Nøytralitet

Oversikt over nøytrale land. Land markert med grønn farge er anerkjent som nøytrale, land markert med gul farge hevder de er nøytrale mens land markert med blått har tidligere vært nøytrale

Nøytralitet i folkeretten innebærer at en stat ikke støtter noen side i en væpnet konflikt mellom andre stater eller paramilitære. Man skiller mellom nøytralitet og alliansefrihet, ettersom nøytralitet i folkerettslig betydning ikke kan forekomme før i en konkret konfliktsituasjon. De internasjonale lovene som regulerer permanent nøytrale landområder er den andre Haag-konvensjonen.

Haag-konvensjonene forbyr den nøytrale staten å støtte den ene parten militært eller tillate at dens eget territorium brukes til militære formål. Den forbys derimot ikke å ta politiske eller moralske standpunkt i konflikten. Statens borgere er heller ikke forbudt å ta del i konflikten.

Nøytraliteten har også en politisk dimensjon som innebærer at en stat som etter folkeretten er nøytral, likevel kan rammes av indre eller ytre kritikk fordi den støtter (eller påstås å støtte) den ene parten mer enn den andre.

Sveits har etter beslutning i kongressen i Wien 1815 forpliktet seg til å opprettholde sin nøytralitet gjennom alle fremtidige kriger; dette omtales gjerne som permanent nøytralitet. Til sammenligning har Sverige siden 1815 valgt å være nøytral i europeiske kriger; dette er likevel kun midlertidig nøytralitet, da ingen forpliktelse foreligger.

Kilder

• «nøytralitet», artikkel i Store norske leksikon