Tarja Halonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tarja Halonen
Tarja Halonen 1c389 8827-2.jpg
Tarja Halonen (2011)
Født 24. desember 1943 (71 år)
Finland Helsingfors i Finland
Ektefelle Pentti Arajärvi
Yrke jurist
Parti Finlands sosialdemokratiske parti
Statsborger i Finland
Medlem av Seta
Utmerkelse storkorset av Isabella den katolskes orden, æresdoktorgrad, Den hvite ørns orden, Finlands hvite roses orden, St. Olavs Orden
Alma mater Helsingfors universitet
Finlands 11. president
1. mars 2000 – 1. mars 2012
Forgjenger Martti Ahtisaari
Etterfølger Sauli Niinistö
Signatur
Tarja Halonen sin signatur


Tarja Kaarina Halonen (født 24. desember 1943 i Helsingfors) er en finsk jurist og politiker for Finlands sosialdemokratiske parti. Hun var president i Finland fra 2000 til 2012.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Hun vokste opp med moren som eneforsørger i arbeiderbydelen Berghäll i Helsingfors, og er utdannet jurist fra Helsingfors universitet 1968. Sin første jobb hadde hun som sosialpolitisk sekretær og generalsekretær i Finlands Studentkårers Förbund (1969–70). Hun var juridisk saksbehandler i Finlands Fackförbunds Centralorganisation 1970–74 och 1975–79. Året 1974–75 arbeidet hun Statsministerns riksdagssekreterare hos statsminister Kalevi Sorsa.

I 1979 ble hun valgt inn i Riksdagen, hvor hun siden satt til 2000. Hun var leder av tre ulike riksdagskomiteer (sosial 1984–86; nestleder justis 1991–94; EU-komiteen 1995). Hun var sosialminister 1987–90 og justisminister 1990–91, begge deler i Harri Holkeris koalisjonsregjering. 1989–91 var hun samtidig Nordisk samarbeidsminister. Fra 1995 til 2000 var hun utenriksminister i Paavo Lipponens to regjeringer.

Hun har vært medlem av vennskapsforeningen Finland-Chile siden 1973; satt i styret for samvirkelaget Elanto 1975–2000; og var styreleder i foreningen SETA 1980–81. SETA er en forening for homofiles rettigheter.[1] Hun har vært opptatt av teater, særlig barneteater, og er styreleder i teaterorganisasjonen TNL. Hun er opptatt av kunsthistorie, og er selv aktiv som tegner og maler. Hun har vært engasjert i rytmisk sportsgymnastikk, og har vært styremedlem i Finlands gymnastikförbund.

Halonens ektemann Pentti Arajärvi er dosent i sosialrett ved Helsingfors universitet. De giftet seg i 2000, etter 15 års særboerskap. Hun har en datter fra et tidligere ekteskap.

President[rediger | rediger kilde]

Halonen kunngjorde i 1999 at hun ønsket å stille som presidentkandidat året etter. Hun ville dermed bli den andre finske kvinnen som stilte til presidentvalg, etter Elisabeth Rehn (Sfp), som tapte presidentvalget i 1994 med knapp margin mot Ahtisaari. I sosialdemokratenes interne nominasjonsvalg stilte Halonen mot Pertti Paasio og Jacob Söderman. Den sittende presidenten stilte ikke til gjenvalg. Hun vant valget i 2000 med 51,6 % av stemmene, med Esko Aho som sin nærmeste konkurrent. Selv med en knapp valgseier har Halonen hatt solid oppslutning i meningsmålinger, med 88 % i desember 2003 som en topp. Da programmet Suuret suomalaiset (Store finner) ble sendt på YLE i 2004, fikk hun en femteplass i seeravstemningen, som eneste nålevende blant Topp 10. Kommentatorer beskriver hennes som «landsmoder» og «nasjonens Mummimamma».[2]

Ved presidentvalget i 2006 fikk hun 46,3 % av stemmene i første valgomgang, og 51,8 % i andre valgomgang den 29. januar. Sauli Niinistö var den nærmeste konkurrenten i 2006.

Tidlig i karrieren markerte hun seg på venstresiden i partiet. Hun karakteriserer seg fremdeles som «relativt pasifist», er opptatt av menneskerettigheter og er motstander av finsk NATO-medlemskap.

Som president har hun hatt flere internasjonale oppgaver: Styremedlem i Oslosenteret 2006–; medlem av UNCTADs vismannsgruppe 2005–06; leder av ILOs globaliseringskomité 2002–04.

Halonen er æresdoktor ved en lang rekke universitet[3], blant annet Helsingfors universitets juridiske fakultet (2000); Helsingi kauppakorkeakoulu (Helsingfors handelshøgskole) (2001); Ewha-universitet, Sør-Korea (2002) og Finlandia University, USA (2003).

Halonen ble i 2000 tildelt storkors av St. Olavs Orden.[4] I 2001 mottok hun Den hvite ørns orden fra Polens president.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ For en redegjørelse av hennes tilknytning til SETA, se helsinki.fi: Tarja Halonen & SETA
  2. ^ Henrik Width; Aftenposten, 28. des 2003
  3. ^ For en fullstendig liste; se hennes CV på president.fi
  4. ^ Norges statskalender 2008.
  5. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005, oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(sv) Tarja Halonen i Biografiskt lexikon för Finland