Beredskapstroppen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Beredskapstroppen
Emblème du Beredskapstroppen (Norvège).svg
Basisdata
Aktiv:1976 - dags dato
Land:Norge
Overordnet enhet:Politi- og lensmannsetaten
Type:Spesialstyrke
Størrelse:ca. 120-150
Hovedkvarter:Oslo politidistrikt
Operativt oppdrag:
Oppdrag:"Igjennom tilgjengelighet og fleksibilitet å tjene publikum når de trenger det som mest"
Rolle:Anti-terror,
gisselsituasjoner,
høyrisikoarrestasjoner,
væpnede oppdrag både innenlands og utenlands, daglig bilpatruljering i Oslo Politidistrikt.
Betjent bevæpnet med MP5

Beredskapstroppen (kallesignal «Delta») er den norske Politi- og lensmannsetatens spesialtrente innsatsstyrke mot sabotasje, terrorisme, gisselsituasjoner, samt vanskeligere, væpnede oppdrag, både innenlands og utenlands.[1] Styrken på ca 120-150 personer holder til i Oslo politidistrikt og ledes av Helge Mehus.

Tjenestemennene er oppsatt med døgnkontinuerlig, uniformert bil-patruljering i Oslo politidistrikt, men de har også en landsdekkende bistandsfunksjon overfor de andre politidistriktene. Halvparten av tjenestetiden i Beredskapstroppen går med til trening og øvelser.

Organisering[rediger | rediger kilde]

Beredskapstroppen utdannes innen en rekke spesialiserte områder. Det være seg for eksempel polititaktikk, antiterror, skyting, akuttmedisin, eskorte og kjøreopplæring. Troppen spesialiserer seg blant annet på dykking og aksjoner i maritimt miljø, entring av bygninger, skarpskyting, sprengning og «stille entring». Øvelsene foregår ofte sammen med tilsvarende utenlandske avdelinger og Forsvarets spesialstyrker, blant annet Forsvarets spesialkommando (FSK).

Beredskapstroppen består av fire divisjoner[2] med to team i hver som består av følgende:

  • Et tauentringsteam
  • Et bilentringsteam
  • To skarpskytterteam
  • Et båtteam
  • Et stille entringsteam
  • Et sprengningsteam
  • Et sanitetsteam
  • Et dykkerteam

Historie[rediger | rediger kilde]

Beredskapstroppen ble dannet i 1975 som en erstatning for den tidligere «Østlandstroppen». Tanken var å spre mannskap med operativitet over hele landet. Senere ble troppen samlet i Oslo og offisielt dannet 11. januar 1976, og ble da erklært operativ.

Bakgrunnen for dannelsen var kriminalitetsutviklingen i Norge og utlandet. Ungdomsopptøyer, flykapringer og gisseltakinger var noen av de viktigste grunnene. Et viktig, konkret eksempel på dette var München-massakren under OL i 1972.

Blant profilerte oppdrag beredskapstroppen har deltatt i er gisselsituasjonen på Torp i 1994, NOKAS-ranet i 2004 og terroraksjonen på Utøya i 2011. BT satte også en stopper for et ransforsøk på en verditransport på Kråkmofjellet i Hamarøy i 1996 hvor de løsnet skudd mot en flyktende raner. Politiets aksjon medførte i ettertid en debatt om deres bruk av våpen, da en av ranerne ble skutt mens han flyktet fra stedet. Konklusjonen ble imidlertid at ranerne var så farlige at de ikke kunne unnslippe stedet.

Beredskapstroppen har tatt hånd om flykapringshendelser i perioden 1985-97, blant annet i 1996 hvor to iranske brødre væpnet med håndgranat kapret et fly og tvang det til Oslo. Alle episodene endte uten dramatikk.

I nyere tid har Beredskapstroppen rykket ut på mange oppdrag mot den økende gjengkriminaliteten i Oslo og de har beslaglagt en del ulovlige våpen som AK-47 og AG3 som er våpen brukt under NOKAS-ranet i 2004.

Internasjonale operasjoner[rediger | rediger kilde]

Det er kjent at personell fra «Delta» har deltatt i internasjonale FN-oppdrag som en del av en flernasjonal politienhet kalt «Team Six» siden 1999, og det er antatt at Beredskapstroppen har personell i enheten til enhver tid. I Kosovo har Beredskapstroppen og Team Six utført flere høyrisikoarrestasjoner.[1]

Terrorangrepet 22. juli 2011[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Terrorangrepene i Norge 2011

Beredskapstroppen deltok i sikring av Oslo under anslagene 22. juli 2011 og under pågripelsen av terroristen på Utøya.[3] Etter pågripelsen utførte personell fra beredskapstroppen avansert førstehjelp på ungdommer med alvorlige skuddskader.[4]

Det ble kritikk mot politiet i etterkant fordi de kom sent fram til åstedet.[5] Politiet innrømmer også at de ikke valgte korteste vei til Utøya, men kjørte en omvei på nesten 3 kilometer med gummibåten, som hadde mannskap fra Beredskapstroppen og Nordre Buskerud politidistrikt om bord.[6] Båten begynte å ta inn vann og fikk derfor motorstopp etter kort tid på den 3,6 kilometer lange strekningen sørover mot Utøya. Til slutt måtte det to hurtiggåande private båter til for å hjelpe politiet over. Politiet hadde bevisst valgt å sette seg i båten eit godt stykke nord for kaia i Utvika. Avstanden fra småbåthavnen over til Utøya er bare omlag 675 meter.[7]

Beredskapstroppens kritikk av 22. juli kommisjonen[rediger | rediger kilde]

I boken På vår vakt – Beretninger fra politiets beredskapstropp (2017) tar politifolkene et oppgjør med det de mener er faktiske feil og metodiske mangler i 22. juli-kommisjonens rapport.

I rapporten fra kommisjonen hevdes det at den rådende oppfatningen «på taktisk nivå» var at det var én gjerningsperson.

Samtlige av de 20 operatørene som er intervjuet i boken, har gitt uttrykk for at deres forståelse av situasjonen var som dette: Tre til fem gjerningsmenn med automatvåpen, som var ute etter å gjøre mest mulig skade og som kom til å gjøre kraftig motstand når beredskapstroppen gikk til aksjon. Samt muligens utplasserte IEDer (improviserte eksplosiver).

Beredskapstroppens aksjonsleder på Utøya mener det er «nokså åpenbart» at han vet hvilken situasjonsforståelse de hadde. Om deres forståelse hadde vært at det kun fantes én gjerningspersonpå øyen hadde aksjonen utartet seg annerledes: Da skulle de fått helsepersonell ut umiddelbart og startet behandling og evakuering.

Daværende sjef for Beredskapstroppen uttalte at dette viste at kommisjonen ikke har den kompetansen den skulle ha til å vurdere hva som skjer i en akutt krise.[8]

Utstyr[rediger | rediger kilde]

Våpen[rediger | rediger kilde]

Styrken er opplært i forskjellige våpentyper, men benytter C8 som standardvåpen. Våpnene som brukes eller har vært i bruk i Beredskapstroppen er:

Båter[rediger | rediger kilde]

Beredskapstroppen har tre aksjonsbåter av typen RIB betegnet M 12, levert av Goaldfish Boat AS. De er utstyrt med tre motorer á 350HK hver, har en cruisefart på 45knop og en toppfart på ca. 70knop. Båten har utstyr for slukking av båtbrann i påvente av brannbåt eller redningsskøyte.[11] [12] [13]

Lufttransport[rediger | rediger kilde]

Når det gjelder lufttransport benytter Beredskapstroppen seg for det meste av forsvarets Bell-helikoptre hvor de kan blant annet bruke teknikken «fastrope» hvor de firer seg ned mot bakken med tau (fast-roping).

Annet utstyr[rediger | rediger kilde]

Styrken bruker bla hjelmer av typen Ops Core FAST (tilsvarende Hærens)[14] og en annen type med skuddbeskyttende visir[15].

Som vern mot ABC-våpen bruker Beredskapstroppen en gassmasketype med lukket system. De bruker en heldekkende vernedress mot kjemiske våpen. De bruker også måleutstyr til å detektere forskjellige gasstyper og kan i tillegg tilpasse verneutstyr etter risiko.

Beredskapstroppens dykkere bruker også et lukket system i dykking, kalt rebreather. Rebreathere gjør at man kan være under vann over lengre tid, siden luften man puster ut resirkuleres. Tradisjonelle åpne systemer slipper ut luften man puster ut, noe som fører til at man kan bli oppdaget på overflaten på grunn av boblene.

Opptak[rediger | rediger kilde]

Medlemmer av Beredskapstroppen rekrutteres fra de forskjellige politidistriktene, og opptaket består av både fysiske og psykiske tester, intervju og sikkerhetsklarering. Grunnutdannelsen er et åtte ukers langt kurs i terrorbekjempelse, én ukes innføringskurs og ett års prøvetid. De fysiske minstekravene for å kunne vurderes som aktuell kandidat på kurset er som følger:[16]

  • 3000 meter på mindre enn 12:30
  • 50 situps
  • 50 push ups
  • 10 hangups med overtak
  • 400 meter svømming*
  • Fridykk ned til 4 meter

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Thomas Berg (2006). «-Vi er ikke ute etter å skape helter» (PDF). Politiforum (1, 2006). 
  2. ^ Hanne Elise Skrede (2006). «På trening med Beredskapstroppen» (PDF). Politiforum (4, 2006). 
  3. ^ «Hadde Breivik tatt ett skritt til...». Dagbladet. 26.11.2011. Besøkt 27.11.2011. 
  4. ^ «Utførte avanset førstehjelp». Dagbladet. 26.11.2011. Besøkt 27.11.2011. 
  5. ^ http://www.aftenposten.no/norge/Politiet-kunne-ha-vart-pa-Utoya-26-minutter-tidligere-147436b.html
  6. ^ https://www.dagsavisen.no/innenriks/sjefen-for-beredskapstroppen-ma-ga-av-1.467282
  7. ^ https://www.dt.no/nyheter/utoya/nyheter/flere-mener-politiet-kunne-vart-tidligere-pa-utoya/s/2-2.1748-1.6410634
  8. ^ https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/PQ4xz/i-nesten-seks-aar-har-de-vaert-tause-naa-forteller-politifolkene-for-foerste-gang-om-de-avgjoerende-minuttene-i-den-omstridte-utoeya-aksjonen
  9. ^ https://www.sigsauer.com/press-releases/norwegian-police-adopt-sig-sauer-p320-x-series-as-service-pistol/
  10. ^ https://www.politiforum.no/artikler/vapenet-var-for-darlig-for-beredskapstroppen-brukes-fortsatt-i-resten-av-politiet/463523
  11. ^ https://www.facebook.com/politietoslo/posts/1678949452163981
  12. ^ https://www.politiforum.no/artikler/politiet-kjoper-tre-nye-bater-til-beredskaps-troppen/433576
  13. ^ https://www.batliv.no/innhold/bater-og-utstyr/?article_id=50175
  14. ^ https://www.tv2.no/a/8944788/
  15. ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/VEnd1/fem-aar-etter-22-7-saa-lang-tid-tar-det-for-beredskapstroppen-aa-komme-seg-rundt-i-landet
  16. ^ https://www.phs.no/studietilbud/etter--og-videreutdanning/utdanninger/politioperative-utdanninger/innsatspersonell-politiets-beredskapstropp/

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]