Nøytralitet
Nøytralitet (fra latin neutralis, avledet av neuter, «ingen av to»[1]) i folkeretten innebærer at en stat ikke støtter noen side i en væpnet konflikt mellom andre stater eller paramilitære (inkludert å unngå å inngå militære allianser som NATO, CSTO eller SCO). Man skiller mellom nøytralitet og alliansefrihet[2], ettersom nøytralitet i folkerettslig betydning ikke kan forekomme før i en konkret konfliktsituasjon. De internasjonale lovene som regulerer permanent nøytrale landområder er den andre Haag-konvensjonen.[3]
Som en type ikke-stridende status nyter statsborgere fra nøytrale land beskyttelse under krigsloven mot krigførende handlinger i større grad enn andre ikke-stridende som fiendtlige sivile og krigsfanger. Ulike land tolker deres nøytralitet forskjellig:[4] noen, som Costa Rica, har demilitarisert seg, mens Sveits holder fast ved «væpnet nøytralitet», for å avskrekke aggresjon med et betydelig militær, samtidig som de utelukker seg fra utenlandsk utplassering.[5][6]
Haag-konvensjonene forbyr den nøytrale staten å støtte den ene parten militært eller tillate at dens eget territorium brukes til militære formål. Den forbys derimot ikke å ta politiske eller moralske standpunkt i konflikten. Statens borgere er heller ikke forbudt å ta del i konflikten.[7] Nøytraliteten har også en politisk dimensjon som innebærer at en stat som etter folkeretten er nøytral, likevel kan rammes av indre eller ytre kritikk ettersom den støtter (eller påstås å støtte) den ene parten mer enn den andre.[8][9]
Sveits har etter beslutning i Wienerkongressen i 1815 forpliktet seg til å opprettholde sin nøytralitet gjennom alle fremtidige kriger; dette omtales gjerne som permanent nøytralitet.[10] Til sammenligning har Sverige siden 1815 valgt å være nøytral i europeiske kriger; dette er likevel kun midlertidig nøytralitet, da ingen forpliktelse foreligger. Det endret seg med Russlands krig i Ukraina som begynte i februar 2022. Norges naboland Sverige og Finland har alltid stått utenfor forsvarsalliansen NATO, men da Russland angrep Ukraina endret svensk og finsk politikk seg på kort tid ved å søke om medlemskap i NATO.[11][12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ nøytral, NAOB
- ^ «alliansefri», Folk og forsvar
- ^ «Nøytralitet i folkerettslig betydning» (PDF), En tolkning av Haagkonvensjonen V 1907 artikkel 8, Det juridiske fakultet, Uuniversitetet i Oslo 25. april 2018
- ^ Lottaz, Pascal; Reginbogin, Herbert (2019): Notions of Neutralities. Lanham: Lexington. ISBN 978-1-4985-8226-1.
- ^ «Armed neutrality and active service in Switzerland», Swiss Federal Archives
- ^ Proctor, Emily (3. mars 2022): «Armed neutrality: Why does Switzerland try to stay neutral in conflicts?», Expat Info
- ^ «Neutralitet och utrikeshandel», Svensk Juristtidning
- ^ Iversen, Lars-Kristian (Våren 2012): Forsvar for nøytraliteten: En sammenligning av norsk og svensk forsvars- og nøytralitetspolitikk i perioden 1914 – 1940 (PDF), Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo
- ^ Johnsen, Alf Bjarne (1. mars 2022): Ekspertene svarer: Er Norge part i en krig nå?, VG
- ^ «The day Switzerland became neutral», Swissinfo.ch
- ^ Haugevik, Kristin (2022): «Sverige, Finland og NATO», NUPI
- ^ Gustafsson, Harald (22. juli 2022): «Den hellige svenske nøytraliteten», Vårt land
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Neutrality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons