Sosiologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sosiologi er studiet av sosial atferd og sosiale fellesskap, inkludert deres opphav, utvikling, organisering, nettverk og institusjoner.[1] Som samfunnsvitenskapelig fag bruker sosiologien ulike metoder innenfor empiriske undersøkelser og kritiske analyser for å skaffe kunnskap om sosial orden, sosial uorden og sosial endring. Faget er bredt, og studerer mange ulike deler av samfunnet og interaksjoner mellom mennesker. Også metodisk er faget kjennetegnet av bredde; sosiologi kan spenne fra teoretisk arbeid som ligger nær opp til filosofi til svært kvantitativt orientert forskning som bygger mye på statistikk. Begrepet sosiologi ble skapt av Auguste Comte, som så for seg en ny vitenskap som omfattet både historie, psykologi og økonomi, og bandt dem sammen til en sammenhengende helhet.

Definisjon og avgrensning[rediger | rediger kilde]

Det finnes et mangfold av forklaringer som forsøker å definere hva sosiologi er og hvilke fenomener faget studerer. Professor i sosiologi Per Morten Schiefloe presenterer en tredelt, kortfattet forklaring[2]:

  • Sosiologien er et fag der man studerer og prøver å forstå hvordan samfunnet er bygd opp og fungerer. Man prøver også å si noe om hvorfor og hvordan samfunnet forandrer seg.
  • I sosiologien arbeides det med spørsmål som dreier seg om hvordan mennesker ordner seg når de går sammen i grupper, nettverk eller organisasjoner, og om egenskaper og virkemåter ved ulike typer av slike sammenslutninger.
  • Sosiologien er opptatt av å forstå enkeltmenneskers atferd og situasjon, sett i sammenheng med de mellommenneskelige omgivelsene og det samfunnet de er en del av.

En vanlig forståelse av sosiologi er at faget er en studie av mennesket i samfunnet og samfunnet i mennesket. Dette innebærer at man studerer hvordan mennesker påvirker samfunn, og hvordan samfunn påvirker enkeltmennesker gjennom ulike sosialiseringsprosesser. Sosiologien studerer altså interaksjonsprosesser mellom individer og grupper. [3]

En annen forklaring av sosiologi fremhever at faget er en refleksjon over moderniteten. Sosiologien forstås da som et verktøy for å studere samtiden, som innebærer at faget vil utvikle seg og være dynamisk. Mange sosiologiske teoretikere har beskjeftiget seg med studiet av moderniteten og samtiden. Slike analyser er tydelige allerede blant tidlige teoretikere som Karl Marx, Georg Simmel, Émile Durkheim og Max Weber. I nyere tid regnes Anthony Giddens som en av de mest betydningsfulle bidragsyterne til studiet av moderniteten.[4]

Sosiologiens analysenivåer deles inn i tre deler, der man prøver å forstå samfunnet ut ifra mikronivå (individene), mesonivå (grupperinger og fellesskap) og endelig makronivået (hele samfunnet). Sosiologiens oppgave regnes som å beskrive de sosiale relasjonenes struktur, funksjoner og utvikling. Det sosiologiske arbeidet består derfor i å undersøke samfunnet, i alle dets deler, og så prøve å skape et mest mulig helhetlig bilde ut av det gjennom teori og metode.

Betegnelsen sosiolog kan enten brukes om personer som er aktive innen sosiologisk forskning, eller om personer som minst har høyere grads eksamen i sosiologi.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sosiologi er et relativt nytt fag sammenlignet med andre samfunnsvitenskaper som økonomi, antropologi, statsvitenskap og psykologi.

Uttrykket sosiologi ble skapt av Auguste Comte.[5] Comte så for seg en ny vitenskap som inkluderte både historie, psykologi og økonomi; sosiologien skulle binde sammen all annen vitenskap til en sammenhengede helhet. Han fremhevet arbeidsdelingen, språket og religionen som samfunnets grunnleggende elementer: arbeidsdelingen skapte avhengighet, språket muliggjorde læring og religionen la grunnlag for fellesskap og mening.[trenger referanse]

Comtes sosiologiske syn var preget av opplysningstiden. Han hevdet at hele menneskeheten passer de samme historiske trinnene. Hvis man klarte å forstå dette, mente Comte at man kunne forebygge og rette på mange av samfunnets negative sider.

I stedet for å erstatte de andre fagene endte sosiologien opp blant dem, med sin egen distinkte metode for å forklare verden.

Eilert Sundt regnes som den første norske sosiologen.[6]

Retninger[rediger | rediger kilde]

Sosiologifaget er bredt, ved at det ikke begrenser seg til å studere én bestemt del av samfunnet eller enkeltprosesser som foregår blant mennesker. Ofte vil sosiologien studere områder der andre vitenskaper og fag er mer spesialiserte. Noen retninger innen sosiologien samler kunnskaper fra andre fag for å få et integrert og helhetlig bilde av samfunnet. Overgangene til andre fagdisipliner markeres ofte med det som betegnes som bindestrekssosiologi som for eksempel utdanningssosiologi (grenser mot pedagogikk) og kultursosiologi (grenser mot sosialantropologi).

Noen av retningene er:

  • Familiesosiologi er studiet av familien som institusjon og arena for sosialisering
  • Kultursosiologi er studiet av kultur, ofte forstått som de symbolske kodene som blir brukt av medlemmer av samfunnet. En av de mest innflytelsesrike kultursosiologene er Pierre Bourdieu.
  • Utdanningssosiologi bruker sosiologiske teorier og empiriske metoder for blant annet å forstå mønstre innenfor utdanningsvalg. Sentrale begreper innen utdanningssosiologien er sosial bakgrunn, sosial klasse, sosial kapital, kjønn, familiemønstre og etnisitet.[7]
  • Funksjonalisme (sosiologi) betegner i samfunnsforskning oppfattelsen at institusjoner og kollektive handlemønstre bør forklares med henvisning til deres funksjon eller rolle innenfor en større sosial sammenheng.
  • Sosialpsykologi er et felt i skjæringspunktet mellom psykologi og sosiologi. Psykologien har tradisjonelt vært opptatt av å beskrive enkeltmennesket, mens sosiologien har vært opptatt av å beskrive grupper av mennesker.
  • Økonomisk sosiologi handler om hvordan menneskers økonomi påvirker deres måte å delta i samfunnet på. Økonomisk makt er sentralt.
  • Politisk sosiologi ligger i grenseområdet mellom sosiologi og statsvitenskap og tar for seg innvirkningen fra kulturen og de sosiale strukturene på politisk adferd og på de politiske institusjonene.
  • Historisk sosiologi innebærer studier av historiske emner med bruk av en sosiologisk tilnærming. Dette medfører tverrfaglig samarbeid mellom historie og sosiologi, der historikere gjør bruk av sosiologiske begreper, teorier og modeller, mens sosiologer tar opp historiske emner med sine tradisjonelle metoder. Man bruker altså den samme forklaringslogikken og studerer de samme struktureringsprosessene.
  • Mediesosiologi er det vitenskapelige faget som tar for seg medienes rolle i samfunnet og hvordan mediene spiller en rolle for relasjoner mellom mennesker og grupper som utgjør samfunnet.
  • Rettssosiologi er et forskningsområde i krysningsfeltet mellom rettsvitenskap og samfunnsvitenskap, som vanligvis regnes enten som en tverrfaglig tilnærming innen rettsvitenskapen eller som en gren av sosiologien.

Sosiologer[rediger | rediger kilde]

Den norske sosiologen Johan Galtung

Kjente internasjonale sosiologer inkluderer Theodor W. Adorno, Louis Althusser, Zygmunt Bauman, Reinhard Bendix, Peter Blau, Pierre Bourdieu, Auguste Comte, Charles Horton Cooley, Ralf Dahrendorf, Émile Durkheim, Norbert Elias, Friedrich Engels, Harold Garfinkel, Anthony Giddens, Erving Goffman, Jürgen Habermas, David Harvey, Ibn Khaldun, David Lockwood, Niklas Luhmann, Karl Mannheim,Karl Marx, Marcel Mauss, Robert K. Merton, C. Wright Mills, Vilfredo Pareto, Robert E. Park, Talcott Parsons, Pierre Guillaume Frédéric le Play, John Rex, Georg Simmel, Albion Woodbury Small, Pitirim Sorokin, Ferdinand Tönnies, Bertram Dybwad Brochmann Peter Wagner og Max Weber.

Kjente norske sosiologer inkluderer Johan Galtung, Vilhelm Aubert, Ewald Bosse, Jon Elster, Gudmund Hernes, Sverre Lysgaard, Peter A. Munch, Dag Østerberg, Per Otnes, Eilert Sundt.

Publisering[rediger | rediger kilde]

Innen sosiologi det både vanlig å skrive bøker og publisere vitenskapelige artikler i tidsskrifter eller antologier. Noen forskere skriver mest bøker (monografier), mens andre bare skriver artikler. De siste årene har artikler blitt mer vanlige enn bøker i mange land, bl.a. Norge.

Noen av de mest anerkjente generelle tidsskriftene innen faget internasjonalt er:

Det mest sentrale nordiske tidsskriftet er Acta Sociologica. Norske tidsskrifter innen faget er Sosiologisk tidsskrift, Sosiologi i dag og Sosiologisk årbok.

Det finnes mange mer spesialiserte tidsskrifter som fokuserer på bestemte områder av sosiologien, og i tillegg publiserer sosiologer også forskningsresultater i mer generelle samfunnsvitenskapelige tidsskrifter (i Norge f.eks. Tidsskrift for samfunnsforskning), tverrfaglige tidsskrifter eller tidsskrifter innen andre samfunnsvitenskaper.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sociology for Dummies». 
  2. ^ Schiefloe, Per Morten (2011). Mennesker og samfunn: innføring i sosiologisk forståelse (2 utg.). Bergen: Fagbokforlaget. s. 10. ISBN 9788276747690. 
  3. ^ Aksel Tjora, professor i sosiologi og Arve Hjelseth, førsteamanuensis ved Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap, NTNU. Intervju av Dusken.no, 4. februar 2015.
  4. ^ Ritzer, George (2011). «Contemporary Theories of Modernity». Sociological Theory. New York: McGraw-Hill. ISBN 0071284060. 
  5. ^ A Dictionary of Sociology, Artikkel: Comte, Auguste
  6. ^ Schiefloe, Per Morten (2011). Mennesker og samfunn: innføring i sosiologisk forståelse. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 9788276747690. 
  7. ^ Lassen, Kjersti. «HiOA - Utdanningssosiologi». www.hioa.no. Besøkt 20. mai 2016.