Utøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Utøya
Utøya from Utstranda.jpg
Utøya sett fra Utstranda vinterstid.
Geografi
PlasseringTyrifjorden
Areal 0,12 km²
Lengde 0,52 km
Bredde 0,33 km
Høyeste punkt89 moh.
Administrasjon
LandNorge Norge
FylkeViken
LandArbeidernes ungdomsfylking
Nettsted Utøya
Posisjon

Utøya
60°01′25″N 10°14′53″Ø

Utøya er en øy i Tyrifjorden i Hole kommune i Viken som eies av Arbeidernes ungdomsfylking (AUF). Øya er på 120 dekar og ligger cirka 550 meter fra fastlandet, utenfor Utstranda. Eiendommen har boliger, samt områder for parkering på fastlandet ved Utøykaia.

Øya ble gitt i jubileumsgave den 28. august 1950 av Oslo og Akershus faglige samorganisasjon. Den drives kommersielt av Utøya AS. AUF arranger årlig politisk sommerleir på øya. Øya leies også ut til diverse andre ungdomspartier og politiske ungdomsorganisasjoner. Etter terroraksjonen har det blitt reist nye bygg på øya. Kafebygget, der mange mistet livet, blir bevart.[1] I 2015 ble øya for første gang brukt til AUF-sommerleir etter terroraksjonen.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utøya ble i 1898 kjøpt av tidligere forsvars- og statsminister Jens Kristian Bratlie (H) til bruk som sin personlige sommerbolig. Han hadde i tillegg til å være en konservativ høyrepolitiker også en imponerende millitærkarriere, og ble etterhvert en del av kretsen rundt Vidkun Quisling. Bratlie solgte i 1933 eiendommen til arbeiderbevegelsen[3]. Øya ble da brukt som feriekoloni[4] for fattige barn og unge fra arbeiderklassen i Oslo. Sommeren 1936 oppholdt Leo Trotskij, som var flyktning i Norge, seg et par uker på Utøya. Blant annet besøkte finansminister Adolf Indrebø Trotskij på Utøya[5][6].

Sommeren 1941 ble store deler av norsk samfunnsliv, fagbevegelsen inkludert, nazifisert. Samtidig fortsatte feriekolonien på Utøya, nå i NS-regi, og i juli samme år besøkte flere fremtredende NS-folk Utøya [7].

I 1950 blir Utøya gitt i jubileumsgave fra Oslo og Akershus faglige samorganisasjon til AUF. Formann i jubileumskomiteen, tidligere statsminister Einar Gerhardsen, var sentral i overrekkelsen av Utøya. I det øyeblikk AUF overtok øya, ble det innledet et omfattende dugnadsarbeid – en tradisjon som blitt en del av identiteten til øya[8].

Terroraksjonen i 2011[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Massedrapene på Utøya

Etter bombeangrepet på regjeringskvartalet i Oslo sentrum 22. juli 2011 gjennomførte Anders Behring Breivik, utkledd som politimann, en massakre på øya. Han ble skysset ut dit av MS «Thorbjørn» for en påstått rutinekontroll. På det tidspunktet skytingen startet var det 564 personer på øya i forbindelse med den årlige sommerleiren. 69 av disse mistet livet. 67 ble skutt og drept, og to døde i forsøket på å unnslippe, én etter fall fra en av klippene på Utøyas vestside, mens én druknet.[6][9][10]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skafjeld, Anette (23. februar 2015). «Nye Utøya tar form». NRK. Besøkt 18. februar 2021. 
  2. ^ Oldeide, Roger (6. august 2015). «AUF klare for Utøya: – Tida er moden nå». NRK. Besøkt 18. februar 2021. 
  3. ^ Bergens tidende magasinet 21.juli 2012 s.13.
  4. ^ Giske, Trond og Jo Stein Moen: Barnas og Trotskijs øy. Utdrag fra bok, trykt i Dagsavisen 17.november 2012.
  5. ^ Giske, Trond og Jo Stein Moen: Barnas og Trotskijs øy. Utdrag fra bok, trykt i Dagsavisen 17.november 2012. Opplysningene om Trotskij er sitert fra Aftenposten 5.august 1936.
  6. ^ a b «Turist på Utøya». NRK. 26. oktober 2019. 
  7. ^ «Historien om Utøya». historien_om_utoya (engelsk). Besøkt 16. august 2022. 
  8. ^ «Historien om Utøya». historien_om_utoya (engelsk). Besøkt 16. august 2022. 
  9. ^ «Dette er Breivik-tiltalen». NRK. 15. april 2012. 
  10. ^ «Tiltalen i 22.7-rettssaken». NRK. 12. april 2012. 
  11. ^ Karstensen, Heidi Elisabeth Odde (2. juli 2014). «AUF lar kafébygget på Utøya stå». NRK. Besøkt 18. desember 2021. 
  12. ^ Skipperø, Av Petter Johansen; journalist. «Dette skjedde den 22. juli for ti år siden». Klar Tale (norsk). Besøkt 18. desember 2021. «Tretten personer blir drept inne i kafébygget.» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]