Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den russisk-ukrainske krisen 2021–2023
Konflikt: Krigen i Ukraina

Russiske styrker nær grensen til Ukraina.
DatoMars–april 2021, oktober 2021–
StedUkraina
ResultatPågående og uavklart
Stridende parter
Russlands flagg Russland
Belarus’ flagg Belarus
Folkerepublikken Donetsks flagg Folkerepublikken Donetsk[a]
Folkerepublikken Lugansks flagg Folkerepublikken Lugansk[b]
Ukrainas flagg Ukraina
Materiellstøtte:
Polens flagg Polen[c]
Storbritannias flagg Storbritannia[d]
Tsjekkias flagg Tsjekkia[e]
Tyrkias flagg Tyrkia[f]
USAs flagg USA[g]
Kommandanter og ledere
Russlands flagg Vladimir Putin
Russlands flagg Mikhail Misjustin
Russlands flagg Sergej Lavrov
Russlands flagg Sergej Sjojgu
Russlands flagg Valerij Gerasimov
Folkerepublikken Donetsks flagg Denis Pusjilin
Folkerepublikken Lugansks flagg Leonid Pasetsjnik
Belarus’ flagg Aleksandr Lukasjenko
Ukrainas flagg Volodymyr Zelenskyj
Ukrainas flagg Denys Sjmyhal
Ukrainas flagg Dmytro Kuleba
Ukrainas flagg Oleksij Reznikov
Ukrainas flagg Andrij Taran
Ukrainas flagg Valerij Zaluzjnyj
Ukrainas flagg Ruslan Khomtsjak

Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022, i Norge kalt Ukraina-krisen[10][11] og Ukraina-konflikten,[12] er en pågående internasjonal diplomatisk, politisk og militær konflikt der nabolandene Russland og Ukraina står i sentrum. Krisen bunner i den russisk-ukrainske krigen, som startet i februar 2014. Denne krigen har særlig dreid seg om statusen til de ukrainske regionene Krim og Donbas. Konflikten blusset opp på ny våren 2021 og ble ytterligere styrket i desember 2021, da Russland la frem en rekke krav for NATO og Vesten.

Vinteren 2022 økte krisen ytterligere i omfang da Russland plasserte over 100 000 russiske soldater til grenseområdene mot Ukraina, hvor også Belarus’ territorium ble benyttet. Dette ble kalt militærøvelse Unionens besluttsomhet-2022. Tidlig om morgenen 24. februar 2022 kunngjorde Russlands president Vladimir Putin at landet hadde startet en «militær spesialoperasjon» i Donbas og en påfølgende fullskala invasjon av Ukraina.[13][14]

Angrepet 24. februar 2022 var en opptrapping i den pågående russisk-ukrainske krigen som begynte i 2014. Den direkte foranledning til invasjonen var den russisk-ukrainske krisen som tok til i 2021. Under denne krisen stilte Russland en rekke krav til NATO og Vesten. Blant kravene, av Russland kalt «sikkerhetsgarantier», var forsikringer om at Ukraina aldri skal bli medlem av NATO, og at alliansen må trekke ut en rekke styrker fra Øst-Europa.[15] NATO avviste kravene, og Russland svarte med å oppmarsjere (deployere) store styrker mot grensen til Ukraina. I ukene før ble det observert (blant annet på satellittfotografi) russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina og Russland drev militærøvelse inne i Belarus.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Viktor Janukovitsj avviste i 2013 en avtale om nærmere samarbeid med EU hvorpå det ble omfattende demonstrasjoner (Euromajdan) og Janukovitsj flyktet til Russland. I 2019 var Ukraina med på NATO-øvelse og landet tok sikte på NATO-medlems.[16]

2021[rediger | rediger kilde]

Den pågående krisen oppsto for fullt i mars og april 2021, da Russland deployerte tusenvis av soldater og militært utstyr nær grensen til Ukraina. Dette var den største styrkeoppbyggingen i Russland siden landet annekterte Krim i 2014.[17][18] Russland har permanente baser i Rostov, Krasnodar, på Krim (Sebastopol), i Soloti, Kursk, Klintsy og Jelnja. Disse stedene ble tilført nye enheter. I tillegg ble det utplassert enheter i Novoozerne (Krim), Klimovo (Brjansk oblast) og rett nord for grensen ved Kharkiv.[19]

Styrkeoppbyggingen førte til en internasjonal krise og frykt for at Russland planla en invasjon av Ukraina. Satellittbilder viste at Russland blant annet flyttet våpen, missiler og andre tunge våpensystemer mot den ukrainske grensen. Styrkene ble delvis fjernet i juni samme år.[20] Krisen gjenoppsto imidlertid i oktober og november 2021, da over 100 000 russiske styrker igjen ble flyttet til grenseområdene mot Ukraina.[21] Russland grunngav styrkeoppbyggingen med selvforsvar og avskrekking for å stoppe Ukraina fra å knytte seg tettere til militæralliansen NATO og Den europeiske union.[22][23]

I desember 2021 la Russland frem to traktatforslag for Ukraina og NATO. Forslagene omfattet det Russland kalte «sikkerhetsgarantier» – blant annet et juridisk bindende løfte om at Ukraina ikke skulle bli med i NATO. Russland krevde også at NATO måtte redusere sine styrker og militært utstyr i Øst-Europa,[24] og truet med en uspesifisert militær respons[trenger referanse] dersom disse kravene ikke fullt ut ble innfridd. Ukraina, USA og flere NATO-land avviste de russiske kravene.[25] Flere vestlige advarte Russland om kraftige og alvorlige økonomiske sanksjoner dersom landet skulle invadere Ukraina.[trenger referanse] USAs etterretning advarte 3. desember om at Russland planla en invasjon av Ukraina fra flere kanter (multi-front invasion).[26]

Januar 2022[rediger | rediger kilde]

Putin kunngjorde 21. februar 2022 at han ville sende russiske «fredsbevarende» styrker inn i regionene Luhansk og Donetsk. Det var uklart om dette gjaldt de to regionene i sin helhet, eller kun de delene som fortsatt var under kontroll av russisk-støttede separatister (markert i lyseblått og svart).

USA og Russland holdt bilaterale diplomatiske samtaler i januar 2022, men disse lyktes ikke med å ned-eskalere konflikten [27] ettersom Russland trolig allerede hadde besluttet seg for å invadere Ukraina. Flere andre land, blant andre Frankrike, Tyskland og Storbritannia, gjorde forsøk på å forhandlinger, men også her uten å få redusert konfliktnivået.[28][29][30] Den 11. februar 2022 advarte USA om at en russisk invasjon av Ukraina kunne skje «når som helst».[31][32][33] USA advarte 14. januar om at Russland forberedte iscenesettelse av falsk flagg-operasjon for å gi påskudd til invasjon. Britiske myndigheter advarte 23. januar om at Russland planla regimeskifte i Ukraina.[26]

Februar 2022[rediger | rediger kilde]

Putin reiste 4. februar til Beijing der han og Xi Jinping gjensidig bekreftet støtte til hverandres utenrikspolitikk inkludert russisk støtte til Kinas krav på Taiwan. Putins besøk i Beijing var i forbindelse med åpningen av Vinter-OL 2022 (der Russland ikke deltok under eget flagg).[34][35] På møtet i Beijing ble de to lederne enige om å utvide det økonomiske samarbeidet blant annet i form av oljeleveranser.[36][37]

Belarus og Russland innledet 10. februar en felles militærøvelse. Amerikanske myndigheter begynte 12. februar evakuering av ambassadepersonell fra Kyiv.[26]

Den 21. februar 2022 anerkjente Russland formelt de to utbryterrepublikkene Folkerepublikken Donetsk and Folkerepublikken Lugansk som uavhengige stater og sendte militære styrker til Donbas-regionen. Styrkene ble av russerne oppgitt som fredsbevarende. Tiltaket er blitt tolket som en fratredelse fra Minsk-protokollen.[38][39] Putin inngikk samtidig vennskaps- og bistandsavtale med lederne for de to selverklærte republikkene[40] med rett for Russland til å etablere militærbaser og utplassere raketter.[41] Utenriksminister Sergej Lavrov uttalte at Ukraina ikke har rett til suverenitet fordi det ifølge Lavrov er forbeholdt stater som representerer befolkningen i området.[42][43][44]

Russisk angrep[rediger | rediger kilde]

Russiske angrep og fremrykninger 24. februar. Fremstillingen er basert nyhetsmeldinger som kan være upålitelige.

Russiske styrker gikk tidlig på dagen 24. februar 2022 inn i Ukraina, og angrep flere mål med kryssermissiler og helikopter. Russiske styrker krysset også grensen fra belarusisk territorium. Russiske myndigheter hevdet at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer. Putin sa i en tale natt til 24. februar at målet med angrepet var å «demilitarisere» og «avnazifisere» Ukraina,[45][46] ikke å okkupere landet. Det russiske angrepet beskrives som massivt,[47] og det mest omfattende i Europa siden andre verdenskrig.[48][49]

Russiske styrker tok kontroll over Kherson oblast i løpet av 24. februar og det pågikk kamper ved Hostomel-flyplassen utenfor Kyiv (etter russisk angrep med helikoptre).[50][51] De russiske styrkene krysset grensen rett nord for Kyiv og ved Kharkiv. Styrker som rykket nordover fra Krim møtte liten motstand.[52] Ifølge The Guardian og Julie Wilhelmsen var målet å omringe Kyiv og fremtvinge regimeskifte.[51][53]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

We chose to follow the rules of the Organization of African Unity and the United Nations Charter, not because our borders satisfied us, but because we wanted something greater, forged in peace. We believe that all states formed from empires that have collapsed or retreated have many peoples in them yearning for integration with peoples in neighboring states. This is normal and understandable. After all, who does not want to be joined to their brethren and to make common purpose with them?

Kenya rejects such a yearning from being pursued by force. We must complete our recovery from the embers of dead empires in a way that does not plunge us back into new forms of domination and oppression. We rejected irredentism and expansionism on any basis, including racial, ethnic, religious, or cultural factors. We reject it again today.

Martin Kimani, Kenyas FN-amassadør, 21. februar 2022[54]

Et flertall i FNs sikkerhetsråd inkludert USA fordømte Russlands anerkjennelse og at de sendte styrker inn i Ukraina (Russland har vetorett i sikkerhetsrådet).[55][56] Kina fordømte ikke Russlands anerkjennelse av utbryterne.[57] I ukene før ble det observert (blant annet på satelittfotografi) russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina og Russland drev militærøvelse inne i Belarus. Amerikanske og britiske ledere advarte om nært forestående invasjon av Ukraina og antok at Russland ville bruke falsk flagg for å få påskudd til å invadere.[58][59] Martin Kimani, Kenyas FN-ambassdør, holdt et oppsiktsvekkende innlegg i sikkerhetsrådet 21. februar der han sammenlignet Ukraina med afrikanske land etter avkolonialiseringen.[h][61][62][63]

Enkelte kommentatorer og politiske eksperter har omtalt krisen som den mest intense mellom Russland og Vesten siden den kalde krigen.[64][65][66] Putin visste trolig på forhånd at kravene han stilte til NATO og de vestlige landene høsten 2021 ville bli avvist.[25]

EU, USA og Storbritannia (koordinerte sanksjoner) samt Canada, Japan og Australia kunngjorde sanksjoner mot Russland i slutten av februar. Tyskland stanset godkjenning av Nord Stream 2, en gassrørledning fra Russland. Storbritannia ville fryse beholdningen til store russiske banker (Rossija, IS Bank, General Bank, Promsvyazbank og Black Sea Bank) og noen enkeltpersoner (oligarkene Gennadij Timtsjenko, Boris Rotenberg og Igor Rotenberg).[67][68][69][70]

Karim Kahn, aktor ved Den internasjonale straffedomstolen, har uttrykt sin bekymring for den russiske invasjonen i Ukraina og har sagt at domstolen kan etterforske mulige krigsforbrytelser i landet.[71]

Den 25. februar 2022 ble Russland suspendert fra Europarådet. Vedtaket om suspensjon innebar at landet fortsatt beholdt sitt medlemskap i organisasjonen, og posisjon som part i organisasjonens traktater. Den russiske dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen beholdt sitt verv.[72]

EBU meddelte 25. februar 2022 at Russland ikke skulle få lov til å delta i årets Eurovision Song Contest.[73]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

NATO-land (blått), land som jobber for NATO-medlemskap (fiolett og lyseblått) og russisk-ledede CSTO (rødt).

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 beholdt Russland og Ukraina tette bånd til hverandre. I 1994 gikk Ukraina med på å oppgi sitt atomvåpenarsenal og skrev under på Budapest-memorandumet, på betingelse av at Russland, Storbritannia og USA respekterte Ukrainas uavhengighet, suverenitet og eksisterende grenser.[74] Fem år etter skrev også Russland under på pakten om Europas sikkerhet der en «bekreftet den iboende retten til hver enkelt stat til å stå fritt til å velge eller endre sine sikkerhetsordninger, inkludert alliansetraktater».[75]

Ukraina har vært internasjonalt anerkjent som et selvstendig land siden 1991. Men som en tidligere sovjetrepublikk har Russlands ledelse ansett Ukraina som en del av den russiske interessesfæren. I 2009 hevdet den rumenske analytikeren Iulian Chifu og flere andre medforfattere at Russland hadde iverksatt en oppdatert versjon av Bresjnev-doktrinen overfor Ukraina. Dette innebar i praksis at Ukrainas suverenitet ikke kan være større en den waraszawapakt-landene hadde før Sovjetunionen mistet sin dominerende rolle og innflytelse i Øst-Europa i 1980- og 1990-årene.[76]

Etter ukesvis med demonstrasjoner i den såkalte Euromajdan-bevegelsen (2013–2014), skrev den pro-russiske ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj 21. februar 2014 under på en avtale om nyvalg. Dagen etter rømte Janukovitsj fra Kyiv og en riksrett-avstemning som tok fra ham presidentmakten.[77][78][79][80] Lederne i de russisktalende østlige regionene i Ukraina erklærte fortsatt troskap til Janukovitsj,[78][81] noe som førte til de pro-russiske urolighetene i Ukraina samme år.[82] Dette ble etterfulgt av krigen i Donbass i april 2014 og opprettelsen av de selverklærte «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk – begge tungt støttet av Russland – samt Russlands anneksjon av Krim i 2014.[83][84] Russiske styrker har uoffisielt vært til stede i området siden 2014.[85][86] Det har vært uklart om striden i Øst-Ukraina skal defineres som borgerkrig eller som krig med Russland.[87]

I 2015 ble det i Minsk inngått en våpenhvileavtale for de to utbryterområdene med støtte fra Russland og med megling av Frankrike og Tyskland. Avtalen la til grunn at utenlandske soldater skulle trekkes ut og at Ukraina skulle gjennomføre en forfatningsreform med mer selvstyre til regionene. I ettertid var det tautrekking om praktisk gjennomføring blant annet ønsket Russland politiske reformer først mens ukrainske myndigheter ønsket avvæpning først. Russland har i mellomtiden delt ut russiske pass til omkring 700 000 innbyggere i området.[88][89]

Ukraina bruker fortsatt T-64 stridsvogner opprinnelig utviklet på 1960-tallet (foto fra 2017).

I juli 2021 utga den russiske presidenten Vladimir Putin en avhandling kalt Om den historiske enheten mellom russere og ukrainere, der han gjentok sitt syn om at russere og ukrainere er ett folk.[90] Og han argumenterte videre at «oppdelingen av Russland, Ukraina og Belarus i separate stater er kunstig, delvis et resultat av politiske feil begått under sovjettiden, delvis drevet av 'et anti-russisk prosjekt' støttet av USA».[91] Putin har argumentert med at Ukraina er et kunstig produkt av Sovjetunionen og har uttalt at muligheten for NATO-medlemskap er «rød linje» for Kreml.[41] Den amerikanske historikeren Timothy Snyder beskrev Putins tanker som imperialisme,[92] mens den britiske journalisten Edward Lucas kalte det historisk revisjonisme.[93] Andre kjennere og eksperter mener den russiske ledelsen har et forvrengt syn på det moderne Ukraina og landets historie.[94][95][96]

Russiske myndigheter har flere ganger uttalt at et mulig ukrainsk NATO-medlemskap, og NATOs utvidelse generelt, truer Russlands nasjonale sikkerhet.[97][98][99] Ukraina og andre europeiske naboland til Russland har på sin side anklaget Putin for å prøve å gjenetablere det sovjetiske imperiet, og for å føre en aggressiv militaristisk politikk.[100][101][102][103][104]

I desember 2021 krevde Russland at NATO må stanse utvidelse østover, at tilbud om NATO-medlemskap til Ukraina og Georgia må trekkes tilbake, at NATO ikke skal utplassere styrker eller våpen i land uten slik før 1997 (det ville innebære uttrekking fra Polen, Tsjekkia, Latvia, Litauen, Estland, Bulgaria og Romania), at det ikke skal være militærøvelser nær Russlands grenser, at USA og Russland ikke skal ha atomvåpen utenfor egne grenser og ikke mellomdistanseraketter som kan nå motparten. Russland fremholdt at tidligere løfter gitt etter den kalde krigen ikke har blitt overholdt.[105]

Inntil februar 2022 anså Russland de to utbryterområdene som del av Ukraina. Utbryterne har vært finansiert og bevæpnet av russiske myndigheter.[106]

Militære styrker og utrustning[rediger | rediger kilde]

Både Russland og Ukraina bruker helikoptre av typen Mi-24, foto fra Sibir 2007.

Ukrainas forsvar har blitt noe oppgradert siden 2014 blant annet med våpen fra vestlige land. Hæren har omkring 145 000 soldater, 850 stridsvogner og 1184 andre pansrede kjøretøy til bruk i strid, 1818 artillerienheter, minst 75 luftvernbatterier og 90 ballistiske missiler med kort rekkevidde. Ukrainas forsvar har generelt mye utstyr som stridsvogner og artilleri, og en del av dette er gammelt som vel 700 T-64 stridsvogner. Det russiske militæret er overlegent med hensyn til rekognosering, etterretning og elektronisk krigføring. Russland har rundt 400 000 soldater i bakkestyrkene hvorav 280 000 er i hæren, 50 000 er luftbårne og 35.000 er marineinfanterister. Russland har 2840 stridsvogner og 5220 andre kampkjøretøyer, 4684 artillerienheter og minst 1500 luftvernbatterier, og 150 ballistiske missiler.[107][108][109] Ukraina har 900 000 reservister (personer som har gjort militærtjeneste de siste 5 årene), mot Russlands 2 millioner. Russlands forsvarsbudsjett var de foregående årene på rundt 40 milliarder amerikanske dollar, mens Ukrainas forsvarsbudsjett har vært på 1 til 3 milliarder dollar.[110]

Ifølge Ståle Ulriksen, ved Forsvarets høgskole, er logistikk et svakt punkt for russiske styrker: De er avhengig av jernbane og har liten kapasitet til å etterforsyne styrker i felt.[108] Ukrainsk luftvern er for en stor del fra Sovjetunionen.[111]

Russland har rundt 150 000 mannskap i marinen med 74 krigsskip og 51 ubåter. Ukraina har 15 000 soldater i marinen med 2 krigsskip (samt mindre patrulje- og hjelpefartøy). Russlands luftforsvar har 165 000 mannskap med 1328 fly (inkludert MiG-29 og Su-24) og minst 478 helikoptre (inkludert Mi-24 og Ka-52). Ukraina har 35 000 i luftforsvaret med 146 fly (inkludert MiG-29, Su-27 og Su-24) og 42 helikoptre (inkludert kamphelikoptre av typen Mi-24).[110][107]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folkerepublikken Donetsk er en internasjonalt ikke-anerkjent separatist-stat som erklærte sin selvstendighet i mai 2014. Kun Russland har anerkjent staten som en selvstendig nasjon.[1]
  2. ^ Folkerepublikken Lugansk er en internasjonalt ikke-anerkjent separatist-stat som erklærte sin selvstendighet i mai 2014. Kun Russland har anerkjent staten som en selvstendig nasjon.[2]
  3. ^ Polen solgte pansret personellkjøretøy,[3] ammunisjon[4] og sendte instruktører[5]
  4. ^ Storbritannia sendte ammunisjon, våpen og instruktører.[6][5]
  5. ^ Tsjekkia solgte panserbiler til Ukraina[7]
  6. ^ Tykria solgte kampdroner (særlig Bayraktar TB2).[8]
  7. ^ USA har sendt ammunisjon, våpen og instruktører.[9][5]
  8. ^ Kenya and almost every African country was birthed by the ending of empire. Our borders were not of our own drawing. They were drawn in the distant colonial metropoles of London, Paris, and Lisbon with no regard for the ancient nations that they cleaved apart. Today, across the border of every single African country live our countrymen, with whom we share deep historical, cultural, and linguistic bonds. At independence, had we chosen to pursue states on the basis of ethnic, racial, or religious homogeneity, we would still be waging bloody wars these many decades later. Instead, we agreed that we would settle for the borders that we inherited, but we would still pursue continental political, economic, and legal integration. Rather than form nations that looked ever backwards into history with a dangerous nostalgia, we chose to look forward to a greatness none of our many nations and peoples had ever known. We chose to follow the rules of the Organization of African Unity and the United Nations Charter, not because our borders satisfied us, but because we wanted something greater, forged in peace. We believe that all states formed from empires that have collapsed or retreated have many peoples in them yearning for integration with peoples in neighboring states. This is normal and understandable. After all, who does not want to be joined to their brethren and to make common purpose with them? Kenya rejects such a yearning from being pursued by force. We must complete our recovery from the embers of dead empires in a way that does not plunge us back into new forms of domination and oppression. We rejected irredentism and expansionism on any basis, including racial, ethnic, religious, or cultural factors. We reject it again today. Kenya registers its strong concern and opposition to the recognition of Donetsk and Luhansk as independent states. We further strongly condemn the trend in the last few decades of powerful states, including members of this Security Council, breaching International Law with little regard. Multilateralism lies on its deathbed tonight. It has been assaulted, as it has been by other powerful states in the recent past. We call on all member states to stand behind the Secretary General in asking him to rally us to the standard defending multilateralism. We also call on him to bring his good offices to bear to help the concerned parties resolve the situation by peaceful means. Let me conclude by reaffirming Kenya's respect for the territorial integrity of Ukraine within its internationally recognised borders.(Martin Kimani, Kenyas FN-amassadør, 21. februar 2022)[60]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «South Ossetia recognises independence of Donetsk People's Republic». Information Telegraph Agency of Russia. 27. juni 2014. Arkivert fra originalen 17. november 2016. Besøkt 11. februar 2022. 
  2. ^ «South Ossetia recognises independence of Donetsk People's Republic». Information Telegraph Agency of Russia. 27. juni 2014. Arkivert fra originalen 17. november 2016. Besøkt 11. februar 2022. 
  3. ^ ЗСУ передана партія бойових машин Oncilla//Мілітарний, 27.04.2021
  4. ^ Україна закупила в Польщі партію болгарських боєприпасів//Ukrainian Military Pages, 21.04.2021
  5. ^ a b c The military balance 2021. Abingdon, Oxon: International Institute for Strategic Studies. 2021. ISBN 1032012277. 
  6. ^ Larisa Brown, Defence, red. (18. januar 2022). «British anti-tank weapons sent to defend Ukraine from Russia». The Times (engelsk). ISSN 0140-0460. 
  7. ^ "Шепетівський ремонтний завод" отримав партію шасі Tatra від чеської Excalibur Army для РСЗВ "Буревій"//Defense Express, 23.12.2021
  8. ^ Kramer, Andrew E. (3. februar 2022). «Turkey, a Sometimes Wavering NATO Ally, Backs Ukraine». The New York Times. 
  9. ^ «US small arms and ammo arrive in Ukraine as Pentagon details troops to train country's military». CNN. Arkivert fra originalen 9. desember 2021. Besøkt 11. desember 2021. 
  10. ^ Forsvarsdepartementet (26. januar 2022). «Ukraina-krisen påvirker også Norge». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 11. februar 2022. 
  11. ^ «De neste dagene kan bli de farligste i Ukraina-krisen, advarer de. Men hvor samlet står egentlig Nato?». www.aftenposten.no. Besøkt 11. februar 2022. 
  12. ^ Silje Kathrine Sviggum og Håkon Kvam Lyngstad (11. februar 2022). «Dette bør du vite om Ukraina-konflikten». www.vg.no. VG Nett. Besøkt 11. februar 2022. 
  13. ^ «Russlands inntog i Ukraina fortsetter». www.vg.no. Besøkt 24. februar 2022. 
  14. ^ «Stort russisk angrep mot Ukraina». www.aftenposten.no. 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  15. ^ «Why is Russia invading Ukraine and what does Putin want?». BBC News (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  16. ^ Neumann, Iver B. (18. februar 2022). «Holdt USA og Nato på å snakke seg inn i en krig i Ukraina, spør Iver B. Neumann». Morgenbladet (norsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  17. ^ Steve, Holland; Andrea, Shalal; Jonathan, Landay; Will, Dunham (8. april 2021). Franklin, red. «Russian force on Ukraine border larger than any time since 2014, U.S. says» (engelsk). Washington D.C. Reuters. «Russia has more troops on Ukraine’s eastern border than at any time since 2014, when it annexed Crimea and backed separatist territory seizures, and the United States is concerned by growing “Russian aggressions,” the White House said on Thursday.» 
  18. ^ Kramer, Andrew E. (9. april 2021). «Russian Troop Movements and Talk of Intervention Cause Jitters in Ukraine». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  19. ^ https://edition.cnn.com/2022/02/24/europe/ukraine-visual-explainer-maps/index.html
  20. ^ Mykola, Bielieskov (21. september 2021). «The Russian and Ukrainian Spring 2021 War Scare» (engelsk). Center for Strategic and International Studies. Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 22. januar 2022. «Ukrainian estimates provided to the OSCE in June 2021 show that only 12,000 Russian forces were removed from the border, and the rest remain in place. As a result, the number of troops remaining is more or less the number of troops that was at the border before the exercise.» 
  21. ^ Troianovski, Anton; Sanger, David E. (16. januar 2022). «Russia Issues Subtle Threats More Far-Reaching Than a Ukraine Invasion». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  22. ^ «Is Russia preparing to invade Ukraine and what does Putin want?». BBC News (engelsk). 11. februar 2022. Besøkt 11. februar 2022. 
  23. ^ «Why is Russia amassing troops at its border with Ukraine?». IISS (engelsk). Besøkt 11. februar 2022. 
  24. ^ «Path to war in Ukraine was laid in months of plans, warnings». ABC News (engelsk). 26. februar 2022. Besøkt 27. februar 2022. «He laid down his demands on Dec. 15: a ban on NATO membership for Ukraine and other ex-Soviet nations, a halt to the deployment of NATO weapons in those countries and a rollback of NATO forces from Eastern Europe.» 
  25. ^ a b Paust, Thomas (23. februar 2022). «- Hvis Ukraina gjør dette, er på en måte Putin sjakk matt». Nettavisen (norsk). Besøkt 23. februar 2022. «- Det er en stor forskjell på situasjonen nå og situasjonen for to dager siden. Frem til nå har Putin kunnet tenke gjennom og planlegge på forhånd med nokså stor sikkerhet for hvordan Vesten vil reagere på russernes handlemåte. Han har stilt krav overfor Vesten og Nato som han visste ville bli avvist, sier [tidligere forsvarssjef Sverre] Diesen til Nettavisen.» 
  26. ^ a b c «Russia’s invasion of Ukraine». The Economist. 26. februar 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 24. februar 2022. 
  27. ^ Matthew, Lee; Konstantin, Manenkov (10. januar 2022). «No progress seen after Russia-US talks over Ukraine tensions». Associated Press News (engelsk). Geneva: Associated Press. Besøkt 31. januar 2022. «The United States and Russia locked horns over Ukraine and other security issues Monday with no sign of progress from either side at highly anticipated strategic talks. Low expectations from both Washington and Moscow about the high-stakes session in Geneva appeared to have been met as senior diplomats from the two countries emerged without offering any hint of success.» 
  28. ^ «Macron kom for å skape fred. Kommentatorer mener han ble ydmyket av Putin.». www.aftenposten.no. Besøkt 11. februar 2022. 
  29. ^ NRK (23. januar 2022). «Tyskland anklages for å være for milde mot Russland». NRK. Besøkt 11. februar 2022. 
  30. ^ «UK’s Johnson tells Putin Ukraine invasion would be ‘tragic miscalculation’». POLITICO (engelsk). 2. februar 2022. Besøkt 11. februar 2022. 
  31. ^ «USAs utenriksminister om Ukraina: – Invasjon kan begynne når som helst». www.vg.no. VG Nett. 11. februar 2022. Besøkt 11. februar 2022. 
  32. ^ NTB, Siril Thesen, Henning Carr Ekroll (11. februar 2022). «Sjefen for E-tjenesten: – En invasjon av Ukraina er ene og alene opp til Putin». www.aftenposten.no. Aftenposten. Besøkt 11. februar 2022. 
  33. ^ «Ukraine tensions: Russia invasion could begin any day, US warns». BBC News (engelsk). 11. februar 2022. Besøkt 11. februar 2022. 
  34. ^ «Path to war in Ukraine was laid in months of plans, warnings». ABC News (engelsk). 26. februar 2022. Besøkt 27. februar 2022. 
  35. ^ Reuters (4. februar 2022). «Putin arrives in Beijing for Winter Olympics with gas supply deal for China». Reuters (engelsk). Besøkt 27. februar 2022. 
  36. ^ Bradsher, Keith; Swanson, Ana (26. februar 2022). «Before Ukraine Invasion, Russia and China Cemented Economic Ties». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 27. februar 2022. 
  37. ^ CNN, CNN's Beijing Bureau and Anna Chernova (4. februar 2022). «Putin and Xi call for halt to NATO expansion during show of unity at Olympics». CNN. Besøkt 27. februar 2022. «Friday's summit was the first in-person meeting between Xi and Putin in more than two years, adding to its significance.» 
  38. ^ Roth, Andrew; Borger, Julian (21. februar 2022). «Ukraine: Putin orders troops into Donetsk and Luhansk on ‘peacekeeping duties’». The Guardian (engelsk). Besøkt 21. februar 2022. 
  39. ^ Rainford, Sarah (21. februar 2022). «Russia recognises Ukraine separatist regions as independent states». BBC (engelsk). Besøkt 21. februar 2022. 
  40. ^ Berg (Grafikk), NTB |, Brage Lie Jor, Kaja Storrøsten, Kjell Erik (21. februar 2022). «Anerkjenner områder som uavhengige». dagbladet.no (norsk). Besøkt 22. februar 2022. 
  41. ^ a b «Is Russia invading Ukraine and what will happen next?». the Guardian (engelsk). 22. februar 2022. Besøkt 22. februar 2022. «Putin has also sent his military on a “peacekeeping mission” to Ukraine, meaning that Russia will formally occupy sovereign Ukrainian territory for a second time following the 2014 annexation of Crimea. But in this case, Russia has not annexed the territories. A document signed by Putin on Monday also allows him to establish military bases or place missiles in the territories.» 
  42. ^ «Nyhetsstudio - Lavrov: - Ukraina har ingen rett på suverenitet». dagbladet (norsk). 22. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  43. ^ Zondag, Martin H. W. (21. februar 2022). «Putin har beordret soldater inn i Ukraina». NRK. Besøkt 24. februar 2022. 
  44. ^ «Ausland: Aktuelle Nachrichten | FAZ Politik». www.faz.net. Besøkt 23. februar 2022. 
  45. ^ Krantz, Andreas (24. februar 2022). «Russland angriper Ukraina». NRK. Besøkt 24. februar 2022. 
  46. ^ https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-has-invaded-ukraine-what-we-know-so-far
  47. ^ «Russia invades Ukraine as Putin declares war to ‘demilitarise’ neighbour». the Guardian (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  48. ^ «Joe Biden marshals U.S. allies as Europe faces darkest hour since WW2». Newsweek (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. «The U.S. and its allies have also warned that such an invasion would be a major conflict as around 150,000 to 190,000 Russian troops are amassed along Ukraine's borders. A military offensive of that size hasn't taken place in Europe since World War II.» 
  49. ^ «Airspace closed in Ukraine, western Russia as Putin orders attack». www.aljazeera.com (engelsk). Besøkt 24. februar 2022. 
  50. ^ Skifjeld, Anne (24. februar 2022). «Russland angriper Ukraina». NRK. Besøkt 24. februar 2022. 
  51. ^ a b «Russia’s war on Ukraine explained: a complete visual guide». the Guardian (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  52. ^ «War in Ukraine: where has Russia attacked?». the Guardian (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  53. ^ NTB (24. februar 2022). «Russland-forsker: Putin vil bruke makt for å oppnå regimeskifte». Nettavisen (norsk). Besøkt 24. februar 2022. 
  54. ^ «Kenya's UN ambassador slams Russia and compares Ukraine crisis to Africa's colonial past». CNN (engelsk). 23. februar 2022. Besøkt 1. mars 2022. 
  55. ^ Myklebust, Bjørn (21. februar 2022). «Norge fordømmer Russlands anerkjennelse av opprørsrepublikker». NRK. Besøkt 22. februar 2022. 
  56. ^ AS, TV 2 (22. februar 2022). «- Et alvorlig brudd på FN-pakten». TV 2 (norsk). Besøkt 22. februar 2022. 
  57. ^ CNN, Simone McCarthy. «As the West condemns Russia over Ukraine, Beijing strikes a different tone». CNN. Besøkt 22. februar 2022. 
  58. ^ CNN, Natasha Bertrand and Jennifer Hansler. «US alleges Russia planning false flag operation against Ukraine using 'graphic' video». CNN. Besøkt 22. februar 2022. 
  59. ^ Kolberg, Marit (18. februar 2022). «Biden: Russland kan angripe innen en uke». NRK. Besøkt 22. februar 2022. 
  60. ^ «Kenya's UN ambassador slams Russia and compares Ukraine crisis to Africa's colonial past». CNN (engelsk). 23. februar 2022. Besøkt 1. mars 2022. 
  61. ^ https://www.washingtonpost.com/world/2022/02/24/ukraine-taiwan-xi-putin
  62. ^ «Editorial | On Ukraine, Putin is looking backward with dreams of empire». The Toronto Star (engelsk). 23. februar 2022. ISSN 0319-0781. Besøkt 1. mars 2022. 
  63. ^ https://www.standardmedia.co.ke/national/article/2001438419/amb-martin-kimanis-full-speech-on-russia-ukraine-tension
  64. ^ Sanger, David E. (10. januar 2022). «In U.S.-Russia Talks, How Far Can Putin Turn Back the Clock?». The New York Times (engelsk). Washington D.C. ISSN 0362-4331. 
  65. ^ «Putin to mull options if West refuses guarantees on Ukraine». Associated Press (engelsk). 26. desember 2021. Arkivert fra originalen 22. januar 2022. Besøkt 21. januar 2022. 
  66. ^ Gongloff, Mark (13. januar 2022). «Putin Launches an Unwelcome Cold War Reboot». Bloomberg L.P. Arkivert fra originalen 21. januar 2022. Besøkt 21. januar 2022. 
  67. ^ «Germany halts Nord Stream 2 approval over Russian recognition of Ukraine ‘republics’». the Guardian (engelsk). 22. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  68. ^ «UK ministers plan tougher sanctions against Russia after PM criticised». the Guardian (engelsk). 22. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  69. ^ «Ukraine crisis: sanctions against Russia come at a cost to the west». the Guardian (engelsk). 22. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  70. ^ NTB, Stig Martin Solberg (23. februar 2022). «Land etter land innfører sanksjoner mot Russland». Nettavisen (norsk). Besøkt 23. februar 2022. 
  71. ^ "ICC says may investigate possible war crimes after Russian invasion of Ukraine", Reuters, 25. februar 2022
  72. ^ «Council of Europe suspends Russia’s rights of representation». www.coe.int (engelsk). Besøkt 25. februar 2022. 
  73. ^ «EBU statement regarding the participation of Russia in the Eurovision Song Contest 2022». Eurovision.tv (engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
  74. ^ Cooper, Camilla Guldahl (14. oktober 2021). «Budapest-memorandumet». Store norske leksikon. Besøkt 12. februar 2022. 
  75. ^ «Istanbul Document». www.osce.org (engelsk). Besøkt 12. februar 2022. 
  76. ^ Iulian, Chifu (2009). «Russia–Georgia War of August 2008: Ukrainian Approach» (PDF). The Russian Georgian War: A trilateral cognitive institutional approach of the crisis decision-making process. București: Editura Curtea Veche. s. 181. ISBN 978-973-1983-19-6. Arkivert fra originalen (PDF) 30. september 2018. Besøkt 21. februar 2016. «Conceptually, Russia sees Ukraine within the sphere of own “privileged interests”; in fact, it means a modernized version of Brezhnev’s doctrine of “limited sovereignty”, realized after the occupation of Czechoslovakia in 1968. The strategic vision of the Kremlin foresees that the sovereignty of Ukraine (and other states that do not belong to Russia’s sphere of “privileged interests”) can not be significantly wider than that of the members of Warsaw Pact prior to the collapse of “the socialist camp”. Correspondingly, the political approach of Russia towards Ukraine is built.» 
  77. ^ «Rada removes Yanukovych from office, schedules new elections for May 25». Interfax-Ukraine. 24. februar 2014. «Ukraine's Verkhovna Rada has decided to remove Ukrainian President Viktor Yanukovych from office and scheduled early presidential elections for May 25, 2014. The decisions were supported by 328 MPs at a parliament meeting on Saturday.» 
  78. ^ a b «Ukraine President Yanukovich impeached». Al Jazeera. 22. februar 2014. Arkivert fra originalen 6. februar 2015. Besøkt 25. februar 2015. 
  79. ^ Sindelar, Daisy (23. februar 2014). «Was Yanukovych's Ouster Constitutional?». Radio Free Europe. Arkivert fra originalen 29. juli 2020. Besøkt 25. februar 2014. «A majority of 328 lawmakers of the 450-seat parliament voted on February 22 to remove Yanukovych from power, citing as grounds his abandoning office and the deaths of more than 80 protesters and police in the past chaotic week of violence.» 
  80. ^ Feffer, John (14. mars 2014). «Who Are These 'People,' Anyway?». HuffPost. «At that point, his own party abandoned him and called for a vote to take place. Parliament then voted to remove Yanukovych from office by a margin of 328 to 0. There are 449 seats in the parliament, so there were some absences and abstentions, but the majority position was clear, and it included many deputies from Yanukovych's own party.» 
  81. ^ Polityuk, Pavel; Robinson, Matt (22. februar 2014). Roche, red. «Ukraine parliament removes Yanukovich, who flees Kiev in "coup"». Reuters. Gabriela Baczynska, Marcin Goettig, Peter Graff, Giles Elgood. Kyiv. Arkivert fra originalen 9. juni 2016. Besøkt 12. februar 2022. «Underscoring Ukraine’s regional divisions, leaders of Russian-speaking eastern provinces loyal to Yanukovich voted to challenge anti-Yanukovich steps by the central parliament.» 
  82. ^ Fisher, Max (3. september 2014). «Everything you need to know about the Ukraine crisis». Vox (engelsk). Arkivert fra originalen 22. januar 2022. Besøkt 24. januar 2022. 
  83. ^ Grytsenko, Oksana (12. april 2014). «Armed pro-Russian insurgents in Luhansk say they are ready for police raid». Kyiv Post. Lugansk. «The insurgents demand the authorities to stop an anti-terrorist operation against them and other separatists of Ukraine' southeast. They also want the Russian language to have official status as well a law allowing local referendums and legalization of their army. But their top aim is federalization of the country through all-Ukrainian referendum, one step from secession from the nation. “It should be a federation in the borders of Ukraine, but with the right to separate if people demand this,” Kariakin said, confident that 85 percent of people in Luhansk Oblast, Ukraine's seventh most populous with 2.2 million people, support him. Prime Minister Arseniy Yatsenyuk, in neighboring Donetsk on April 11, that local referendums are possible, but only to decide local issues. He also assured the residents of the mostly Russian-speaking southeast that the government would not revoke the current law on regional languages that, in fact, gives Russian official status in these regions.» 
  84. ^ Ragozin, Leonid. «Annexation of Crimea: A masterclass in political manipulation» (engelsk). Riga: Al Jazeera. Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 24. januar 2022. «Putin framed the invasion and eventual annexation of Crimea as an act of salvation rather than a clear violation of international law and turned a revolution which could have marked the end of his rule into a much-needed popularity booster – the wave of chauvinism triggered by the annexation of Crimea sent Putin’s approval ratings to an unbelievable 89 percent, while sidelining the opposition and giving him another five years of relatively trouble-free time at home.» 
  85. ^ NRK (22. februar 2022). «Drømmen om et imperium og stormaktsspill». NRK. Besøkt 22. februar 2022. 
  86. ^ Zondag, Martin H. W. (21. februar 2022). «Putin har beordret soldater inn i Ukraina». NRK. Besøkt 22. februar 2022. «Han påpeker samtidig at Russland siden 2014 har hatt en sterk uoffisiell militær tilstedeværelse i deler av Donetsk og Luhansk. Det betyr at det er noe usikkert hvor store praktiske konsekvenser den siste utviklingen har.» 
  87. ^ Mjaaland, Ola (22. februar 2022). «Forsker: Russland har fått det som de vil». NRK. Besøkt 22. februar 2022. «– Ukraina opplever at dette har blitt fremstilt som en borgerkrig i Ukraina, noe de mener det ikke er. De mener det er Russland som har kontrollert disse væpnede gruppene siden 2014, sier Flikke.» 
  88. ^ «Ukraine ceasefire agreed at Belarus talks». the Guardian (engelsk). 12. februar 2015. Besøkt 23. februar 2022. 
  89. ^ «Can Ukraine and Russia be persuaded to abide by Minsk accords?». the Guardian (engelsk). 9. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  90. ^ Vladimir, Putin (12. juli 2021). «Article by Vladimir Putin 'On the Historical Unity of Russians and Ukrainians'». The Kremlin. Arkivert fra originalen 25. januar 2021. «During the recent Direct Line, when I was asked about Russian-Ukrainian relations, I said that Russians and Ukrainians were one people – a single whole. These words were not driven by some short-term considerations or prompted by the current political context. It is what I have said on numerous occasions and what I firmly believe. I therefore feel it necessary to explain my position in detail and share my assessments of today's situation.» 
  91. ^ nyheter, Av NTB. «Historien om Ukraina – konflikten som aldri dør ut». Dagsavisen (norsk). Besøkt 12. februar 2022. 
  92. ^ Timothy D., Snyder (18. januar 2022). «How to think about war in Ukraine». Thinking about... (newsletter). Arkivert fra originalen 19. januar 2022. Besøkt 25. januar 2021. «Nationality is about the way that people in the present think about the what is to come. If Ukrainians regard themselves as a national community with a future together in a state, then the issue is settled. Historically speaking, the idea that a dictator in another country decides who is a nation and who is not is known as imperialism.» 
  93. ^ Edward, Lucas (15. september 2020). «Why Putin's history essay requires a rewrite». The Times. Arkivert fra originalen 25. januar 2022. Besøkt 25. januar 2022. 
  94. ^ Andrew, Roth (7. desember 2021). «Putin's Ukraine rhetoric driven by distorted view of neighbour». The Guardian. Moskva. Arkivert fra originalen 7. desember 2021. Besøkt 25. januar 2021. «Putin has threatened a broader war in Ukraine over Nato enlargement, demanding “legal guarantees” to ensure Ukraine does not join the military alliance or become a kind of “unofficial” member hosting troops or defence infrastructure. But that fear has gone hand-in-hand with chauvinistic bluster that indicates Moscow has a distorted view of modern Ukraine and the goals it wants to achieve there.» 
  95. ^ Peter, Dickinson; Melinda, Haring; Danylo, Lubkivsky; Alexander, Motyl; Brian, Whitmore; Oleksiy, Gontsjarenko; Jevhen, Fedtsjenko; Brian, Bonner; Taras, Kuzio (15. juli 2021). «Putin's new Ukraine essay reveals imperial ambitions». Atlantic Council. Arkivert fra originalen 15. juli 2021. Besøkt 25. januar 2021. «Vladimir Putin’s inaccurate and distorted claims are neither new nor surprising. They are just the latest example of gaslighting by the Kremlin leader. This, after all, is the man who famously told US President George W. Bush that Ukraine was not a real country during a widely reported exchange at the 2008 NATO summit in Bucharest. Putin’s claim that the “true sovereignty of Ukraine is possible only in partnership with Russia” is grotesquely disingenuous. For Ukraine, partnership with Russia has mainly meant subjugation by Russia.» 
  96. ^ Andrew, Wilson (23. desember 2021). «Russia and Ukraine: 'One People' as Putin Claims?». Royal United Services Institute. Arkivert fra originalen 24. januar 2022. Besøkt 25. januar 2022. «Putin’s key trope is that Ukrainians and Russians are ‘one people’, and he calls them both ‘Russian’. He starts with a myth of common origin: ‘Russians, Ukrainians and Belarusians are all descendants of Ancient Rus', which was the largest state in Europe’ from the 9th–13th centuries AD. Here, Putin uses the right word – Rus’ – not the modern word for ‘Russia’, which is Rossiya, a Hellenism only introduced in the 17th century.» 
  97. ^ Paul, Taylor (23. november 2021). «Ukraine: NATO's original sin». Politico. «This Bucharest summit decision perhaps marked the culmination of the “unipolar moment,” when the U.S. believed it could reshape the world along Western lines, ignoring warnings by leaders like former French President Jacques Chirac, that “Russia should not be humiliated,” and German Chancellor Angela Merkel, that Moscow’s “legitimate security interests” should be taken into account. The result heightened Kremlin’s fears of encirclement and of losing the strategic depth that enabled Russia to prevail over Western invaders twice in two centuries — Napoleon in 1812 and Hitler from 1941 to 1945. It also failed to enhance the security of Georgia or Ukraine — no amount of assurances that NATO is not a threat to Russia, that its purpose is purely defensive or that none of its weapons would ever be used except in response to an attack could assuage Moscow.» 
  98. ^ Jonathan, Guyer (27. januar 2022). «How America's NATO expansion obsession plays into the Ukraine crisis». Vox. «Ukraine is a former Soviet republic. It isn’t joining NATO anytime soon, and President Joe Biden has said as much. Still, NATO’s open-door policy — the alliance’s foundational principle that any qualified European country could join — cuts both ways. To the West, it’s a statement of autonomy; to Russia, it’s a threat. The core of the NATO treaty is Article 5, a commitment that an attack on any country is treated as an attack on the entire alliance — meaning any Russian military engagement with a hypothetical NATO-member Ukraine would theoretically bring Moscow into conflict with the US, the UK, France, and the 27 other NATO members.» 
  99. ^ Matthew, Lee; Lorne, Cook (7. januar 2022). «US, NATO rule out halt to expansion, reject Russian demands». AP News (engelsk). Associated Press. Arkivert fra originalen 24. januar 2022. Besøkt 24. januar 2022. «Their comments amounted to a complete dismissal of a key part of Russian President Vladimir Putin’s demands for easing tensions with Ukraine. Putin wants NATO to halt membership plans for all countries, including Ukraine. The former Soviet republic is unlikely to join the alliance in the foreseeable future, but NATO nations won’t rule it out.» 
  100. ^ Agencies (13. september 2014). «Putin wants to destroy Ukraine and restore Soviet Union, says Yatseniuk». the Guardian (engelsk). Besøkt 12. februar 2022. 
  101. ^ «Vladimir Putin: The rebuilding of ‘Soviet’ Russia». BBC News (engelsk). 28. mars 2014. Besøkt 12. februar 2022. 
  102. ^ Rubin, Trudy. «Putin wants to reestablish the Russian empire. Can NATO stop him without war?» (engelsk). The Philadelphia Inquirer. Besøkt 12. februar 2022. 
  103. ^ «Lithuanian president: Russia’s attempts to create ‘zones of influence’ will not be tolerated». lrt.lt (engelsk). 20. desember 2021. Besøkt 12. februar 2022. 
  104. ^ «In push for equal NATO status, Poland asks for flashpoint troops». Reuters (engelsk). 20. juni 2016. Besøkt 12. februar 2022. 
  105. ^ Kruse, Jan Espen (14. februar 2022). «Krigsfrykt i Ukraina: Putins argumenter for og mot å angripe». NRK. Besøkt 16. januar 2024. 
  106. ^ «Is Russia invading Ukraine and what will happen next?». the Guardian (engelsk). 22. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  107. ^ a b Jarslett, Yngve (14. november 2019). «Ukrainas forsvar». Store norske leksikon. Besøkt 24. februar 2022. 
  108. ^ a b Paust, Thomas (26. januar 2022). «Putin slo til bare dager etter OL i 2014. Spørsmålet er om det samme skjer i år». Nettavisen (norsk). Besøkt 24. februar 2022. 
  109. ^ «War in Ukraine: where has Russia attacked?». the Guardian (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  110. ^ a b «Russia-Ukraine crisis: How big are their militaries?». Sky News (engelsk). Besøkt 24. februar 2022. 
  111. ^ «Why didn't the U.S. provide Ukraine with a better air defense system?». NBC News (engelsk). 23. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022.