Guðni Th. Jóhannesson
| Guðni Thorlacius Jóhannesson | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 26. juni 1968 (50 år) Reykjavík på Island | ||
| Ektefelle | Eliza Reid (2004–), Elín Haraldsdóttir | ||
| Far | Jóhannes Sæmundsson | ||
| Mor | Margrét Thorlacius | ||
| Søsken | Patrekur Jóhannesson | ||
| Utdannet ved | 7 oppføringer
University of Warwick, Háskóli Íslands, St Antony's College, Queen Mary, University of London, Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Reykjavík University, University of Oxford
|
||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
| Parti | Partiløs | ||
| Nasjonalitet | Island | ||
| Språk | Islandsk | ||
| Utmerkelser | Elefantordenen (2017), Serafimerordenen (2018) | ||
| Islands president | |||
| 1. august 2016– | |||
| Forgjenger | Ólafur Ragnar Grímsson | ||
Guðni Thorlacius Jóhannesson (født 26. juni 1968 i Reykjavík[1]) er en islandsk politiker og historiker. Han ble valgt til Islands president 25. juni 2016[2] og tiltrådte 1. august samme år. Før han ble president arbeidet han som dosent ved Universitetet på Island.
Innhold
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Jóhannesson ble uteksaminert fra Menntaskólinn í Reykjavík i 1987.[3]
I 1991 oppnådde han bachelorgrad i historie og statsvitenskap fra University of Warwick i Storbritannia. Han studerte så tysk ved Universität Bonn i Tyskland (1991–1992) og deretter russisk ved Universitetet på Island (1993–1994). I 1997 avla han mastergrad i historie ved Universitetet på Island. To år senere fullførte han en master of studies-grad i historie fra St. Antony's College ved University of Oxford. I 2003 fikk han doktorgrad i historie fra Queen Mary University of London.[4]
Ved siden av morsmålet islandsk behersker Jóhannesson engelsk og forstår tysk, dansk, norsk og svensk. Han har også kunnskaper i russisk.[5]
Virke[rediger | rediger kilde]
Jóhannesson har arbeidet som historielærer og reporter for RÚV. Han har vært ansatt ved Universitetet på Island og Háskólinn á Bifröst på Island og ved University of London. I 2013 ble han lektor i historie ved Universitetet på Island,[6] året etter ble han dosent ved samme lærested.[7]
Forskingsfeltet hans er moderne islandsk historie. Han har publisert en rekke arbeider, blant annet om torskekrigen, finanskrisen som startet i 2008, og det islandske presidentembetet. Han har skrevet en biografi om statsminister Gunnar Thoroddsen og en bok om presidentperioden til Kristján Eldjárn. Han har også utgitt en islandshistorie på engelsk.[1][6]
Presidentvalget i 2016[rediger | rediger kilde]
Den 5. mai 2016 kunngjorde han at han stilte som kandidat ved presidentvalget.[8] Han vant valget 25. juni 2016 med 39,1 % av stemmene.[9]
Familie og privatliv[rediger | rediger kilde]
Jóhannesson er sønn av læreren og journalisten Margrét Thorlacius og gymlæreren og treneren Jóhannes Sæmundsson. Han har to brødre, den ene er Patrekur Jóhannesson.[10]
Han er gift med Eliza Reid fra Canada. De har fire barn sammen og bor på Seltjarnarnes. Han har også en datter fra et tidligere ekteskap.[10]
Jóhannesson vokste opp som katolikk, men har forlatt Den katolske kirke. Han står utenfor organisert religion og oppgir menneskerettighetserklæringen som sitt verdigrunnlag.[11]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Bøker[rediger | rediger kilde]
- The History of Iceland, The Greenwood histories of the modern nations, Santa Barbara, California: Greenwood, 2013
- Gunnar Thoroddsen. Ævisaga, Reykjavík: JPV, 2010
- Hrunið. Ísland á barmi gjaldþrots og upplausnar, Reykjavík: JPV, 2009
- (redaktør): Hvað er sagnfræði? Rannsóknir og miðlun, Reykjavík, 2008
- Troubled Waters. Cod War, Fishing Disputes, and Britain's Fight for the Freedom of the High Seas, 1948–64, Reykjavík: North Atlantic Fishing History Association, 2007
- Þorskastríðin þrjú. Saga landhelgismálsins 1948–1976, Reykjavík: Hafréttarstofnun Íslands, 2006
- Óvinir ríkisins. Ógnir og innra öryggi í kalda stríðinu á Íslandi, Reykjavík: Mál og menning, 2006
- Völundarhús valdsins. Stjórnarmyndanir, stjórnarslit og staða forseta Íslands í embættistíð Kristjáns Eldjárns, 1968–1980, Reykjavík: Mál og menning, 2005
- Sympathy and Self-interest. Norway and the Anglo-Icelandic Cod Wars, Forsvarsstudier 1:2005, Oslo: Institutt for forsvarsstudier, 2005
- Kári í jötunmóð. Saga Íslenskrar erfðagreiningar og Kára Stefánssonar, Reykjavík: Nýja bókafélagið, 1999
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Morgunblaðið 15. mai 2016, Hver er þessi Guðni Th.?. Besøkt 26. juni 2016. (is)
- ^ NRK 26. juni 2016, Gudni Johannesson erklærer seier på Island. Besøkt 26. juni 2016.
- ^ «Hver er þessi Guðni Th.?». mbl.is. 3. mai 2016. Besøkt 26. juni 2016.
- ^ «Biography». Guðni Th. Jóhannesson (engelsk). Besøkt 26. juni 2016.[død lenke]
- ^ «Guðni Th. Jóhannesson». RÚV. 9. mai 2016. Besøkt 26. juni 2016.
- ^ a b «CV» (PDF). Besøkt 26. juni 2016.
- ^ «Guðni Th. Jóhannesson verður sjötti forseti lýðveldisins». Kvennablaðið. 26. juni 2016. Besøkt 2. august 2016.
- ^ «Guðni lýsir yfir framboði». RÚV. 5. mai 2016. Besøkt 26. juni 2016.
- ^ «Forsetakosningar 2016». RÚV. Arkivert fra originalen 25. juni 2016. Besøkt 26. juni 2016.
- ^ a b «Hver er þessi nýi forseti?». mbl.is. Besøkt 26. juni 2016.
- ^ «Guðni Th sagði sig úr kaþólsku kirkjunni». Hringbraut. 15. april 2016. Arkivert fra originalen 5. juni 2016. Besøkt 26. juni 2016.
Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
|
