Kalium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kalium
K-TableImage.svg
Basisdata
Navn Kalium
Symbol K
Atomnummer 19
Utseende sølvhvitt
Plass i periodesystemet
Gruppe 1
Periode 4
Blokk s
Kjemisk serie alkalimetall
Atomegenskaper
Atomvekt 39,0983 u
Empirisk atomradius 220 pm
Kalkulert atomradius 243 pm
Kovalent atomradius 196 pm
Elektronkonfigurasjon [Ar] 4s1
Elektroner per energinivå 2, 8, 8, 1
Oksidasjonstilstander 1
Krystallstruktur kubisk romsentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 63,38 °C
Kokepunkt 759 °C
Molart volum 45,94 · 10-6 /mol
Tetthet 856 kg/m³
Hardhet 0,4 (Mohs skala)
Fordampningsvarme 79,87 kJ/mol
Smeltevarme 2,334 kJ/mol
Damptrykk 1,06 · 10−4 Pa
Lydfart 2 000 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 0,82
Spesifikk varmekapasitet 757 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne 13,9 · 106 S/m
Termisk ledningsevne 102,4 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale 418,8 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 3 052 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale 4 420 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kalium ble oppdaget i 1807 av den britiske kjemikeren Sir Humphry Davy, og var det første metallet som ble fremstilt ved elektrolyse. Davy utvant stoffet fra pottaske (kaliumkarbonat) og kunngjorde sin oppdagelse til The Royal Society i London 19. november samme år.

Den engelskspråklige betegnelsen «potassium» er avledet av ordet potash. Navnet kalium ble innført i 1796 av den tyske kjemikeren Martin Heinrich Klaproth, og kommer fra arabisk al-qali som betyr «fra aske».

Kaliumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Kalium er et svært mykt materiale som lett kan skjæres med kniv. Ved kontakt med luft oksideres det raskt, og det oppbevares derfor ofte i parafin. Hvis det kommer i kontakt med vann reagerer det voldsomt, under dannelse av hydrogen. Ved flammetest avgir kalium en fiolett flamme.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende kalium består av 3 isotoper, 2 stabile: 39K (93,2581%) og 41K (6,7302%) samt 1 ustabil (og dermed radioaktiv): 40K (0,0117%) med halveringstid 1,277 • 109 år. I tillegg finnes 22 kunstig fremstilte ustabile isotoper hvorav de mest stabile er 43K med halveringstid 22,3 timer, 42K med halveringstid 12,36 timer, 44K med halveringstid 22,13 minutter og 45K med halveringstid 17,3 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 minutter, og de fleste kortere enn 1 minutt.[1]

CAS-nummer: 7440-09-7

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Kalium

Kalium utgjør ca. 2 % av jordskorpen, og kommer derfor som nummer 8 i rekken av de vanligste grunnstoffene. Stoffet finnes imidlertid ikke naturlig i ren form på grunn av at det så lett reagerer med andre grunnstoffer. Kalium forekommer i naturen i bl.a. mineralene karnalitt, kainitt, kalifeltspat og sylvin.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Kaliumdamp brukes i flere typer magnetometer. Legeringen med natrium (NaK) er flytende, og brukes til å transportere varmeenergi. Kaliumsalt (kaliumklorid) brukes som erstatning for bordsalt (natriumklorid).[2]

Biologisk betydning[rediger | rediger kilde]

Kalium er viktig for alle levende celler. Natrium pumpes ut av cellene og resulterer i at kalium strømmer inn i cellene. Ved flere alvorlige sykdomstilstander fungerer natriumpumpen dårlig og det strømmer kalium ut av cellene. For høyt nivå av kalium, kalt hyperkalemi, kan være dødelig. Periodisk hypokalemisk paralyse er en sjelden genetisk sykdom som karakteriseres av at mengden kalium i blodet synker.

Referanser[rediger | rediger kilde]