Terrorangrepene i Norge 2011

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Terrorangrepene i Norge 2011
Eksplosjonen i Oslo Sentrum den 22. juli 2011
Oslo sett fra nord en halvtime etter det første angrepet.
Sted: Oslo 59°54′54,76″N 10°44′46,03″Ø[1] og Utøya 60°1′25″N 10°14′53″Ø
Mål: Arbeiderpartiet[2]
Dato: 22. juli 2011
15.25–18.32(34)
Tidssone: CEST (UTC+1)
Angrepsmetode: Bilbombe[3](Oslo)
Skyting (Utøya)
Våpen: Ruger Mini-14
Glock 34 pistol[4]
Antall døde: Oslo: 8[5]
Utøya: 69[5]
Totalt: 77[5][6]
Antall skadde: Oslo: 200 (79 til legevakt, 13 på sykehus)[7][8]
Utøya: 33 skutt, totalt 60 (5 til legevakt, 55 på sykehus hvorav 1 døde senere)[7][8]
Gjerningsperson(er): Anders Behring Breivik

Terrorangrepene i Norge 2011 var to sekvensielle terrorangrep som fredag den 22. juli 2011 ble gjennomført av Anders Behring Breivik mot statsforvaltningen, tilfeldige sivile i Oslo samt en sommerleir arrangert av Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) på Utøya i Buskerud. Til sammen mistet 77 mennesker livet i angrepene.

Det første terrorangrepet ble utført klokken 15.25, da en bilbombe detonerte i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Eksplosjonen drepte åtte mennesker, såret et tredvetall og påførte blant annet Statsministerens kontor og en rekke departementer omfattende skader.[3][9]

Det andre angrepet kom knapt to timer senere, i form av en skytemassakre på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud, hvor AUF – Arbeiderpartiets (Ap) ungdomsorganisasjon – arrangerte sin årlige sommerleir. Forkledd som politi tok Breivik livet av 69 leirdeltagere og såret 66, før han, etter om lag 70 minutt, ble anholdt av Politiets beredskapstropp.

Politiske ledere fra hele verden uttrykte snart sin fordømmelse av angrepene og støtte til Norge, og i ukene som fulgte deltok hundretusener av nordmenn i markeringer for å vise medfølelse med de rammede og uttrykke avsky for terroristens handlinger.[10]

Den da 32-årige Breivik erkjente umiddelbart å ha planlagt og utført terrorhandlingene, og ble tiltalt i saken den 7. mars 2012.[11][12][13] Den 24. august samme år ble han i Oslo tingrett dømt til 21 års forvaring.[14]

I august 2012 konkluderte rapporten fra 22. juli-kommisjonen med at angrepet på regjeringskvartalet kunne ha vært forhindret, at myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet og at beredskapen burde ha vært bedre.[15]

Motiv og planlegging[rediger | rediger kilde]

For å presentere sin oppfatning av og visjon for Vest-Europa for omverdenen, distribuerte Breivik få timer før anslagene et egenprodusert kompendium kalt 2083 – A European Declaration of Independence. Det ideologiske innholdet i dette manifestet blir ansett for høyreekstremt og militant. I avhør skal han ifølge forsvarsadvokat Geir Lippestad ha forklart at angrepene hadde som mål å «redde Norge og Vest-Europa fra kulturmarxistene og en muslimsk overtagelse». Det var også Breiviks intensjon å «gi et kraftig signal til folket» ved å «påføre Arbeiderpartiet ‘størst mulig tap’ slik at dette for fremtiden ville ‘strupe ny rekruttering’».[2]

Tore Bjørgo ved Politihøgskolen har studert avhørene av Breivik. Breivik hadde en ytre fiende (muslimer) og en indre fiende, «forræderne», først og fremst representert ved Arbeiderpartiet. Ifølge Bjørgo valgte Breivik å ikke angripe muslimer fordi han så hvordan drapet på Benjamin Hermansen skapte en sympatibølge for innvandrere og motstand mot høyreekstreme. Han hadde opprinnelig planlagt tre bilbomber og flere skyteaksjoner, men han rakk å få ferdig bare en bombe. Breivik ga derfor opp å plassere bilbomber ved Arbeiderpartiets hovedkontor og ved slottet. Det opprinnelige målet for skyteaksjonen var SKUP-konferansen og Arbeiderpartiets landsmøte i april. AUF-leiren på Utøya og Gro Harlem Brundtlands deltakelse 22. juli var dermed det eneste gjenstående interresante mål den sommeren, ifølge Bjørgo.[16]

Angrepene[rediger | rediger kilde]

Satellittbilde av osloområdet med pekere til Regjeringskvartalet i Oslo, Utøya og Hønefoss politistasjon.

De to angrepene ble ikke umiddelbart knyttet sammen, men den siktede Breivik erkjente i avhør med politiet at han gjennomførte begge angrepene.

De bilene Breivik benyttet i forbindelse med angrepene, en Fiat Doblo og en Volkswagen Crafter, var begge observert ved bomstasjoner utenfor Oslo dager før angrepene.[17]

Bombeangrepet på regjeringskvartalet[rediger | rediger kilde]

Skjematisk fremstilling av den antatte plassering av sprengstoffladningen i Regjeringskvartalet mellom R4 (OED og NHD), H- og S-blokken (hhv. SMK og Justisdepartementet, Helsedepartementet og Arbeidsdepartementet). De fleste av bygningens vinduer ble knust av eksplosjonen. Fra R4 steg det opp kraftig røyk. (Ill.: André Savik)

Klokken 15.25 den 22. juli 2011 detonerte en bilbombe plassert i en Volkswagen CrafterEinar Gerhardsens plass i Grubbegata i Oslo Sentrum.[3] Bilen sto foran Høyblokken i regjeringskvartalet i Oslo.[3] Eksplosjonen skapte en stor trykkbølge og gjorde omfattende ødeleggelser. Åtte personer ble drept, og omtrent 200 skadet.[18]

Ødeleggelsene var store på Olje- og energi-, samt Nærings- og handelsdepartementet i Oslo

I bygningene rundt plassen holder Statsministerens kontor, Landbruksdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og politidepartementet, Arbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet til, og i umiddelbar nærhet ligger Høyesterett og Verdens Gang. Vinduer ble knust helt til Grensen og Storgaten.[19]

To minutter før eksplosjonen ble en på dette tidsunkt uidentifisert person observert ved en varebil samme sted. Gjerningsmannen, senere identifisert som Anders Behring Breivik, ble filmet av overvåkningskameraer under flukten. Fra vaktmannskaper kom det melding om en gjerningsmann iført uniform som hadde forlatt varebilen før den sprengte: «Han hadde våpen i hånda, og ble beskrevet som noe mørkere i huden enn nordmenn flest».[20]

Massakren på Utøya[rediger | rediger kilde]

Utøya er her markert med en rød sirkel der den ligger i Tyrifjorden i Buskerud.

Utdypende artikkel: Massedrapene på Utøya

Allerede før bilbomben hadde detonert i regjeringskvartalet, var Breivik på vei mot Utøya med sin innleide Fiat. En bilulykke på Skøyen førte til at han måtte velge Europavei 16 istedenfor 18.[17]

Skytingen på sommerleiren til Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya begynte den 22. juli 2011 kl. 17.22.[21]

Attentatmannen var utkledd som politimann, og etter å ha vist (falsk) legitimasjon ble han skysset med MS «Thorbjørn» ut til Utøya for angivelig å utføre en rutinekontroll i forbindelse med bombeangrepet i Oslo tidligere på dagen. Han ankom til Utøykaia[22] i en sølvgrå varebil, iført en skuddsikker vest og bevæpnet med en pistol og et gevær med kikkertsikte.[23] Kort etter at han var satt i land på øya skal han ha begynt å avfyre skudd.[24][25] Oslo politidistrikt ble informert om situasjonen på Utøya.[24] Skytingen fant sted omkring to timer etter bombeeksplosjonen i Oslo, men det var ikke umiddelbart mulig å bekrefte om disse to angrepene hadde noe med hverandre å gjøre.

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland hadde samme dag holdt et innlegg om sin politiske karriere for deltagerne på sommerleiren. Statsminister Jens Stoltenberg hadde planer om å besøke Utøya den 23. juli og holde tale kl. 11.00[26]

Forskjellige kilder oppga at det var mellom 560 og 700 ungdommer på Utøya da gjerningsmannen tok seg over og startet å skyte. Mange flyktet ved å svømme over til fastlandet og over 200 ble hentet opp av vannet av småbåter, hovedsakelig ført av ferierende.[27]

Utøya sett fra Utvika på fastlandet. Blomster og lys er her blitt lagt ned til minne om de omkomne.

Beredskapstroppen gikk i land på øya og Nordre Buskerud politidistrikt bekreftet kl. 19.20 at de hadde arrestert én antatt gjerningsmann.[24][28][29][30] Forsvarets bombegruppe reiste også til øya for å lete etter eksplosiver.[30]

NTB meldte den 22. juli fra Søndre Buskerud politidistrikt at det var registrert ni eller ti drepte eller omkomne ved drukning.[31] Rikshospitalet og sykehus i distriktet mottok skadde.

Tallene ble kraftig oppjustert på en pressekonferanse kl. 03.50 natt til lørdag. Politidirektør Øystein Mæland oppga da at tallet på døde var på over 80, og at det kunne øke noe.[32][33] Noen av ungdommene oppga å ha hørt skudd fra to forskjellige steder, og var derfor overbevist om at det var mer enn én gjerningsmann. Den andre gjerningsmannen skal ha sett norsk ut, hatt brunt hår og vært ca. 180 cm høy.[34]

69 personer ble drept under skytedramaet på Utøya. Videre ble totalt 58 personer bragt til sykehus. Ringerike sykehus mottok og behandlet 35, Bærum sykehus 7, Drammen sykehus 1 og Ullevål sykehus 15 skadde personer.[35] 33 hadde skuddskader, resten ble behandlet blant annet for nedkjøling etter den lange svømmeturen og opphold i vannet.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Det sentrale Oslo, dagen etter bombingen.
15.16 – En Volkswagen Crafter lastet med ca. 935 kg sprengstoff ble parkert utenfor hovedinngangen til Høyblokken i regjeringskvartalet i Oslo sentrum.[15]
15.25:22 – Bilbomben detonerte.[36]
15.27 – Som det første nyhetsmedium bragte P4 en ekstraordinær nyhetssending, med Breivik blant lytterne.[37]
15.28 – Den første politipatruljen ankom til regjeringskvartalet.
15.30 – I P4s påfølgende nyhetssending kom det fram av reporter Katrine Berg Tollefsen at en bombe har eksplodert ved "Høyblokken" og at bygningen ikke har rast sammen, dette får Breivik med seg.[38]
15.58 – Det ble bekreftet via NTB at statsminister Jens Stoltenberg var i sikkerhet og ikke rammet av eksplosjonen.
16.55 – Anders Behring Breivik ankom til Utøykaia i en sølvgrå Fiat Doblo, og ba om skyss til Utøya med fergen MS «Thorbjørn».
17.17 – Breivik gikk i land på Utøya.
17.21 – Breivik løsnet de første skuddene.[15][21]
17.25 – MS «Thorbjørn» la fra Utøya med ni personer ombord, deriblant AUF-leder Eskil Pedersen.[39]
17.26 – Nordre Buskerud politidistrikt mottok melding om skyting på Utøya.[40]
17.33 – Første enhet fra Beredskapstroppen dro fra Oslo mot Utøya.
17.38 – Første enhet fra Hønefoss politistasjon dro mot Utøya.[15]
17.52 – Politipatruljen fra Hønefoss ankom til Utøykaia, men måtte vente på «egnet båt».[15][40]
18.07 – Beredskapstroppen ankom til avtalt oppmøtested ved Storøya.[41]
18.27 – Beredskapstroppen gikk i land på Utøya.[15]
18.34 – Breivik ble pågrepet på sydspissen av øya.[42][43]

Virkninger[rediger | rediger kilde]

Ofre[rediger | rediger kilde]

Totalt omkom 77 personer, derav 69 på Utøya og 8 i regjeringskvartalet.[7]

I underkant av to timer etter eksplosjonen bekreftet politiet at det var flere døde og sårede i regjeringskvartalet og senere på dagen ble det bekreftet syv omkomne fra angrepet. Samme kveld meldte Nordre Buskerud politidistrikt at det var ti drepte på Utøya, men den påfølgende natten oppjusterte politidirektør Øystein Mæland dette antallet til 80 omkomne. Lørdag morgen oppjusterte politiet antall drepte på Utøya til 84, dermed totalt 91 omkomne.

To dager senere nedjusterte politiet antallet til 68 drepte på Utøya og oppjusterte antallet i regjeringskvartalet til 8 omkomne, dermed totalt 76 personer.[44] Noen dager senere ble dette tallet oppjustert ytterligere med en person til totalt 77 omkomne. Regjeringen vedtok at staten skulle dekke utgifter i forbindelse med gravferd og minnesamvær for alle de omkomne, men at det ikke skulle være begravelser på statens bekostning. Statsministeren uttalte også at ofrene av angrepene hadde krav på voldsoffererstatning.[45]

Sårede[rediger | rediger kilde]

Mange ble såret, både psykisk og fysisk.[18] I Oslo ble 200 skadet,[7] hvorav 79 ble bragt til legevakt og 13 til sykehus.[8] 58 personer ble brakt til sykehus etter skytingen på Utøya[46] Påtalemyndigheten mener det befant seg omtrent 325 personer i livsfare da bomben gikk av i Oslo, 75 i øyeblikkelig nærhet og 250 personer i bygningene.[18]

Materielle skader[rediger | rediger kilde]

Knuste vindusruter og kontorer i Høyblokken i regjeringskvartalet etter bomben.

Etter eksplosjonen brant det i Grubbegata bak Statsministerens kontor. I denne gata pågikk det byggearbeider.[47] Ifølge TV 2 var de fleste vinduene knust og gatene fulle av bygningsdeler. Vinduer ble knust i hele området, og tildels ganske langt unna. Etter noen dager fikk man anledning til å undersøke de hardest rammede bygningenes struktur og fundamentering, og det kan være såpass ubeskadiget at for eksempel H-blokken ikke skulle fryktes å være nedrivingstrengende. Hadde ikke gjerningsmannen uforvarende parkert bombebilen over et underjordisk garasjeanlegg, ville formodentlig mye mer av sprengkraften vært over bakkenivå. Det kunne i verste fall ha fått høyblokken til å rase sammen.

Oslo Handelsstands Forening, som representerer mange butikker i Oslo anslo at rundt 1 000 butikker og serveringssteder var rammet direkte av bomben, og de venter også at noen vil gå konkurs som følge av ødelagt lokale og varer, samt kundemangel i de avsperrede områdene.[48]

I politikk[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 som ble avholdt i september, skulle de politiske partiene begynne sin valgkamp i kommunene med blant annet skoledebatter på begynnelsen av skoleåret. Som følge av terrorhandlingene ble man enig om å utsette valgkampstarten til midten av august.[49] I dagene etter angrepet ble det meldt om stor pågang av nye medlemmer til de fleste ungdomspartiene i Norge. Fem dager etter angrepet hadde Unge Høyre fått 40 nye medlemmer, Fremskrittspartiets ungdom (FpU) fikk 30 nye medlemmer i samme tidsrommet og Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) melder om et «betydelig antall nye medlemmer».

Det plutselige engasjementet ble sett på som en reaksjon mot det Breivik ønsket å oppnå.[50] 27. juli avgjorde regjeringen, med støtte fra alle de andre politiske partieneStortinget, at det skulle nedsettes en uavhengig kommisjon for å gi svar på hva som skjedde på angrepsdagen 22. juli. Rapporten skulle fremlegges for statsministeren, for siden å bli en stortingsmelding. Kommisjonen fikk navnet 22. juli-kommisjonen. Alexandra Bech Gjørv ble oppnevnt som leder for kommisjonen bestående av totalt ti personer.[51][52]

Regjeringen vedtok også at staten skulle gi tilskudd til dekning av utgifter i forbindelse med gravferd og minnesamvær. Kostnader knyttet til reiseutgifter i forbindelse med den nasjonale minnemarkeringen i Oslo ville bli dekket. Statsministeren sa på pressekonferansen at ofrene for de grusomme handlingene har krav på voldsoffererstatning og at beslutningen var en forskuttering av disse vedtakene.

Markering og støttegruppe[rediger | rediger kilde]

De pårørende av ofrene etter terrorangrepene dannet Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene med Trond Henry Blattmann som styreleder. Tre dager etter angrepene, mandag 25. juli, innledet Jens Stoltenberg ett minutts stillhet klokken 12 på Universitetsplassen i Oslo. Alle de andre nordiske landene markerte også dette minuttet. Gjennom opprinnelig private initiativ i sosiale medier som Facebook ble det planlagt fakkeltog (rosetog i Oslo) i mange norske byer samme kveld. Over 200 000 deltok i Oslo.[53][54]

30. juli 2011 arrangerte NRK minnekonserten Mitt lille land i Oslo domkirke (med navn etter sangen Mitt lille land, som ble svært populær etter terrorangrepene). 21. august 2011 arrangerte regjeringen den nasjonale minnemarkeringen i Oslo. På ettsårsdagen 22. juli 2012 ble det arrangert minnemarkeringer, blant annet minnemarkeringen på Rådhusplassen i Oslo, hvor 50 000 møtte opp. Toårsdagen markeres i 2013 med arrangementer i bl.a. Regjeringskvartalet.

2011 Norway attacks flower march.jpg
Blomstermarsjen i Oslo Sentrum mandag 25. juli 2011 i etterkant av terrorangrepet i Norge 2011. Bildet ble tatt fra sørsiden av Oslo rådhus.

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Innenlands[rediger | rediger kilde]

Tente lys og blomster utenfor Oslo domkirke kvelden den 23. juli
Sørgende legger ned blomster utenfor Oslo domkirke den 25. juli