Liz Truss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Liz Truss
Liz Truss Official Photo (cropped).jpg
Født26. juli 1975[1][2]Rediger på Wikidata (47 år)
Oxford, Storbritannia[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[3], regnskapsfører[4]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Roundhay School[1], Merton College[1]Rediger på Wikidata
Ektefelle Hugh O'Leary (2000–)[5][6]Rediger på Wikidata
Far John Truss[1]Rediger på Wikidata
Mor Priscilla Mary Grasby[7]Rediger på Wikidata
Parti Det konservative parti (1996–)[8][9][10]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av Justice Select CommitteeRediger på Wikidata
Nettstedwww.elizabethtruss.com Rediger på Wikidata
Storbritannias statsminister
6. september 2022–25. oktober 2022
RegjeringTruss
ForgjengerBoris Johnson
EtterfølgerRishi Sunak
Leder av det konservative partiet
5. september 2022–24. oktober 2022
ForgjengerBoris Johnson
EtterfølgerRishi Sunak
Storbritannias utenriksminister
15. september 2021–6. september 2022
RegjeringJohnson
ForgjengerDominic Raab
Storbritannias handelsminister
24. juli 2019–15. september 2021
RegjeringJohnson
ForgjengerLiam Fox
EtterfølgerAnne-Marie Trevelyan
Storbritannias visefinansminister
11. juni 2017–24. juli 2019
RegjeringMay
ForgjengerDavid Gauke
EtterfølgerRishi Sunak
Storbritannias justisminister
14. juli 2016–11. juni 2017
RegjeringMay
ForgjengerMichael Gove
EtterfølgerDavid Lidington
Storbritannias miljø-, mat- og distriktsminister
15. juli 2014–14. juli 2016
RegjeringCameron
ForgjengerOwen Paterson
EtterfølgerAndrea Leadsom
Parlamentsmedlem
for South West Norfolk
6. mai 2010–
ForgjengerChristopher Fraser

Mary Elizabeth Truss (født 26. juli 1975) er en britisk konservativ politiker. Hun var Storbritannias statsminister fra 6. september 2022 til 25. oktober 2022 og partileder fra 5. september 2022 til 24. oktober 2022. Med 49 dager som statsminister er hun den regjeringssjef i britisk historie med kortest styretid. Truss satt i regjering fra 15. juli 2014 og var frem til 6. september 2022 utenriksminister. Den 5. september 2022 overtok hun etter Boris Johnson som leder av Det konservative parti, og dagen etter tiltrådte hun som landets statsminister.[11]

Den 20. oktober 2022 kunngjorde Truss at hun trakk seg som leder for Det konservative partiet. Hun ble etterfulgt av Rishi Sunak som partileder 24. oktober 2022 og som statsminister dagen etter.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mary Elizabeth Truss ble født den 26. juli 1975 i Oxford i England, datter av John Kenneth og Priscilla Mary Truss (f. Grasby).[12][13][14] Helt fra ung alder har hun vært kjent under sitt mellomnavn.[15] Hennes far er professor emeritus av ren matematikk ved University of Leeds,[16] mens hennes mor var sykepleier, lærer og medlem av Campaign for Nuclear Disarmament.[16][17] Truss har beskrevet sine foreldre å være «til venstre for Labour».[18] Da Truss senere stilte til valg til parlamentet som en konservativ, stilte moren opp i valgkampen, mens faren takket nei.[18][19]

Familien flyttet til Paisley, Renfrewshire i Scotland da hun var fire år og bodde der fra 1979 til 1985.[20] Hun gikk på Primary School.[18][13] Hun gikk også på Roundhay School, i Roundhay-området av Leeds, en skole hun senere omtalte at hadde «sviktet» skolelevene.[21] Hun bodde deretter et år i Canada. Truss har priset deres sammenhengende læreplan og den kanadiske holdning at det er «veldig bra å være blant de beste av klassen», i kontrast til hennes utdannelse ved Roundhay School.[18] Hun studerte filosofi, politikk og økonomi ved Merton College, Oxford, hvor hun ble uteksaminert i 1996.[12]

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Truss var aktiv i Liberaldemokratene. Hun var leder av Oxford University Liberal Democrats og medlem av det nasjonale hovedstyret i Liberal Democrat Youth and Students (LDYS). I hennes periode som liberaldemokrat støttet Truss legaliseringen av cannabis og avviklingen av monarkiet,[22][23] og aksjonerte mot Criminal Justice and Public Order Act 1994.[24][25] I en tale på Liberaldemokratenes konferanse i 1994 uttalte Truss: «Jeg er enig med Paddy Ashdown når han sa at 'alle i Storbritannia bør ha mulighet til å bli noe', men kun én familie kan sørge for statsoverhodet ... vi tror på folkeavstemning om store konstitusjonelle spørsmål, vi mener ikke at folks skal bli født til å regjere, og at de sitte stille og holde kjeft om beslutninger som påvirker deres hverdagsliv».[26][27]

Truss ble medlem av Det konservative partiet i 1996.[28][29]

Parlamentsmedlem[rediger | rediger kilde]

Truss kom inn i det britiske parlamentet i 2010 som medlem av Det konservative partiet, innvalgt for kretsen Sør-Vest-Norfolk. Før dette var hun blant annet assisterende direktør i tenketanken Reform.

Fra 2014 til 2016 var hun miljø-, mat- og distriktsminister i David Camerons regjering.

Ved dannelsen av Theresa Mays regjering i 2016 ble Truss justisminister og lordkansler. Hun var den første kvinne som besatt begge disse posisjonene. I 2017 ble Truss flyttet til finansdepartementet som visefinansminister.

Da Boris Johnson tok over i 2019 etter Theresa May, fortsatte Truss i regjering, men nå som handelsminister.[30][31] Den 15. september 2021 ble hun utnevnt til utenriksminister.[32]

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Boris Johnson varslet den 7. juli 2022 at han ville fratre som Storbritannias statsminister. [33]

I kampen om å ta over som leder av Det konservative partiet, og statsministerposten, sto Truss og Rishi Sunak til slutt igjen som kandidater. Etter en avstemning blant partimedlemmene ble Truss utropt til vinner 5. september 2022.[34] Dagen etter overtok hun som statsminister etter Boris Johnson. To dager deretter døde dronning Elizabeth, Truss ble dermed den første statsminister siden Winston Churchill som tjenestegjorde under to monarker.

Liz Truss’ regjering fremla et «minibudsjett» 23. september 2022 med store skattekutt, og med 37 milliarder pund i underskudd. Det forutsatte store låneopptak. Finansmarkedene reagerte med børsfall og at pundet falt i verdi. Truss ba finansminister Kwasi Kwarteng om å forlate regjeringen den 14. oktober 2022.[35] Han ble erstattet med Jeremy Hunt som trakk tilbake store deler av budsjettforslagene.[36]

Innenriksminister Suella Braverman ble tvunget til å gå av 19. oktober 2022.[37][38] Hun ble erstattet med Grant Shapps.

Den 20. oktober 2022 kunngjorde Truss at hun trakk seg som leder for Det konservative partiet.[39][40] Hun ble etterfulgt av Rishi Sunak 24. oktober 2022.[41] Den 25. oktober 2022 innleverte Truss sin oppsigelse i audiens med HM Kong Charles.[42]

Truss var statsminister i 49 dager. Det er den korteste regjeringsperioden i britisk historie etter Arthur Wellesley som satt i 22 dager i 1834. Wellesley hadde imidlertid enda en periode som statsminister tidligere, slik at samlet sett har Truss den korteste regjeringstid. To statsminstre ble utnevnt og satt i henholdsvis to og fem dager, William Pulteney i 1746 og James Waldegrave i 1757, men det var så kort tid at de ikke en gang rakk å danne regjering.[43]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Who's Who, Who's Who UK-ID U251474[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ UK Parliament identifier dQvfKfAo[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Public Whip, PublicWhip-ID elizabeth_truss, besøkt 25. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ A Hawkish Diplomat Takes Control, Facing Hard Times and Johnson’s Ghost, «[Truss] worked in the private sector, for the energy giant Shell and for Cable & Wireless, qualifying as a chartered accountant»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ A Hawkish Diplomat Takes Control, Facing Hard Times and Johnson’s Ghost, «In 2000, Ms. Truss married Hugh O’Leary, an accountant she met at a party conference and with whom she now has two daughters.»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ littlesis.org, besøkt 6. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ d-nb.info, besøkt 6. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.express.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Jessica Elgot (6. september 2022). «Liz Truss becomes UK prime minister after meeting Queen at Balmoral» (engelsk). The Guardian. Besøkt 6. september 2022. 
  12. ^ a b McSmith, Andy (18. juli 2014). «Liz Truss: Conqueror of the Turnip Taliban». The Independent. 
  13. ^ a b Truss, Liz (27. september 2018). «Liz Truss: I played Margaret Thatcher at my primary school in Paisley». The Scotsman. 
  14. ^ «BMD». FreeBMD. ONS. Besøkt 12. august 2022. 
  15. ^ Belam, Martin (29. juli 2022). «Loves cheese, hates her first name: 10 things you may not know about Liz Truss». The Guardian. 
  16. ^ a b «Liz Truss's Dad is said to be 'distraught' by his daughter's own policies». Indy100. 1. august 2022. 
  17. ^ «Profile: Elizabeth Truss». The Sunday Times. 8. november 2009. 
  18. ^ a b c d Asthana, Anushka (9. juni 2012). «The lady's for turning, right from CND to Conservative». The Times. 
  19. ^ Forsyth, James (23. juni 2012). «Next right». The Spectator. 
  20. ^ «Liz Truss went to school in Paisley. Would that make her a better PM for Scotland?». 19. juli 2022. 
  21. ^ Vinter, Robyn (13. juli 2022). «Liz Truss criticised for saying her Leeds school 'let down' children». The Guardian. 
  22. ^ Ben Ellery (22. juli 2022). «How Liz Truss's Tory transformation left her liberal family behind». Times Newspapers Limited. Arkivert fra originalen 23. juli 2022. Besøkt 29. juli 2022. 
  23. ^ «Ambition greater than ability: Liz Truss's rise from teen Lib Dem to would-be PM». Guardian News & Media Limited. 30. juli 2022. Arkivert fra originalen 31. juli 2022. Besøkt 30. juli 2022. 
  24. ^ Kiron Reid (1994). «Criminal Damage» (PDF). Liberal Democrat Newsletter. Arkivert (PDF) fra originalen 1. august 2022. Besøkt 1. august 2022. 
  25. ^ Steerpike (29. juli 2022). «Revealed: Liz Truss's youthful escapades». Arkivert fra originalen 10. august 2022. Besøkt 2. august 2022. 
  26. ^ «Truss, Liz». Arkivert fra originalen 14. juli 2022. Besøkt 15. juli 2022. 
  27. ^ «Liz Truss speech at 1994 Liberal Democrat conference». 20. september 1994. Arkivert fra originalen 21. juni 2022. Besøkt 21. juni 2022. 
  28. ^ «BBC Democracy Live: Elizabeth Truss MP». BBC News. 
  29. ^ Dale, Iain; Smith, Jacqui (2019). The Honourable Ladies : Volume II: Profiles of Women MPs 1997–2019. La Vergne: Biteback Publishing. ISBN 9781785904479. Arkivert fra originalen 17. juli 2022. Besøkt 14. juli 2022. 
  30. ^ «Cabinet audit: What does Liz Truss at International Trade mean for policy?». www.newstatesman.com (engelsk). Besøkt 16. mars 2020. 
  31. ^ «Factbox: Five facts about Liz Truss, Britain's new trade minister». euronews (engelsk). 24. juli 2019. Besøkt 16. mars 2020. 
  32. ^ «Raab «rasende» etter at Boris Johnson gjorde endringer i regjeringen». Dagsavisen (norsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  33. ^ Tvegård, Anders (7. juli 2022). «Boris Johnson går av som britisk statsminister». NRK. Besøkt 10. september 2022. 
  34. ^ Jostein Matre. «Liz Truss (47) blir Storbritannias tredje kvinnelige statsminister». VG. Besøkt 5. september 2022. 
  35. ^ Culbertson, Alix (14. oktober 2022). «Kwasi Kwarteng sacked as chancellor after mini-budget turmoil». Sky News (engelsk). Besøkt 14. oktober 2022. 
  36. ^ Slåen, Åshild (20. oktober 2022). «Kort forklart: Difor går Liz Truss av som statsminister». Framtida (norsk nynorsk). Besøkt 24. oktober 2022. 
  37. ^ «Storbritannias innenriksminister har gått av». ABC Nyheter. NTB. 19. oktober 2022. Besøkt 19. oktober 2022. 
  38. ^ Pippa Crerar; Peter Walker; Aubrey Allegretti (19. oktober 2022). «Suella Braverman forced to resign as UK home secretary». The Guardian (engelsk). Besøkt 19. oktober 2022. 
  39. ^ «Liz Truss resigns as UK prime minister». BBC News (engelsk). Besøkt 20. oktober 2022. 
  40. ^ Almås, Gry Blekastad (20. oktober 2022). «Liz Truss går av statsminister i Storbritannia». NRK. Besøkt 20. oktober 2022. 
  41. ^ NTB (24. oktober 2022). «Rishi Sunak er ny leder av Det konservative partiet – blir Storbritannias nye statsminister». Nettavisen (norsk). Besøkt 24. oktober 2022. 
  42. ^ Sean Coughlan (25. oktober 2022). «What's happening now?». bbc. Besøkt 25. oktober 2022. 
  43. ^ Griffiths, Robbie (21. oktober 2022). «Liz Truss will have a claim to being the U.K.'s shortest-serving prime minister». NPR (engelsk). Besøkt 25. oktober 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]