Guðni Th. Jóhannesson
| Guðni Thorlacius Jóhannesson | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 26. juni 1968 (50 år) Reykjavík på Island | ||
| Ektefelle | Eliza Reid (2004–), Elín Haraldsdóttir | ||
| Far | Jóhannes Sæmundsson | ||
| Mor | Margrét Thorlacius | ||
| Søsken | Patrekur Jóhannesson | ||
| Utdannet ved | 7 oppføringer
University of Warwick, Háskóli Íslands, St Antony's College, Queen Mary, University of London, Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Reykjavík University, University of Oxford
|
||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
| Parti | Partiløs | ||
| Nasjonalitet | Island | ||
| Utmerkelser | Elefantordenen (2017), storkors av St. Olavs Orden (2017), Serafimerordenen (2018), storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2017) | ||
| Islands president | |||
| 1. august 2016– | |||
| Forgjenger | Ólafur Ragnar Grímsson | ||
Guðni Thorlacius Jóhannesson (født 26. juni 1968 i Reykjavík[1]) er en islandsk politiker og historiker. Han ble valgt til Islands president 25. juni 2016[2] og tiltrådte 1. august samme år. Før han ble president arbeidet han som dosent ved Universitetet på Island.
Innhold
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Jóhannesson ble uteksaminert fra Menntaskólinn í Reykjavík i 1987.[3]
I 1991 oppnådde han bachelorgrad i historie og statsvitenskap fra University of Warwick i Storbritannia. Han studerte så tysk ved Universität Bonn i Tyskland (1991–1992) og deretter russisk ved Universitetet på Island (1993–1994). I 1997 avla han mastergrad i historie ved Universitetet på Island. To år senere fullførte han en master of studies-grad i historie fra St. Antony's College ved University of Oxford. I 2003 fikk han doktorgrad i historie fra Queen Mary University of London.[4]
Ved siden av morsmålet islandsk behersker Jóhannesson engelsk og forstår tysk, dansk, norsk og svensk. Han har også kunnskaper i russisk.[5]
Virke[rediger | rediger kilde]
Jóhannesson har arbeidet som historielærer og reporter for RÚV. Han har vært ansatt ved Universitetet på Island og Háskólinn á Bifröst på Island og ved University of London. I 2013 ble han lektor i historie ved Universitetet på Island,[6] året etter ble han dosent ved samme lærested.[7]
Forskingsfeltet hans er moderne islandsk historie. Han har publisert en rekke arbeider, blant annet om torskekrigen, finanskrisen som startet i 2008, og det islandske presidentembetet. Han har skrevet en biografi om statsminister Gunnar Thoroddsen og en bok om presidentperioden til Kristján Eldjárn. Han har også utgitt en islandshistorie på engelsk.[1][6]
Presidentvalget i 2016[rediger | rediger kilde]
Den 5. mai 2016 kunngjorde han at han stilte som kandidat ved presidentvalget.[8] Han vant valget 25. juni 2016 med 39,1 % av stemmene.[9]
Han ble tildelt storkors av St. Olavs orden ved sitt besøk i Norge i 2017.[10]
Familie og privatliv[rediger | rediger kilde]
Jóhannesson er sønn av læreren og journalisten Margrét Thorlacius og gymlæreren og treneren Jóhannes Sæmundsson. Han har to brødre, den ene er Patrekur Jóhannesson.[11]
Han er gift med Eliza Reid fra Canada. De har fire barn sammen og bor på Seltjarnarnes. Han har også en datter fra et tidligere ekteskap.[11]
Jóhannesson vokste opp som katolikk, men har forlatt Den katolske kirke. Han står utenfor organisert religion og oppgir menneskerettighetserklæringen som sitt verdigrunnlag.[12]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Bøker[rediger | rediger kilde]
- The History of Iceland, The Greenwood histories of the modern nations, Santa Barbara, California: Greenwood, 2013
- Gunnar Thoroddsen. Ævisaga, Reykjavík: JPV, 2010
- Hrunið. Ísland á barmi gjaldþrots og upplausnar, Reykjavík: JPV, 2009
- (redaktør): Hvað er sagnfræði? Rannsóknir og miðlun, Reykjavík, 2008
- Troubled Waters. Cod War, Fishing Disputes, and Britain's Fight for the Freedom of the High Seas, 1948–64, Reykjavík: North Atlantic Fishing History Association, 2007
- Þorskastríðin þrjú. Saga landhelgismálsins 1948–1976, Reykjavík: Hafréttarstofnun Íslands, 2006
- Óvinir ríkisins. Ógnir og innra öryggi í kalda stríðinu á Íslandi, Reykjavík: Mál og menning, 2006
- Völundarhús valdsins. Stjórnarmyndanir, stjórnarslit og staða forseta Íslands í embættistíð Kristjáns Eldjárns, 1968–1980, Reykjavík: Mál og menning, 2005
- Sympathy and Self-interest. Norway and the Anglo-Icelandic Cod Wars, Forsvarsstudier 1:2005, Oslo: Institutt for forsvarsstudier, 2005
- Kári í jötunmóð. Saga Íslenskrar erfðagreiningar og Kára Stefánssonar, Reykjavík: Nýja bókafélagið, 1999
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Morgunblaðið 15. mai 2016, Hver er þessi Guðni Th.?. Besøkt 26. juni 2016. (is)
- ^ NRK 26. juni 2016, Gudni Johannesson erklærer seier på Island. Besøkt 26. juni 2016.
- ^ «Hver er þessi Guðni Th.?». mbl.is. 3. mai 2016. Besøkt 26. juni 2016.
- ^ «Biography». Guðni Th. Jóhannesson (engelsk). Arkivert fra originalen 3. oktober 2016. Besøkt 26. juni 2016.
- ^ «Guðni Th. Jóhannesson». RÚV. 9. mai 2016. Besøkt 26. juni 2016.
- ^ a b «CV» (PDF). Besøkt 26. juni 2016.
- ^ «Guðni Th. Jóhannesson verður sjötti forseti lýðveldisins». Kvennablaðið. 26. juni 2016. Besøkt 2. august 2016.
- ^ «Guðni lýsir yfir framboði». RÚV. 5. mai 2016. Besøkt 26. juni 2016.
- ^ «Forsetakosningar 2016». RÚV. Arkivert fra originalen 25. juni 2016. Besøkt 26. juni 2016.
- ^ «Nytt om navn». Aftenposten. 23. april 2017. «President Guðni Th. Jóhannesson, Island, er tildelt storkorset av St. Olavs Orden. Presidenten mottok utmerkelsen i anledning sitt statsbesøk til Norge 21.-23. mars.»
- ^ a b «Hver er þessi nýi forseti?». mbl.is. Besøkt 26. juni 2016.
- ^ «Guðni Th sagði sig úr kaþólsku kirkjunni». Hringbraut. 15. april 2016. Arkivert fra originalen 5. juni 2016. Besøkt 26. juni 2016.
|
