Ursula von der Leyen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ursula von der Leyen
(Ursula von der Leyen) 2019.07.16. Ursula von der Leyen presents her vision to MEPs 2 (cropped).jpg
Ursula von der Chiappen 2019
FødtUrsula Gertrud Albrecht
8. oktober 1958 (60 år)
Ixelles
Ektefelle Heiko von der Leyen
Far Ernst Albrecht
Mor Adele Albrecht
Søsken Hans-Holger Albrecht
Barn
7 oppføringer
David von der Leyen, Sophie von der Leyen, Maria Donata von der Leyen, Victoria von der Leyen, Johanna von der Leyen, Egmont von der Leyen, Gracia von der Leyen
Utdannet ved Medizinische Hochschule Hannover, Georg-August-Universität Göttingen, Gottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover
Beskjeftigelse Lege, politiker
Parti Christlich Demokratische Union
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Europa-Union Parlamentariergruppe Deutscher Bundestag
Utmerkelse Sprachpanscher des Jahres (2014), Big Brother Awards (2017), Big Brother Awards (2009)
Nettstedhttps://www.ursula-von-der-leyen.de
Tysklands familieminister
2005-2009
RegjeringMerkel I
ForgjengerRenate Schmidt
EtterfølgerKristina Köhler
Tysklands arbeidsminister
2009–2013
RegjeringMerkel II
ForgjengerFranz Josef Jung
EtterfølgerAndrea Nahles
Tysklands forsvarsminister
2013–2019
RegjeringMerkel III, Merkel IV
ForgjengerThomas de Maizière
EtterfølgerAnnegret Kramp-Karrenbauer
Signatur
Ursula von der Leyens signatur

Ursula Gertrud von der Leyen (født Albrecht 8. oktober 1958 i Ixelles/Elsene i Brussel i Belgia) er en tysk politiker (CDU). Hun var fra 2013 til 2019 Tysklands forsvarsminister, fra 2009 til 2013 minister for arbeid og sosialvesen og fra 2005 til 2009 familieminister. Von der Leyen tiltrer som Europakommisjonens president 1. november 2019.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Ursula von der Leyen ble født som det tredje av sju barn av Ernst og Adele Albrecht. Ernst Albrecht var CDU-politiker og i en periode ministerpresident i Niedersachsen. Moren var doktor i germanistikk. Ursula vokste opp med fem brødre og en søster. Søsteren døde av kreft i 1971.[1]

Von der Leyen gikk på den europeiske skolen i Brussel fra 1964 til 1971 og tok Abitur (artium) i 1976 ved matematisk-naturvitenskapelig gymnasium i Lehrte. Hun studerte arkeologi i Göttingen i 1976 og samfunnsøkonomi i Göttingen og Münster fra 1977 til 1980. I 1978 studerte hun ved London School of Economics og deretter medisin i Hannover fra 1980 til 1988. Hun avla statseksamen i medisin i 1987 og tok den medisinske doktorgrad i 1991. Hun er Magister Public Health fra 2001.[2]

Egen familie[rediger | rediger kilde]

Von der Leyens ektefelle er professor i medisin og ekteparet har syv barn (David, Sophie, Maria Donata, Johanna, Victoria, Egmont og Gracia).[3][4]

Yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Ursula von der Leyen arbeidet som lege ved kvinneklinikken i Hannover fra 1988 til 1992.[5]

Fra 1992 til 1996 oppholdt hun seg i Stanford i California. Hun hadde i 1993 studieopphold (auditing guest) ved Stanford Universitys Graduate School of Business. I 1995 var hun tilknyttet Stanford Health Services Administration. [5]

Von der Leyen var fra 1998 til 2002 vitenskapelig medarbeider ved avdeling for epidemiologi, ved universitetet i Hannover.[2][5]

Politiske verv i Tyskland[rediger | rediger kilde]

Ursula von der Leyen ble medlem av CDU i 1990.[6] Hun var mellom 1996 og 1997 i CDU Niedersachsens utvalg for sosialpolitikk, og senere i foreningen av leger i CDU Niedersachsen.

Ved kommunalvalget i 2001 fikk hun første gang et offentlig verv, da hun ble byråd i Sehnde og formann for CDU-fraksjonen der. Mellom 2001 og mars 2004 var hun dessuten medlem av regionalforsamlingen i regionen Hannover og formann for utvalget for helsevesenet.

Under valgkampen i Niedersachsen i 2003 ble hun medlem av Christian Wulffs skyggekabinett. Etter CDUs valgseier ble hun innvalgt i landdagen (delstatens parlament). Hun var sosialminister i Wulffs konservativ-liberale koalisjonsregjering fra 2003 til 2005. I desember 2004 ble hun innvalgt i presidiet i CDU, og fra februar 2005 ledet hun CDU-kommisjonen Eltern, Kind, Beruf.[2]

Etter Forbundsdagsvalget i 2005 ble von der Leyen Tysklands familieminister og etter valget i 2009 arbeidsminister. Etter valget i 2013 ble hun som første kvinne i Tyskland utnevnt til landets forsvarsminister i regjeringen Merkel III, og fortsatte i samme verv i regjeringen Merkel IV. Den 17. juli 2019 gikk hun av som forsvarsminister og ble erstattet av Annegret Kramp-Karrenbauer.[7]

Europakommisjonens president[rediger | rediger kilde]

Den 2. juli 2019 ble von der Leyen nominert av Det europeiske råd til posten som Europakommisjonens president.[8][9] Hun ble 16. juli 2018 valgt som kommisjonspresident av parlamentet med 383 stemmer, 8 mer enn nødvendig.[10]

På avstemningsdagen besto Europaparlamentet av 747 medlemmer, det ville da være tilstrekkelig med 374 stemmer for å velge von der Leyen. Av parlamentsmedlemmene stemte 327 mot von der Leyen, 22 avsto fra å stemme og en stemme var blank.[11]

Ursula von der Leyen blir dermed, når hun tiltrer 1. november 2019, den første kvinnelige kommisjonspresidenten, og samtidig den første tyske statsborger i vervet siden Walter Hallstein gikk av i 1967.[9] Von der Leyen varslet dagen før avstemningen at hun uansett utfall ville fratre vervet som forsvarsminister i Tyskland.[12]

Avstemningsdagen holdt von der Leyen en valgtale i parlamentet på fransk, tysk og engelsk. Talen ble kommentert av de politiske gruppenes ledere, som von der Leyen igjen kommenterte. Deretter ga de enkelte parlamentsmedlemmer sine kommentarer med kortere bidrag, som von der Leyen kommenterte tilsvarende kort.[13]

Politiske posisjoner og kritikk[rediger | rediger kilde]

Ursula von der Leyen ga som sosial- og familieminister uttrykk for at hennes overordnede mål var at det skulle fødes flere barn i landet. Hun innførte to måneders foreldrepermisjon utelukkende for far («pappapermisjon»). Hun ble kritisert for gjennom sin familiepolitikk å favorisere familier med to inntekter. Der Spiegel karakteriserte henne som den mest tydelige innenrikspolitiker i Tyskland.[14]

Von der Leyen foreslo som sosial- og familieminister også en lov som sperret for besøk av internettsider som dokumenterte overgrep mot barn, og fikk da tilnavnet «Zensursula» («Sensursula»). Loven ble vedtatt i Forbundsdagen og Forbundsrådet, men ble ikke signert av presidenten. Kritikerne som blant annet samlet 130 000 underskrifter, heller ønsket en lov som slettet internettsidene. Underliggende for kritikken var også en frykt for sensur som virkemiddel.[15]

Ved en avstemning i Forbundsagen i 2017, stemte von der Leyen for å tillate likekjønnet ekteskap.[16]

Deler av pressen har bemerket hennes «aristokratiske» og alltid smilende fremtreden, og blant annet kalt henne «supermorkraftdatter» («Supermutterpowertochter») og en «blanding av Pamela Anderson og Magda Goebbels».[14]

Egne utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • C-reaktives Protein als diagnostischer Parameter zur Erfassung eines Amnioninfektionssyndroms bei vorzeitigem Blasensprung und therapeutischem Entspannungsbad in der Geburtsvorbereitung. Medizinische Hochschule Hannover, Hannover 1990 (avhandling).[17]
  • Herausgeberin: Füreinander da sein, miteinander handeln. Warum die Generationen sich gegenseitig brauchen. Herder, Freiburg im Breisgau u. a. 2007, ISBN 978-3-451-05874-5.
  • Med Maria von Welser: Wir müssen unser Land für die Frauen verändern. C. Bertelsmann, München 2007, ISBN 978-3-570-00959-8.
  • Utgiver med Liz Mohn: Familie gewinnt. Bertelsmann Stiftung, Gütersloh 2007, ISBN 978-3-89204-927-2.
  • Utgiver med Vladimír Špidla: Voneinander lernen – miteinander handeln. Aufgaben und Perspektiven der Europäischen Allianz für Familien. Nomos, Baden-Baden 2009, ISBN 978-3-8329-3650-1.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ursula von der Leyen - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 12. juli 2019. 
  2. ^ a b c «Deutscher Bundestag - Dr. Ursula von der Leyen». Deutscher Bundestag (tysk). Besøkt 11. juli 2019. 
  3. ^ «Verteidigungsministerin erzählt von ihrer Mutter». HAZ – Hannoversche Allgemeine (tysk). Besøkt 19. juli 2019. 
  4. ^ «Ursula von der Leyen hat mit Ehemann Heiko 7 Kinder». bild.de (tysk). Besøkt 19. juli 2019. 
  5. ^ a b c «Ursula von der Leyen | Bundesministerin der Verteidigung». www.ursula-von-der-leyen.de. Besøkt 12. juli 2019. 
  6. ^ «Ursula von der Leyen». www.fembio.org (tysk). Besøkt 11. juli 2019. 
  7. ^ «Neue Verteidigungsministerin ernannt». Die Bundesregierung (tysk). Presse- und Informationsamt der Bundesregierung. 17. juli 2019. Besøkt 17. juli 2019. 
  8. ^ «First woman nominated to lead EU Commission» (engelsk). 2. juli 2019. 
  9. ^ a b Barigazzi, Jacopo; Herszenhorn, David M.; Bayer, Lili (2. juli 2019). «EU leaders pick Germany’s von der Leyen to lead Commission». POLITICO europe. Besøkt 2. juli 2019. 
  10. ^ Geyer, Gloria; Ripperger, Anna-Lena; Frankfurt; Gutschker, und Thomas; Straßburg. «Liveblog aus Straßburg: Europaparlament wählt von der Leyen» (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 16. juli 2019. 
  11. ^ Tvegård, Anders (16. juli 2019). «Ursula von der Leyen får EUs toppjobb». NRK. Besøkt 16. juli 2019. 
  12. ^ «Vor Abstimmung in Brüssel: Von der Leyen kündigt Rücktritt als Verteidigungsministerin an» (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 16. juli 2019. 
  13. ^ Hemicker, Lorenz; Geyer, Gloria; Gutschker, Thomas; Frankfurt/Straßburg. «Liveblog zur Wahl in Straßburg: Rechtskonservative und -Nationale enttäuscht» (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 16. juli 2019. 
  14. ^ a b «Ursula von der Leyen». www.fembio.org (tysk). Besøkt 12. juli 2019. 
  15. ^ Berg, Stefan; Rosenbach, Marcel (8. februar 2010). «Koalition plant "Löschgesetz": Schwarz-Gelb rückt von Internetsperren ab». Spiegel Online. Besøkt 15. juli 2019. 
  16. ^ «„Ehe für alle“: Diese Unions-Politiker haben mit „Ja“ gestimmt» (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 15. juli 2019. 
  17. ^ Tittel i Deutschen Nationalbibliothek, besøkt 12. juli 2019.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]