Fredsforhandlinger i forbindelse med krigen i Ukraina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også: Minskavtalene (2014 og 2015)

Det har vært gjort forsøk på fredsforhandlinger i forbindelse med krigen i Ukraina etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022.

Samtalerunder[rediger | rediger kilde]

Den første runden med forhandlinger mellom delegasjoner fra Russland og Ukraina, ble holdt mandag 28. februar 2022, i Homjel-regionen sørøst i Belarus, ved grensa til Ukraina. Etter flere timer med forhandlinger, ble disse avsluttet og var resultatløs. Men partene ble enige om en runde nummer to med samtaler om konflikten ved et senere tidspunkt.

Torsdag 3. mars 2022 ble det bekreftet at den andre runden med forhandlinger mellom delegasjoner fra Russland og Ukraina, skulle foregå i regionen Brest vest i Belarus. Fra ukrainsk side deltok blant andre Mykhajlo Podoljak og politikeren og forretningsmannen Davyd Arakhamija.[1] Den ukrainske delegasjonen uttalte etter forhandlingene at de hadde oppnådd «felles forståelse» med Russland om evakuering av sivile.[trenger referanse] Ukrainas delegasjon ønsket å forhandle frem trygge korridorer i landet for flyktninger og humanitær hjelp.[trenger referanse]

Mandag 7. mars 2022 møttes delegasjoner fra Ukraina og Russland igjen for en tredje runde med samtaler i Brest Belarus, siden Russlands invasjon av Ukraina.[2] Igjen ble samtalene avsluttet og var resultatløse. Men partene ble nok en gang enige om en ny runde med samtaler om konflikten ved et senere tidspunkt.[3]

Torsdag 9. mars 2022 møttes den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kuleba og russlands utenriksminister Sergej Lavrov, til det fjerde forhandlingsmøtet mellom Ukraina og Russland. Møtet ble avholdt i Antalya, Tyrkia, under ledelse av Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu. Initiativet til møtet kom fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Møtet førte ikke til noen våpenhvile.[4][5][6]

President Zelenskyij meddelte i et intervju med russiske journalister 27. mars at Ukraina var villig til å diskutere selvstendighet for Donbas-regionen. Intervjuet ble gitt til redaksjonene Meduza, Dozhd TV og avisen Kommersant.[7]

Tirsdag 29. mars 2022 møttes delegasjoner fra Ukraina og Russland igjen for en femte runde med samtaler i Istanbul Tyrkia, siden Russlands invasjon av Ukraina. Der ble et nytt forslag om sikkerhetsgarantier lagt frem av den ukrainske delegasjonen, som innebærer at blant annet at Israel, Canada, Polen og Tyrkia kan være blant nasjoner som stiller som sikkerhetsgarantister.[8]

I en artikkel på nettstedet Politico i mai 2022 beskrev den ukrainske presidenten Zelenskyij hvordan den franske presidenten Macron hadde bedt han om å oppgi deler av Ukraina til Russland så den russiske lederen Putin unngikk «å miste ansikt». Den ukrainske presidenten understreket at det var russiske styrker som sto på ukrainsk territorium, og ikke omvendt, og at Ukraina aldri ville anerkjenne Russlands forsøk på å annektere Krim.[9]

Kinesisk fredsplan[rediger | rediger kilde]

Den 23. februar 2023 la Kina frem en plan på 12 punkter for å få en politisk løsning på konflikten. Fredsforslaget fikk blandet mottakelse. Russland og Ukraina stilte seg positive, mens USA var mer avvisende.[10]

Kinas 12 punkter for våpenhvile i Ukraina som ble fremlagt 23. februar 2023:[10]

  1. Respektere suvereniteten og den territorielle integriteten til alle land.
  2. Gå vekk fra en «kald krig-mentalitet» og slutte å ekspandere militære allianser på en aggressiv måte.
  3. Ende alle stridshandlinger, og bidra til å roe spenningsnivået.
  4. Gjenoppta fredssamtaler, og holde dialogen gående.
  5. Løse den humanitære krisen, og tilrettelegge for en internasjonal bistandsgruppe.
  6. Beskytte sivilbefolkningen og krigsfanger, ved å unngå angrep og respektere folkeretten.
  7. Bevare sikkerheten til alle atomkraftverk.
  8. Redusere strategisk risiko, altså redusere faren for bruk av atomvåpen
  9. Tilrettelegge for eksport av korn.
  10. Fjerne unilaterale sanksjoner.
  11. Holde industrielle verdikjeder stabile.
  12. Fremme gjenoppbygging etter krigen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hjetland, Geir Bjarte (3. mars 2022). «Én million mennesker har flyktet fra Ukraina». NRK. Besøkt 3. mars 2022. 
  2. ^ https://twitter.com/Podolyak_M/status/1500792966725742594?s=20&t=H70jMFjtdQdCHzYBDs_Dnw. 
  3. ^ [«The third round of negotiations has ended» Sjekk |url=-verdien (hjelp). 
  4. ^ https://www.france24.com/en/live-news/20220310-top-russia-ukraine-diplomats-arrive-in-turkey-for-talks. 
  5. ^ «Ukraine-Liveblog: Kuleba: Keine Fortschritte hinsichtlich Waffenruhe in der Ukraine». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 10. mars 2022. 
  6. ^ Skjeseth, Heidi Taksdal (10. mars 2022). «Ukraina: Ingen enighet om våpenhvile». NRK. Besøkt 10. mars 2022. 
  7. ^ Grimstad, Tonje (27. mars 2022). «Zelenskyj åpner for kompromiss om Donbas». NRK. Besøkt 27. mars 2022. 
  8. ^ Spicer, Jonathan; Garanich, Gleb (29. mars 2022). «Russia pledges to reduce attack on Kyiv but U.S. warns threat not over». Reuters (engelsk). Besøkt 15. april 2022. 
  9. ^ ZOYA SHEFTALOVICH (13. mai 2022). «Zelenskyy: Macron asked Ukraine to make concessions to help Putin save face». Politico. Besøkt 15. mai 2022. «French President Emmanuel Macron asked Ukraine to make concessions on its sovereignty to help Russian leader Vladimir Putin save face, Ukrainian President Volodymyr Zelenskyy said. In an interview with Italian TV channel RAI’s “Porta a Porta” talk show broadcast Thursday evening, Zelenskyy was asked about Macron’s comments on Monday, in which he warned Europe must avoid humiliating Putin. “We want the Russian army to leave our land — we aren’t on Russian soil,” Zelenskyy replied. “We won’t help Putin save face by paying with our territory. That would be unjust.” Zelenskyy added that Ukraine would never recognize Russia’s annexation of Crimea.» 
  10. ^ a b Ulvin, Philippe Bédos (22. mars 2023). «Kai Eide om Kinas fredsforslag: – Her må amerikanerne ta seg sammen». NRK. Besøkt 22. mars 2023. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fredsforhandlinger_i_forbindelse_med_krigen_i_Ukraina&oldid=24309346»