Sozialdemokratische Partei Deutschlands

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sozialdemokratische Partei Deutschlands
SPD logo.svg
Norsk navn Tysklands sosialdemokratiske parti
Motto Freiheit, Gerechtigkeit und Solidarität
Land Tyskland
Erklært ideologi Sosialdemokrati
Grunnlagt 23. mai 1863 (ADAV)
1869 (SDAP)
1875 (SAP)
1890 (SPD)
Leder Martin Schulz (2017)
Generalsekretær Hubertus Heil
Ungdomsorg. Jusos
Hovedkontor Willy-Brandt-Haus, Berlin
Tilknytning ESP
Nettsted Nettsted
Medlemstall 483 226 (2012)
Representanter:
Forbundsdagen
193 / 631
(2013)
Europaparlamentet
27 / 96
(2014)
Delstatsforsamlinger
516 / 1 821
(August 2017)

Sozialdemokratische Partei Deutschlands, (SPD) er et tysk sosialdemokratisk parti, stiftet i 1875 og med historiske røtter tilbake til 1863. Det har vært representert i landets nasjonalforsamling, den tidligere Riksdagen, nå Forbundsdagen, helt siden 1919. Ungdomsorganisasjonen heter Jusos.

Fra starten til andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Partiet oppsto ved en sammenslåing av Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein (ADAV), grunnlagt 1863[1], og Sozialdemokratische Arbeiterpartei (SDAP), grunnlagt 1869.[2] Partiene ble slått sammen i 1875 under navnet Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands (SAP).[3] I forbindelse med opphevelsen av sosialistlovene i 1890 endret partiet navn til Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD). Partiet regner selv 1863 som sitt grunnleggelsesår.

Under første verdenskrig ble SPD splittet. Partiledelsen hadde sluttet seg til "fedrelandsforsvaret" under krigen, og krigsmotstanderne dannet i 1917 Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (USPD), der både Eduard Bernstein, Karl Kautsky og Rosa Luxemburg var med.

I november 1918 dannet SPD og USPD en foreløpig regjering, kalt Rat det Volksbeauftragten. Etter juleopprøret i 1918 trådte USPD ut av regjeringen.[4]

Ved valget i Tyskland 1920 var USPDs oppslutning nesten like stor som SPD. Like etter ble USPD delt, da flertallet på landsmøtet gikk inn for sammenslåing med kommunistene. Ved valget i 1924 falt USPD ut av Riksdagen, og opplevde siden en stadig sviktende oppslutning.[5]

I 1931 ble SPD delt igjen, og i Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands (SAPD) ble stiftet.[6] Blant de som gikk over var den unge Willy Brandt.[7]

Våren 1933, etter riksdagsbrannen og arrestasjonen av de kommunistiske riksdagsrepresentantene, var SPDs riksdagsfraksjon den eneste som stemte mot å gi Hitler diktatoriske fullmakter. Alle de borgerlige stemte for. SPD-gruppeleder Otto Welss tale i denne debatten er blitt sett på som et lysende eksempel på politisk ryggrad. Kort tid etterpå ble også sosialdemokratene arrestert, og partiet ble forbudt. Det samme gjaldt fagforeningenes. De borgerlige partiene oppløste seg selv.[trenger referanse]

Under nazismen ble både mange sosialdemokrater og medlemmer av utbryterpartiet SAP sperret inne i konsentrasjonsleirer. Titusenvis ble drept ved henrettelser og etter mishandling, titusenvis døde av sult og sykdom. Et visst motstandsarbeid ble drevet under svært vanskelige forhold, men for det meste måtte man nøye seg med å prøve å opprettholde selve miljøene, med formelt upolitiske sangforeninger og lignende.[trenger referanse]

Fra andre verdenskrig til idag[rediger | rediger kilde]

SPD tok opp igjen virksomheten etter den andre verdenskrigen, under ledelse av den tidligere konsentrasjonsleirfangen Kurt Schumacher.[8] Etter krigen mistet partiet sine kjerneområder i øst. Dette var områder som nå ble annektert av Polen eller Sovjetunionen, eller de ble en del av DDR (Sachsen, Thüringen).

Partiet klarte likevel å bli det overlegent største ikke-borgerlige partiet i Vest-Tyskland. Det kommunistiske KPD klarte i vest aldri å reise seg igjen med noen kraft, og ble uansett forbudt i 1956. Dessuten gikk de fleste tidligere venstresosialistene, blant andre Willy Brandt, tilbake til SPD igjen.

I den sovjetiske okkupasjonssonen ble SPD tvangssammenslått med KPD til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED). SED ble det statsbærende partiet i DDR fra 1949. Dette året ble de vestlige okkupasjonssonene ble omdannet Forbundsrepublikken Tyskland, mens den sovjetiske okkupasjonssonen vest for Oder-Neisse ble proklamert som Den tyske demokratiske republikk (DDR). Områdene øst for Oder-Neisse ble satt under polsk og sovjetisk forvaltning og er siden gjenforeningen i 1990 de facto statsområde fra Polen og Sovjetunionen/Russland.

1959 ble et avgjørende år for SPD. Fram til dette året ble partiet dominert av veteranen Kurt Schumacher, som førte en tradisjonell sosialistisk opposisjonspolitikk. Med Godesberg-programmet slo imidlertid SPD inn på en mer sentrumsorientert politisk linje, og definerte seg ikke lenger som et arbeiderparti eller sosialistparti, men som et pragmatisk folkeparti. Vedtaket var uttrykk for en forlengst fullført reformering av partiet, som hadde pågått siden før første verdenskrig. Partiet slo fast at det stod for sosial markedsøkonomi, rettsstat og «menneskers frie utfoldelse».

Under ledelse av Willy Brandt, partiets formann mellom 1962 og 1987, vant SPD terreng. I 1966 ble det dannet en storkoalisjon mellom SPD og CDU/CSU som ga regjeringen Kiesinger. Koalisjonen varte fram til 1969, da Brandt ble forbundskansler i en koalisjonsregjering med FDP.

I 1974 overtok Helmut Schmidt etter at Brandt måtte trekke seg i kjølvannet av den såkalte Guillaume-skandalen. Schmidts regjering ble sittende fram til 1982, da FPD bestemte seg for å skifte alliansepartner og alliere seg med CDU/CSU. Partiet ble etter dette sittende i opposisjon helt fram til 1998, da SPD igjen kunne danne regjering, nå i allianse med Bündnis 90/Die Grünen. Gerhard Schröder ble Tysklands nye forbundskansler.

Partiet ble etter Tysklands gjenforening utfordret fra venstre av Partei des Demokratischen Sozialismus (PDS), arvtageren til det østtyske SED. I 2005 ble dette partiet omdannet til Die Linkspartei ved å inngå et forbund med WASG, en utbrytergruppe fra SPD. Dette partiet ble i 2007 etterfulgt av Die Linke.

SPD og alliansepartneren Bündnis 90/Die Grünen mistet flertallet ved forbundsdagsvalget i 2005. Det ble da på nytt dannet en storkoalisjon mellom på den ene side SPD og samarbeidspartiene CDU/CSU, under ledelse av Angela Merkel fra CDU (Merkel I). Denne regjeringen satt til 2009, da unionen gikk i regjeringssamarbeid med FDP. Ved valget i 2013 forsvant FDP ut av Forbundsdagen, og det ble for tredje gang i Forbundsdagens historie dannet en storkoalisjon mellom CDU/CSU og SPD (Merkel III).

SPDs ledere[rediger | rediger kilde]

Våpen
Tysk politikk





Liste over kanslere fra SPD[rediger | rediger kilde]

Liste over presidenter fra SPD[rediger | rediger kilde]

Liste over prøyssiske statsministre fra SPD[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Kaiserreich». www.dhm.de (tysk). Besøkt 14. august 2017. 
  2. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Kaiserreich». www.dhm.de (tysk). Besøkt 14. august 2017. 
  3. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Kaiserreich». www.dhm.de (tysk). Besøkt 14. august 2017. 
  4. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Weimarer Republik». www.dhm.de (tysk). Besøkt 17. august 2017. 
  5. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Weimarer Republik». www.dhm.de (tysk). Besøkt 17. august 2017. 
  6. ^ Bibliothek, Friedrich-Ebert-Stiftung,. «Sozialistische Arbeiter-Zeitung : SAZ ; Zentralorgan der Sozialistischen Arbeiterpartei Deutschlands. - Breslau : Sichel Zeitungsverl Monatsübersicht Oktober 1931». library.fes.de (tysk). Besøkt 17. august 2017. 
  7. ^ Bolesch, Hermann Otto (1971). Willy Brandt. [Stavanger]: Nomi. s. 32. ISBN 8250100212. 
  8. ^ Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kurt Schumacher». www.hdg.de (tysk). Besøkt 20. august 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]