Sejm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se Sejm (elv) for elven i Ukraina og Russland.

Sejm er underhuset i det polske parlamentet. I tidsperioden (1567–1795) var Sejm betegnelsen på hele parlamentet i Det polsk-litauiske samveldet og i Kongress-Polen. Fra og med den andre polske republikk (1918) har betegnelsen bare dekket Polens underhus, og ikke Polens senat.

Sejm i kongedømmet Polen og i det polsk-litauiske samvelde[rediger | rediger kilde]

Den første Sejm var samlet i 1182 i Łęczyca. Senere møttes Sejmen annenhvert år utenfor Warszawa. Etter 1673 ble hvert tredje Sejm holdt i byen Grodno i Litauen.

Et Sejm besto av kongen, samt et senat og et underhus. I senatet satt det stort sett biskoper, i underhuset satt det representanter valgt i lokale provins-Sejmer (sejmiki).

Kongen måtte ha Sejmens godkjennelse for å kunne utskrive skatter etter 1374. Senere fikk Sejmen flere og flere rettigheter. Sejmen hadde ansvaret for å lage nye lover, ansvar for statsbudsjettet, utenrikspolitikk og utnevnelsen av ny adel. I 1573 sørget Sejmen for å garantere alle rikets innbyggere religionsfrihet.

Etter en avtale fra 1505 skulle alle lover godkjennes av både kammeret og kongen selv. Alminnelig flertall var på denne tiden nok til å få en lov godkjent.

Utover på 1600-tallet ble imidlertid prinsippet om liberum veto gradvis innført. Nå måtte alle vedtak være enstemmige, en eneste motstander av loven var nok til å velte den. Samtidig ble det stadig flere og flere delegater til hvert Sejm, noe som økte sansynligheteten for at en lov ble blokkert. Prinsippet om liberum veto gav opphav til betegnelsen polsk riksdag.

Sejmen i 1791. Maleri av Kazimierz Wojniakowski. Nasjonalmuseet i Warszawa

Dette fikk etterhvert katastrofale konsekvenser, og mot slutten av 1700-tallet ble hele staten paralysert på grunn av indre uenigheter i Sejmen. Dette ble utnyttet av Russland, Østerrike og Preussen til å gjennomføre Polens delinger.

Sejmen etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter den andre verdenskrig ble Polen et kommunistisk land. Grunnloven i Folkerepublikken Polen (1946–1989) gjorde Sejmen til landets eneste lovgivende makt, da senatet ble oppløst.

Etter kommunismens fall i 1989 ble senatet gjeninnført, og Sejmen ble gjort om til underhus igjen. I dag består Sejmen av 460 representaner, valgt etter norsk modell.