Dardanellene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dardanellene
LandTyrkias flagg Tyrkia
Typestrede
Lengde 61 km
Dybde103 m (maks)
55 m (snitt)
SkillerAnatolia og Trakia
ForbinderEgeerhavet og Marmarahavet
Del avMarmarahavet
Kart
Dardanellene
40°12′N 26°24′Ø
Hellespont/Dardanellene, et langt, smalt strede som deler Balkan (Europa) fra Anatolia (Asia)

Dardanellene (tyrkisk: Çanakkale Boğazı), tidligere Hellespont, er et smalt strede nordvest i Tyrkia. Stredet forbinder Egeerhavet med Marmarahavet.

Sundet er 61 kilometer langt og 1,2 til 6 kilometer bredt,[1] i gjennomsnitt 55 meter dypt med en maksimal dybde på 103 meter på det smaleste punktet ved Nara Burnu, på siden av Çanakkale. Det er to hovedstrømmer gjennom sundet: en overflatestrøm flyter fra Svartehavet mot Egeerhavet, og en mer saltholdig understrøm flyter i motsatt retning.[2]

På samme måte som Bosporos, deler Dardanellene Europa (her ved Gallipoli-halvøya) fra Asia. Den største byen i nærheten av Dardanellene er Çanakkale, som har fått navnet sitt fra byens berømte festning (kale betyr «borg»).

Terminologi[rediger | rediger kilde]

Dardanellene sett fra Gallipoli-halvøya.

Det tyrkiske navnet Çanakkale Boğazı er avledet fra byen som ligger ved stredet, Çanakkale. Navnet har i seg selv betydningen «keramikkborgen» — fra چاناق (çanak, «keramikk») + قلعه kale, borg) — med henvisning til områdets berømte keramikk- og keramikkvarer, og det landemerke osmanske festningen Sultaniye.[3][4]

Dardanellene er forkortelse fra Dardanellestredet. Under osmansk tid var det en borg på hver side av sundet. Disse ble til sammen kalt for Dardanellene,[5][6] sannsynligvis avledet fra den antikke greske byen Dardanos (også stavet Dardania) som lå ved kysten av stredet.[7] en mytologisk sønn av Zevs og nymfen Elektra.

Navnet Hellespont var oldtidens greske navn, Ἑλλήσποντος, Hellespontos, betyr «Hellesjøen», som var det antikke navnet på det trange sundet. Den ble navngitt på forskjellige måter i klassisk litteratur Hellespontium Pelagus, Rectum Hellesponticum og Fretum Hellesponticum. Stredet fikk i henhold til gresk mytologi navnet fra Helle, datteren til Athamas, som ble druknet her i mytologien om det gylne skinn.[8]

Historie[rediger | rediger kilde]

Satellittbilde som viser Dardanellene som forbinder Egeerhavet i vest med Marmarahavet i øst (det lyse feltet midt på bildet).
Kart over slagmarken ved Dardanellene under første verdenskrig.

Stredet har hatt en strategisk rolle opp igjennom historien. For eksempel fant den trojanske krigen sted på den asiatiske siden av Dardanellene.

Herodotos forteller at perserkongen Xerxes I, sønn av Dareios I, i ca. 482 f.Kr lot to broer bygges over stredet ved Abydos for at den fem millioner store hæren (i virkeligheten var hæren trolig på en halv million) hans skulle komme seg over stredet til Hellas.[9] Men en storm ødela begge broene. Sjøen ble straffet med 300 piskeslag og ved at et par kjettinger ble kastet uti, og etter dette gjorde bygningsarbeiderne broene ferdig. I tillegg til å straffe Hellespont, fikk Xerxes byggelederne halshugget. Herodots historieverk gir en detaljert beskrivelse av brobyggingen.

Det var også over Hellespont Leander måtte krysse for å ha stevnemøte med sin elskede, prestinnen Hero.[10] I nyere tid har Lord Byron gjort en berømt svømmetur over Hellespont.[11][12]

Stredet var svært viktig for den osmanske dominansen over det østre Middelhavet, derfor forsøkte de allierte å erobre Dardanellene under første verdenskrig, i slaget ved Gallipoli. Angrepet mislyktes, og de store tapene gjorde nesten ende på karrieren til Winston Churchill.[13][14]

Forbindelser[rediger | rediger kilde]

Çanakkalebroen som forbinder Gelibolu i Øst-Trakia med Lapseki i Troas ble åpnet av president Recep Tayyip Erdoğan 18. mars 2022.[15] Brua er den lengste hengebrua i verden med et hovedspenn på 2 023 meter mens total lengde er 3 623 meter.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dardanelles Strait», World Atlas
  2. ^ Rozakis, Christos L.; Stagos, Petros N. (1987): The Turkish Straits. Martinus Nijhoff Publishers. ISBN 90-247-3464-9; s. 1.
  3. ^ «Kale Sultanieh (Çanakkale)», Romeartlover.it
  4. ^ «Çanakkale Turkey», Britannica
  5. ^ Hoogstraten, David van; Nidek, Matthaeus Brouërius van; Schuer, Jan Lodewyk (1727): Dardanellen, Groot algemeen historisch, geografisch, genealogisch, en oordeelkundig woordenboek (nederlandsk). Bind 4: D en E. Amsterdam/Utrecht/The Hague. OCLC 1193061215; s. 25.
  6. ^ Crabb, George (1833): Dardanelles, Universal Historical Dictionary. Bind 1. London. OCLC 1158045075
  7. ^ «Dardanelles», Online Etymology Dictionary Denne byen har på sin side sitt navn fra Dardanos,«Dardanus: The Mythical Founder of Dardania and Ancestor of the Romans», Ancient-literature.com 1. august 2022
  8. ^ «Helle - Greek Sea-Goddess of the Hellespont», Theoi.com
  9. ^ Zaretsky, Rob: «Xerxes and The Hellespont», Engines of Our Ingenuity
  10. ^ A Summary and Analysis of the Hero and Leander Myth, Interesting Literature
  11. ^ «Lord Byron swims across tumultuous Hellespont strait in Turkey», History.com
  12. ^ «The Hellespont swim: following in Byron's wake», The Guardian
  13. ^ «Winston Churchill's World War Disaster», History.com
  14. ^ «What went wrong at Gallipoli in 1915?», Churchill Archive for Schools
  15. ^ a b «Turkey opens record-breaking bridge between Europe and Asia». CNN (engelsk). Besøkt 23. mars 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]