene.

Tatt i betraktning alle faktorene som spiller inn på ekstreme hold, blir effektiv skuddrekkevidde på et Barrett M82A1-skarpskyttergevær beregnet til å være rundt 2 000 meter, avhengig av ammunisjonstype. I det norske forsvaret brukes det nevnte geværet på avstander ut mot 2 000 meter, og det sies[hvor?] at «et kjøretøy skal treffes med god margin på 1500 meter, men gode skarpskyttere treffer også på 2 200 meter.» I Kystjegerkommandoen skal skarpskyttere utstyrt med et Barrett M82A1-skarpskyttergevær kunne treffe en fotball med alle skuddene på 800 meters hold, mens på 1 500 meters hold skal skuddene sitte innenfor 75 cm.

Militær mot sivil bruk[rediger | rediger kilde]

Politiets skarpskyttere skyter på kortere hold enn sine like i militæret. Typiske avstander for politiets skyttere er 50-150 meter, mens militære sjelden skyter på kortere hold enn 300 meter. Avhengig av våpen, kan profesjonelle skarpskyttere treffe mennesker på over 1 000 meter, og materiell som stridsvogner og andre større mål kan treffes på mer enn 2 000 meters hold.

Skarpskyttere i det norske forsvaret[rediger | rediger kilde]

Skarpskyttere har vært en del av kavalerioppsetninger. I Norges forsvar er en skarpskytter tradisjonelt kalt «jeger». Funksjonen har vært organisert på en rekke forskjellige måter, tilpasset enhetens behov. Den har vært tildelt én enkelt person i et lag, et lag i en tropp, men også utgjort en hel tropp i et spesialkompani eller et jegerkompani i en bataljon.

I dagens oppsetninger benyttes våpen som f.eks. skarpskyttergeværet HK417 eller Barrett M82A1. Skarpskyttere opererer alene, som par eller lag. Som par er den ene skytter og den andre observatør, også kalt spotter.

Grunnleggende skarpskytterutdanning omhandler emner som skyting, avstandsbedømmelse, måloppdagelse, målangivelse, skjul/kamuflasje, observasjonstjeneste, patruljetjeneste, fremrykningsmetoder, kommunikasjon, kart og kompass, m.m.

Bruk av Raufoss NM140 MP materiellødeleggelsesammunisjon mot personell i Afghanistan har medført noe kontrovers i Norge.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Claus Telp (2005). The Evolution Of Operational Art, 1740-1813. Routledge. ISBN 0-7146-5722-0. 
  2. ^ Haskew, M.E. (2012). «1, The Wars of Empire». The Sniper at War: From the American Revolutionary War to the Present Day. Amber books. s. 9-10. ISBN B008MZE83K Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  3. ^ Rhea, Gordon C. (1997). The Battles for Spotsylvania Court House and the Road to Yellow Tavern, May 7-12, 1864. Louisiana: Louisiana State University Press. s. 94. ISBN 978-0-8071-2136-8. Besøkt 12. juli 2013. 
  4. ^ «Canadian elite special forces sniper makes record-breaking kill shot in Iraq». The Globe and Mail. 21. juni 2017. Besøkt 22. juni 2017. 
  5. ^ "Dreper fra 1380 meter", Nilas Johnsen, VG, 7. oktober 2008