Frank-Walter Steinmeier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Frank-Walter Steinmeier
Frank-Walter Steinmeier Feb 2014 (cropped).jpg
Født 5. januar 1956 (61 år)
Detmold i Nordrhein-Westfalen
Ektefelle Elke Büdenbender
Utdannet ved Universitetet i Giessen, Universitetet i Giessen
Parti Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Nasjonalitet Tyskland
Språk tysk
Medlem av Aktion Deutschland Hilft, Deutscher Evangelischer Kirchentag, Deutsches Evangelisches Institut für Altertumswissenschaft des Heiligen Landes
Utmerkelser
6 oppføringer
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden, storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden, Fortjenstordenen, Ærestegnet for fortjenester, storoffiser av Æreslegionen, æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem
Tysklands president
19. mars 2017–
Forgjenger Joachim Gauck
Tysklands utenriksminister
2005–2009
Regjering Merkel I
Forgjenger Joschka Fischer
Etterfølger Guido Westerwelle
Tysklands visekansler
2007–2009
Regjering Merkel I
Forgjenger Franz Müntefering
Etterfølger Guido Westerwelle
Tysklands utenriksminister
2013–2017
Regjering Merkel III

Frank-Walter Steinmeier (født 5. januar 1956 i Detmold) er en tysk jurist og politiker (SPD) og forbundspresident i Tyskland. Steinmeier var SPD og CDU/CSUs felles kandidat til presidentvalget, og fikk også støtte fra FDP og Die Grünen.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Frank-Walter Steinmeier har arbeiderklassebakgrunn og gikk på gymnasiet i Blomberg fra 1966 til 1974. Han avtjente deretter verneplikt frem til 1976. Fra 1976 studerte han jus og deretter statsvitenskap ved Justus-Liebig-Universität i Giessen. Han avla den første juridiske statseksamen i 1982 og den annen juridiske statseksamen i 1986. Steinmeier ble vitenskapelig medarbeider ved institutt for offentlig rett og statsvitenskap ved Justus-Liebig-Universität. I 1991 tok han den juridiske doktorgrad med avhandlingen Bürger ohne Obdach (norsk: Borgere uten tak over hodet (i betydningen hjemløse)).

Politisk karrière[rediger | rediger kilde]

Steinmeier ble som skoleelev medlem av SPDs ungdomsorganisasjon Jusos.

I 1991 ble han sekretær for medierett og mediepolitikk ved det nedersachsiske statskanselliet i Hannover. I 1993 ble han leder for statsministerens personlige kontor i Niedersachsen, som da var Gerhard Schröder. Han ble statssekretær i Niedersachsen og leder for statskanselliet i 1996.

I 1998 fulgte han med Gerhard Schröder til den føderale regjeringen som statssekretær, og fikk ansvar for etterretningstjenesten i kanslerkontoret. Etter Bodo Hombachs avskjed som sjef for kanslerkontoret, etterfulgte Steinmeier ham den 7. juli 1999, men etter eget ønske ikke med tittelen minister.

Mellom 1999 og 2005 var Steinmeier statssekretær og sjef for Forbundskanslerens kontor under Gerhard Schröder. Før det var han leder for statskanselliet i Niedersachsen, mens Schröder var ministerpresident i denne delstaten.

Steinmeier var en av Schröders nærmeste fortrolige. Han skrev grunnleggende strategidokumenter, blant annet om reformen av pensjons- og helsesystemet, og deltok i utarbeidelsen av Agenda 2010 og gjennomføringen av Hartz-reformene og skattereformen i 2003.

Han var Tysklands utenriksminister fra 2005 til 2009 og fra 2013 til 2017, og dessuten visekansler 2007–2009.

SPD og CDU/CSU kunngjorde i 2017 at Steinmeier var deres felles kandidat til vervet som Tysklands president ved valget i 2017.[1] Han ble valgt 12. februar 2017.[2] Steinmeier tiltrådte vervet som forbundspresident 19. mars 2017.[3]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Steinmeier i samtale med Javier Solana

Steinmeier ble i 2007 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Steinmeier er gift. Hans kone Elke Büdenbender er dommer, og sammen har de en datter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bundespräsident: Union unterstützt Steinmeier als Nachfolger Gaucks». Die Zeit. 14. november 2016. ISSN 0044-2070. Besøkt 14. november 2016. 
  2. ^ «Frank-Walter Steinmeier neuer Bundespräsident». Deutsche Welle (tysk). Besøkt 12. februar 2017. 
  3. ^ «Gauck geht, Steinmeier kommt» faz, 19. mars 2017. Lest 19. mars 2017.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]