Hopp til innhold

Madrid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Madrid

Flagg

Våpen

LandSpanias flagg Spania
Autonom regionComunidad Autónoma de Madrid
ProvinsMadrid
ComarcaComarca agrícola del Área Metropolitana de Madrid
StatusKommune
Ligger vedManzanares
Arroyo Meaques
HovedstadMadrid city
OrdførerJosé Luis Martínez Almeida (Partido Popular)
Postnummer28001–28081
Retningsnummer91
Areal605,77 km²
Befolkning3 332 035[1] (2023)
Bef.tetthet5 512,46 innb./km²
Høyde o.h.667 meter
Kart
Madrid
40°25′01″N 3°42′12″V

Madrid er hovedstaden og den største byen i Spania og den autonome regionen Madrid. Madrid hadde 3 332 035 innbyggere per 2023,[1] og i storbyområdet bor det om lag 6,5 millioner mennesker. Dette gjør den til den tredje største byen i EU. Madrid ligger midt i Spania på 667 meter over havet og dekker et areal på 604,3 km².

Byen ligger på den vestre bredden av elva Manzanares.

Arkeologiske funn viser at det har vært bosetning i Madrid-området fra forhistorisk tid.[2]

På 800-tallet anla maurerne en borg (alcázar), Mayrit[3], på samme sted som slottet i Madrid nå ligger, for å beskytte den nordlige innfarten til Toledo. Byen ble i 1038 gjenerobret fra maurerne og ble en del av kongeriket Castilla. Etter dette falt byen tilbake til en søvnig, landsens tilværelse. Mange av de første kristne innbyggerne var munker som etablerte klostre på stedet, og etter en tid hadde byen også nitten kirker. Jøder og arabere ble fordrevet til forstedene. I 1199 fikk Madrid retten til som by å bli representert ved hoffet i Castilla. I 1201 ga kong Alfonso VIII gjennom et charter Madrid retten til å regulere et byråd, en rett som ble utvidet i 1222 av Fernando III av Castilla.

I 1561 flyttet spanskekongen sin residens til byen, og i 1606 ble byen den offisielle hovedstaden i Spania. Under den spanske arvefølgekrigen ble byen i 1706 erobret av britiske og portugisiske styrker. Mellom 1808 og 1813 ble byen kontrollert av franske styrker, og Napoleons bror Joseph Bonaparte var konge.

Under den spanske borgerkrigen hadde venstresiden, republikanerne, sin sterkeste oppslutning i Madrid. Allerede i 1936 ble byen beleiret av Francisco Francos tropper, men motstanderne hadde forskanset seg i fjellene, og klarte å motstå alle angrep. Byen ble ikke erobret av Falangen før i mars 1939, bare få dager før borgerkrigen ble avsluttet.

Byen regnes som et senter for handel og kultur for hele den spansktalende verden, og dette har blant annet også medført stor innvandring fra Latin-Amerika og Afrika. Etterkrigstiden har vært en ekspansiv periode for byen, særlig etter at Spania i 1986 ble medlem av EU.

Under Terrorangrepet 11. mars 2004 ble byen rystet av flere eksplosjoner ombord på pendlertog. 191 mennesker ble drept og over 1 400 personer skadet.

Byen Madrids navn er nevnt første gang i 939 og var den gang en liten befestet by som ble kalt Magerit.

Madrid ligger sentralt i Spania, omkring 665 meter over havet. Byen er med det den hovedstaden i Europa med den nest høyeste beliggenheten etter Andorra la Vella, hovedstaden i Andorra.

Madrid har et kontinentalt middelhavsklima. Somrene er varme og tørre, og vintrene relativt kjølige. Normaltemperaturer om sommeren er på dagtid 31 °C og 18 °C om natten, men temperaturen kan nå så høyt som 40 °C. På vinteren ligger normaltemperaturene mellom 10 °C og 0–4. Temperaturer under 0 °C kan forekomme vinterstid om natten, og snøfall er ikke uvanlig. Somrene er varme med middeltemperaturer i juli og august rundt 24 °C og med maksimumstemperaturer som iblant overstiger 35 °C.

Den årlige nedbøren overstiger 400 mm, med en markert tørkeperiode om sommeren (fire tørre måneder, fra juni til september) og store variasjoner mellom den nordvestre delen, der det regner mer, og den sørøstre delen som er tørrere.[4]

Klimadata for Madrid
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 10 14 17 18 23 30 33 33 27 21 13 10 21
Døgnmiddeltemp. °C 6 8 11 12 16 21 25 25 21 17 10 7 14,9
Normal min. temp. °C 3 4 7 7 11 16 18 19 15 11 5 3 9,9
Nedbør (mm) 46 27 45 43 60 14 11 12 42 64 82 74

Demografi

[rediger | rediger kilde]
År Kommunen Regionen %
1897 542 739 730 807 74,27
1900 575 675 773 011 74,47
1910 614 322 831 254 73,90
1920 823 711 1 048 908 78,53
1930 1 041 767 1 290 445 80,73
1940 1 322 835 1 574 134 84,04
1950 1 553 338 1 823 418 85,19
1960 2 177 123 2 510 217 86.73
1970 3 120 941 3 761 348 82,97
1981 3 158 818 4 686 895 67,40
1991 3 010 492 4 647 555 64,78
2001 2 938 723 5 423 384 54,19
2009 3 255 944 6 386 932 50,98
2010 3 273 049 6 458 684 50,68
2011 3 265 038 6 489 680 50,31
Kilde: INE Arkivert 7. januar 2019 hos Wayback Machine.

Befolkningen i Madrid har økt jevnt fra byen ble den nasjonale hovedstaden på midten av 1600-tallet og stabiliserte seg på om lag 3 millioner på 1970-tallet.

Fra rundt 1970 til midten av 1990-tallet falt byens befolkning riktignok noe. Dette fenomenet, som også rammet andre europeiske byer, ble forårsaket delvis av veksten av forsteder rundt byen på bekostning av sentrumsområdet. En annen grunn kan ha vært nedgang i veksten av den europeiske økonomien.

Den demografiske veksten akselererte mot slutten av 1990-tallet og tidlig i det første tiåret av det 21. århundre, på grunn av internasjonal innvandring som svar på en høykonjunktur i spansk økonomi. Ifølge folketellingsdata vokste befolkningen i byen med 271 856 mellom 2001 og 2005.

Som hovedstad i Spania har byen tiltrukket seg mange innvandrere fra hele verden. Rundt 83,8% av innbyggerne er spanjoler, mens folk av andre opprinnelser, inkludert innvandrere fra Latin-Amerika, Europa, Asia, Nord-Afrika og Vest-Afrika, representerte 16,2% av befolkningen i 2007.[5]

De ti største innvandrergruppene er ecuadorianere (104 184), rumenere (52 875), bolivianere (44 044), colombianere (35 971), peruanere (35 083), kinesere (34 666), marokkanere (32 498), dominikanere (19 602), brasilianere (14 583), og paraguanere (14 308).[5]

Historisk sett har Madrids befolkning vært kjent for å være strengt katolsk, noe som har satt sitt preg på identiteten til byen. Imidlertid har Madrid i årenes løp blitt en av de minst religiøse byene i den vestlige verden, og flere studier tyder på at 40% av Madrids befolkning definerer seg selv som ateister[trenger referanse].

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]
Plaza Puerta del sol, september 2004
Ensemblet på Plaza de Cibeles, inkludert Fuente de Cibeles (fontenen) og Palacio de Cibeles, nå Palacio de Comunicaciones i Madrid (2016)

Byen er velregulert og vakker, uten å ha den glamour og brukervennlighet som Barcelona kan vise til. Derimot er mengden av alt du finner her enorm, og byen er spekket med museer, gallerier, parker og et yrende kafé-, restaurant- og natteliv. Madrid har også mange klostre og mer enn 100 flotte kirkebygg. Blant dem finner man San Isidro el Real fra midten av 1600-tallet med mange kunstverk og San Francisco el Grande fra rundt 1780. Ved Plaza de Cibeles krysses den av den mektige parkgaten Paseo del Prado.

Arkitektur

[rediger | rediger kilde]

Svært lite middelaldersk arkitektur er bevart i Madrid. Historiske dokumenter viser at byen hadde et slott (Alcazar) på samme sted som slottet står idag.

Byens idrettslag omfatter blant annet fotballagene

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Instituto Nacional de Estadística (13. desember 2023), Padrón municipal de España de 2023, Wikidata Q123821811, https://www.ine.es/jaxi/Tabla.htm?tpx=61398&L=0 
  2. ^ Madrid, Gyldendas reiseguider Gyldendal forlag, 2001, 2009, ISBN 9788205 387201
  3. ^ La Dominación ÁrabeMadrimano.com, hentet 21.juli 2012
  4. ^ Datos de la Agencia Estatal de Meteorología: Información climatológica. Extracto de la publicación Guía resumida del clima en España 1971-2000 Madrid-RetiroMadrid-Barajas
  5. ^ a b «Foreign Population in the city of madrid. A study by the Dirección General de Estadística of the municipality of Madrid» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. mars 2009. Besøkt 13. april 2010. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]