Zuzana Čaputová

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Zuzana Čaputová
Зузана Чапутова (02-11-2021).jpg
FødtZuzana Strapáková
21. juni 1973[1]Rediger på Wikidata (49 år)
Bratislava, Tsjekkoslovakia[2][3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jurist, politiker, aktivist, miljøverner, advokatRediger på Wikidata
Embete
Utdannet ved Juridisk fakultet ved Comenius-universitetet i Bratislava (19911996), Comeniusuniversitetet i Bratislava (19911996)[4]Rediger på Wikidata
Ektefelle Ivan Čaputa (–2018)[5]Rediger på Wikidata
Partner(e) Juraj Rizman (2020–)Rediger på Wikidata
Parti Progresívne Slovensko (20172019)[2]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Slovakia (1993–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Goldman miljøpris (2016)[6], Senatets minnemedalje i sølv (2021)[7], storkors av Frelserens orden (2022)[8][9], Andrej Hlinka Order Class I (2019)[10], Rad Ľudovíta Štúra I. triedy (2019)[10], Kríž Milana Rastislava Štefánika I. triedy (2019)[10], Крыж Прыбіны I класа (2019)[10], Freedom Prize (2022)[11][12]Rediger på Wikidata
Signatur
Zuzana Čaputovás signatur

Zuzana Čaputová (uttale [ˈzuzana ˈtʃaputɔʋaː], født Strapáková 21. juni 1973 i Bratislava, Tsjekkoslovakia) er en slovakisk jurist og politiker. Siden 15. juni 2019 har hun vært Slovakias president. Hun har i mange år vært miljøaktivist og stilte til valg for det liberale partiet Progresívne Slovensko og fikk 58,4 % av stemmene i presidentvalget. Hun har tidligere vært advokat.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Čaputová studerte juss ved Comenius-universitet i Bratislava. Hun ble uteksaminert i 1996.[13] Ved siden av jusstudiene arbeidet hun i kommunalforvaltningen i Pezinok.

Fra 1998 arbeidet hun som prosjektleder og med utvikling av lokalsamfunn.[13] I 2001 begynte hun å arbeide for Via Iuris, en organisasjon som gir juridisk bistand for å hjelpe folk med å forsvare sine rettigheter og delta i offentlige beslutninger.

I 2017 forlot hun Via Iuris for å arbeide videre som advokat med særlig tanke på miljøsaker. Čaputová er med i nettverket Environmental Law Alliance Worldwide (ELAW).[13]

Politiker[rediger | rediger kilde]

Čaputová har arbeidet for å få opphevet amnestiene Vladimír Mečiar innvilget da han var president i 1990-årene.[13] Hun har markert seg som miljøforkjemper, først og fremst ved motstand mot en søppelfylling i Pezinok.[14] For denne innsatsen ble hun i 2016 tildelt Goldman Environmental Prize.[15]

I 2018 deltok hun i det første landsmøtet i det nystiftede liberale partiet Progresívne Slovensko. Hun ble valgt som en av flere nestledere.[16] Čaputová nevnte i den forbindelse utdanning og helsevesen som hovedsaker, men også miljøvern og justispolitikk. Čaputová har også kamp mot korrupsjon som en viktig sak.[17]

I 2019 stilte hun som kandidat i presidentvalget. Čaputová fikk 40,5 % av stemmene i første valgomgang, mot 18,7 % for rivalen Maroš Šefčovič. De to gikk videre til andre og avgjørende valgomgang 30. mars.[18] Čaputovás kandidatur fikk støtte fra avtroppende president Andrej Kiska.[14] Hun vant andre valgomgang med 58,4 % av stemmene.[19]

Čaputová tiltrådte som president 15. juni 2019.[20] Hun er Slovakias første kvinnelige og yngste president noen gang.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Zuzana Caputova, Munzinger IBA 00000031687, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b verkets språk engelsk, www.prezident.sk[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ verkets språk slovakisk, www.prezident.sk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ LinkedIn, LinkedIn personlig profil-ID zuzana-caputova, besøkt 23. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.ktojeto.sk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.goldmanprize.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Čaputová na Národní třídě uctila výročí sametové revoluce. Od předsedy Senátu obdržela pamětní medaili», verkets språk tsjekkisk, utgitt 16. november 2021, besøkt 16. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Prezidentka sa stretla s gréckou prezidentkou a premiérom», verkets språk slovakisk, utgitt 6. september 2022, besøkt 16. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Δηλώσεις των Προέδρων της Ελληνικής Δημοκρατίας και της Σλοβακίας Κατερίνας Σακελλαροπούλου και Zuzana Čaputová κατά τη συνάντησή τους στο Προεδρικό Μέγαρο», verkets språk gresk, utgitt 6. september 2022, besøkt 16. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d «522/2008 Z. z. § 13/1», verkets språk slovakisk, besøkt 16. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Freiheitspreis für die slowakische Präsidentin Zuzana Čaputová», verkets språk tysk, utgitt 31. oktober 2022, besøkt 6. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Z. Čaputová si prevzala Cenu slobody, zdôraznila ochranu demokracie», verkets språk slovakisk, utgitt 5. november 2022, besøkt 6. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c d «Bojovníčka proti pezinskej skládke: Profil Zuzany Čaputovej». My Pezinok (slovakisk). Petit Press. Besøkt 17. mars 2019. 
  14. ^ a b «Anti-graft campaigner wins first round of Slovak presidential vote», Reuters, 17. mars 2019. Lest 17. mars 2019.
  15. ^ «Zuzana Čaputová.2016 Goldman Prize Recipient. Europe», Goldman Environmental Foundation. Lest 17. mars 2019.
  16. ^ «Newly launched Progressive Slovakia aims for 20 percent of the vote in the next election», Slovak Spectator, 22. januar 2018. Lest 17. mars 2019.
  17. ^ «Slovakia: pro-EU Zuzana Čaputová wins first round of presidential election». The Guardian (engelsk). 17. mars 2019. ISSN 0261-3077. Besøkt 17. mars 2019. 
  18. ^ «Čaputová vs. Šefčovič: Presidential election is now narrowed down to two candidates», Slovak Spectator, 17. mars2019. Lest 17. mars 2019.
  19. ^ «Election of the President of the Slovak Republic 2019 -». www.volbysr.sk. Statistical Office of the Slovak Republic. Arkivert fra originalen 31. mars 2019. Besøkt 31. mars 2019. 
  20. ^ Santora, Marc (15. juni 2019). «Slovakia’s First Female President, Zuzana Caputova, Takes Office in a Divided Country». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. juni 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]