Russofobi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Demonstrasjoner mot Russlands invasjon av Ukraina 2022, her i Finland, omtales av russiske myndigheter som «russofobi». Den russiske regjeringen har anklaget Finland for å være «et av de mest russofobiske landene i Europa, etter Sverige».[1]

Russofobi eller russerfiendtlighet er et omstridt begrep og politisk slagord som etter sin etymologi skal betegne en negativ holdning eller frykt for Russland, russere eller russisk kultur. Begrepet blir ofte omtalt i anførselstegn,[2][3][4][5] noe som henger sammen med den utbredte bruken av begrepet som et politisk slagord av den russiske regjeringen under Vladimir Putin for å betegne kritikk av Russland og Putinstyret. Bruken av begrepet er tildels knyttet til russisk propaganda, der vestlige reaksjoner f.eks. på Russlands invasjon av Ukraina 2022 omtales som «russofobi».[3] Demonstrasjoner til støtte for Russlands invasjon av Ukraina har f.eks. blitt omtalt av russiske myndigheter og prorussiske miljøer som demonstrasjoner mot «russofobi».[6][7][5][8] Som reaksjon på Finlands og Sveriges søknad om NATO-medlemskap påsto en representant for Putin at «Finland er et av de mest russofobiske landene i Europa, etter Sverige».[1]

Etymologi og bruk på norsk[rediger | rediger kilde]

Etter sin etymologi betyr det en fobi for russere og skal forstås som et et uttrykk for fremmedfrykt mot russere og er det motsatte av russofili.

På norsk var begrepet så å si ikke brukt før Russlands anneksjon av Krim i 2014. Begrepet er brukt 13 ganger i norske aviser i perioden 1950–2000.[9] I 2014 gjorde Stein Ørnhøi begrepet mer kjent i en kommentarartikkel som ble «oversatt til russisk og delt hundrevis av ganger av russiske nasjonalister og høyreekstreme».[10] Siden 2014 har begrepet blitt brukt sporadisk, noen ganger omtalt i anførselstegn, vanligvis knyttet til Den russisk-ukrainske krigen og reaksjoner på denne krigen, typisk gjennom at russiske myndigheter og prorussiske miljøer hevder at ulike vestlige reaksjoner eller demonstrasjoner mot Russland bunner i «russofobi».[9]

Meningsmåling[rediger | rediger kilde]

I oktober 2004 annonserte den internasjonale organisasjonen Gallup Poll en meningsmåling over negative holdninger ovenfor Russland og russere. Meningsmålingen viste at det fortsatt eksisterte en sterk base med negative holdninger om russere i Europa og vesten generelt. På globale basis viste det seg at Russland var det minst populære landet blant G-8 landene. Den prosentvise delen av landenes befolkning som hadde en veldig eller en delvis negativ holdning til Russland var 73 % i Kosovo, 62 % i Finland, 57 % i Norge, 42 % i Tsjekkia og Sveits, 37 % i Tyskland, 32 % i Danmark og Polen, og 23 % i Estland. Samlet i disse landene hadde 31 % et positivt syn på Russland.

Syn på Russland i vestlig media[rediger | rediger kilde]

Noen[hvem?] russere og vestlige kommentatorer har uttrykt bekymring av at de vestlige mediene har et altfor negativt syn på Russland. Noen russere har til og med gått så lagt som å kalle det «war of information».[11][12][13] I 1995 reporterte the Pew Research Center for the People and the Press at medienes dekning av Russland og dets president Boris Jeltsin var i all hovedsak negativ selv om nasjonale meningsmålinger viste at befolkningen i vesten fikk mer positive holdninger til Russland og var stort sett ukritiske til Jeltsin.[14].

Russiske myndigheter hevder at stereotyper om russere fra den kalde krigen er vanlige i vesten.[15][16][17]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Russland advarer Finland mot å bli Nato-medlem». e24.no. Besøkt 16. juni 2022. 
  2. ^ Kråkenes, Christian (13. april 2022). «Russlands ambassadør Teimuraz Ramishvili skryter av Norges behandling av russere». NRK. Besøkt 16. juni 2022. 
  3. ^ a b Eriksen, Magnus Nordmo (12. mai 2022). «Frykter norske medier kan bli talerør for russisk propaganda». www.minervanett.no. Besøkt 16. juni 2022. 
  4. ^ NTB (9. mai 2021). «Putin fordømmer «russofobi» på seiersdagen». Nettavisen (norsk). Besøkt 16. juni 2022. 
  5. ^ a b Emil, Av; Erstad, ré; kommentator. «Vanlege russarar ber eit stort ansvar». Vårt Land (norsk). Besøkt 16. juni 2022. 
  6. ^ Norum·, Marie Lytomt (9. mai 2022). «Russlands forsvarere i Norge: Hevder dette er de «alternative» årsakene til Ukraina-krigen». Filter Nyheter. Besøkt 16. juni 2022. 
  7. ^ Fædrelandsvennen (25. april 2022). «(+)Krigen har ikke to likeverdige sider». fvn.no (norsk). Besøkt 16. juni 2022. 
  8. ^ Glimstad, Hanne Siri Midtlyng, Ingrid Renate Cogorno, Emma (24. april 2022). «Demonstrerer mot «demonisering av russisk kultur»». Avisa Oslo (norsk). Besøkt 16. juni 2022. 
  9. ^ a b Treff i aviser, Nasjonalbiblioteket.
  10. ^ «Får uønskede Russland-venner». Fremtiden. 10. desember 2014. 
  11. ^ "Pravda" on Potomac, by Edward Lozansky, Johnson's Russia List, December 2005
  12. ^ Why are the American media, both liberal and conservative, so unanimously anti-Russian?, by Ira Straus, Johnson's Russia List, January 2005
  13. ^ Mal:Ru icon Western Media "put" Russia "to the place" Arkivert 22. februar 2008 hos Wayback Machine., by km.Ru, June 2007
  14. ^ 1995 report of the Pew Research Center for the People and the Press Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.
  15. ^ «Envoy complains Britons mistreat Russians». Reuters. 8. juli 2007. Besøkt 30. juli 2007. 
  16. ^ "The west's new Russophobia is hypocritical - and wrong", The Guardian, June 30, 2006
  17. ^ Forest, Johnson, Till. Post-totalitarian national identity: public memory in Germany and Russia. Social & Cultural Geography, Volume 5, Number 3, September 2004. Routledge.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]